6 Nasjonale patenter på engelsk

6.1 Gjeldende rett

I høringsnotatet ble det redegjort slik for dette:

«Når det søkes om nasjonalt patent i Norge skal beskrivelsen, patentkravene og sammendraget (av beskrivelsen og patentkravene) være på norsk, jf. patentforskriften § 5 første ledd første punktum og annet ledd første punktum. Andre dokumenter i en søknadssak kan være på norsk, dansk, svensk eller engelsk, jf. patentforskriften § 5 første ledd annet punktum. Patentstyret kan i det enkelte tilfellet godta andre språk, jf. patentforskriften § 5 tredje ledd. I dag godtas at også beskrivelsen, patentkravene og sammendraget i nasjonale søknader leveres på dansk, engelsk eller svensk. I slike tilfeller må det imidlertid leveres en oversettelse til norsk av alt sammen innen 16 måneder fra søknaden ble levert eller fra tidligste prioritetsdag, jf. Patentstyrets retningslinjer for behandling av patentsøknader (patentretningslinjene) Del A Kapittel II punkt 1.1.1. Dersom søkeren ønsker å videreføre en internasjonal patentsøknad i Norge, må det leveres en oversettelse til norsk av den internasjonale søknaden til Patentstyret (eller en kopi av den internasjonale søknaden hvis den opprinnelig var avfattet på norsk), jf. patentloven § 31 første ledd første punktum. I tilfeller som omhandlet i patentloven § 66 m, der en opprinnelig europeisk søknad skal tas under behandling som en nasjonal søknad, må søkeren sende inn til Patentstyret en oversettelse av søknaden til norsk, jf. patentloven § 66 m annet ledd første punktum. Også søknader om supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler og plantefarmasøytiske produkter skal være på norsk, jf. patentforskriften § 80 annet ledd første punktum. Såkalte etterfølgende dokumenter, det vil si dokumenter som gjelder meddelte patenter, kan være på norsk, dansk eller svensk, jf. patentforskriften § 105 første ledd første punktum. Patentstyret kan i det enkelte tilfellet godta andre språk, jf. patentforskriften § 105 annet ledd.

Saksbehandlingsspråket hos Patentstyret er norsk. Det vil si at Patentstyrets avgjørelser og henvendelser til søkere og andre parter skrives på norsk. Det er ikke fastsatt regler om dette i patentloven eller patentforskriften, men det følger av at forvaltningsspråket i Norge er norsk. Patentstyret har anledning til å henvende seg til søkere og andre parter på andre språk dersom det er ønskelig, men vil ikke ha noen plikt til å gjøre det. I patentretningslinjene Del A Kapittel II punkt 1.2 er det gitt nærmere retningslinjer om språk i realitetsuttalelser.»

6.2 Rettstilstanden i de andre nordiske statene

I høringsnotatet ble det redegjort slik for dette:

«I Danmark ble det i 2009 åpnet for å levere nasjonale patentsøknader på engelsk i tillegg til, dansk, norsk eller svensk. Søkeren kan også anmode om at behandlingsspråket skal være engelsk. Dersom søknaden er på engelsk vil søkeren bare få provisorisk beskyttelse på søknadsstadiet etter at en oversettelse av patentkravene til dansk er levert til patentverket. Patentet kan meddeles enten på dansk eller på engelsk. Meddeles det på engelsk, skal patentkravene oversettes til dansk. Patentskriftet vil bare inneholde kravene på dansk, slik at patentvernets omfang alltid vil måtte avgjøres på grunnlag av danskspråklige patentkrav. Tilsvarende regler gjelder ved videreføring av internasjonale søknader i Danmark. Også søknader om supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler og plantefarmasøytiske produkter kan leveres på engelsk i Danmark. Dersom det blir fremsatt innsigelse eller begjæring om administrativ overprøving som gjelder et patent som er meddelt på engelsk, kan patentverket pålegge patenthaveren å levere en fullstendig oversettelse av patentskriftet til dansk. I en sak mellom flere parter kan patentverket behandle saken på engelsk dersom partene er enige om dette.

I Finland ble det i 2011 åpnet for å levere nasjonale patentsøknader på engelsk i tillegg til finsk eller svensk. Hvis søknaden er på engelsk, kan søkeren velge engelsk som behandlingsspråk. Før patentsøknaden blir tilgjengelig for enhver må patentsøkeren, når søknaden er på engelsk, levere inn en oversettelse til finsk eller svensk av patentkravene og sammendraget til patentverket. Dette er også et vilkår for at provisorisk beskyttelse på søknadsstadiet skal inntre. Når patent meddeles på grunnlag av en søknad som er på engelsk, vil beskrivelsen i det meddelte patentet foreligge på engelsk, mens patentkravene vil foreligge på engelsk og finsk eller svensk. Er det uoverensstemmelser mellom patentkravene på engelsk og finsk eller svensk, vil patentvernet kun omfatte det som fremgår av både den engelske og den finske eller svenske teksten. Ved uoverensstemmelser kan patenthaveren levere en rettelse av oversettelsen. Engelsk er ikke saksbehandlingsspråk etter at patent er meddelt. I innsigelsesperioden kan den som vurderer å fremme en innsigelse kreve at patenthaveren sørger for at det utarbeides en oversettelse av en beskrivelse på engelsk til finsk eller svensk. Beskrivelsen skal da leveres til patentverket enten på finsk eller svensk, avhengig av hvilket av disse språkene patentkravene finnes på. Om patenthaveren ikke leverer en slik oversettelse, kan patentverket pålegge han å gjøre det eller få beskrivelsen oversatt for patenthaverens kostnad. Ved tvister som gjelder et patent som er meddelt på grunnlag av en søknad på engelsk, kan domstolen pålegge patenthaveren å fremlegge en fullstendig oversettelse av patentet til finsk eller svensk. Tilsvarende regler gjelder ved videreføring av internasjonale patentsøknader i Finland.

