1 Internasjonalt sideblikk

Internasjonalt blir kulturelt mangfold i økende grad framhevet som et positivt aspekt i samfunnsutviklingen. FNs «Human Development Report» for 2004 har som tittel «Cultural liberty in today’s diverse world». Rapporten presenterer en bred gjennomgang av kulturdimensjonens rolle i global utvikling. Bl.a. understrekes det at for å kunne skape levedyktige samfunn, må vi ha en politikkutforming som stimulerer til kulturelt mangfold, og som erkjenner at vi som enkeltindivider kan ha flere og komplementære identiteter. «Land behøver ikke velge mellom nasjonal enhet og kulturelt mangfold. Undersøkelser viser at de to hensynene kan sameksistere og faktisk ofte gjør det», heter det i rapporten.

Innenfor UNESCO , De forente nasjoners organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur, har problemstillinger knyttet til kulturelt mangfold i en global sammenheng, vært tema i en årrekke. «Our Creative Diversity» er tittelen på en rapport som i 1995 ble lagt fram av en kommisjon, ledet av FNs tidligere generalsekretær, Javier Pérez de Cuéllar. Norsk medlem i kommisjonen var professor Ole Henrik Magga. Et av hovedbudskapene i rapporten er at kulturpolitikk må utformes slik at den oppmuntrer til og legger til rette for konstruktiv pluralisme, der mangfold er en kilde til kreativitet.

En oppfølging av de Cuéllar-rapporten konkretiserte seg i UNESCOs universelle erklæring om kulturelt mangfold fra 2001. Der heter det bl.a. i artikkel 1:

«Kulturen antar forskjellige former gjennom tid og rom. Dette mangfoldet kommer til uttrykk i særegenheten og mangfoldet i identiteten til de grupper og samfunn som til sammen utgjør menneskeheten. Som kilde til utveksling, fornyelse og kreativitet er det kulturelle mangfold like nødvendig for menneskeheten som det biologiske mangfold er for naturen. Slik sett er det kulturelle mangfold menneskehetens felles arv, og det bør anerkjennes og opprettholdes til gagn for nålevende og framtidige generasjoner.»

En ytterligere forsterking av de perspektivene som ligger i UNESCOs arbeid med kulturelt mangfold som en positiv samfunnsdimensjon, ble fullført på generalkonferansen 2005, der det ble vedtatt en konvensjon om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk, også kalt konvensjonen om kulturelt mangfold. Konvensjonens hovedfunksjon er å bekrefte statenes rett til å utforme og gjennomføre kulturpolitiske tiltak for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk.

På mange måter er konvensjonen en stadfesting av viktige premisser for norsk kulturpolitikk gjennom en årrekke. Kulturpolitikken i Norge og flere andre land er basert på erkjennelsen av at markedskrefter og konkurranse er et utilstrekkelig grunnlag for å sikre et mangfoldig og kvalitativt godt kulturliv i en verden med økende globalisering. Det kreves en aktiv kulturpolitikk som legger til rette for et variert og nyskapende kulturliv. Dette er nødvendig for å kunne sikre et mangfold av kulturuttrykk og dermed gi reelle valgmuligheter. Konvensjonen legitimerer den rolle en målrettet kulturpolitikk kan spille for å sikre kulturelt mangfold, både nasjonalt og internasjonalt. Konvensjonsteksten vil fungere som et generelt referansedokument for framtidig lovgiving og politikkutforming innenfor kultur- og mediefeltet.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag om å ratifisere UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold.

Det forberedes også norsk ratifikasjon av en annen UNESCO-konvensjon, som handler om vern av immateriell kulturarv. Den skaper grunnlag for mer systematisk innsats for å dokumentere og fremme immaterielle kulturuttrykk som dans, musikk, tradisjonell håndverkskunnskap m.m. i Norge, men også gjennom internasjonale prosjekter i samarbeid med bl.a. utviklingsland.

EU-kommisjonen var en sterk pådriver for å få vedtatt UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold. Denne aktive holdningen er forankret i artikkel 151 i EF-traktaten, den såkalte kulturartikkelen. Der står det bl.a. at Fellesskapet skal bidra til at kulturene i medlemsstatene blomstrer, men at nasjonale og regionale ulikheter skal respekteres, samtidig som den felles kulturarven skal frem­heves.

I strategiene for hvordan Fellesskapet skal oppmuntre samarbeid mellom medlemsstater, og – hvis nødvendig – bistå og supplere medlemslandenes tiltak, står bl.a. at Fellesskapet skal satse på å forbedre kunnskapen om og distribuere de europeiske folkenes kultur og historie, bidra til ikke-kommersiell kulturutveksling og til kunstnerisk og litterært skapende virksomhet, inkludert den audiovisuelle sektoren. I artikkelen står det videre at Fellesskapet og medlemslandene skal begunstige samarbeid med tredje land og med internasjonale organisasjoner innenfor kulturfeltet, spesielt Europarådet. Det viktige punkt 4 i artikkel 151, den horisontale bestemmelsen, pålegger Fellesskapet å ta hensyn til de kulturelle aspektene i sin myndighetsutøvelse på andre områder i traktaten, særlig når det gjelder å respektere og fremme mangfoldet av kulturer.

