2 Rådsforordning (EF) nr. 2062/94 av 18. juli 1994 om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen
RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 235,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 3, og
ut fra følgende betraktninger:
Sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen prioriteres høyt innenfor en effektiv sosialpolitikk.
Kommisjonen har i sitt program for sikkerhet, hygiene og helse på arbeidsplassen 4 og i sitt handlingsprogram for gjennomføringen av Pakten om grunnleggende sosiale rettigheter for arbeidstakere beskrevet de tiltak den har til hensikt å treffe på dette området.
Rådet gav i sin resolusjon av 21. desember 1987 om sikkerhet, helse og hygiene på arbeidsplassen 5 uttrykk for en positiv holdning til Kommisjonens melding om sitt program for sikkerhet, helse og hygiene på arbeidsplassen, og oppfordret Kommisjonen til blant annet å undersøke mulighetene for å forbedre utvekslingen av opplysninger og erfaringer på det området som omfattes av resolusjonen, særlig med hensyn til innhenting og spredning av opplysninger, og om det bør opprettes en fellesskapsmekanisme for å undersøke konsekvensene på nasjonalt plan av fellesskapstiltak på dette området.
Resolusjonen oppfordrer også til styrket samarbeid med og mellom de organer som virker innenfor dette området.
Rådet understreket også at det er av vesentlig betydning at arbeidsgivere og arbeidstakere bevisstgjøres om de spørsmål som er involvert, og at de har tilgang til opplysninger, for at de tiltak som anbefales i Kommisjonens program skal lykkes.
Det er nødvendig å innhente, behandle og analysere detaljerte, pålitelige og objektive vitenskapelige, tekniske og økonomiske data for å gi fellesskapsinstitusjonene, medlemsstatene og de berørte kretser de opplysninger som skal gjøre dem i stand til å svare på de spørsmål som forelegges dem, å treffe de nødvendige tiltak for å verne arbeidstakeres sikkerhet og helse, og å sikre passende opplysninger til de berørte personer.
Det finnes allerede organer i Fellesskapet og i medlemsstatene som leverer slike opplysninger og tjenester.
For å få størst mulig utbytte på fellesskapsplan av det arbeid som allerede er utført av disse organene, er det hensiktsmessig å opprette et nett som skal utgjøre et europeisk system for observasjon og innhenting av opplysninger om sikkerhet og helse på arbeidsplassen, som på fellesskapsplan skal samordnes av et europeisk kontor for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.
For å kunne svare mer effektivt på de spørsmål som forelegges dem, bør fellesskapsinstitusjonene, medlemsstatene og de berørte kretser kunne henvende seg til et kontor for å få tekniske, vitenskapelige og økonomiske opplysninger på området sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
Det bør derfor opprettes et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, som skal ha ansvar for å bistå blant annet Kommisjonen med utførelsen av oppgaver på området sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og i den forbindelse bidra til utviklingen av Fellesskapets framtidige handlingsprogrammer i forbindelse med vern av sikkerhet og helse på arbeidsplassen, uten at det berører Kommisjonens ansvarsområde.
Ifølge beslutningen av 29. oktober 1993, truffet ved felles overenskomst mellom representantene for medlemsstatenes regjeringer, forsamlet på stats- og regjeringssjefsplan, om plasseringen av setet for visse av De europeiske fellesskaps og Europols organer og kontorer 6, skal kontoret for sikkerhet og helse på arbeidsplassen plasseres i Spania, i en by som skal utpekes av den spanske regjering. Den spanske regjering har utpekt byen Bilbao som sete for kontoret.
Kontorets vedtekter og struktur bør være i samsvar med de forventede resultaters objektive karakter og gjøre det mulig for kontoret å utføre sine oppgaver i samarbeid med eksisterende nasjonale organer, fellesskapsinstitusjoner og internasjonale organer.
Kontoret må ha mulighet for å invitere som observatører representanter for tredjestater, fellesskapsorganer og -institusjoner samt internasjonale organisasjoner som deler Fellesskapets og medlemsstatenes interesser med hensyn til kontorets målsettinger.
Kontoret bør være et eget rettssubjekt og samtidig opprettholde nære forbindelser med eksisterende fellesskapsinstitusjoner og -programmer, særlig med Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene, for å unngå enhver overlapping.
