3 Forslag om endring i føresegnene om bortvising av elevar

3.1 Bakgrunnen for lovforslaget

I St. meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen vart det understreka at lærarkompetansen og samspelet med elevane er den viktigaste faktoren i skolen for at elevane lærer. Samtidig vart det peikt på kva ro og orden i klasserommet har å seie. Det vart understreka at:

«Lærernes evne til å framstå som tydelige ledere og til å gi støtte til elevene har stor betydning for elevenes læring. En lærer med autoritet fremstår som en trygg voksenperson som viser at han eller hun bryr seg om elevene og tør å sette krav til elevenes oppførsel. Konsekvent grensesetting er en nøkkel for å skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt.»

3.2 Gjeldande rett

Bortvising frå undervisninga er regulert i lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 § 2-10 for grunnskolen og § 3-8 for vidaregåande opplæring. For private skolar er bortvising frå undervisninga regulert i lov om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova) av 4. juli 2003 nr. 84 § 3-10. Regelverket er nærmare presisert og beskrive i rundskriv Udir-07-2005 Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler.

Det følgjer av opplæringslova § 2-10 andre ledd første punktum og § 3-8 første ledd andre punktum at det er rektor sjølv som kan ta avgjerder om bortvising. Er rektor fråverande, vil den som fungerer, ha dette myndet. Myndet kan ikkje overlatast til andre. Dette inneber at faglærarane eller andre tilsette ikkje kan ta avgjerd om bortvising sjølve, men må sende eleven til rektor, slik at rektor kan ta avgjerd om å bortvise eleven.

For private skolar er det den daglege leiaren som har myndet til å ta avgjerd om bortvising, jf. privatskolelova § 3-10. Føresegna svarer i det vesentlege til opplæringslova §§ 2-10 og 3-8.

I privatskolelova § 3-10 fjerde ledd er det fastsett at avgjerder om bortvising frå private skolar er å rekne som enkeltvedtak etter forvaltningslova § 2. I merknaden til føresegna i Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) er det presisert at det etter departementet si vurdering berre er avgjerder om bortvising for éin eller fleire dagar som er å rekne som enkeltvedtak.

For offentlege skolar er den tilsvarande tolkinga av forvaltningslova § 2 teken inn i rundskriv Udir-07-2005 Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler. Der går det fram at avgjerd om bortvising for éin eller fleire dagar, dessutan bortvising for resten av eit kurs eller tap av rett til vidaregåande opplæring, er enkeltvedtak etter forvaltningslova § 2, og saksbehandlingsreglane i forvaltningslova kap. III - VI gjeld.

Etter departementets vurdering inneberer dette at både for offentlege og private skolar vil bortvising frå undervisninga for kortare tidsperiodar enn éin dag ikkje vere enkeltvedtak.

3.3 Høringa

3.3.1 Høringsforslaget frå departementet

I høringsforslaget skreiv departementet dette:

«Bortvisning fra opplæringen for en kortere eller en lengre tidsperiode er en alvorlig sanksjon. Det er derfor viktig at regelverket knyttet til bortvisning ivaretar hensynet til elevenes rettssikkerhet, samtidig som det åpner for muligheten til å vise bort elever når det er nødvendig. Regelverket må ikke være til hinder for en god, situasjonstilpasset og myndig klasseledelse som fremmer alle elevenes læring.

Etter gjeldende rett er det kun rektor selv eller den som fungerer i rektors fravær som kan treffe avgjørelse om bortvisning. Regelverket skiller ikke mellom kortere og lengre tidsperioder på dette punktet. Kunnskapsdepartementet mener at avgjørelse om bortvisning for lengre tidsperioder, i tråd med gjeldende rett, fortsatt bør avgjøres av rektor eller den som fungerer i vedkommendes sted.