På Island ble det i 2006 åpnet for å levere nasjonale patentsøknader på engelsk i tillegg til dansk, islandsk, norsk eller svensk. Hvis søknaden ikke er på islandsk skal patentkravene, sammendraget og eventuell tegningstekst foreligge på islandsk før søknaden blir tilgjengelig for enhver. Er søknaden på engelsk vil altså det meddelte patentet bestå av en beskrivelse på engelsk, samt patentkrav, sammendrag og tegningstekst på islandsk. Ved videreføring av internasjonale søknader må patentkravene, sammendraget og eventuell tegningstekst foreligge på islandsk, mens beskrivelsen må foreligge på engelsk eller islandsk.

I Sverige er situasjonen når det gjelder språkkrav for nasjonale patentsøknader og ved videreføring av internasjonale søknader den samme som i Norge. Nasjonale patentsøknader kan ikke leveres på engelsk og internasjonale søknader kan ikke videreføres på engelsk. I 2011 ga den svenske regjeringen en utreder i oppdrag å vurdere om det burde åpnes for at nasjonale svenske patentsøknader skal kunne leveres og behandles på engelsk, og at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk. I SOU 2012: 19 Nationella patent på engelska? foreslås det at nasjonale patentsøknader skal kunne leveres og behandles på engelsk. Det samme foreslås for internasjonale søknader som videreføres i Sverige. Patentkravene skal etter forslaget alltid oversettes til svensk senest før meddelelse av patent. I patentskriftet skal både den engelske teksten og oversettelsen til svensk av patentkravene være med. Det er imidlertid kun den engelske teksten som vil være avgjørende for patentvernets omfang og gyldigheten av patentet. Oversettelsen til svensk skal kun ha en informativ funksjon. For at søkeren skal få provisorisk vern på søknadsstadiet foreslås det at søkeren må levere en oversettelse av patentkravene til svensk. Ved innsigelser foreslås det at patentverket skal kunne pålegge patenthaveren å levere en fullstendig oversettelse til svensk av patentet. Ved tvister for domstolene om patenter som er meddelt på engelsk, skal domstolen kunne pålegge patenthaveren å levere en fullstendig oversettelse av patentskriftet til svensk. Når søknaden er på engelsk, foreslås det at patentverket skal kunne skrive henvendelser til søkeren og beslutninger på engelsk. Etter at patent er meddelt skal saksbehandling foregå på svensk i saker hvor det er flere parter.»

6.3 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått å endre patentloven, patentforskriften og forskrift om avgifter og gebyrer til Patentstyret mv. slik at det åpnes for at nasjonale patentsøknader og internasjonale patentsøknaders som skal videreføres i Norge kan leveres og behandles på engelsk, samt at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk. Det ble også foreslått at søknader om supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler og plantefarmasøytiske produkter skal kunne leveres på engelsk. Det ble videre foreslått at Patentstyret skal ha anledning til å skrive henvendelser til søkeren og avgjørelser på engelsk når søknaden er på engelsk, og at engelsk også etter omstendighetene bør kunne brukes i saksbehandling etter at patent er meddelt. I høringsnotat ble det redegjort slik for forslaget:

«Danmark, Finland og Island har allerede åpnet for bruk av engelsk. Det ligger an til at Sverige også vil gjøre det. Disse statene har likevel valgt eller, for Sveriges del, legger opp til å velge litt forskjellige løsninger på enkelte punkter, jf. punkt 2.8. Dersom det må utarbeides en fullstendig oversettelse til norsk ved meddelelse av patentet, vil mye av gevinsten ved å åpne for at søknaden kan leveres og behandles på engelsk gå tapt. Det meddelte patentet består av beskrivelsen, patentkravene og sammendraget i søknaden med eventuelle justeringer gjort under søknadsbehandlingen. Det bør kun kreves at patentkravene oversettes til norsk ved meddelelsen. På samme måte som for europeiske patenter bør patentvernet bare gjelde så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og patentkravene på engelsk. Patenthaveren bør ha adgang til å levere en rettet oversettelse. For at søkeren skal få provisorisk vern på søknadsstadiet, bør det kreves at det leveres en oversettelse av patentkravene til norsk, og at denne er kunngjort. Også dette er samme løsning som gjelder for europeiske patenter.

