8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 21

Paragrafen regulerer Patentstyrets meddelelse av patent på grunnlag av nasjonale søknader og videreførte internasjonale søknader. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

I annet ledd nytt annet punktum er det tilføyd en bestemmelse som slår fast at patent kan meddeles på norsk eller engelsk. Det er språket søknaden er på som avgjør hvilket språk patentet skal meddeles på. Dersom ikke patent skulle meddeles på engelsk når søknaden er på engelsk måtte beskrivelsen og sammendrag ha blitt oversatt til norsk ved meddelelsen. Valget søkeren gjør når han velger om søknaden skal leveres på norsk eller engelsk kan ikke endres under søknadsbehandlingen.

I tredje ledd er det føyd til flere nye bestemmelser. Etter nytt tredje punktum skal patentskriftet inneholde en oversettelse av patentkravene til norsk når et patent meddeles på engelsk. Det er søkeren som må besørge at en slik oversettelse utarbeides og blir sendt til Patentstyret. Hvis det ikke sendes inn oversettelse, vil ikke patent bli meddelt. Patentstyret skal ikke foreta seg noe for å kontrollere om oversettelsen er riktig. Det er søkerens ansvar og i søkerens interesse å sørge for at oversettelsen er riktig, jf. nytt fjerde punktum. Nytt fjerde punktum regulerer patentvernet i tilfeller der det ikke er samsvar mellom oversettelsen og patentkravene på engelsk. Patentvernet vil da bare gjelde så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk. Dette er samme løsning som gjelder når oversettelsen av et europeisk patent ikke stemmer med teksten på behandlingsspråket hos Det europeiske patentverket, jf. patentloven § 66 i første punktum.

I saker om begrensning av eller gyldigheten av et patent som er meddelt på engelsk følger det av nytt femte punktum at kun patentkravene på engelsk skal legges til grunn for avgjørelsen. Dette er samme løsning som gjelder for europeiske patenter, jf. patentloven § 66 i annet punktum. At bare patentkravene på engelsk skal legges til grunn, gjelder både for saker som behandles av domstolene og for saker som behandles av Patentstyret og Klagenemnden. Etter nytt sjette punktum kan patenthaveren sende inn en rettelse av oversettelsen av patentkravene. Patentstyret skal i så fall kunngjøre at rettet oversettelse er sendt inn og holde den tilgjengelig for enhver når patenthaveren har betalt fastsatt gebyr, jf. nytt syvende punktum. Deretter gjelder den rettede oversettelsen, jf. nytt åttende punktum. Den rettede oversettelsen vil altså være avgjørende for patentvernets omfang. Nytt sjette til åttende punktum svarer til patentloven § 66 j første ledd om rettelser av oversettelser som gjelder europeiske patenter. Etter nytt niende punktum gjelder § 66 j annet ledd om forbenyttelsesrett tilsvarende ved innsendelse av rettet oversettelse.

I femte ledd annet punktum er «avskrift» erstattet av «kopi».

Til § 24

Paragrafen regulerer fremsettelse av innsigelse mot et patent m.m. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

Det er tilføyd et nytt syvende ledd. Etter første punktum kan Patentstyret pålegge patenthaveren å sende inn en oversettelse av patentskriftet til norsk når det er fremmet en innsigelse mot et patent som er meddelt på engelsk. Det er i utgangspunktet opp til Patentstyret å bestemme om slikt pålegg skal gis. Det må legges avgjørende vekt på om en oversettelse er nødvendig for å sikre en forsvarlig saksbehandling. Hvis innsigeren krever at patentet oversettes, bør det gis pålegg om det med mindre særlige grunner taler imot det. Hvis patenthaveren ikke etterkommer et pålegg om å sende inn oversettelse av patentskriftet, kan Patentstyret få patentskriftet oversatt for patenthaverens regning, jf. annet punktum.

Tidligere syvende ledd blir nytt åttende ledd.