Departementet legger til grunn at bortvisning fra undervisningen for kortere tidsperioder utgjør et mindre inngrep i elevenes rett til opplæring enn bortvisning for lengre tidsperioder. Samtidig er det viktig at lærere har de nødvendige virkemidler til disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. Myndighet til å fatte avgjørelser om bortvisning for mindre tidsperioder bør derfor etter departementets vurdering kunne delegeres slik at avgjørelsen kan tas av den enkelte lærer.

Etter departementets vurdering bør slik delegert myndighet for lærere gjelde avgjørelse om bortvisning for inntil en dag. For bortvisning for mer enn resten av en dag bør rektor fortsatt fatte avgjørelsen og bør ikke kunne delegere denne myndigheten til andre. Læreren må i slike tilfeller fortsatt sende elevene til rektor, som treffer en eventuell avgjørelse om bortvisning. En slik todelt løsning vil gi læreren den nødvendige autoritet i den konkrete undervisningssituasjonen, samtidig som hensynet til elevenes rettsikkerhet ved bortvisning for lengre tidsperioder ivaretas.»

Departementet konkluderte slik:

«Departementet foreslår at opplæringsloven §§ 2-10 og 3-8, og privatskoleloven § 3-10 endres slik at myndighet til vise bort elever fra undervisningen for opptil en dag kan delegeres fra henholdsvis rektor og daglig leder til faglærere.»

3.3.2 Synspunkt frå høringsinstansane

I underkant av 100 høringsinstansar har gitt fråsegn, og 70 instansar har uttalt seg om forslaget. Ingen av departementa har hatt merknader til forslaget.

Høringsinstansane er delte i synet på forslaget. Et fleirtal støttar ikkje departementet sitt forslag slik det gjekk fram i høringa. Eit fleirtal av høringsinstansane er likevel samde i at rektor bør kunne delegere myndet til bortvising frå enkelttimar eller undervisningsøkter til faglærarar.

Fleirtalet av dei instansane som ikkje støttar forslaget, peiker på at delegering av myndet vil kunne auke risikoen for forskjellsbehandling av elevar, avhengig av praksis hos ulike lærarar. Fleire peiker på behovet for klare retningslinjer for rektors kontroll og oversyn. Enkelte instansar meiner at det i lovverket bør etablerast plikt for lærarar som viser bort elevar til å rapportere dette til rektor.

Fleire instansar peiker på at bortvising for resten av ein dag ikkje er godt grunngitt i omsynet til å styrkje autoriteten til lærarane i undervisningssituasjonen. For å vareta slik autoritet blir det peikt på at det berre er nødvendig med mynde til å bortvise for ein enkelttime eller resten av ei undervisningsøkt. Mange instansar peiker i tillegg på at det kan verke urimeleg at ein lærar skal kunne få delegert mynde til å vise ein elev bort for resten av dagen, og dermed vise bort elevar frå undervisninga til kollegaer. Instansane meiner at det i tilfelle der det er aktuelt med bortvising for resten av ein dag eller for fleire timar, vil vere naturleg at det er rektor eller dagleg leiar for ein privatskole som bør ta avgjerda.

7 fylkesmenn har uttalt seg om forslaget, og av desse er 5 fylkesmenn positive til at myndet til å ta avgjerder om bortvising for mindre tidsperiodar kan delegerast slik at avgjerd kan takast av den enkelte lærar. Desse fylkesmennene tek likevel enkelte atterhald, m.a. blir det uttalt at forslaget berre skal gjelde for bortvising frå ein enkelttime eller ei undervisningsøkt, ikkje for resten av ein dag.

Fylkesmannen i Nordland uttaler:

«Vi mener at læreren ikke bør kunne vise bort en elev for resten av dagen. Dette er en sanksjon som potensielt er så sterk at rektor må involveres, som før. Adgang for lærer til å vise bort elev for resten av dagen åpner i for stor grad for vilkårlighet og reell forskjellsbehandling mellom elever. På bakgrunn av dette er vi uenig i forslaget til ny ordlyd.