Ved spørsmål om patentets gyldighet og begrensning av patentet bør, som for europeiske patenter, bare den engelske teksten legges til grunn når patentet er meddelt på engelsk. Ved tvist for domstolene som gjelder et patent som er meddelt på engelsk, bør det, på samme måte som for europeiske patenter, kunne kreves en fullstendig oversettelse. Det samme bør gjelde ved innsigelsesbehandling og administrativ overprøving hos Patentstyret eller Klagenemnden for industrielle rettigheter.

Når søknaden er på engelsk, bør Patentstyret ha anledning til å kunne skrive henvendelser til søkeren og avgjørelser på engelsk. Dette bør imidlertid ikke være en plikt for Patentstyret, men opp til Patentstyret å avgjøre. I en del tilfeller vil det være aktuelt for søkeren å bruke patenterbarhetsvurderinger fra Patentstyret når han søker patent internasjonalt. Det vil i slike tilfeller være en fordel for søkeren om Patentstyrets vurderinger er på engelsk, slik at de ikke trenger å oversettes.

I tillegg til at det åpnes for at søknader og andre dokumenter fra søkeren i søknadsbehandlingen kan være på engelsk, bør det åpnes for at etterfølgende dokumenter, det vil si dokumenter som gjelder meddelte patenter, herunder dokumenter i saker om innsigelser m.m., bør kunne være på engelsk. Det bør også åpnes for at Patentstyret og Klagenemden for industrielle rettigheter kan skrive henvendelser og avgjørelser i slike saker på engelsk dersom patenthaveren ber om det eller når samtlige parter i en sak er enige om det.»

I høringsnotatet ble det gitt følgende begrunnelse for forslaget:

«Som det fremgår av drøftelsene under punkt 3 er det viktig for å sikre at patentsystemet fungerer godt at kostnadene forbundet med å bruke det ikke blir for høye. Å redusere oversettelseskostnadene når det søkes patent i flere stater er dermed sentralt. Når det bare er ønskelig å få patent i et fåtall europeiske stater, kan det være hensiktsmessig å levere nasjonale patentsøknader i de aktuelle statene i stedet for å søke om europeisk patent. Det er imidlertid en forutsetning for at søkerne skal finne en slik fremgangsmåte formålstjenlig at språkkravene ved levering og behandling av nasjonale søknader, samt ved meddelelse av patent på grunnlag av slike søknader, ikke gjør at det blir dyrere å levere nasjonale søknader i de aktuelle statene enn å søke europeisk patent. Dette taler for at det bør åpnes for at nasjonale patentsøknader i Norge kan leveres og behandles på engelsk, samt at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk dersom Norge slutter seg til London-overenskomsten.

Når norske virksomheter søker patent internasjonalt, vil de i en del tilfeller i første omgang finne det formålstjenlig å levere en søknad til Patentstyret, hvor de raskt kan få en første patenterbarhetsvurdering av oppfinnelsen. Det vil være besparende og forenklende dersom søknaden til Patentstyret kan leveres på engelsk, slik at søkeren slipper å utarbeide søknaden på norsk først og deretter oversette den til engelsk når han skal søke internasjonalt. Dette taler for at det bør åpnes for bruk av engelsk ved levering og behandling av nasjonale patentsøknader uavhengig av om Norge slutter seg til London-overenskomsten. I mange bransjer er det videre slik at forsknings- og utviklingsarbeid foregår på engelsk også når dette skjer i Norge eller i norsk regi. I slike tilfeller vil det være besparende og forenklende at eventuelle søknader om patent i Norge kan skrives på engelsk. Dersom det åpnes for at nasjonale patentsøknader i Norge kan leveres og behandles på engelsk vil dette være mer brukervennlig for både norske søkere og søkere fra andre stater. Dette kan føre til at Patentstyret får et større antall søknader, noe som i så fall vil bidra til at Patentstyret kan opprettholde en tilstrekkelig høy kompetanse innenfor alle tekniske områder. Det kan også være at det vil bli meddelt flere patenter i Norge dersom det åpnes for bruk av engelsk. Om hvilke virkninger det kan ha, vises det til drøftelsen i punkt 3.

Det er ikke grunn til å tro at det vil motvirke målsetningen om å bevare norsk som et komplett, samfunnsbærende språk dersom det åpnes for bruk av engelsk ved levering og behandling av nasjonale patentsøknader. Selv om det åpnes for bruk av engelsk, vil det, på samme måte som for europeiske patenter, være naturlig å kreve at patentkravene må foreligge på norsk senest ved meddelelsen. Videre bør det, på samme måte som for europeiske patenter der beskrivelsen bare foreligger på engelsk, åpnes for at det kan kreves at det utarbeides fullstendige oversettelser av norske patenter som er meddelt på engelsk i forbindelse med tvister som gjelder slike patenter. Det vises ellers til drøftelsen av det tilsvarende spørsmålet i punkt 3.

Siden det vil bli krevd at patentkravene senest ved meddelelsen må foreligge på norsk, dersom det åpnes for bruk av engelsk, vil de som vurderer å sette i gang en aktivitet alltid kunne gjøre inngrepsvurderinger på grunnlag av patentkrav på norsk. Dersom det er uoverensstemmelse mellom teksten på norsk og teksten på engelsk, vil det være naturlig å ha samme regel som den som gjelder for europeiske patenter i slike tilfeller. Nemlig at patentvernet ikke går lenger enn det som både har dekning i teksten på norsk og teksten på engelsk. Det vises for øvrig til den tilsvarende drøftelsen under punkt 3.

