5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet antar at innføring av administrative reaksjoner og sanksjoner for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter merkeloven neppe vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Departementet legger til grunn at disse forslagene ikke i seg selv vil medføre en større saksmengde for NVE.

Tilsyn etter forskrift om energimerking mv. av nye personbiler vil innebære en ny oppgave for Statens vegvesen ved at regionvegkontorene pålegges å føre tilsyn med bilforhandlerne når det gjelder merking/informasjon om blant annet energiforbruk og CO₂-utslipp til nye personbiler. Det må gjennomføres forskriftsendringer og utarbeides rutiner for tilsynet. De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli nærmere utredet i forbindelse med utarbeiding av forslag til endringer i forskrift om energimerking mv. av nye personbiler.

Departementet bemerker imidlertid at både NVE og Statens vegvesen må organisere sin virksomhet slik at personalet som vurderer om det skal ilegges overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er organisert på en god måte, gjerne uavhengig av det personalet som fører det direkte tilsynet. Det må også påregnes noe opplæring, slik at personalet er kjent med hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde for ileggelse av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt.

For næringslivet innebærer forslagene ingen nye materielle plikter, men det vil kunne bli en mer reell risiko for å bli stilt ansvarlig for brudd på energimerkingsbestemmelsen enn før.

Forslagene om at det innføres forskriftshjemler som kan benyttes til å pålegge leverandør, produsent eller importør å avstå vareprøver vederlagsfritt til tilsynsmyndigheten, samt at de kan pålegges å betale kostnader i forbindelse med laboratorietester mv. ved feilmerking, vil kunne medføre økonomiske konsekvenser for næringslivet. Tiltakene må nærmere reguleres ved forskrift og det forutsettes at de økonomiske konsekvensene utredes nærmere i den forbindelse. Departementet vil likevel redegjøre noe for de økonomiske konsekvensene av de foreslåtte forskriftshjemlene nedenfor.

Tilsynet med energimerkingsordningen omfatter butikkontroller og laboratorietesting. NVE skal også informere om ordningen. Basert på erfaringstall antas kostnadene ved tilsynet av energimerkingsordningen å ligge på om lag kr 1 mill. pr. år. Av disse utgjør kostnader til butikkontroller og informasjonstiltak om lag en tredjedel, og kostnader til laboratorietesting om lag to tredjedeler. Kostnader ved butikkontroller og informasjonstiltak dekkes av tilsynsmyndigheten, mens kostnader til laboratorietesting deles mellom tilsynsmyndigheten og leverandør/forhandler/importør av energimerkede produkter.

Forskriftshjemmelen åpner for at leverandør/forhandler/importør av energimerkede produkter pålegges å avstå produkter vederlagsfritt for testing. Kostnaden vil variere avhengig av produktets verdi. Videre vil leverandør/forhandler/importør kunne bli pålagt å betale for laboratorietesting av produkter der testingen viser at produktet er feilmerket. Kostnader knyttet til laboratorietesting varierer avhengig av type produkt, og vil bli belastet leverandør/forhandler/importør kun dersom produktet viser seg å være feilmerket. Ved korrekt merket produkt vil kostnaden ved testing bli belastet tilsynsmyndigheten.

Når det gjelder endringer i markedsføringsloven, er bestemmelsen som foreslås opphevet ikke satt i kraft. Opphevelsen vil dermed ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser.

Endringen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er av klargjørende art og medfører ingen realitetsendring. Forslaget vil dermed ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.