Vi mener likevel at læreren bør kunne vise bort en elev for resten av timen/undervisningsøkta. Dette av hensyn til lærerens autoritet i klassen og til ro og orden.

I alle tilfeller vil en regel som gir læreren kompetanse til å vise bort elever fra undervisningen stille store krav til hver skoles ordensreglement. Det blir enda viktigere enn før å sikre en viss forutberegnelighet for elevene. Det gjelder ikke bare i forhold til mulige sanksjoner, men også med tanke på hvilken adferd som helt konkret kan føre til sanksjonene.»

Blant dei høringsinstansane som har uttalt seg, er det 15 fylkeskommunar og 26 kommunar.

Av fylkeskommunane er 7 positive til forslaget frå departementet slik det vart sendt til høring, 1 fylkeskommune er negativ, medan dei resterande 7 er positive med enkelte atterhald, m.a. om at dette berre skal gjelde for bortvising frå ein enkelttime eller ei undervisningsøkt, ikkje for resten av ein dag.

Aust- Agder fylkeskommune uttaler:

«Det kan synes urimelig om en lærer skal ha myndighet til å bortvise elever fra andre kollegaers undervisningstid, og slik sett vil en alternativ løsning kunne være at rektor kan delegere myndighet til lærere til å treffe avgjørelse om bortvisning kun i egen undervisningsøkt.

Fylkesrådmannen merker seg KDs presisering om at avgjørelser om bortvisning for mindre enn en dag ikke vil være å regne som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette betinger imidlertid at forseelser som kan bli gjenstand for refsingstiltak klart kommer til uttrykk i skolereglementet. Reglementet må klart tilkjennegi hvilke refsingstiltak det kan være snakk om ved ulike forseelser.

Fylkesrådmannen vil derfor si seg enig i departementets vurdering at slik delegert myndighet for lærere skal gjelde avgjørelse om bortvisning for inntil en dag. For bortvisning for mer enn resten av en dag skal rektor selv fatte avgjørelsen, og rektor skal ikke kunne delegere denne myndigheten til andre.

En slik todelt løsning mener fylkesrådmannen vil gi læreren den nødvendige autoritet i den konkrete undervisningssituasjonen, samtidig som hensynet til elevenes rettssikkerhet ved bortvisning for lengre perioder ivaretas.»

Av kommunane er 9 positive til forslaget frå departementet slik det ligg føre. 13 kommunar er negative, medan 4 støttar forslaget med enkelte atterhald, m.a. om at dette berre skal gjelde for bortvising frå ein enkelttime eller ei undervisningsøkt, ikkje for resten av ein dag.

Trondheim kommune uttaler:

«Trondheim kommune er i mot Kunnskapsdepartementet sitt forslag om endring av § 2-10 i opplæringsloven - delegering av myndighet til bortvisning av elever fra undervisningen. Det er etter Trondheim kommune sitt syn ikke behov for delegasjon av den myndighet rektor har i dag om bortvisning. Dette gjelder uavhengig av lengde på utvisning og hvem som kan få delegert slik myndighet. Autoritet bygges ved hjelp av andre mekanismer enn formell myndighet til utvisning som sanksjonsmiddel.»

Oslo kommune uttaler:

«Opprettholdelse av ro og orden er helt avgjørende for å fremme et godt læringsmiljø i skolen. Læreren er ofte den voksenpersonen som er nærmest eleven i situasjoner som kan føre til bortvisning, og det kan derfor være en fordel at læreren har myndighet til å vedta bortvisningen. Samtidig vil det være av vesentlig betydning å påse at lovens vilkår overholdes. Praktiseringen av den delegerte myndigheten må ikke åpne for at bortvisning kan skje på impuls i en vanskelig situasjon. Med bakgrunn i dette viser Oslo kommune til annet ledd i gjeldende § 2-10 i opplæringsloven, der det heter: - Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. (...)". Gjeldende lov pålegger rektor å rådføre seg med elevens lærere før vedtak om bortvisning fattes. Bestemmelsen er med på å sikre et best mulig grunnlag for vedtaket. Oslo kommune vil påpeke at en slik rådføring fremdeles skal gjelde hvis lærerne tildeles myndighet til bortvisning. Følgelig bør det settes vilkår i opplæringsloven for hvem læreren skal rådføre seg med før vedtak om bortvisning fattes. Slik rådføring kan for eksempel gjøres med rektor, sosiallærer eller lærerkollega. Ansvaret for at den delegerte myndigheten praktiseres i tråd med vilkårene bør fortsatt ligge hos rektor.