Det er viktig at kontoret i sin virksomhet er meget nært knyttet til Kommisjonen og Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen.
Med hensyn til oversettelsesarbeid vil kontoret bruke EU-institusjonenes oversettelsessenter så snart det trer i virksomhet.
De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett bør bidra til kontorets virksomhet; de midler som anses for nødvendige, skal fastsettes under den årlige budsjettprosedyren, i samsvar med de finansielle overslag.
Traktaten gir ikke annen nødvendig myndighet for vedtakelse av denne forordning enn den som er gitt i artikkel 235 -
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Opprettelse av kontoret
Det opprettes et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, heretter kalt «kontoret».
Artikkel 2
Målsetting
Kontoret skal ha som målsetting å gi fellesskapsinstitusjonene, medlemsstatene og de berørte kretser alle relevante tekniske, vitenskapelige og økonomiske opplysninger på området sikkerhet og helse på arbeidsplassen med henblikk på å fremme bedring, særlig av arbeidsmiljøet, for å verne arbeidstakeres sikkerhet og helse som fastsatt i traktaten og i de påfølgende handlingsprogrammene for sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
Artikkel 3
Oppgaver
For å nå målet fastsatt i nr. 2, skal kontoret ha til oppgave
å innhente og spre tekniske, vitenskapelige og økonomiske opplysninger i medlemsstatene med henblikk på å informere fellesskapsinstitusjonene, medlemsstatene og de berørte kretser; målet med innhentingen er å kartlegge eksisterende nasjonale prioriterte områder og programmer og å framskaffe de opplysninger som er nødvendige for Fellesskapets priorterte områder og programmer,
å innhente tekniske, vitenskapelige og økonomiske opplysninger om forskning på sikkeret og helse på arbeidsplassen, samt annen forskningsvirksomhet som omfatter aspekter i forbindelse med sikkerhet og helse på arbeidsplassen, og å spre resultatene av forskningen og forskningsvirksomheten,
å fremme og støtte samarbeid og utveksling av opplysninger og erfaringer mellom medlemsstatene på området sikkerhet og helse på arbeidsplassen, herunder opplysninger om opplæringsprogrammer,
å arrangere konferanser og seminarer samt utveksling av sakkyndige fra medlemsstatene på området sikkerhet og helse på arbeidsplassen,
å skaffe fellesskapsinstitusjonene og medlemsstatene de objektive tekniske, vitenskapelige og økonomiske opplysninger som er nødvendige for utformingen og gjennomføringen av en forsvarlig og effektiv politikk for vern av arbeidstakernes sikkerhet og helse; for det formål særlig å skaffe Kommisjonen de tekniske, vitenskapelige og økonomiske opplysninger den trenger for å kunne kartlegge, utarbeide og vurdere regelverk og tiltak på området arbeidstakernes sikkerhet og helse, særlig med hensyn til regelverkets innvirkning på foretak, særlig små og mellomstore bedrifter,
å opprette, i samarbeid med medlemsstatene, og samordne nettet nevnt i artikkel 4, i det det tas hensyn til de kontorer og organisasjoner på nasjonalt plan, fellesskapsplan og internasjonalt plan som leverer denne type opplysninger og tjenester,
å innhente og stille til rådighet opplysninger om spørsmål om sikkerhet og helse på arbeidsplassen fra og til tredjestater og internasjonale organisasjoner [Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), Den panamerikanske helseorganisasjon (PAHO), IMO osv.],
å skaffe tekniske, vitenskapelige og økonomiske opplysninger om metoder og virkemidler til å gjennomføre forebyggende virksomhet, i det det tas særlig hensyn til små og mellomstore bedrifters spesifikke problemer,
å bidra til utvikling av Fellesskapets framtidige handlingsprogrammer for fremme av sikkerhet og helse på arbeidsplassen, uten at det berører Kommisjonens ansvarsområde.
Kontoret skal arbeide tettest mulig sammen med de institutter, stiftelser, spesialorganer og programmer som finnes på fellesskapsplan, for å unngå enhver form for overlapping.
Artikkel 4
Nett
Kontoret skal opprette et nett som skal omfatte
de viktigste elementer som inngår i de nasjonale informasjonsnett,
de nasjonale knutepunktene,
eventuelle temasentre.
