19 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget

19.1 Innledning

Proposisjonen inneholder forslag til ny lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven). Videre inneholder den forslag om at erstatningsbestemmelsene i gjeldende naturskadelov oppheves og at sikringsbestemmelsene videreføres. Som et resultat av dette foreslås det at gjeldende lovs tittel endres til lovom sikring mot naturskader. Forslaget til ny lov om erstatning for naturskader vil også kreve endringer i tre andre lover. Proposisjonen inneholder derfor også forslag om endringer i naturskadeforsikringsloven, rettsgebyrloven og i ekspropriasjonsloven.

Antall erstatningssaker for naturskader og den økonomiske størrelsen på erstatningene varierer mye fra år til år. De fleste estimatene bygger derfor på gjennomsnittstall for perioden 2004–2013. Beløpsestimater oppgis i 2013-kroner og bygger dels på de anslag SLF har gjort i sin utredning, dels på utviklingstrender og dels på oppdaterte kostnadsvurderinger som SLF har gjort.

19.2 Ny forvaltningsmodell

Avskaffelse av ordningen med lensmannsskjønn

Forslaget i proposisjonen om å gå over til ren forvaltningsmodell ved fastsettelse av erstatningen innebærer at dagens system der taksten over skadene fastsettes ved hjelp lensmannsskjønn med lensmannen som takststyrer og to skjønnsmenn bortfaller. Lensmannens arbeid ved naturskadehendelser vil etter dette kun være rene politioppgaver. Utgiftene til politiet dekkes i dag av Justis- og beredskapsdepartementet over Politi- og lensmannsetatens driftsbudsjett (kapittel 440), mens kostnader til skjønnsmenn dekkes av Landbruks- og matdepartementet over bevilgningen til naturskadeerstatningsordningen (kapittel 1148). Forslaget vil gi en årlig innsparing på om lag 14,6 mill. kroner. Av dette utgjør reduserte kostnader i politiet om lag 7,6 mill. kroner og reduserte kostnader til skjønnsmenn om lag 7 mill. kroner.

Forslaget innebærer også at ordningen med at både skadelidte og fondsstyret kan bringe lensmannsskjønnet inn for de ordinære domstolene for endelig fastsetting av skadetaksten vil falle bort. Basert på et gjennomsnitt på 20 overskjønn per år, vil forslaget gi en årlig besparelse på om lag 330 000 kroner. I tillegg kommer besparelser for skadelidte og i domstolene.

Rettslig behandling av erstatningsvedtak

Etter ny forvaltningsmodell får skadelidte adgang til å prøve hele saken i to instanser, først gjennom SLFs vedtak og deretter gjennom ordinær klagebehandling i Klagenemnda for naturskadesaker.

Det forventes ingen nevneverdig økning i antall rettssaker som gjelder prøving av SLFs erstatningsvedtak, anslått til ca. 1–5 saker per år. Departementet legger stor vekt på at forvaltningsmodellen vil legge til rette for at skadelidte skal få bedre informasjon om sine rettigheter og om erstatningsordningen som sådan. Dette vil etter departementets vurdering kunne bidra til at antall saker for domstolene holdes på et lavt nivå.

SLF og styret for Statens naturskadefond

Om lag 2/3 av sakene behandles i dag etter en forutgående taksering av skaden ved hjelp av lensmannsskjønn. Forslaget om forvaltningsmodell innebærer at det er skadelidte som skal varsle SLF om sin naturskade. SLF avgjør deretter om skaden kan dokumenteres av skadelidte, eller om det er nødvendig at den takseres av autorisert takstmann. Det legges opp til at SLF inngår avtale om taksering med takstfirmaer, og er ansvarlig for kontraktsinngåelse, kontraktsoppfølging, samt opplæring av takstmenn. SLF vil også få ansvaret for at skadelidte gjøres kjent med sine rettigheter og får nødvendig veiledning om erstatningsordningen. Kostnader ved bruk av takstmenn vil etter forslaget dekkes av staten. SLF anslår at det etter ny forvaltningsmodell vil være behov for å innhente takst i alle saker der erstatningen anslås til å overstige 500 000 kroner. De siste 4 årene har gjennomsnittlig 10 % av sakene takst over 500 000 kroner. I tillegg vil det innhentes takst i kompliserte og/eller uoversiktlige saker, samt saker hvor skadelidte ikke er i stand til å dokumentere skadene selv. Til sammen anslås dette å utgjøre 15 % av sakene, noe som i et gjennomsnittsår vil bety 200 saker. Det anslås at takstkostnad per år totalt vil bli om lag 1,7 mill. kroner.

Forslaget om å gå over til en ren forvaltningsmodell innebærer også at fondsstyret mister sin oppgave med å yte erstatning for naturskader. Som en følge av dette foreslås det at styret avvikles. Dette vil gi en årlig innsparing på ca. 350 000 kroner. Styrets kontakt med Norsk Naturskadepool overtas av SLF.