Mht. hvor lange perioder lærerne bør kunne vise bort elever, er Oslo kommune enig i departementets forslag om at bortvisning inntil én dag er hensiktsmessig.

Oslo kommune er av den oppfatning at vedtak om bortvisning av elever kun bør fattes av lærere som er tilknyttet skolens faste personale, og som har godkjent lærerutdanning. Dette av hensyn til elevenes rettssikkerhet, da utdannede lærere i større grad enn ufaglært personale vil inneha kompetanse innenfor pedagogikk og lovverk, som vil være av betydning for å håndtere situasjoner der bortvisning kan være aktuelt.»

KS støttar ikkje forslaget og ser ikkje behovet for endringa. KS uttaler:

«KS mener at henvisning til biblioteket når en elev kommer for sent, ikke reguleres av reglene om bortvisning i opplæringsloven §§ 2-10 og 3-8. Et slikt tiltak er dermed heller ikke et enkeltvedtak, men en beslutning som skoler kan treffe med grunnlag i ordensreglementet som et ledd i organisering og tilretteleggingen av undervisningen.

KS ser dermed ikke behov for den foreslåtte lovendringen, dersom hensikten med denne er at lærere og skoler med utgangspunkt i skolenes ordensreglement, skal kunne henvise elever til å oppholde seg andre steder enn i det aktuelle undervisningsrommet når de kommer for sent til undervisningen og hensikten er å unngå at undervisningen forstyrres.

Etter KS' mening er det viktig å trekke en grense mellom reaksjoner som 1) er ment som refselser og 2) reaksjon eller tiltak begrunnet i opplæringsmessige eller ordensmessige formål. Begge deler kan oppleves som en straff eller et onde for eleven, men det må trekkes en grense der reaksjonens eller tiltakets primære formål legges til grunn.

KS mener at kommunene og fylkeskommunene har adgang til å fastsette ordninger i ordensreglementene som hindrer elever som kommer for sent i å forstyrre undervisningen. Dette omfatter ordninger som henviser elevene til andre steder på skolen og at elevene er under tilsyn.»

Utdanningsforbundet, Norsk lektorlag, Norsk skolelederforbund og Skolenes landsforbund støttar forslaget med atterhald om at lærarar berre bør få delegert mynde til å vise bort frå eiga undervisning.

Utdanningsforbundet uttaler:

«Utdanningsforbundet støtter departementets forslag om å åpne for at rektors myndighet til å fatte avgjørelse om bortvisning fra undervisningen for inntil én dag, kan delegeres til lærerne. At lærere, for å skape ro og orden i læringssituasjonen, har bortvist elever fra egen undervisning, har vært gjeldende praksis ved mange skoler. Forslaget vil styrke læreren som tydelig leder i klasserommet.

Utdanningsforbundet mener at lærerne ikke skal kunne delegeres myndighet til å bortvise elever fra andre læreres timer. Bortvisningsmyndigheten må avgrenses til bare å gjelde egne timer.