For at nettet skal kunne opprettes så raskt og effektivt som mulig, skal medlemsstatene innen seks måneder etter denne forordnings ikrafttredelse underrette kontoret om de viktigste elementer som inngår i deres nasjonale informasjonsnett for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, herunder alle institusjoner som etter deres mening vil kunne bidra til kontorets arbeid, i det det tas hensyn til deres behov for å sikre størst mulig geografisk dekning av sine territorier.
Vedkommende nasjonale myndigheter eller en institusjon utpekt av dem skal samordne og/eller oversende til kontoret de opplysninger som innhentes på nasjonalt plan.
De nasjonale myndigheter skal oversende kontoret navnene på de institusjoner i sine stater som vil kunne samarbeide med kontoret om visse emner av særlig interesse, og som på den måten vil kunne virke som temasentre i nettet. Kontoret skal ha myndighet til å inngå avtaler med disse institusjonene.
Temasentre for særlige oppgaver kan utgjøre en del av nettet.
De skal utpekes av styret nevnt i artikkel 8 for et begrenset tidsrom som avtales med dem.
Fastleggingen av emner av særlig interesse samt temasentrenes særlige oppgaver skal oppføres i kontorets årlige arbeidsprogram.
På bakgrunn av den erfaring som høstes, skal kontoret regelmessig ta nettets viktigste elementer nevnt i nr. 2 opp til ny vurdering og foreta de endringer som styret bestemmer, i det det tas hensyn til eventuelle nye utpekinger foretatt av medlemsstatene.
Artikkel 5
Ordninger
For å lette driften av nettet nevnt i artikkel 4, kan kontoret gjøre avtale med de institusjoner som utpekes av styret i henhold til artikkel 4 nr. 4, om de ordninger, særlig kontrakter, som er nødvendige for at de skal lykkes med gjennomføringen av de oppgaver kontoret gir dem ansvar for.
Medlemsstatene kan med hensyn til de nasjonale institusjoner eller organisasjoner på sine territorier fastsette at avtaler om slike ordninger med kontoret skal inngås med samtykke fra det nasjonale knutepunktet.
Artikkel 6
Opplysninger
De opplysninger og data som mottas eller leveres av kontoret, kan offentliggjøres og skal gjøres tilgjengelig for allmennheten etter de retningslinjer som fastsettes av styret, med forbehold for at Fellesskapets og medlemsstatenes regler for informasjonsspredning, særlig med hensyn til fortrolighet overholdes.
Artikkel 7
Status som eget rettssubjekt
Kontoret skal ha status som eget rettssubjekt.
Det skal i alle medlemsstater ha den mest omfattende rettslige handleevne som statenes lovgivning innrømmer juridiske personer.
Artikkel 8
Styre
Kontoret skal ha et styre som består av 27 medlemmer, der
tolv medlemmer skal representere medlemsstatenes regjeringer,
seks medlemmer skal representere arbeidsgiverorganisasjonene,
seks medlemmer skal representere arbeidstakerorganisasjonene,
tre medlemmer skal representere Kommisjonen.
Medlemmene nevnt i nr. 1 bokstav a), b) og c) skal oppnevnes av Rådet.
Medlemmene nevnt i nr. 1 bokstav a) skal oppnevnes etter forslag fra medlemsstatene, slik at det oppnevnes ett medlem for hver medlemsstat.
Medlemmene nevnt i nr. 1 bokstav b) og c) skal oppnevnes etter en rotasjonsordning blant de medlemmer som representerer arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen, opprettet ved rådsbeslutning 74/325/EØF 7, etter forslag fra disse medlemmenes grupper i komiteen, slik at det oppnevnes ett medlem for hver medlemsstat.
Rådet skal samtidig på samme vilkår som for medlemmet oppnevne et varamedlem, som bare skal delta i styremøtene dersom medlemmet er fraværende, eller i de tilfeller som fastsettes i forretningsordenen.
Kommisjonen skal selv oppnevne de medlemmer og varamedlemmer som skal representere den.
Styremedlemmene skal oppnevnes for tre år. Vervet kan fornyes, med unntak for de medlemmene som er nevnt i nr. 1 bokstav b) og c).
Ved utløpet av deres verv eller ved fratredelse, skal medlemmene fortsette i sine verv inntil de blir gjenoppnevnt eller avløst.
