4 EØS-komiteens beslutning
I henhold til EØS-komiteens beslutning 153/2014 av 9. juli 2014 skal EØS-avtalens vedlegg X (Generelle tjenester) endres.
EØS-komiteens beslutning inneholder en innledning og fire artikler. I innledningen blir det vist til at EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen.
Artikkel 1 fastsetter at europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/24/EU av 9. mars 2011 om anvendelse av pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene, skal innlemmes i avtalen.
Artikkel 2 fastsetter at teksten til direktivet på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende, skal gis gyldighet.
Artikkel 3 slår fast at EØS-komitébeslutningen trer i kraft 10. juli 2014, forutsatt at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt.
Artikkel 4 bestemmer at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
I samme beslutning vedtok EØS-komiteen innlemmelse i EØS-avtalen av Kommisjonens gjennomføringsdirektiv 2012/52/EU av 20. desember 2012 om fastsettelse av tiltak for å lette anerkjennelsen av resepter utstedt i en annen medlemsstat (EUT L 356 av 22.12.2012, s. 68). Direktiv 2012/52/EU er gitt med hjemmel i pasientrettighetsdirektivet. Direktivet gjennomføres i norsk rett i forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Gjennomføringen skjer med hjemmel i helsepersonelloven § 11. Denne delen av beslutningen anses ikke som en sak av særlig viktighet og forelegges derfor ikke Stortinget.
4.1 Særlig om tilpasningstekst
I direktivet 2011/24/EU henvises det til rådsforordning (EF) nr. 859/2003 av 14. mai 2003 om utvidelse av bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og forordning (EØF) nr. 574/72 til å omfatte borgere i tredjestater som ikke allerede er omfattet av disse bestemmelser utelukkende på grunn av sin nasjonalitet, og europarlamentets- og rådsforordning (EU) nr. 1231/2010 av 24. november om utvidelse av forordning (EF) nr. 883/2004 og forordning (EF) nr. 987/2009 til å omfatte borgere i tredjestater som ikke allerede er omfattet av disse forordningene utelukkende på grunn av sin nasjonalitet. Rettsaktene er ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det er derfor tatt inn en tilpasning i artikkel 1 hvor det, uten at det berører framtidige beslutninger i EØS-komiteen, fremgår at alle henvisninger til disse rettsaktene derfor ikke får anvendelse for EFTA-statene.