Ved bortfall av lensmannsskjønnet vil SLFs arbeid med saker der skaden krever taksering før erstatningstilsagn kan gis, bli mer tidkrevende. SLFs overtakelse av fondsstyrets arbeid med erstatningsfastsetting vil også kreve økte ressurser. Det anslås at disse nye arbeidsoppgavene vil kreve en bemanningsøkning på to årsverk og med en utgift på 1,9 mill. kroner per år. Ved store naturulykker må SLF raskt kunne sette inn en målrettet og effektiv innsats både når det gjelder informasjon, veiledning og saksbehandling.

19.3 Elektronisk søknads- og saksbehandlingssystem – utvikling og drift

Dagens saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven er gammelt og utidsmessig. En kostnadskrevende opprusting av eksisterende system eller utvikling av nytt system er utsatt i flere år i påvente av avklaring av utfallet av behandlingen av lovforslaget. Et nytt IKT-system for erstatningsordningen er derfor nødvendig uavhengig av lovendringen.

Forvaltningsmodellen innebærer at søknads- og saksbehandlingen så langt som mulig skal skje elektronisk. Det betyr blant annet at både skadelidte og takstmenn sender erstatningssøknad, takster, egenoppgave og andre opplysninger elektronisk til SLFs portal for naturskadesaker. Denne portalen blir hovedkanalen både for informasjon, kommunikasjon og saksbehandling. Siden målgruppen er privatpersoner og private virksomheter, må systemet være lett tilgjengelig og brukervennlig. Dette er også en av forutsetningene for at effektiviseringsgevinstene skal kunne tas ut, herunder at den skadelidte skal få erstatningsoppgjøret langt raskere enn i dag.

Kostnadene ved planlegging, utvikling og implementering av nytt søknads- og saksbehandlingssystem, samt egnet portalløsning anslås til 17,5 mill. kroner fordelt over tre år. I tillegg anslås implementeringskostnadene knyttet til regelverksarbeid og informasjons- og veiledningstiltak til 2 mill. kroner fordelt over en treårsperiode. Basert på erfaringer med tidligere større omleggingsprosjekter, legges det til grunn at varige økte vedlikeholdskostnader vil tilsvare om lag 20 % av utviklingskostnadene for systemet. Dette utgjør 3,3 mill. kroner per år.

19.4 Kretsen av erstatningsberettigede

Etter gjeldende lov er det grunneieren som er den som anses som skadelidt og dermed har krav på erstatning. I tillegg må objektet befinne seg på privat grunn. Rettspraksis har utvidet eierbegrepet noe og ført til at den som viser seg å være den reelle eier av skadeobjektet, uavhengig av om det befinner seg på privat eller offentlig grunn, kan omfattes av eierbegrepet i loven og dermed ha krav på erstatning.

Ved naturskader på festearealer på privat grunn søker vanligvis grunneier om erstatning. Forslaget om å gi tomtefester og andre rettighetshavere rett til erstatning for naturskade på festearealer vil derfor gi små eller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser i de tilfeller der festearealet ligger på privat grunn.

Dersom grunneier er en offentlig instans, vil forslaget derimot føre til en utvidelse av erstatningsordningen. Denne endringen forventes imidlertid ikke å medføre noen nevneverdig økning i de totale erstatningsutbetalingene.

19.5 Klagenemnda for naturskadesaker

Lovforslaget innebærer at dagens ankenemnd for Statens naturskadefond erstattes av Klagenemnda for naturskadesaker. I dag behandler Ankenemnda saker hvor takstgrunnlaget er rettskraftig, noe som innebærer at Ankenemndas hovedanliggende er å ta stilling til om det foreligger naturskade, samt størrelsen på erstatningen. Som følge av overgangen til en ren forvaltningsmodell, vil Klagenemnda få kompetanse til å vurdere alle sakens sider, herunder både skadelidtes egenoppgave eller innhentet takst, om det foreligger en naturskade og utmålingen av erstatningssummen.

Klagenemnda vil i likhet med dagens Ankenemnd behandle klager etter naturskadeforsikringsloven.

Etter ny forvaltningsmodell kan både underinstansen og klageinstansen behandle alle aspekter ved en sak, både de som i dag vurderes/påklages i skjønnsomgangen, og de som vurderes i den forvaltningsmessige behandlingen. Det må derfor forventes at behandlingen av hver sak blir mer omfattende enn dagens behandling i Ankenemnda, og at dette vil medføre en viss økning av utgiftene i forbindelse med klagebehandlingen. Selv om lovforslaget legger opp til regelforenkling og økt brukervennlighet, antas det at det vil komme flere saker til behandling som følge av at ordinær klagebehandling er uten kostnader for klager. Det forventes som følge av dette en økning i antall klager på 10–15 %. En slik økning kan også medføre behov for flere møter enn i dag. Kostnadsøkningen for klageinstansen anslås til 200 000 kroner sammenlignet med dagens ordning.