Det er vanskelig å se at det vil ha noe særlig å si for spredningen av kunnskap om ny teknologi dersom det åpnes for bruk av engelsk ved levering og behandling av nasjonale patentsøknader. Dette vil i alle tilfelle dreie seg om en liten del av den totale søknadsmassen som kan føre til patent i Norge. De som ønsker rask tilgang til ny teknologi må i de fleste tilfeller uansett tilegne seg denne kunnskapen på andre språk enn norsk.»

6.4 Høringen

Advokatforeningen, Innovasjon Norge, Norsk Biotekforum, Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP), Norsk Hydro ASA, Næringslivets Hovedorganisasjon og Patentstyret støtter forslaget i høringsnotatet om å åpne for levering av patentsøknader på engelsk, og at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk, samt at engelsk skal kunne brukes som saksbehandlingsspråk. NIP uttaler:

«Flere av NIPs medlemsbedrifter benytter den eksisterende muligheten for å innlevere nye patentsøknader på engelsk til det norske Patentstyret, der det foretas nyhetsgranskning ut i fra engelske dokumenter og utstedes uttalelser på engelsk (i tillegg til norsk versjon).

Bakgrunnen for å benytte engelsk er at dette er arbeidsspråket i en del bedrifter og at mange fagmiljøer foretrekker engelsk som fagspråk. Når prioritetsdokument foreligger på engelsk, reduseres videre risikoen for at enkelte land vil kreve oversettelse av prioritetsdokumentet med tilhørende kostnader. I tillegg begrenser man antall runder søknaden oversettes slik at risikoen for at innholdet dreies eller avviker fra originalteksten reduseres. Eksempelvis vil man kun oversette én gang: fra engelsk til lokalspråk, i stedet for to ganger: fra norsk til engelsk til lokalspråk (da oversettelse fra norsk til lokalspråk kan være vanskelig tilgjengelig og dyrt).

Bruk av engelsk språk under saksbehandlingen gjør det også enklere for norske søkere å henvise til Patentstyrets behandling og begrunnelser i parallelle søknader i utlandet, noe som kan forenkle og korte ned saksbehandlingen i andre jurisdiksjoner. Likeledes kan slike dokumenter enklere benyttes ved tvister og i transaksjoner i utlandet uten behov for oversettelser.

Den foreslåtte ordningen om å åpne for behandling og meddelelse av nasjonale patenter på engelsk med kun oversettelse av kravene, vil redusere kostnadene for det norske patentet og vil totalt sett antagelig ha vel så stor betydning for norske søkere som frafallet av oversettelse for meddelte europeiske patenter.»

Onsagers AS støtter at søknader skal kunne leveres på engelsk og at patenter på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk. Også Tandbergs Patentkontor AS er positiv til dette. Onsagers AS uttaler:

«Blant Onsagers kunder er det et økende antall som ønsker at den prioritetsdannende søknaden skal utformes på engelsk. Dette for å slippe oversettelse av prioritetssøknaden når de et år senere innleverer søknaden i andre land, herunder ofte som PCT-søknad. Dette gjøres uavhengig av hvor de velger å levere inn sin prioritetsdannende søknad. Våre kunder har således lenge nytt godt av at Patentstyret godtar å foreta en første realitetsbehandling (granskning) av søknaden selv om den foreligger på engelsk. Jf. i denne forbindelse Patentstyrets retningslinjer, del A, kap. 2, punkt 1.2.2. der det fremgår at:

«Patentstyret har bestemt at søknader skal kunne realitetsbehandles selv om beskrivelse, patentkrav og sammendrag foreligger på engelsk, svensk eller dansk. Realitetsuttalelsene i disse søknadene avgis på norsk.»

Særlig innen de tekniske områder der vi opplever at Patentstyret tilbyr en gransknings kompetanse av høy kvalitet, vil det være fordelaktig å få utført den første realitetsbehandlingen av søknaden i Norge. Hvorvidt søkere ønsker å opprettholde søknaden i Norge eller satse på patent gjennom en senere innlevering av søknad f eks i PCT og/eller EPO varierer. I enkelte tilfeller, f eks ved mistanke om inngrep, kan det være viktig å få behandlet søknaden raskt og få avklart hvilket verneomfang man kan påberope seg i Norge. I slike tilfeller vil man søke å få meddelt den norske prioritetsdannende søknaden så fort som mulig.

Det vil naturlig nok være kostnadsbesparende for søkere å slippe oversettelse av beskrivelsen dersom de velger å opprettholde den norske søknaden her. Onsagers bifaller derfor at det åpnes for ikke å kreve oversettelse av beskrivelser som er innlevert på engelsk.»