Til § 27

Paragrafen regulerer klage over Patentstyrets avgjørelse av en patentsøknad eller innsigelse. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

I fjerde ledd er det tilføyd et nytt annet punktum som slår fast at § 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved klage over Patentstyrets avgjørelse av en innsigelse. Det vil være aktuelt for Klagenemnden å kreve oversettelse hvis det ikke er utarbeidet oversettelse av patentskriftet til norsk i forbindelse med behandlingen av innsigelsen hos Patentstyret, men Klagenemnden finner at det er behov for slik oversettelse i forbindelse med klagebehandlingen. Hvis Klagenemnden finner at det var uforsvarlig å behandle innsigelsessaken uten en slik oversettelse, kan det også være aktuelt å oppheve Patentstyrets avgjørelse og sende saken tilbake til Patentstyret med pålegg om ny behandling etter at oversettelse av patentskriftet er sendt inn.

Til § 31

Paragrafen regulerer hva søkeren må foreta seg hvis han vil videreføre en internasjonal patentsøknad i Norge. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

Første ledd er endret slik at en internasjonal søknad som skal videreføres må være på norsk eller engelsk, jf. første punktum. Språkkravet er dermed det samme ved videreføring av internasjonale søknader som ved levering av nasjonale søknader. Språket søknaden leveres på blir bestemmende for den videre saksbehandlingen. Er den internasjonale søknaden på engelsk ved videreføringen, kan ikke språket i søknaden senere endres til norsk. Dersom den internasjonale søknaden er på et annet språk enn norsk eller engelsk, må det leveres en oversettelse av søknaden til norsk eller engelsk. Det kan leveres en kopi av den internasjonale søknaden hvis den er på norsk eller engelsk. Betegnelsen på det patentsøkeren må betale er endret fra «avgift» til «gebyr», jf. annet punktum. Dette er gjort for å reflektere at betalingen skal dekke Patentstyrets kostnader. Hvilket beløp som skal betales reguleres i forskrift og påvirkes ikke av endringen. Det er ellers gjort noen rent språklige endringer

I annet ledd er det gjort noen rent språklige endringer.

Til § 33

Paragrafen regulerer anvendelsen av andre bestemmelser i patentloven enn de i kapittel 3, på internasjonale søknader. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

Tredje ledd er endret for å ta høyde for at internasjonale søknader kan videreføres på engelsk. Det er også gjort en språklig endring ved at «avskrift» erstatter «kopi». Patentloven § 22, om offentlighet for dokumentene i en patentsøknadssak, får etter tredje ledd anvendelse før søknaden er videreført, når søkeren har sendt inn søknaden til Patentstyret på norsk eller engelsk. Tidligere måtte søknaden sendes inn på norsk for at § 22 skulle få anvendelse.

Etter fjerde ledd første punktum skal en internasjonal søknad ved anvendelsen av patentloven §§ 48 og 56 anses å være gjort tilgjengelig for enhver når den er gjort tilgjengelig etter patentloven § 33 tredje ledd, det vil si når den er sendt inn til Patentstyret på norsk eller engelsk. Tidligere måtte søknaden sendes inn på norsk for at denne virkningen skulle inntre. Etter fjerde ledd nytt annet punktum vil en internasjonal søknad som er på engelsk, og som er gjort tilgjengelig etter § 33 tredje ledd, først anses å være gjort tilgjengelig for enhver ved anvendelsen av § 60 første ledd om provisorisk vern, når søkeren har levert en oversettelse av patentkravene til norsk og Patentstyret har kunngjort at slik oversettelse er levert, jf. § 60 annet ledd første til tredje punktum. Provisorisk vern før videreføring er altså avhengig av at det er sendt inn en oversettelse av kravene til norsk og at det er kunngjort at slik oversettelse er innsendt. Vilkårene for provisorisk vern er dermed de samme i disse tilfellene som for europeiske søknader, nasjonale søknader på engelsk og videreføring av internasjonale søknader på engelsk. Tidligere var provisorisk vern i disse tilfellene avhengig av at hele søknaden ble sendt inn på norsk. Det er en forutsetning for provisorisk vern i disse tilfellene at søknaden senere blir videreført, og at søknaden fører frem.

Til § 52 b

Paragrafen regulerer fremsettelse av begjæring om administrativ overprøving m.m.

Det er tilføyd et nytt niende ledd som slår fast at § 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Patentstyret ved administrativ overprøving. Patentstyret kan altså pålegge patenthaveren å sende inn en oversettelse av patentskriftet til norsk når det kreves administrativ overprøving av et patent som er meddelt på engelsk. Dette gjelder både for nasjonale patenter som er meddelt på engelsk og for europeiske patenter som det ikke foreligger en fullstendig oversettelse av til norsk. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

Til § 52 e

Paragrafen regulerer klage over Patentstyrets avgjørelse i en sak om administrativ overprøving m.m. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

Det er tilføyd et nytt fjerde ledd som slår fast at § 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved administrativ overprøving. Klagenemnden kan pålegge oversettelse både av nasjonale patenter som er meddelt på engelsk og av europeiske patenter som det ikke foreligger en fullstendig oversettelse av til norsk.

