2 Høringen
2.1 Gjennomføringen av høringen
Departementet sendte forslaget til endringer i industrikonsesjonsloven § 2 tredje ledd og vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 2 på høring 14. mars 2014 med frist 2. mai s.å. Etter høringen har departementet også sett behov for endringer i vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 21 annet ledd og § 13 annet ledd, som også fremmes i denne proposisjonen. Departementet har ikke sett det som nødvendig med en egen høring av dette forslaget. Verken godtgjørelse eller tvangsmulkt har så langt departementet kjenner til blitt ilagt etter disse bestemmelsene, og forslaget må anses å være av lovteknisk karakter.
Høringsutkastet ble sendt til følgende institusjoner og organisasjoner:
Samtlige departementer
Samtlige fylkeskommuner
Samtlige fylkesmenn
Sametinget
Den norske advokatforening
Distriktenes Energiforening (DEFO)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
El & IT forbundet
Energibrukerne
Energi Norge
Energiveteranene
Enova SF
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukertvistutvalget
Foreningen til Bægnavassdragets Regulering
Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering
Framtiden i våre hender
Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB)
Greenpeace Norge
Kommunenes Sentralforbund
Konkurransetilsynet
KS Bedrift
Landsorganisasjonen i Norge
Landssamanslutninga av vasskraftkommunar
Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og Ungdom
NHO
Norges forskningsråd
Norges handelshøyskole
Norges miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
NTNU
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norsk Industri
Norsk institutt for vannforskning – NIVA
Norsk institutt for naturforskning – NINA
Norsk Hydro ASA
Norwea
Numedals-Laugens Brugseierforening (NLB)
Otteraaens Brugseierforening
Regjeringsadvokatembetet
Samarbeidande Kraftfylke, c/o SFE Energisekretariatet
Samarbeidsrådet for naturvernsaker
Samfunns- og næringslivsforskning
SINTEF Energiforskning AS
Småkraft AS
Småkraftforeninga
Statistisk sentralbyrå
Statkraft SF
Statnett SF
Universitetet i Oslo, Senter for europarett
Universitetet i Oslo, Nordisk Institutt for Sjørett
ZERO
Høringsutkastet ble lagt ut på departementets internettsider med åpen invitasjon også for andre enn de som stod på høringslisten til å komme med en uttalelse. Det er i alt kommet inn høringsuttalelser fra 16 instanser. Høringsuttalelsene er lagt ut på departementets internettsider. Følgende fire har avgitt realitetsuttalelse til høringsutkastet:
Landbruks- og matdepartementet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Energi Norge
Landsorganisasjonen i Norge
2.2 Høringsinstansenes syn
Energi Norge viser til forutsetningen i høringsnotatet om at formålene sektoravgiften skal finansiere, må ha klar nok sammenheng med at det er vannkraftprodusenter og vassdragsregulanter som er pålagt avgiftsplikten, og at sektoravgiften ikke kan anvendes til å forebygge, erstatte eller avbøte skader som ikke har noen tilknytning til kraftutbygging/regulering. Energi Norge støtter denne begrensningen, og legger til grunn at det regelmessig vil bli rapportert om bruken av midler fra avgiften. Energi Norge foreslår at angivelsen i lovteksten om at avgiften til staten skal bidra til finansiering av forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor «energi- og vassdragsområdet» endres til «vannkraft- og vassdragsområdet». På denne måten mener Energi Norge at det de oppfatter som en klar begrensning i høringsnotatet gjenspeiles direkte i lovteksten.
Landbruks- og matdepartementet (LMD) viser til at sektoravgiften i ekstraordinære tilfeller skal kunne bidra til å dekke utgifter ved å forebygge, erstatte eller avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger eller reguleringer. LMD mener lovteksten bør åpne for at sektoravgiften kan brukes til flomforebyggende tiltak også ut over de tilfellene hvor skaden er en følge av, eller skjer i forbindelse med, kraftutbygging eller regulering. LMD viser til at det er påregnelig med endringer i klimaet som blant annet øker risiko for skade som følge av vannføring, slik at også behovet for flomforebygging vil øke. Flomforebygging skjer ofte i forkant av et skadeforløp, men tiltaket kan også være en del av gjenoppretting etter skade. Ifølge LMD kan det i sistnevnte tilfelle være vanskelig å fastslå om skaden er en følge av kraftutbygging og regulering, eller om skaden er en følge av klimaendringer. LMD mener derfor at midlene fra sektoravgiften bør kunne brukes til flomforebyggende tiltak knyttet til skader mer generelt, og foreslår at lovteksten endres i samsvar med dette.
Landsorganisasjonen i Norge støtter departementets høringsforslag, og forutsetter at tilskuddet til FOU ikke reduseres som følge av dette. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) legger også til grunn at bevilgningen til FoU på deres område minst blir opprettholdt på samme nivå som i dag. NVE bemerker videre at NVE ved visse former for flommanøvrering i Øyeren/Mjøsa, blir erstatningsansvarlig på avtalemessig grunnlag for tapt produksjon som følge av pålagt manøvrering. NVE påpeker at dette har blitt dekket gjennom Konsesjonsavgiftsfondet, og at det ikke er omtalt i høringsnotatet.