Advokatforeningen mener at oversettelsen av patentkravene i et patent som er meddelt på engelsk til norsk ikke bør ha betydning for patentets verneomfang, men bare bør ha en informasjonsfunksjon:

«Etter utkastet skal både de engelske og de norske patentkravene anses som autentiske versjoner, med unntak for saker om gyldighet eller patentbegrensning, hvor bare den engelske versjonen anses som autentisk. En ordning med to autentiske språkversjoner synes å være unødvendig kompliserende. Dels vil det åpne for diskusjoner om språkversjonene er overensstemmende og i hvilken grad, dels vil det kunne føre til at man i én og samme sak må legge til grunn to autentiske versjoner for avgjørelsen av enkelte spørsmål (inngrepsspørsmål), men bare én versjon ved behandlingen av andre spørsmål (gyldighetsspørsmål). Disse komplikasjoner unngås hvis bare den engelske versjonen av patentkravene anses som autentisk, og den norske versjonen anses som en oversettelse med ren informasjonsfunksjon, på linje med sammendraget etter § 8 tredje ledd annet punktum.»

Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP) og Norsk Hydro ASA mener at det ikke bør kreves at søkeren leverer en oversettelse av patentkravene til norsk for at en søknad på engelsk skal få vern på søknadsstadiet (såkalt provisorisk vern). Disse mener videre at det ikke bør være noe krav om at kravene må være oversatt til norsk for at en søknad på engelsk skal anses som alminnelig tilgjengelig ved bedømmelsen av spørsmålet om noen kan påberope forbenyttelsesrett.

Bryn Aarflot AS og Oslo Patentkontor AS er imot forslaget i høringsnotatet om å åpne for levering av patentsøknader på engelsk, at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk, samt at engelsk skal kunne brukes som saksbehandlingsspråk. Oslo Patentkontor AS uttaler:

«I høringsnotatet foreslås det også å åpne for innlevering, behandling og meddelelse av nasjonale patentsøknader på engelsk. Vi fraråder også denne endringen, til dels med samme begrunnelser som nevnt ovenfor i sammenheng med London-avtalen. Norske bedrifter får høyere kostnader, mens så godt som hele kostnadsreduksjonen vil tilfalle deres utenlandske konkurrenter. Samtidig vil en viktig del av patentkontorenes treningsgrunnlag og økonomiske fundament bli borte (jfr. punkt 7).

En søknadsbehandling på engelsk vil sannsynligvis føre til et betraktelig tap av immaterialrettslig kompetanse her i landet og en svekkelse av fagmiljøet. Siden utenlandske søkere ikke lenger trenger en norsk fullmektig, kan de med engelsk søknadsbehandling korrespondere direkte med Patentstyret og helt omgå de norske patentkontorene (jfr. punkt 7).»

Språkrådet er kritisk til forslaget om å åpne for levering av nasjonale patentsøknader på engelsk, og at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk:

«Språkrådet mener de foreslåtte endringene i språklig praksis knyttet til patentsøknader i Norge vil kunne ha en negativ innvirkning på norsk fagspråk og utvikling av norsk fagterminologi. Vi innser imidlertid også at økt internasjonalisering ofte vil måtte føre til endringer i etablert praksis. Spørsmålet er imidlertid hvor langt man behøver og ønsker å gå for å oppnå forenkling. Hensynet til besparelser for patentsøkere og patenthavere mener vi bør være underordnet hensynet til et levedyktig norsk fagspråk.»

Språkrådet mener at Norge bør velge samme løsning som Island der ikke bare patentkravene, men også sammendraget og en eventuell tegningstekst må foreligge på islandsk. Språkrådet er videre imot at det åpnes for bruk av engelsk som saksbehandlingsspråk:

«Språkrådet vil dessuten uttrykke kraftig uro over at det i høringsnotatet foreslås å åpne for systematisk saksbehandling på fremmedspråk i norsk forvaltning ved at Patentstyret til dels skal kunne gå over til saksbehandling på engelsk. Vi har i mange år sett med bekymring på og påpekt det sterkt uheldige ved at norske konserner går over til engelsk som internt arbeidsspråk. Slik domeneavståelse på vegne av norsk språk har en rekke uheldige sider, praktiske som symbolske. Demokratiunderskudd og nivådelt arbeidsliv kan være to stikkord i denne sammenheng. Om utfallet skulle bli at Patentstyret kan benytte engelsk som internt saksbehandlingsspråk, vil det være vanskelig å opprettholde målsettingen om at norsk må forbli et fullverdig og samfunnsbærende språk i Norge. En slik ny praksis vil gi et signal om at norsk språk ikke lenger er nødvendig eller tilstrekkelig, og vil sannsynligvis ha en uønsket smitteeffekt. Praksisen vil reise en rekke grunnleggende spørsmål om demokrati og mulighetene for offentlig innsyn i og påvirkning på myndigheters saksbehandling.»

Tandbergs Patentkontor AS er også kritisk til forslaget om å åpne for saksbehandling på engelsk.