Bortvisning kan være et virkemiddel for å skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. Bortvisning kan også være et pedagogisk virkemiddel for å ivareta elever som er i affekt slik at de får roe seg ned og tenke seg om og få hjelp til dette av andre enn læreren. Det kan dermed være et tiltak for å bedre opplæringssituasjonen både for den enkelte og for klassen. Når vanskelige disiplinære situasjoner oppstår i undervisningen, må læreren ha autoritet og vises tillit til at hun bruker sitt profesjonelle skjønn for å finne løsninger til alles beste. Delegering av mulighet til å bruke bortvisning gir lærerne tillit til å utøve profesjonelt skjønn i undervisningssituasjonen.»

Elevorganisasjonen, Barneombodet og Elev- og lærlingombudet i Oslo støttar ikkje forslaget frå departementet.

Elevorganisasjonen uttaler:

«Å delegere en slik myndighet til hver enkelt lærer vil føre med seg en stor forskjell i praktiseringen av hvem som blir bortvist og hvorfor. Jo flere lærere som skal ha denne myndigheten, jo større forskjeller vil det kunne føre med seg. Det er også svært negativt at en lærer kan bortvise elever for en periode utover sin egen arbeidsøkt. Selv om eleven ikke er motivert i ett fag betyr ikke dette at eleven vil skape problemer for medelever, lærere eller hele opplæringssituasjonen i andre fag. Det er da heller ikke gitt at det i slike tilfeller er eleven som er problemet. Vi ser det da som en nødvendighet å ha rektor, en objektiv tredjepart som er kjent med prosesser og lovverk, som den avgjørende parten som skal fatte vedtaket om bortvisning.

Vi stiller oss også kritiske til hvorvidt en slik endring faktisk vil føre med seg en sterk og autoritær lederrolle for lærerne. Å gi lærere mulighet til å bortvise vil ikke føre til noen positiv endring for eleven, men kan føre til at lærere bortviser på galt grunnlag og skaper en klasseledelse basert på frykt og sanksjoner. Vi ser ikke dette som en styrking av lærers autoritet, men det motsatte. I tråd med kunnskapsløftets prinsipper har vi i dag en opplæring som skal være preget av tilpassning, medvirkning og dialog, ikke bråk og sanksjoner. Ro og orden i klasserommet i dag, vil komme av en skole som ser, tar vare på og tilrettelegger for den enkelte elev, samt gjensidig respekt mellom elev og lærer. Vi kan ikke se hvordan en slik lovendring vil gjøre noe annet enn det motsatte. Det er essensielt at rektor er den avgjørende parten i en så alvorlig avgjørelse, der man faktisk fratar elevens viktigste rett, retten til opplæring.»

Barneombodet uttaler:

«Barneombudet kan ikke støtte forslaget. Dersom en elev utgjør et så stor problem at bortvising er nærliggende, bør en som et minimum kunne kreve at rektor gir forholdet sin fulle oppmerksomhet og er den som fatter vedtaket.

Forslag om at en lærer kan bortvise en elev «inntil en dag» kan hurtig bli både urimelig og et uforholdsmessig inngrep. Det er ikke en ukjent situasjon at en lærer kan slite med elever som de øvrige lærerne mestrer. I disse sakene er det ikke gitt at det er eleven som er problemet. Rektor bør forpliktes til selv å undersøke hvorfor enkelte lærere strever mer med disiplin enn de øvrige lærerne, og rektor bør sette inn tiltak for å styrke disse lærerne i sin lærergjerning samtidig som det settes inn tiltak rettet mot eleven.

Det er etter Ombudets skjønn påfallende hvor lett voksne tyr til forslag om straff ovenfor barn og ungdom, og hvor fraværende slike forslag er ovenfor voksne i arbeidslivet. Elevene har en plikt til å gå på skolen. Rektor har ansvaret for å sikre dem et godt læringsmiljø. Å frata elever en lovfestet rett til opplæring gjennom bortvisning er så alvorlig at eleven som et minimum må kunne kreve at skolens øverste ledelse gir det sin oppmerksomhet.»

Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) uttaler:

«Bortvisning fra undervisningen på barnetrinnet er en svært alvorlig reaksjonsform som bare må brukes i særlige tilfeller og i samråd med foreldrene. På ungdomstrinnet kan FUG godta at lærer har rett til bortvisning i inntil en skoletime eller arbeidsøkta. På videregående skole kan lærer i særlige tilfeller gis anledning til bortvisning resten av dagen.

I alle tilfeller må det foretas registrering av hvem som bortvises, årsak til bortvisning og hvilken lærer som foretar bortvisning. Rektor har ansvaret for å følge opp den enkelte sak for å vurdere bakgrunn og sette i verk tiltak som gjør at man unngår gjentagelse.»

Norsk forbund for funksjonshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, ADHD Norge og Autismeforeningen i Norge støttar ikkje forslaget. Organisasjonane peiker m.a. på at delegering av myndet kan føre til auka bruk av bortvising for elevar med konsentrasjonsvanskar. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon uttaler:

«Bortvisninger er et resultat av at noe er galt, og en delegering av denne myndigheten til lærerne kan bidra til at de bakenforliggende problemene ikke avdekkes og adresseres. Videre handler også dette om elevers rettssikkerhet. Hvordan kan en kontrollere at bortvisninger ikke skjer i affekt, og hvordan kan en kontrollere at bortvisninger ikke er forskjellsbehandling eller diskriminering? Elever med eksempelvis ADHD eller andre konsentrasjonsvansker vil i særlig grad havne i situasjoner der de ofte kan bli bortvist, når det de faktisk trenger er målrettede (spesial)pedagogiske tiltak og tilpasninger.»

3.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Departementet viser til at høringsinstansane er delte i synet på forslaget. Departementet merkjer seg at eit fleirtal av høringsinstansane ikkje støttar departementet sitt forslag slik det er utforma. Samtidig merkjer departementet seg at eit fleirtal av høringsinstansane ønskjer at rektor skal ha høve til å delegere mynde til lærarar for bortvising for enkelttimar eller ei enkelt opplæringsøkt som strekkjer seg over fleire timar. Høringsinstansane meiner såleis at bortvising for «inntil en dag» er for omfattande.

På bakgrunn av høringa fremjar departementet eit justert forslag. Departementet foreslår at opplæringslova og privatskolelova blir endra slik at høvesvis rektor og dagleg leiar kan delegere mynde til lærarar til å vise bort elevar frå deira eiga undervisning og for ei opplæringsøkt som varer opp til to klokketimar - ikkje for resten av dagen. Departementet meiner at ei slik utforming av lovforslaget på ein god måte varetek balansen mellom rettstryggleiken til dei enkeltelevar dette gjeld, og behovet for at lærarane får tilstrekkeleg autoritet, mynde og verkemiddel til å skape godt læringsmiljø. På bakgrunn av at det i dag ikkje alltid er tale om ein skoletime med klart definert tidsperiode, foreslår departementet at lovføresegna seier at bortvisinga kan gjelde ei opplæringsøkt, og at denne blir avgrensa oppover til to klokketimar. Avgrensinga på maksimalt to timar vil gjere den ytre grensa heilt eintydig, uavhengig av korleis skoledagen er organisert på den enkelte skolen.

Departementet understrekar også at læraren berre skal ha løyve til å vise bort frå si eiga undervisning. Det kan altså ikkje visast bort frå undervisninga til andre lærarar. Vidare kan ein lærar berre vise bort frå sjølve undervisninga. Dersom det er tale om å sende ein elev heim, må det grunngivast av rektor sjølv. Slikt mynde kan ikkje delegerast. I denne samanheng viser departementet elles til at skolen vil ha tilsynsansvar for elevar som er bortviste for ei opplæringsøkt, på same måten som tidlegare. Anten det er ein lærar etter delegering eller det er rektor som viser bort, må omfanget og rekkjevidda av tilsynsansvaret vurderast og takast vare på. Om myndet til å vise bort frå undervisninga blir delegert, må såleis eit system for å ta hand om dette tilsynsansvaret på formålstenleg måte tilpassast til delegeringa.

