5 Endringer i inkassoloven

Ved endringslov 19. september 2008 nr. 76 fikk inkassoloven § 4 et nytt femte ledd som gir Kongen hjemmel til å gi regler om de nærmere vilkårene for å drive midlertidig inkassovirksomhet i Norge. Forskriftshjemmelen ble tatt inn av hensyn til gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet). Regler om midlertidig inkassovirksomhet er gitt i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 (inkassoforskriften) kapittel 6, jf. endringsforskrift 29. januar 2010 nr. 78.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 8 gir Norge plikt til å gi andre EØS-stater visse opplysninger om inkassoforetak som er etablerte i Norge og som driver midlertidig inkassovirksomhet i en annen EØS-stat. Siden det er Finanstilsynet som er tilsynsorgan for inkassovirksomhet i Norge, hører informasjonsutvekslingen naturlig inn under ansvarsområdet for tilsynet.

Inkassoloven § 4 femte ledd kan neppe anses å gi tilstrekkelig hjemmel for å gi en slik regel om opplysningsplikt for Finanstilsynet. I høringsnotat 2. november 2009 fremmet derfor departementet forslag om å føye til et nytt annet punktum i § 4 femte ledd for å kunne gjennomføre yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 8.

Det er ingen høringsinstanser som har hatt merknader til forslaget.

Departementet foreslår å følge opp forslaget i høringsnotatet om et nytt annet punktum i inkassoloven § 4 femte ledd. Etter forslaget skal Kongen kunne gi regler om at Finanstilsynet på forespørsel fra myndigheter i en annen EØS-stat plikter å gi opplysninger om en norsk inkassator som midlertidig utøver inkassovirksomhet i vedkommende EØS-stat.