Norske Patentingeniørers Forening (NPF) og Onsagers AS mener at det ikke bør åpnes for at Patentstyret kan avgi realitetsuttalelser og senere uttalelser på engelsk. Disse stiller seg kritisk til at det vil bidra til å sikre at granskingskompetansen i Patentstyret opprettholdes dersom det åpnes for saksbehandling på engelsk. Disse mener at norske søkere i det store og hele ikke har ønske eller behov for å få uttalelser fra Patentstyret på engelsk. Disse stiller også spørsmål ved engelskkunnskapene til saksbehandlerne i Patentstyret, og mener at det vil være uhensiktsmessig ressursbruk å iverksette tiltak for å styrke engelskkompetansen blant disse.

For det tilfelle at det åpnes for å meddele nasjonale patenter på engelsk, mener Bryn Aarflot AS at patenthaveren må betale for oversettelse av patentet ved tvister, samt når det kreves av en som har mottatt varselbrev der det gjøres gjeldende at vedkommende har gjort patentinngrep. Bryn Aarflot AS mener også at patenthaveren må kunne pålegges å oversette alle dokumenter fra saksbehandlingen hos Patentstyret ved tvister som gjelder patentet for domstolene og ved behandling hos Patentstyret og Klagenemnden etter meddelelse. Videre mener Bryn Aarflot AS at det ikke bør åpnes for saksbehandling på engelsk etter at patent er meddelt. Skulle det likevel åpnes for bruk av engelsk etter at patent er meddelt, mener Bryn Aarflot AS at dette ikke bør være noe som partene kan kreve, men bare være en mulighet for Patentstyret og Klagenemden dersom partene ønsker det.

For det tilfelle at det åpnes for bruk av engelsk i saksbehandlingen er Norsk forening for industriens patentingeniører (NIP), Norske Patentingeniørers Forening (NPF) og Onsagers AS kritiske til at Patentstyret skal kunne bestemme om en anmodning om bruk av engelsk i saksbehandlingen skal etterkommes.

6.5 Departementets vurderinger

Hovedtrekkene i forslaget i høringsnotatet om å åpne for levering av nasjonale og videreføring av internasjonale patentsøknader på engelsk, at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk, samt at engelsk skal kunne brukes som saksbehandlingsspråk, har fått bred tilslutning under høringen. Departementet går inn for at forslaget følges opp med enkelte justeringer.

Forslaget som ble sendt på høring kom til uttrykk dels gjennom forslag til endringer i patentloven og dels gjennom forslag til endringer i patentforskriften. Proposisjonen omfatter kun forslag til endringer i patentloven. På grunn av at det er en nær sammenheng mellom forslagene til lov- og forskriftsendringer, redegjør departementet i det følgende også for hvordan det ser for seg å løse spørsmålene som skal reguleres i patentforskriften.

Patentstyret godtar i dag at nasjonale patentsøknader leveres på engelsk, men søknaden må i så fall oversettes til norsk senere i saksbehandlingen. Med dagens ordning vil dermed søkeren ikke kunne unngå utgifter og arbeid med å oversette søknaden til norsk hvis søknaden opprettholdes og fører frem. Også internasjonale patentsøknader som skal videreføres i Norge må leveres på norsk innen visse frister, jf. patentloven § 31. Departementet opprettholder forslaget om å åpne for at både nasjonale patentsøknader og internasjonale søknader som skal videreføres i Norge skal kunne leveres og behandles på engelsk, og at patent på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk. Hvilket språk som skal brukes i nasjonale søknader er regulert i patentforskriften. Hvilket språk som skal brukes ved videreføring av internasjonale søknader er regulert i patentloven § 31. Denne bestemmelsen foreslås endret i proposisjonen slik at en internasjonal søknad som skal videreføres i Norge kan leveres på norsk eller engelsk. Det foreslås videre endringer i patentloven § 21 slik at det åpnes for at patenter kan meddeles på norsk eller engelsk. Språket i søknaden skal være bestemmende for hvilket språk patentet skal meddeles på.

Det er viktig for å legge til rette for nyskaping og for at næringslivet skal patentere sine nyskapinger og dermed sikre seg konkurransefortrinn, at kostnadene og andre byrder forbundet med å søke patent ikke blir for store. Å åpne for bruk av engelsk ved levering og behandling av patentsøknader, samt ved meddelelse av patent, vil innebære en forenkling og føre til betydelige besparelser for norske søkere som søker patent i Norge og internasjonalt og for utenlandske søkere. For norske søkere som også skal søke patent i utlandet vil det være en fordel om de kan utarbeide søknaden til Patentstyret på engelsk. De vil da slippe å oversette søknaden til norsk eller å oversette en søknad på norsk til engelsk. Dersom Patentstyret avgir uttalelser om patenterbarheten av en patentsøkt oppfinnelse på engelsk vil det bli enklere å påberope uttalelsene overfor patentmyndighetene i andre stater.

Som i de fleste andre stater er det klart flest utenlandske søkere blant de som søker patent i Norge. Ut fra dette vil det i absolutte tall være flere utenlandske søkere enn norske søkere som vil nyte godt av de forenklinger og besparelser det vil medføre å åpne for bruk av engelsk. Høringen gir et klart signal om at det vil være til fordel for norsk næringsliv dersom det åpnes for bruk av engelsk, og at en slik endring er ønsket. At det også vil være fordelaktig for utenlandsk næringsliv å åpne for bruk av engelsk, taler etter departementets syn ikke imot at forslaget bør følges opp.

