1 Innledning og sammendrag

Det globale økonomiske tilbakeslaget har også rammet mange lavinntektsland hardt, selv om fattige land gjerne har en lite utbygd finanssektor og dermed i utgangspunktet var mindre utsatt for den internasjonale finanskrisen enn mer utviklede økonomier. Eksportinntekter og private overføringer fra utlandet i form av investeringer og emigranters hjemsending av midler, er vesentlig redusert i mange land. Dette bidrar til å svekke både offentlige budsjetter og betalingsbalansen overfor utlandet. Samtidig er tilgangen på kreditt i de internasjonale kapitalmarkedene blitt vanskeligere. De fattigste landene er i utgangspunktet sårbare, og økonomiske tilbakeslag kan få store konsekvenser for innbyggerne og sette kampen mot fattigdom tilbake.

Regjeringen er opptatt av situasjonen i sårbare land og ønsker å bidra til å sikre deres tilgang på internasjonal finansiering. Det internasjonale valutafondet (IMF) gir ikke ordinær bistand, men kan gi kriselån til lavinntektsland på subsidierte vilkår. For disse landene er det viktig at finansieringen gis på gunstige vilkår. IMF er avhengig av frivillige bidrag fra medlemslandene for å sikre at de subsidierte ordningene for lavinntektsland har tilstrekkelig utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov. Til dette trenger IMF tilførsel av låne- og subsidiemidler fra medlemslandene. Lånebidrag forrentes med en markedsrente, mens egne subsidiebidrag fra medlemslandene finansierer differansen mellom markedsrenten og den subsidierte renten som lavinntektslandene betaler. Subsidiebidrag bevilges normalt over bistandsbudsjettet.

Norges Bank og IMF inngikk 6. juli 2009 en avtale der Norges Bank stiller inntil 3 mrd. SDR, om lag 27 mrd. kroner, til disposisjon for IMFs generelle låneordninger som alle medlemslandene kan benytte. Hensikten var å sikre IMF tilstrekkelig utlånskapasitet under den globale økonomiske krisen. Stortinget ga samtykke til inngåelse av denne avtalen 15. juni 2009, jf. St.prp. nr. 81 (2008-2009) og Innst. S. nr. 359 (2008-2009). Under forhandlingene om avtalen tok IMF også opp spørsmålet om lånemidler til IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland. I nevnte proposisjon la Regjeringen opp til å se dette spørsmålet i sammenheng med en varslet omlegging av disse ordningene. Finanskomiteen ga sin tilslutning til en slik framgangsmåte. Komitéflertallet stilte seg også positive til norske bidrag til eventuelle nye låneordninger for lavinntektsland med subsidiert rente, gitt at ordningene er fleksible og rettet inn mot kortsiktige betalingsbalanseproblemer, og at bruken av strukturpolitiske vilkår, som privatisering og konkurranseutsetting, begrenses.

Den varslede omleggingen av IMFs låneordninger for lavinntektsland ble vedtatt i organisasjonens styre 29. juli 2009 og var på viktige punkter i tråd med norske synspunkter. Regjeringens vurdering er at forutsetningene for å bidra med midler nå er oppfylt. IMFs administrerende direktør, Dominique Strauss-Kahn, sendte 10. august 2009 et brev til Norge der han ba om lånemidler i størrelsesorden 200-400 mill. SDR, basert på Norges kvoteandel og tidligere bidrag til IMF. Finansdepartementet og Norges Bank har siden den gang forhandlet fram et utkast til avtale med IMF om et norsk lånebidrag.

Regjeringen ber i denne proposisjonen om Stortingets samtykke til at den norske staten v/Finansdepartementet inngår en avtale med IMF om å stille lånemidler til disposisjon for IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland innenfor en ramme på 300 mill. SDR (2,73 mrd. kroner basert på valutakursen 1. mars 2010). Midlene vil bli øremerket kortsiktige betalingsbalanselån og vil ikke kunne benyttes til mer langsiktig utviklingsfinansiering.