2 Bakgrunnen for forslaget
2.1 Den europeiske patentkonvensjonen og London-overenskomsten om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen
Etter den europeiske patentkonvensjonen kan en patentsøker med én søknad, gjennom en sentralisert behandling hos Det europeiske patentverket, få patent i alle statene som er tilsluttet konvensjonen, samt i stater som har en såkalt assosieringsavtale med Den europeiske patentorganisasjonen. Per mars 2014 er 38 stater, deriblant Norge, parter til den europeiske patentkonvensjonen. I tillegg har to stater en assosieringsavtale. Et patent meddelt av Det europeiske patentverket blir betegnet europeisk patent. Når Det europeiske patentverket meddeler et europeisk patent, kan patenthaveren gjøre patentet gjeldende i de enkelte statene som er tilknyttet konvensjonen. Et europeisk patent som er gjort gjeldende i en stat, får samme virkninger som et nasjonalt patent.
Etter artikkel 65 i den europeiske patentkonvensjonen kan en stat kreve at det må leveres en oversettelse av hele eller deler av et europeisk patent til et av de offisielle språkene i staten til det nasjonale patentverket for at europeisk patent som er meddelt på et annet språk skal få virkning i staten. Alle statene som er tilsluttet den europeiske patentkonvensjonen og som har et annet offisielt språk enn et av de offisielle språkene ved Det europeiske patentverket, krever oversettelser i samsvar med konvensjonen artikkel 65 som vilkår for at europeiske patenter skal få virkning nasjonalt. I Norge må hele det europeiske patentet oversettes, jf. patentloven § 66 c første ledd.
London-overenskomsten er en overenskomst mellom partene til den europeiske patentkonvensjonen. London-overenskomsten har til formål å redusere patenthavernes kostnader knyttet til oversettelser av europeiske patenter. Det er frivillig for partene til den europeiske patentkonvensjonen om de vil slutte seg til London-overenskomsten. Statene som er tilsluttet London-overenskomsten, fraskriver seg adgangen etter den europeiske patentkonvensjonen artikkel 65 til å kreve fullstendig oversettelse av europeiske patenter som er meddelt på et annet språk enn et av de offisielle språkene i staten der patentet skal gjøres gjeldende. Stater som er tilsluttet London-overenskomsten, og som ikke har et av de offisielle språkene ved Det europeiske patentverket som sitt offisielle språk, kan peke ut et av de offisielle språkene. De offisielle språkene ved Det europeiske patentverket er engelsk, fransk og tysk. Hvis et europeisk patent er meddelt på eller oversatt til det språket en stat har pekt ut, kan staten kun kreve at patentkravene skal oversettes til et av de offisielle språkene i staten som vilkår for at patentet skal få virkning der.
London-overenskomsten trådte i kraft 1. mai 2008. 20 stater er per mars 2014 tilsluttet London-overenskomsten, herunder alle de andre nordiske statene.
Norge tiltrådte den europeiske patentkonvensjonen med virkning fra 1. januar 2008, jf. St.prp. nr. 53 (2006–2007) og Innst. S. nr. 253 (2006–2007). I St.prp. nr. 53 (2006–2007) fra regjeringen Stoltenberg II ble forholdet til London-overenskomsten omtalt slik i punkt 6.3.1.: «Siden det ikke er nødvendig å slutte seg til Londonoverenskomsten for å kunne tiltre [den europeiske patentkonvensjonen], vil regjeringen eventuelt på et senere tidspunkt, når en har erfaringer fra norsk medlemskap i [Den europeiske patentorganisasjonen] å bygge på, komme tilbake til spørsmålet om norsk tilslutning».
Den europeiske patentkonvensjonen, Norges tiltredelse til konvensjonen og London-overenskomsten er nærmere omtalt i Prop. 69 S (2013–2014).
2.2 Meld. St. 28 (2012–2013) og høringsnotat 12. desember 2013
I Meld. St. 28 (2012–2013) opplyste regjeringen Stoltenberg II at den ville sende på høring et forslag om tiltredelse til London-overenskomsten og om å åpne for at nasjonale patentsøknader kan leveres på engelsk. Under stortingsbehandlingen av meldingen støttet en samlet næringskomite i det daværende Stortinget dette, jf. Innst. 381 S (2012–2013).