Til § 60

Paragrafen regulerer patentvernet i tiden fra dokumentene i søknadssaken er blitt tilgjengelige for enhver etter patentloven § 22 og frem til patent er meddelt. Dette omtales som provisorisk vern. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

For søknader på engelsk er det etter nytt annet ledd et vilkår for vern på søknadsstadiet at det er sendt inn en oversettelse av patentkravene i søknaden til norsk. Dette svarer til det som gjelder for europeiske patentsøknader, jf. patentloven § 66 g annet ledd. Etter første punktum kan søkeren sende inn en oversettelse av patentkravene i en søknad som er på engelsk, til norsk. Slik oversettelse kan sendes inn sammen med søknaden eller på et senere tidspunkt. Etter annet punktum skal Patentstyret kunngjøre at oversettelse er sendt inn når dokumentene i søknadssaken er tilgjengelige for enhver etter patentloven § 22. Dersom oversettelse er sendt inn før dokumentene i søknadssaken er blitt tilgjengelige for enhver etter patentloven § 22, skjer kunngjøringen av at oversettelse er sendt inn i kunngjøringen etter patentloven § 22 fjerde ledd om at dokumentene er blitt tilgjengelige. Sendes oversettelse inn etter at det er kunngjort at dokumentene er tilgjengelige for enhver, må det kunngjøres særskilt at oversettelse er sendt inn. Patentstyret skal ikke foreta seg noe for å kontrollere om oversettelsen er riktig. Det er søkerens ansvar og i søkerens interesse å sørge for at oversettelsen er riktig, jf. fjerde punktum. Etter tredje punktum gjelder første ledd tilsvarende for en søknad som er levert på engelsk, fra tidspunktet da kunngjøringen av at oversettelse av patentkravene er innsendt fant sted. Hvis det ikke er samsvar mellom oversettelsen og patentkravene på engelsk, gjelder vernet bare så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og den engelske teksten, jf. fjerde punktum. Dette svarer til det som gjelder for europeiske søknader etter patentloven § 66 i første punktum. Etter femte punktum kan søkeren når som helst sende inn en rettelse av oversettelsen av patentkravene i søknaden. Patentstyret skal kunngjøre at rettet oversettelse er sendt inn og holde oversettelsen tilgjengelig for enhver når fastsatt gebyr er betalt, jf. sjette punktum. Deretter gjelder den rettede oversettelsen, jf. syvende punktum. Femte til syvende punktum svarer til patentloven § 66 j første ledd. Etter åttende punktum gjelder § 66 j annet ledd om forbenyttelsesrett tilsvarende ved innsendelse av rettet oversettelse.

Tidligere annet ledd har blitt nytt tredje ledd.

Til ny § 63 e

Paragrafen er ny. Den regulerer oversettelse av norske og europeiske patentsøknader og patentskrifter som ikke foreligger på norsk i forbindelse med søksmål som gjelder en slik søknad eller et slikt patent. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 5.4 og 6.5.