Styret skal blant sine medlemmer utpeke sin leder og tre nestledere for et tidsrom på ett år.
Lederen skal innkalle styret minst to ganger i året og på anmodning fra minst en tredel av dets medlemmer.
Styrets vedtak skal treffes med to tredels flertall av dets medlemmer.
Hvert styremedlem skal ha én stemme.
Varamedlemmet skal bare være stemmeberettiget dersom medlemmet er fraværende.
Styrets leder og direktøren for Den europeiske stiftelsen for bedring av leve- og arbeidsvilkårene kan delta som observatører i styrets møter.
Styret skal vedta sin forretningsorden, som skal tre i kraft når Rådet etter uttalelse fra Kommisjonen har godkjent den.
Artikkel 9
Observatører
Styret kan etter samråd med Kommisjonen invitere representanter for tredjestater, fellesskapsorganer og -institusjoner og internasjonale organisasjoner som observatører.
Artikkel 10
Årlig arbeidsprogram - alminnelig årsberetning
Styret skal vedta kontorets årlige arbeidsprogram på grunnlag av et utkast utarbeidet av direktøren nevnt i artikkel 11, etter samråd med Kommisjonen og Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen.
Programmet kan tilpasses i løpet av året etter samme framgangsmåte.
Programmet skal være en del av et fireårig løpende program som skal vedtas etter nevnte framgangsmåte.
Det første årlige arbeidsprogrammet må vedtas innen ni måneder etter at denne forordning er trådt i kraft.
Senest 31. januar hvert år skal styret vedta en alminnelig årsberetning om kontorets virksomhet, som er utarbeidet på alle offisielle fellesskapsspråk.
Den alminnelige årsberetningen skal særlig sammenligne de resultater som er oppnådd med målene i det årlige arbeidsprogrammet.
Direktøren skal oversende den alminnelige årsberetningen til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen, Revisjonsretten, Den økonomiske og sosiale komité, medlemsstatene og Den rådgivende komité for sikkerhet, hygiene og helsevern på arbeidsplassen.
Artikkel 11
Direktør
Kontoret skal ledes av en direktør, som etter forslag fra Kommisjonen skal utnevnes av styret for et tidsrom på fem år, og vervet kan fornyes.
Direktøren skal være kontorets rettslige representant.
Han skal ha ansvar for
korrekt utarbeiding og gjennomføring av de beslutninger og programmer som styret vedtar,
kontorets daglige ledelse,
utarbeiding og offentliggjøring av årsberetningen nevnt i artikkel 10 nr. 2,
gjennomføring av de fastsatte oppgaver,
alle personalsaker,
forberedelse til styremøtene.
Direktøren skal redegjøre for sin virksomhet overfor styret.
Artikkel 12
Budsjett
Det skal utarbeides overslag over alle kontorets inntekter og utgifter for hvert regnskapsår, som skal svare til kalenderåret, og disse skal oppføres på kontorets budsjett.
Inntekter og utgifter skal være i balanse på budsjettet.
Kontorets inntekter skal, med forbehold for eventuelle andre midler fra betaling for tjenester levert av kontoret, bestå av et tilskudd fra Fellesskapet som oppføres på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett.
Kontorets utgifter skal blant annet omfatte lønn til personalet, administrasjons- og infrastrukturkostnader, driftskostnader og utgifter i forbindelse med kontrakter som inngås med institusjoner eller organer som ledd i gjennomføringen av arbeidsprogrammet.
Artikkel 13
Utkast til overslag - vedtakelse av budsjettet
Direktøren skal senest 15. februar hvert år utarbeide et budsjettforslag for kontoret for det kommende regnskapsår og oversende det til styret sammen med en bemanningsplan.
Styret skal utarbeide budsjettforslaget med bemanningsplanen og senest 31. mars oversende det til Kommisjonen, som på grunnlag av dette skal fastsette overslaget over det tilsvarende tilskudd som skal oppføres på det foreløpige forslaget til De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett, som Kommisjonen skal legge fram for Rådet i henhold til traktatens artikkel 203.
Styret skal vedta kontorets budsjett sammen med bemanningsplanen før regnskapsårets begynnelse, og om nødvendig tilpasse det til fellesskapstilskuddet og kontorets øvrige midler.
Artikkel 14
Gjennomføring av budsjettet
Direktøren skal ha ansvar for gjennomføringen av kontorets budsjett.