I et høringsnotat 12. desember 2013 om endringer i patentloven og patentforskriften m.m. (tiltredelse til London-overenskomsten om anvendelsen av artikkel 65 i den europeiske patentkonvensjonen og nasjonale patenter på engelsk) foreslo Nærings- og handelsdepartementet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet at Norge tiltrer Londonoverenskomsten. Høringsnotatet inneholdt forslag til endringer i patentloven, patentforskriften og forskrift om avgifter og gebyrer til Patentstyret mv. for å gjennomføre London-overenskomsten. Høringsinstansene ble i tillegg bedt om å uttale seg om fristen for å sende inn oversettelser ved meddelelse og opprettholdelse av europeiske patenter i endret form burde forlenges. I dag er denne fristen tre måneder regnet fra kunngjøring av Det europeiske patentverkets beslutning om å meddele patent eller å opprettholde et patent i endret form.
London-overenskomsten gjelder kun for europeiske patenter og berører ikke språkkravene som gjelder ved levering og behandling av nasjonale og internasjonale patentsøknader i Norge. I høringsnotatet ble det i tillegg til endringer som gjennomfører London-overenskomsten også foreslått å åpne for at nasjonale patentsøknader og internasjonale søknader som videreføres i Norge kan leveres og behandles på engelsk, samt at patenter på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk. Høringsnotatet inneholdt forslag til endringer i patentloven, patentforskriften og forskrift om avgifter og gebyrer til Patentstyret mv. for å gjennomføre dette.
2.3 Høringen
Nærings- og handelsdepartementet sendte 12. desember 2013 høringsnotatet av samme dato om endringer i patentloven og patentforskriften m.m. (tiltredelse til London-overenskomsten om anvendelsen av artikkel 65 i den europeiske patentkonvensjonen og nasjonale patenter på engelsk) på høring til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
Oslo tingrett
Bioteknologinemnden
Brønnøysundregistrene
Den etiske nemnden for patentsaker
DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT)
Domstolsadministrasjonen
Forsvarets forskningsinstitutt
Klagenemnden for industrielle rettigheter
Konkurransetilsynet
Mattilsynet
Norges Forskningsråd
Patentstyret
Regjeringsadvokaten
Språkrådet
Statens legemiddelverk
Innovasjon Norge
Abelia
Advokatforeningen
Bedriftsforbundet
Den norske Dommerforening
EL & IT Forbundet
Finansnæringens fellesorganisasjon
Fridtjof Nansens Institutt (FNI)
Forskerforbundet
IKT-Norge
Landsorganisasjonen i Norge
Legemiddelindustriforeningen (LMI)
NACG – Norwegian Anti-Counterfeit Group
NIGel – Norsk Industriforening for Generiske Legemidler
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR)
Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)
Norsk Industri
Norske Patentingeniørers Forening (NPF)
Norwaco
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Utviklingsfondet
Virke
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Acapo AS
Affitech AS
Aker Biomarine ASA
Alpharma AS
Axis-Shield AS
Aqua Gen AS
Bergen Medikal AS
Biokjemi Norge
Biosense Laboratories AS
Birkeland Innovasjon AS
Diagenic AS
Digme AS
Dynal Biotech AS
GenoMar ASA
GE Healthcare AS
Håmsø Patentbyrå
Kraft Foods Norge AS
Laerdal Medical AS
Maritex AS
Norsk Hydro ASA
Onsagers AS
Opera Software ASA
Patentkontoret Curo
Statoil ASA
Tandbergs Patentkontor AS
Telenor AS
TV 2 AS
Zacco Norge
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole (NHH)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader, eller at de ikke ønsker å avgi uttalelse til forslaget:
Arbeids- og sosialdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljøverndepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Brønnøysundregistrene
Domstoladministrasjonen
Mattilsynet
Statens legemiddelverk
Norwaco
Følgende instanser har uttalt seg om realiteten i forslaget:
Landbruks- og matdepartementet
Patentstyret
Språkrådet
Innovasjon Norge
Advokatforeningen
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Biotekforum
Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP)
Norske Patentingeniørers Forening (NPF)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Bryn Aarflot AS
Håmsø Patentbyrå
Norsk Hydro ASA
Onsagers AS
Oslo patentkontor AS
Tandbergs Patentkontor AS
Universitetet i Tromsø
Det blir redegjort for høringsinstansene synspunkter under behandlingen av de respektive spørsmålene i proposisjonen.