2 Generelt om CEF-forordningen – EØS-statenes deltakelse er begrenset til telekommunikasjonsdelen

CEF-forordningen beskriver de finansielle ordninger som settes opp for å skape forenkling og synergi i finansiering av grensekryssende tiltak på de tre sektorområdene transport, energi og telekommunikasjon. Forordningen fastsetter videre finansieringsformer og finansielle bestemmelser. Forordningen kan anses først og fremst som et formelt program som gir finansieringsrammer for de enkelte sektorer, hvor de deltakende parter bindes opp til programtilskudd innen sektorene.

Egne forordninger for gjennomføring av CEF om henholdsvis energi, transport og telekommunikasjon, etablerer de nærmere retningslinjer og bestemmelser for anvendelsen av midlene på disse områdene. Gjennomføringsforordningene er i hovedsak å anse som en videreføring av retningslinjene for de såkalte trans-europeiske nettverksprogrammene (Trans-European Networks – TEN), som har til formål å støtte utviklingen av et fellesmarked ved hjelp av utvikling av grensekryssende infrastruktur. Eventuell norsk innlemmelse av de to forordningene for gjennomføring av CEF om energi og transport vil bli besluttet på selvstendig grunnlag.

EØS-komiteens beslutning legger opp til at EØS/EFTA-statene skal kun delta i telekommunikasjonsdelen av CEF-forordningen. Forordning (EU) nr. 283/2014 om retningslinjer for trans-europeiske telekommunikasjonsnettverk (2014–2020) (CEF Digital) ble vedtatt i EU av Rådet 11. mars 2014. CEF Digital fastsetter programmer og tiltak som vil kunne opprettes på bakgrunn av CEF-forordningen. CEF Digital planlegges innlemmet i EØS-avtalen på et senere tidspunkt, men vurderes i seg selv ikke til å være av en slik art at Stortingets samtykke til godkjennelse er nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.

CEF Digital viderefører blant annet store pilotprosjekter utviklet under EUs rammeprogram for innovasjon og vekst i Europa (Competitiveness and Innovation Programme – CIP), der Norge har deltatt også som leder av enkelte prosjekter. CIP løp parallelt med det 7. rammeprogram for forskning (FP7) i perioden 2007–2013. Programmet er omtalt nærmere i St.prp. nr. 50 (2006–2007). Disse pilotprosjektene går nå inn i en fase der de utviklede løsningene skal etableres og driftes som infrastruktur for en rekke digitale kjernetjenester på grensekryssende områder, mer spesifikt:

• Elektronisk ID / elektronisk autentisering

• Elektronisk leveranse av dokumenter og faktura

• Systemer for utveksling av informasjon om IKT-sikkerhet

• Automatisk oversettelse

Som overbygning for disse kjernetjenestene kommer fellestjenester som kan nyttes både av offentlig og privat sektor. I næringslivet gjelder dette bl.a. systemer for e-anskaffelser og e-kataloger, sammenkobling av europeiske foretaksregistre, systemer for å håndtere tvister i forbindelse med grensekryssende netthandel, samt tjenesteyters rett til å bruke et elektronisk kontaktpunkt til å fullføre prosedyrer som er nødvendige for å starte og utøve tjenestevirksomhet i et annet land. Innenfor det offentlige dreier det seg bl.a. om nettjenester, som for eksempel eJustice som er en portal som samler informasjon om og lenker til alle europeiske justisrelaterte systemer, og «Sikrere Internett» -kontaktpunkter, inkludert tjenester for rapportering av barnepornografi. Sikrere Internett er et program som skal bidra til at barn kan bruke Internett på en trygg måte. Programmet er nærmere omtalt i St.prp. nr. 44 (2008–2009). Her planlegges også finansiell støtte til Europeana-portalen, som samler digitalisert innhold basert på Europas kulturarv. I tillegg kommer plattform for tilgang til datasett tilgjengeliggjort av offentlige myndigheter for videre bruk, systemer for sikker utveksling av trygdeinformasjon og helsedata, som e-resept og pasientopplysninger, og for kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter/innbyggere.

Utvikling av nye infrastrukturer vil i hovedsak utføres innenfor rammene av EU-programmene Horisont 2020 og ISA (Interoperability Solutions for public Administrations). Horisont 2020 er nærmere omtalt i St.prp. nr. 51 S (2013–2014). ISA er nærmere omtalt i Prop. 110 S (2009–2010).