Eit fleirtal av høringsinstansane meiner at myndet berre skal kunne delegerast til lærarar, ettersom det er dei som kan ha behov for å vise elevar bort for ein kort tidsperiode utan å konsultere rektor. Enkelte instansar peiker også på at avdelingsleiarar og anna administrativt personale bør kunne få myndet. Departementet er samd med fleirtalet av høringsinstansane om at myndet til bortvising i utgangspunktet bør givast til så få som mogleg. Etter departementet sitt syn er det lærarar det i første omgang vil vere behov for å delegere til. Det er denne gruppa som skal styre læringsmiljøet for elevgruppene. Skulle det oppstå situasjonar der anna skolepersonale måtte ha behov for å vise bort ein elev, kan det gå via rektor. Inkludert i lærargruppa vil vere både dei som er mellombels tilsette i lærarfunksjon, sjølv om dei ikkje tilfredsstiller kompetansekrava, og dei som er tilsette som avdelingsleiarar når dei underviser.

Fleire høringsinstansar, mellom desse Elevorganisasjonen og Barneombodet, peiker på at utvida høve for rektor til å delegere myndet opnar for auka bruk av bortvising som sanksjon. Til dette vil departementet seie at vilkåra for bortvising frå undervisninga står ved uendra. Forslaget gjeld berre kven som har høve til å ta avgjerd om bortvising for ein kortare tidsperiode, ikkje dei materielle vilkåra for å bruke bortvising som sanksjon. Dette betyr at bortvising frå ei undervisningsøkt framleis vil vere eit refsingstiltak som må heimlast i ordensreglementet. Det vil framleis vere krav om gjentekne eller alvorlege bròt på regelverket for at bortvising kan setjast i verk, og det skal vere eit rimeleg høve mellom overtreding og sanksjon. Departementet vil seie at dette, som tidlegare, vil innebere at bortvising for kortare tidsperiodar kan påleggjast som sanksjon for mindre alvorlege overtredingar enn tilfellet ville vere ved bortvising for lengre tidsperiodar. Eit rimeleg høve mellom tilfellet og bortvisinga vil vidare innebere at vilkåra for bortvising må sjåast i samanheng med innslaget av og innhaldet i oppfølginga av eleven i den tida eleven er bortvist.

Det er også ein føresetnad for bortvising at dette er fastsett av kommunen i ordensreglementet. Sjølve delegeringstilgangen treng likevel ikkje vere regulert i ordensreglementet. Han ligg i alle høve heimla i lovforslaget, all den tid det ligg føre eit høve til bortvising i ordensreglementet. Kommunen kan likevel, etter lovforslaget, bestemme i ordensreglementet at det ikkje skal vere høve til å delegere.

I høringsfråsegna frå Utdanningsdirektoratet legg direktoratet vekt på at bortvising skal vere ein siste utveg, og at sanksjonen må brukast med varsemd. Direktoratet uttaler vidare at rektor har ei viktig rolle i samband med oppfølginga av elevane, og at den oversikt rektor har over bruken av bortvising er viktig, eksempelvis i vidaregåande opplæring knytt til elevar som er i risikosona for fråfall. Departementet er samd i desse vurderingane. Dersom ein rektor vel å delegere mynde i samsvar med forslaget, er det viktig at det samtidig finst gode system lokalt for å ta hand om det behovet skoleleiinga har for informasjon og oversikt over situasjonen hos enkeltelevar.

Departementet fremjar etter dette forslag om endringar i opplæringslova § 2-10 tredje ledd, opplæringslova § 3-8 første ledd og privatskolelova § 3-10 første ledd, slik at rektor får høve til å delegere mynde til å vise bort elevar frå undervisninga for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar.

Departementet viser til vurderingane ovanfor og merknaden til føresegnene i kapittel 12.