En patentsøknad består av en beskrivelse av oppfinnelsen, patentkrav og et sammendrag av beskrivelsen og patentkravene. Det er patentkravene som angir hva som søkes beskyttet ved patent. Beskrivelsen vil som regel utgjøre den klart mest omfattende delen av søknaden. Et meddelt patent vil bestå av beskrivelsen, patentkravene og sammendraget i søknaden, med eventuelle justeringer gjort under søknadsbehandlingen. Ved meddelelse tas blant annet beskrivelsen, patentkravene og sammendraget inn i et patentskrift.

Forslaget om at det bare skal kreves at patentkravene skal oversettes til norsk når søknaden er på engelsk, opprettholdes. De øvrige delene av patentet vil dermed kun foreligge på engelsk. Det er patentkravene som angir omfanget av patentvernet, det vil si hva som er omfattet av patenthaverens enerett. Departementet opprettholder forslaget om at patentvernet for et patent som er meddelt på engelsk bare skal gjelde så langt som det er samsvar mellom oversettelsen til norsk og patentkravene på engelsk. Dette er samme regel som gjelder for europeiske patenter som er gjort gjeldende i Norge. Patentvernet vil altså bare gjelde så langt som det har dekning i den norske oversettelsen av patentkravene. Hvis oversettelsen av patentkravene til norsk ikke har noen betydning ved fastleggelsen av patentvernets omfang, men bare har en ren informasjonsfunksjon, vil ikke de som vurderer å sette i gang en aktivitet i Norge kunne basere sine vurderinger av om aktiviteten vil utgjøre patentinngrep på oversettelsen. Patenthaveren vil heller ikke ha en like sterk oppfordring til å sørge for at oversettelsen er riktig hvis oversettelsen ikke er avgjørende for patentvernets omfang. Patenthaveren bør når som helst i vernetiden ha anledning til å levere inn en rettelse av oversettelsen av patentkravene. Etter at det er kunngjort at rettet oversettelse er levert, må patentvernet fastlegges ut fra den rettede oversettelsen.

Dersom en patentsøknad fører frem gjelder patentvernet fra da dokumentene i søknadssaken ble tilgjengelige for enhver etter patentloven § 22, jf. patentloven § 60 første ledd første punktum. Dette vernet før patent er meddelt omtales som provisorisk vern. Det provisoriske vernet gjelder bare det som både har dekning i patentkravene slik de lød da søknaden ble alminnelig tilgjengelig og i patentkravene i det meddelte patentet, jf. patentloven § 60 første ledd annet punktum.

Departementet opprettholder forslaget om at det skal være et vilkår for provisorisk vern for en søknad som er på engelsk at søkeren leverer en oversettelse av patentkravene til norsk, og at Patentstyret har kunngjort at slik oversettelse er levert. Når det legges opp til å kreve at det skal leveres en oversettelse av patentkravene i et patent som er meddelt på engelsk til norsk, og at patentvernet ikke skal rekke lenger enn det som har dekning i oversettelsen, bør det samme gjelde for at en søknad på engelsk skal ha provisorisk vern. I andre sammenhenger hvor det har betydning om søknaden er gjort tilgjengelig for enhver etter patentloven § 22, jf. f.eks. patentloven §§ 48 og 56, bør imidlertid en søknad på engelsk regnes som gjort tilgjengelig for enhver selv om det ikke er levert enn oversettelse av patentkravene til norsk.

Etter patentloven § 33 tredje ledd skal en internasjonal søknad gjøres tilgjengelig for enhver etter patentloven § 22 før søknaden er videreført i Norge, når søknaden er levert på norsk til Patentstyret. Etter forslaget i proposisjonen åpnes det for at internasjonale søknader kan leveres på engelsk og at internasjonale søknader skal gjøres tilgengelige etter § 33 tredje ledd når de leveres til Patentstyret på norsk eller engelsk. Også i slike tilfeller foreslås det at det skal være et vilkår for provisorisk vern at det leveres en oversettelse av patentkravene til norsk. Det er en forutsetning for provisorisk vern i disse tilfellene at søknaden blir videreført og at den fører til patent i Norge.

I høringsnotatet ble det foreslått at en internasjonal søknad på engelsk som er gjort tilgjengelig etter patentloven § 22 før den er videreført i medhold av patentloven § 33 tredje ledd, ikke bør anses gjort tilgjengelig for enhver ved anvendelsen av patentloven §§ 48 og 56 før det er levert en oversettelse av patentkravene til norsk og dette er kunngjort. Departementet går ikke inn for å videreføre dette forslaget. Søknaden bør i disse situasjonene anses gjort tilgjengelig for enhver ved anvendelsen av patentloven §§ 48 og 56 selv om det ikke er levert oversettelse av patentkravene til norsk.