Første ledd regulerer oversettelse av en patentsøknad eller et patentskrift til norsk i forbindelse med søksmål som nevnt i patentloven § 63 første ledd. Dersom det ikke foreligger en fullstendig oversettelse av søknaden eller patentskriftet til norsk hos Patentstyret, kan retten etter første punktum pålegge en patentsøker, patenthaver eller lisenshaver å legge frem en slik oversettelse. Dette vil være aktuelt når en nasjonal eller videreført internasjonal søknad er levert på engelsk. Dette vil også være aktuelt for europeiske søknader, samt for europeiske patenter der kun patentkravene er oversatt til norsk. Det er bare en patentsøker, patenthaver eller lisenshaver som er part i søksmålet som kan pålegges å legge frem en oversettelse. Det er opp til retten å avgjøre om det er nødvendig med en oversettelse av hensyn til en betryggende behandling av saken. Hvis motparten krever at patentet oversettes, bør det gis pålegg om det med mindre særlige grunner taler imot det. Konsekvensen av ikke å etterkomme et pålegg om å utarbeide oversettelse varierer avhengig av om den pålegget retter seg mot er saksøker eller saksøkt i søksmålet. Er vedkommende saksøker, kan søksmålet avvises dersom pålegget ikke etterkommes, jf. annet punktum. Retten har ikke noe plikt til å avvise søksmålet i disse tilfellene, men det vil normalt være naturlig å avvise søksmålet når retten har vurdert det slik at hensynet til en betryggende behandling av saken tilsier at det bør fremlegges en oversettelse. Er den som pålegges å fremlegge oversettelsen saksøkt, kan retten beslutte at oversettelse skal innhentes for dennes regning dersom pålegget ikke etterkommes, jf. tredje punktum. På samme måte som når den som ikke etterkommer et pålegg er saksøker, har ikke retten noen plikt til å beslutte at oversettelse skal innhentes for saksøktes regning når denne ikke etterkommer et pålegg. Men det vil sjelden være grunn til å unnlate å få utarbeidet oversettelse for saksøktes regning. En oversettelse vil ha en ren informativ funksjon. Sak om gyldigheten av og begrensning av et patent må avgjøres ut fra teksten på behandlingsspråket, jf. patentloven § 21 tredje ledd femte punktum og § 66 i annet punktum. I inngrepssaker gjelder patentvernet bare så langt som det er samsvar mellom teksten på behandlingsspråket og oversettelsen til norsk som er levert tidligere. En oversettelse til norsk av beskrivelsen i et nasjonalt patent som er meddelt på engelsk eller av beskrivelsen i et europeisk patent, som utarbeides i forbindelse med et søksmål, vil ikke ha noen betydning ved fastsettelsen av patentets verneomfang.

Etter annet ledd gjelder første ledd tilsvarende for søksmål som gjelder supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b. I slike søksmål vil det kunne mangle både en fullstendig oversettelse av basispatentet og av sertifikatet. Første ledd gjelder for begge deler.

Til § 66 c

Paragrafen regulerer hva patenthaveren må gjøre for at et europeisk patent skal få virkning i Norge og for at et europeisk patent som Det europeiske patentverket etter innsigelsesbehandling m.m. har besluttet å opprettholde i endret form, fortsatt skal ha virkning her. Den er endret for å gjennomføre London-overenskomsten. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 5.4.

Etter første ledd må patenthaveren for at et europeisk patent skal få virkning i Norge, eller opprettholdes i endret form, jf. annet punktum, sende inn til Patentstyret en slik oversettelse som bestemt i annet ledd av teksten som ligger til grunn for Det europeiske patentverkets avgjørelse om å meddele patent eller å opprettholde et patent i endret form. I begge tilfeller må patenthaveren også betale fastsatt gebyr. Etter første punktum er fristen for å sende inn oversettelse tre måneder etter den dagen avgjørelsen ble kunngjort av Det europeiske patentverket. Tidligere fremgikk denne fristen av patentforskriften. Teksten som ligger til grunn for Det europeiske patentverkets avgjørelse vil være beskrivelsen og patentkravene slik disse er kunngjort av Det europeiske patentverket ved meddelelse eller endring av patentet. Den tidligere bestemmelsen om at det skulle sendes inn en fullstendig oversettelse av teksten til norsk er erstattet av en bestemmelse om at det skal sendes inn slik oversettelse som bestemt i nytt annet ledd. Betegnelsen på det patenthaveren må betale er endret fra «avgift» til «gebyr». Dette er gjort for å reflektere at betalingen skal dekke Patentstyrets kostnader forbundet med å kunngjøre at et europeisk patent gjøres gjeldende i Norge. Hvilket beløp som skal betales reguleres i forskrift, og påvirkes ikke av denne språklige endringen.