Med formelt grunnlag i EØS-avtalen og Stortingets vedtak har Norge deltatt i alle EUs kulturprogram, og norske kulturaktører har generelt hatt stort utbytte av deltakelsen både når det gjelder faglig samarbeid og støtte fra EU.

Neste rammeprogram for kultur, Kultur 2007, forventes vedtatt av EUs organer i løpet av våren/sommeren 2006, og det forventes at programmet vil vektlegge de flerkulturelle aspektene. Videre har EU-kommisjonen foreslått at 2008 skal bli det europeiske året for interkulturell dialog. Forslaget er nå til behandling i Europaparlamentet og Rådet, og vedtak om dette tiltaket forventes også i løpet av våren/sommeren 2006. Tiltaket er åpent for EØS/EFTA-landene, og det tas sikte på å foreslå norsk deltakelse i aktivitetene i dette året, og det vil være naturlig å få til synergieffekter med det foreslåtte markeringsåret for kulturelt mangfold.

Stavanger og Sandnes kommuner og Rogaland fylkeskommune er av EU utpekt som europeisk kulturhovedstad i 2008 sammen med Liverpool. Kulturhovedstaden Stavanger 2008 har «Open Port» / «Åpen havn» som motto og har i sitt omfattende program en rekke tiltak som vedrører kulturelt mangfold så vel på globalt, europeisk, nasjonalt, regionalt som lokalt nivå. Et eksempel er «Stemmens år» i 2007 som oppkjøring til selve kulturhovedstadsåret. Under «Stemmens år» vil ulike typer kunstnere fra hele landet utforske og gjøre kjent vårt lands mange ulike audiokulturelle uttrykk.

Den viktigste oppgaven til Europarådet i dag er å verne om menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsippet. Disse tre grunnpilarer i organisasjonens virksomhet betegnes ofte som en felles europeisk arv som må beskyttes og utvikles. Arbeidet med å utføre denne oppgaven har en viktig kulturdimensjon.

Europarådet har arbeidet målrettet med å definere en demokratisk kulturpolitikk spesielt med tanke på å opprettholde et kulturelt mangfold. I lys av dette ble det utarbeidet en Deklarasjon om kulturelt mangfold i 2000 (Declaration on Cultural Diversity). Dokumentet understreker viktigheten av internasjonalt kultursamarbeid for å møte utfordringene som globaliseringen byr på. Som det første internasjonale instrumentet i sitt slag gir dokumentet mulighet for en felles europeisk tilnærmingsmåte for å verne om og utvikle det kulturelle mangfoldet.

Et sentralt prosjekt som er blitt gjennomført i regi av Europarådet i kjølvannet av deklarasjonen, er studiet av nasjonal kulturpolitikk og kulturelt mangfold i perioden 2001 – 2003. Det ble gjennomført komparative studier i syv vestlige land og i åtte land i Øst-Europa med det formål å belyse det kulturelle mangfold i kulturpolitikk og kulturell praksis.

Arbeidet med prosjektet om interkulturell og interreligiøs dialog og konfliktforebygging har vært blant hovedprioriteringene i Europarådet de siste årene. Det er åpenbare muligheter for å styrke det kulturelle mangfoldet i Europa gjennom en slik dialog. Det er Europarådets overbevisning at dialog mellom kulturer og religioner kan bidra til konfliktforebygging og kan føre til forsoning i etterkant av inntrufne konflikt- og krisesituasjoner.

Betydningen av både en religiøs og en kulturell dimensjon i en slik dialog ble synliggjort fra norsk side gjennom Norges formannskap i Ministerkomiteen i Europarådet i andre halvdel av 2004, da man bl.a. arrangerte en internasjonal konferanse om interkulturell utdanning i Oslo. De norske prioriteringene på kulturområdet i forbindelse med Europarådets tredje toppmøte i mai 2005 var også knyttet til styrking av den interreligiøse og interkulturelle dialogen. Dette kom med i den vedtatte erklæringen og i handlingsplanen fra toppmøtet.

Medlemslandene i Europarådet arbeider for tiden med en presentasjon med gode eksempler på aktiviteter som bidrar til interkulturell dialog og konfliktforebygging. Norge har oversendt informasjon om tiltak som bl.a. Nordic Black Theatre, «Du store verden!», Internasjonalt Kultursenter og Museum, Stiftelsen Horisont/Mela-festivalen, Senter for Afrikansk Kulturformidling, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, etc. Dette arbeidet skal ses i sammenheng med kompendiet om europeisk kulturpolitikk – en publikasjon fra Europarådet – som har som mål å presentere alle medlemslandenes kulturpolitikk. Norge kommer med i kompendiet i 2006.

Europarådet har nylig besluttet å utarbeide en melding (white paper) som skal leveres til Ministerkomiteen i Europarådet om interkulturell dialog. Det planlegges å lansere det endelige dokumentet i forkant av EUs «European Year of Intercultural Dialogue» i 2008.