Departementet viderefører forslaget om at Patentstyret og Klagenemnden skal kunne pålegge patenthaveren å fremlegge en fullstendig oversettelse til norsk av et patent som er meddelt på engelsk, når det er fremsatt innsigelse mot eller krevd administrativ overprøving av et slikt patent. Domstolene bør ha en tilsvarende adgang i tvister som gjelder patenter som er meddelt på engelsk. Departementet understreker at det bør gis pålegg om oversettelse med mindre særlige grunner taler imot det, når den som har fremsatt innsigelse, krevd administrativ overprøving eller er patenthaverens motpart i et søksmål, krever at patentet oversettes. Det er derimot etter departementets syn ikke behov for å åpne for at det kan gis pålegg om oversettelse av andre dokumenter enn selve patentet.

Spørsmålet om hvilke språk søkeren kan bruke i korrespondansen med Patentstyret i søknadsbehandlingen etter at søknaden er levert og i korrespondanse med Patentstyret og Klagenemnden etter at patent er meddelt, er regulert i patentforskriften. Det er ikke regulert hvilket språk Patentstyret og Klagenemnden skal bruke, men de vil alltid kunne bruke norsk. De vil også kunne bruke engelsk i den utstrekning de finner det formålstjenlig, men avgjørelser må utferdiges på norsk. Departementet går inn for at det klargjøres i forskriftshjemmelen i patentloven § 69 at det kan gis bestemmelser om språkkrav for søknader og andre dokumenter til Patentstyret og Klagenemnden, og om saksbehandlingsspråk for Patentstyret og Klagenemnden, det vil si hvilket språk som kan brukes i korrespondansen med en søker og andre parter og i avgjørelser.

Etter patentforskriften har søkeren i dag rett til å bruke engelsk i andre henvendelser til Patentstyret under søknadsbehandlingen enn i selve søknaden. Departementet tar sikte på at dette skal videreføres. Det tas videre sikte på at det skal fastsettes regler i patentforskriften som gir søkeren rett til å kreve at Patentstyrets henvendelser til ham under søknadsbehandlingen og avgjørelser i saken avfattes på engelsk når søknaden er på engelsk. I slike tilfeller vil det være en fordel at hele saksbehandlingen foregår på engelsk. Til forskjell fra forslaget i høringsnotatet bør det ikke være opp til Patentstyret om henvendelser til søkeren og avgjørelser skal være på engelsk i disse tilfellene, men Patentstyret bør ha plikt til å bruke engelsk når søkeren krever det. Søkeren vil kunne ha interesse av å påberope vurderinger fra Patentstyret av om en oppfinnelse er patenterbar, overfor patentmyndigheter i andre stater. Det vil da være en fordel om slike vurderinger er på engelsk. I dag utferdiges slike vurderinger som hovedregel på norsk, men de oversettes til engelsk hvis søkeren krever det og søknaden er levert på engelsk. Søkeren vil kunne ha behov for at slike vurderinger gis på engelsk også når søknaden er levert på norsk. Departementet tar sikte på at det skal fastsettes bestemmelser i patentforskriften som gir søkeren adgang til å kreve at slike vurderinger utferdiges på engelsk også når søknaden er på norsk.

Departementet er derimot ikke innstilt på å følge opp forslaget i høringsnotatet om å endre patentforskriften slik at det åpnes for bruk av engelsk etter at patent er meddelt. I klagesaker, innsigelsessaker og saker om administrativ overprøving vil avgjørelsene ofte inneholde ganske omfattende begrunnelser. Særlig i klagesaker vil avgjørelsene ha interesse for et bredere publikum enn sakens parter. Avgjørelsene i slike saker bør alltid utferdiges på norsk. Når avgjørelsene skal utferdiges på norsk, vil det heller ikke være hensiktsmessig å åpne for bruk av engelsk i saksbehandlingen.

Språkkrav ved levering og behandling av søknader om supplerende beskyttelsessertifikater og ved meddelelse av slike sertifikater, reguleres i patentforskriften. Det tas sikte på å endre patentforskriften slik at det åpnes for bruk av engelsk også når det søkes om slike sertifikater.

Departementet har merket seg Språkrådets innvendinger, men kan ikke se at det i nevneverdig grad vil påvirke målsetningen om å opprettholde norsk som et komplett, samfunnsbærende språk, jf. St.meld. nr. 35 (2007–2008), dersom det åpnes for bruk av engelsk ved levering, behandling og meddelelse av nasjonale patentsøknader og videreføring av internasjonale patentsøknader i Norge. Patentskrifter på norsk har ikke nevneverdig betydning for utviklingen av norsk fagspråk. Selv om det kreves at norsk skal brukes, tillates det at engelske og andre utenlandske fagtermer brukes når tilsvarende norske termer ikke finnes. Patentskrifter blir utarbeidet på et stadium der termene som brukes for å beskrive teknikken i oppfinnelsen for lengst er utviklet. Eventuelle fagtermer som fremgår av beskrivelsen vil dessuten ofte også fremgå av patentkravene, som fortsatt skal oversettes til norsk. Det understrekes at det interne saksbehandlingsspråket i Patentstyret er norsk, og at forslaget ikke vil endre på dette. Forslaget innebærer kun at den som ønsker det skal kunne levere søknader på engelsk, og at korrespondansen mellom søkeren og Patentstyret i så fall skal skje på engelsk dersom søkeren ønsker det, samt at patenter på grunnlag av slike søknader skal meddeles på engelsk.