4 Økonomiske og administrative forhold

IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland er formelt ikke organisasjonens egne ordninger, men ordninger som IMF forvalter på vegne av medlemmene, jf avsnitt 2 ovenfor. Videre er dette ordninger med et gaveelement og dermed av mer politisk karakter. Det vurderes derfor som mindre hensiktsmessig at Norges Bank er formell motpart i avtaler knyttet til disse ordningene enn i avtaler knyttet til IMFs generelle ordninger. På denne bakgrunn legger Regjeringen opp til at staten ved Finansdepartementet og IMF er de formelle motpartene i den foreslåtte avtalen om lånemidler fra Norge til IMFs spesielle ordninger for lavinntektsland.

Selv om staten er motpart i avtalen, vil Norges Bank med hjemmel i sentralbanklovens § 25 ivareta Norges forpliktelser overfor IMF og stille midlene til rådighet gjennom omplasseringer av valutareservene. Norges Bank vil dermed stå for den praktiske gjennomføringen og oppfølgingen. Norges Bank anslår at de rent administrative kostnadene knyttet til å følge opp lån til IMF er av om lag samme størrelse som kostnadene knyttet til oppfølging av andre plasseringer av valutareservene.

På samme måte som Norges Banks avtale om bidrag til de generelle låneordningene, vil avtalen om bidrag til de IMF-administrerte ordningene for lavinntektsland bli utformet som en trekkrettighet. IMF vil kunne trekke på lånemidlene med fem dagers varsel. Avtalen vil gjelde fram til 31. desember 2018. Tilbakebetalingen av trekk vil følge tilbakebetalingsplanene for de aktuelle utlånene fra IMF som midlene benyttes til. Dette innebærer at et trekk fra IMF kan ha en løpetid på opptil ti år, ettersom SCF-ordningen har en utbetalingsperiode på opptil to år og deretter en tilbakebetalingsperiode på opptil åtte år. Løpetiden for lån under RCF-ordningen er kortere.

Som for andre lån til IMF vil avkastningen være SDR-renten. Den er en sammenveiing av markedsrentene på kortsiktige statspapirer i amerikanske dollar, euro, britiske pund og japanske yen. Norges Bank regner SDR-renten som litt lavere enn den avkastningen banken over tid kan oppnå ved alternative plasseringer. For avtaleperioden sett under ett mener derfor Norges Bank at avkastningen på lån til IMF i gjennomsnitt kan bli noe lavere enn det banken ellers kunne oppnådd. I den grad avtalen påvirker Norges Banks overskudd, vil det påvirke overføringene fra Norges Bank til statskassen med et tidsetterslep.