Nytt annet ledd regulerer hvilke deler av teksten som ligger til grunn for Det europeiske patentverkets avgjørelse om å meddele eller opprettholde et patent i endret form, som det skal sendes inn oversettelse av. Kravene til hva som skal oversettes er redusert i samsvar med London-overenskomsten. Tidligere måtte alltid hele teksten som lå til grunn for Det europeiske patentverkets avgjørelse om å meddele eller opprettholde et patent i endret form, oversettes til norsk. Behandlingsspråket ved Det europeiske patentverket er engelsk, fransk eller tysk, jf. den europeiske patentkonvensjonen artikkel 14 nr. 3 jf. nr. 1 og 2. Europeiske patentskrifter skal publiseres på behandlingsspråket og skal inneholde en oversettelse av patentkravene til de to andre offisielle språkene, jf. konvensjonen artikkel 14 nr. 6. Etter første punktum skal det ved meddelelse og opprettholdelse av et patent i endret form alltid sendes inn en oversettelse av patentkravene til norsk. Dette gjelder uavhengig av hvilket av de tre offisielle språkene patentet er meddelt på. Er patentet meddelt på fransk eller tysk, må det også sendes inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk eller engelsk, jf. annet punktum. Hvis patentet er meddelt på engelsk er det derimot ikke nødvendig å sende inn en oversettelse av beskrivelsen. Patenthaveren kan imidlertid også når patentet er meddelt på engelsk velge å sende inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk, jf. tredje punktum. Konsekvensen av ikke å sende inn oversettelse i samsvar med kravene i første og annet punktum vil være at patentet ikke får virkning eller opprettholdes i endret form i Norge. Hvis fristen for å sende inn oversettelse oversittes skal det imidlertid tillates at oversendelse sendes inn når vilkårene i patentloven § 72 er oppfylt, jf. § 66 c første ledd tredje punktum.

Tidligere annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.

Til § 66 j

Paragrafen regulerer rettelser av oversettelser som er innsendt etter § 66 c. Som følge av at det er tatt inn et nytt annet ledd i § 66 c og tidligere annet og tredje ledd har blitt nytt tredje og fjerde ledd, er det gjort en konsekvensendring i første ledd annet punktum. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 5.4.

Til § 66 m

Paragrafen regulerer når Patentstyret skal ta en søknad om europeisk patent innlevert til et nasjonalt patentverk under behandling som en søknad om nasjonalt patent i Norge, fordi søknaden om europeisk patent blir ansett trukket tilbake. Annet ledd første punktum er endret slik at en slik søknad kan sendes inn til Patentstyret på norsk eller engelsk. Betegnelsen på det patentsøkeren må betale er endret fra «avgift» til «gebyr». Dette er gjort for å reflektere at betalingen skal dekke Patentstyrets kostnader. Hvilket beløp som skal betales reguleres i forskrift, og påvirkes ikke av endringen. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 5.4.

Til § 69

Paragrafen inneholder forskriftshjemler. Etter første ledd første punktum kan Kongen gi nærmere bestemmelser om patentsøknader og behandlingen av dem m.m. Det er presisert at dette også omfatter språkkrav for søknader og andre dokumenter til Patentstyret og Klagenemnden, samt saksbehandlingsspråk for Patentstyret og Klagenemnden, det vil si hvilke språk Patentstyret og Klagenemnden kan bruke i henvendelser til en søker eller andre parter og i avgjørelser. De alminnelige merknadene til departementet finnes i punkt 6.5.

Til ikraftsettelsesbestemmelsen og overgangsbestemmelsene

Loven del II inneholder en ikraftsettelsesbestemmelse og overgangsbestemmelser.

Etter nr. 1 gjelder loven fra den tid Kongen bestemmer. Loven må senest settes i kraft fra det tidspunktet London-overenskomsten trer i kraft for Norge, det vil si den første dagen i den fjerde måneden etter at Norge har deponert tiltredelsesdokumentet. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2015.

Etter nr. 2 gjelder endringene i patentloven § 66 c bare for patenter der Det europeiske patentverkets kunngjøring av at patentet er meddelt, finner sted etter at loven har trådt i kraft. For patenter der kunngjøringen finner sted før dette tidspunktet må § 66 c slik den lød før endringen, legges til grunn.

Etter nr. 3 gjelder endringene i patentloven §§ 21, 31, 60 og 66 m bare for patentsøknader som leveres eller videreføres etter at loven har trådt i kraft. For patentsøknader som leveres eller videreføres før dette gjelder reglene slik de lød før endringene.

Etter nr. 4 gjelder endringene i patentloven § 33 bare for søknader som er inngitt etter at loven har trådt i kraft. For søknader som inngis før dette gjelder § 33 slik den lød før endringen.

Etter nr. 5 kan Kongen gi nærmere overgangsregler.