Kontrollen med forpliktelser og betaling av alle kontorets utgifter og med fastlegging og innkreving av alle dets inntekter, skal utføres av Kommisjonens finansinspektør.
Direktøren skal senest 31. mars hvert år oversende Kommisjonen, styret og Revisjonsretten regnskapene for kontorets samlede inntekter og utgifter for det forløpne regnskapsår.
Revisjonsretten skal granske regnskapene i samsvar med traktatens artikkel 188 C.
Styret skal meddele direktøren ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet.
Artikkel 15
Interne finansielle bestemmelser
Etter at Kommisjonen og Revisjonsretten har avgitt uttalelse, skal styret vedta de interne finansielle bestemmelsene, som særlig skal angi framgangsmåten for oppstillingen og gjennomføringen av kontorets budsjett.
Artikkel 16
Taushetsplikt
Styremedlemmene, direktøren, personalet samt enhver annen person som deltar i kontorets virksomhet skal, selv etter at deres verv er opphørt, være forpliktet til ikke å røpe opplysninger som er omfattet av taushetsplikten.
Artikkel 17
Språkordning
Fellesskapsorganenes språkordning skal få anvendelse på kontoret.
Artikkel 18
Oversettelse
Det oversettelsesarbeid som er nødvendig for kontorets virksomhet, skal utføres av EU-institusjonenes oversettelsessenter, så snart det trer i virksomhet.
Artikkel 19
Privilegier og immunitet
Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet skal få anvendelse på kontoret.
Artikkel 20
Personale
De regler og forordninger som gjelder for tjenestemenn og andre ansatte i De europeiske fellesskap, skal få anvendelse for kontorets personale.
Kontoret skal overfor sine ansatte utøve den myndighet som er tillagt ansettelsesmyndigheten.
Styret skal etter avtale med Kommisjonen vedta nærmere regler for gjennomføringen.
Artikkel 21
Ansvar
Kontorets ansvar i kontraktsforhold skal omfattes av de rettsregler som gjelder for den aktuelle kontrakten.
De europeiske fellesskaps domstol skal ha domsmyndighet i henhold til enhver voldgiftsbestemmelse i en kontrakt inngått av kontoret.
Med hensyn til ansvar utenfor kontraktsforhold skal kontoret, i samsvar med de alminnelige prinsipper som er felles for medlemsstatenes lovgivning, yte erstatning for skader som er voldt av kontoret eller dets ansatte under utøvelsen av deres arbeid.
Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister om erstatning for slike skader.
De ansattes personlige ansvar overfor kontoret skal følge de bestemmelser som får anvendelse for kontorets personale.
Artikkel 22
Prøving av lovligheten
Enhver medlemsstat, ethvert styremedlem eller enhver tredjemann som er direkte og personlig berørt, kan framlegge for Kommisjonen enhver eksplisitt eller implisitt handling fra kontorets side med henblikk på prøving av denne handlingens lovlighet.
Saken skal framlegges for Kommisjonen innen en frist på femten dager fra den dag den berørte part får kjennskap til saken.
Kommisjonen skal treffe en beslutning innen en frist på én måned. Dersom ingen beslutning er truffet innen fristens utløp, skal saken betraktes som avvist.
Artikkel 23
Revurdering
Senest fem år etter at denne forordning er trådt i kraft skal Rådet, på grunnlag av en rapport fra Kommisjonen, eventuelt sammen med et forslag og etter samråd med Europaparlamentet, ta denne forordning, herunder de nye oppgaver som det måtte vise seg nødvendig å gi kontoret, opp til ny vurdering.
Artikkel 24
Forordningens ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 18. juli 1994.
For Rådet
K. KINKEL
Formann
Erklæring fra Rådet og Kommisjonen om setet for Det europeiske kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen
I forbindelse med vedtakelsen av forordningen om opprettelse av et europeisk kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, konstaterer Rådet og Kommisjonen
at representantene for medlemsstatene, forsamlet på stats- og regjeringssjefsplan 29. oktober 1993, besluttet at Det europeiske kontor for sikkerhet og helse på arbeidsplassen skal ha sitt sete i Spania, i en by som den spanske regjering skal utpeke,
at den spanske regjering har utpekt Bilbao til sete for kontoret.