4 Departementets lovforslag

Det har blitt besluttet i statsbudsjettet for 2014 at Konsesjonsavgiftsfondet skal avvikles. Denne proposisjonen utgjør den lovmessige oppfølgingen av budsjettvedtaket.

4.1 Avvikling av Konsesjonsavgiftsfondet

Departementet legger med dette fram forslag til endring av vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 2 første ledd, slik at det ikke lenger vil være spesifisert i loven at konsesjonsavgifter skal betales inn til et fond som skal anvendes etter bestemmelse av Stortinget.

Forslaget innebærer ingen endringer i plikten til å betale konsesjonsavgifter eller størrelsen på de årlige avgiftene. Norges vassdrags- og energidirektorat skal som før forestå innkrevingen av konsesjonsavgiftene. Forslaget berører ikke ordningen med kommunenes konsesjonsavgifter.

Bakgrunnen for at fondet foreslås avviklet, er at det kan anses prinsipielt uheldig at statens inntekter føres inn i et separat fond, i stedet for å budsjetteres direkte på statsbudsjettet slik som andre avgifter til staten. Fondskonstruksjonen kompliserer det budsjettekniske. En fondskonstruksjon delvis på siden av statsbudsjettet bryter med de generelle prinsippene i bevilgningsreglementet om at statens inntekter skal budsjetteres direkte på statsbudsjettet.

4.2 Omlegging til sektoravgift

Ordningen med Konsesjonsavgiftsfondet har likhetstrekk med en sektoravgift. Avviklingen av fondet innebærer at konsesjonsavgiftene defineres som en sektoravgift. Sektoravgifter fastsettes av forvaltningen med hjemmel i lov, og er normalt øremerket til å finansiere utgiftene til bestemte formål på statsbudsjettet. Til forskjell fra gebyrer er imidlertid ikke betalingen av en sektoravgift motytelse for en spesifikk myndighetshandling. Sektoravgifter skiller seg også fra fiskalavgifter, som regnes som skatter i Grunnlovens forstand, og derfor vedtas av Stortinget ved årlige plenarvedtak etter Grunnloven § 75 bokstav a.

Forslaget innebærer at statens inntekter fra konsesjonsavgiftene øremerkes et bestemt formål/tiltak som kommer sektoren til gode og som det er rimelig å forvente at sektoren skal bidra til å finansiere. Formålene sektoravgiften skal brukes til å finansiere, må ha klar nok sammenheng med at det er vannkraftprodusenter og vassdragsregulanter som er pålagt avgiftsplikten.

Departementet foreslår at de overordnede formålene som statens konsesjonsavgifter skal anvendes til, angis i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Inntektene fra sektoravgiften skal over statsbudsjettet bidra til å finansiere forskning, utvikling, opplæring og informasjon innenfor vassdrags- og energisektoren. Departementet foreslår at midlene særlig skal nyttes til formål relatert til vannkraft og vannressurser, overføring av energi og kraftmarkedet. Her inngår forvaltningsrettet forskning og utviklingsarbeid mv., slik som virkninger av inngrep i vassdrag og for hydrologi, kraftoverføring, energisystemet og kraftmarkedet. Energi Norge ønsket i høringen at disse formålene innsnevres til vannkraft- og vassdragsområdet. Departementet viser til at anvendelse innenfor energi- og vassdragsområdet er i tråd med langvarig praksis for disponeringen av fondsmidlene. Etter departementets vurdering er det ikke hensiktsmessig med en slik innsnevring som Energi Norge ønsker. Etter at midlene fra Konsesjonsavgiftsfondet ble innarbeidet i statsbudsjettet fra og med 1992 har det ikke vært gitt detaljert oversikt over bruken av midlene fra fondet. Det vises til at bevilgningene til energi- og vassdragsområdet ble økt fra og med 1992, og departementet anser det som tilstrekkelig å vise til bevilgningene til disse formålene under Norges forskningsråd og NVE.

I tillegg foreslås en adgang til at sektoravgiften i ekstraordinære tilfelle kan anvendes til å forebygge, erstatte eller avbøte skader som følge av, eller i forbindelse med, kraftutbygginger og reguleringer. Dette kan for eksempel være tilfelle ved behov for opprydning etter anlegg med uklare eierforhold. Det forutsettes at sektoravgiften ikke anvendes til å forebygge, erstatte eller avbøte skader som ikke har noen tilknytning til kraftutbygging/regulering. LMD ga i høringen uttrykk for at det bør åpnes for at avgiften også skal kunne brukes i tilfeller der det er vanskelig å fastslå om skaden er en følge av kraftutbygging og regulering eller om skaden er en følge av endringer i klima. Det er etter Olje- og energidepartementets vurdering ikke ønskelig med en utvidelse av de formålene sektoravgiften skal kunne anvendes til. Olje- og energidepartementet viser til at bevilgningene til flomforebygging har vært økt de siste årene uavhengig av konsesjonsavgiftsmidlene, og forslaget her gjør ingen endringer i dette.

NVE pekte i sin høringsuttalelse på at midlene fra Konsesjonsavgiftsfondet også har vært brukt til å dekke erstatningsutbetalinger på avtalerettslig grunnlag til konsesjonær som etter pålegg om manøvrering fra NVE medfører produksjonstap. Slike utbetalinger har vært bevilget særskilt over statsbudsjettet, men inndekket gjennom økte uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet. Departementet legger til grunn at denne praksisen kan videreføres og bemerker at erstatningsutbetalinger etter slike eksisterende ordninger for fremtiden fortsatt vil bli foreslått som særskilte bevilgninger over statsbudsjettet og dekket av sektoravgiften.

4.2.1 Andre midler som inngår i fondet

Som følge av at Konsesjonsavgiftsfondet avvikles, er det også nødvendig med endringer i vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 21 annet ledd siste punktum og § 13 annet ledd første punktum. Etter disse bestemmelsene skal tvangsmulkter og godtgjørelse til staten for regulering av innsjø som ikke i sin helhet er underlagt privat eiendomsrett, gå inn i samme fond som statens konsesjonsavgifter. Etter opphevelsen av fondet foreslås det at slike godtgjørelser og tvangsmulkter tilfaller statskassen, slik det i dag er fastsatt for tvangsmulkter etter industrikonsesjonsloven § 26.