De internasjonale instrumentene som omhandler kulturelt mangfold, er delvis preget av retningslinjer og anbefalninger som går på forholdet mellom selvstendige nasjonalstater. Det gjelder spesielt UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold fra 2005. Totalt sett inneholder imidlertid de internasjonale instrumentene også til dels klare føringer med hensyn til nasjonal politikkutforming. Budskapene har ett fellestrekk: kulturelt mangfold og pluralisme kan og bør være en kilde til positiv samfunnsutvikling.

Kulturelt mangfold er på ulike måter blitt satt på dagsorden både i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd . Kulturlivet i Norden er under stadig forandring. Kunstnere fra mange land og nye nordboer med andre kulturelle røtter arbeider og virker i Norden og oppretter nye globale fellesskap. På oppdrag av Nordisk Råd la samarbeidsministrene i Nordisk Ministerråd i 1999 fram en sektorovergripende handlingsplan mot rasisme og fremmedfrykt.

På denne bakgrunn startet de nordiske kulturministrene et samarbeid i 1999 med en målsetning om å integrere det kulturelle mangfold i Norden i den institusjonelle virkeligheten og styrke nordisk kulturell identitet som bygger på mangfold og toleranse. Innsatsen er en integrert del av arbeidet i ulike fora innenfor kunstområdet, som alle – i varierende grad – retter sin oppmerksomhet mot spørsmål som tar sikte på å fremme et kulturelt mangfold.

I årene 2001-2003 ble det innenfor det nordiske kultursamarbeidet satset spesielt på det flerkulturelle samfunn i Norden. Midler fra kulturministrenes strategiske kulturpolitiske satsninger ble avsatt til nordiske prosjekter som hadde som formål å fremme et kulturelt mangfold. Fremme av kulturelt mangfold har også vært gjenstand for temadebatt på ministermøtene.

I forbindelse med Nordisk Råds 50 års jubileum i 2002 ble det under det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd arrangert en stor nordisk kulturmønstring i Norge, Det unge Norden – fellesskap og kulturelt mangfold . Målet var å synliggjøre det kulturelle mangfoldet blant unge i Norden med særlig vekt på bidrag fra unge med minoritetsbakgrunn. Det var videre en målsetting å stimulere til økt kontakt, dannelse av nettverk og utvikling av kulturelle samarbeidsprosjekter over landegrensene, samt gjøre det nordiske samarbeidet og relevante støtteordninger kjent for nye ungdomsgrupper». Satsingen på kulturelt mangfold ble videreført av Sverige under deres formannskap i 2003.

I 2006 har Norge igjen formannskapet i Nordisk Ministerråd. Norge har tatt initiativ til en nordisk konferanse om det flerkulturelle samfunnet. Denne vil bli avholdt tidlig i 2007.

En ny struktur for det nordiske kultursamarbeidet skal gjelde fra 1. januar 2007.

I utkast til ny handlingsplanen for det nordiske kultursamarbeidet for 2007 -2009 er én av hovedmålsetningene at kultursamarbeidet i Nordisk ministerråd skal bidra til å fremme og verne et mangfold av kulturuttrykk i Norden.

Nordisk Råd har gjennom temakonferanser, offentlige høringer og rapporter satt søkelyset på å klarlegge hvorvidt og i tilfelle hvordan de nordiske land kan opptre samordnet i kampen mot rasisme og fremmedhat.

Nordisk Kulturfond , som har som formål å fremme kultursamarbeidet mellom de nordiske land ved å yte støtte til samarbeidsprosjekt innenfor kunst, kultur, utdanning og forskning, har også særlig fokus på prosjekter som tar sikte på å minske fremmedhat og rasisme.

Av de nordiske landene skal Sverige særlig nevnes i denne sammenhengen. Der har myndigheter og institusjoner på kulturområdet siden 2000 vært pålagt å rapportere årlig til regjeringen hvordan de arbeider, så vel internt som eksternt, for å fremme en samfunnsutvikling som kjennetegnes av respekt og toleranse, og der etnisk, kulturelt, språklig og religiøst mangfold ivaretas som en positiv kraft.

Som et ledd i arbeidet med å styrke kulturelt mangfold bestemte den svenske regjeringen at 2006 skulle være et markeringsår for kulturelt mangfold. Hensikten med «Mångkulturåret» er å øke innbyggernes muligheter til å delta i kulturlivet, samt å skape et samspill mellom ulike tradisjoner. Samtidig er det et mål å stimulere offentlig finansierte kulturvirksomheter til å speile det kulturelle og etniske mangfoldet som finnes i dagens Sverige. Det langsiktige målet er at mangfoldet i kulturlivet skal øke og bli en naturlig og selvsagt del av de offentlig finansierte kulturvirksomhetenes grunnoppdrag på permanent basis.

Sverige har nå kommet halvveis inn i sitt markeringsår, og et overveldende antall kulturak­tører, ikke minst institusjoner, har redegjort for en omfattende program- og tiltaksvirksomhet som på mange ulike måter demonstrerer det rike kulturelle mangfoldet i Sverige.

Erfaringene fra det svenske «Mångkulturåret» skal vurderes nøye i forberedelsene til det norske mangfoldsåret i 2008.