3 Kulturpolitiske utfordringer

Med et klart samfunnsmål om å stimulere til kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold kan noen av de kulturpolitiske utfordringene uttrykkes på følgende måte:

• Hvordan kan et majoritetssamfunn legge til rette for at grupper og enkeltindivider fra minoriteter kan delta i og videreutvikle egne kulturaktiviteter?

• Hvilke virkemidler er hensiktsmessige i hvilke sammenhenger: kvotering, spesielle programmer, og/eller integrering i majoritetssamfunnets etablerte ordninger og institusjoner?

• Hvordan utvikle gjensidig kunnskap om og forståelse for forskjellighet på en måte som skaper aksept av og respekt for ulikheter i kulturuttrykk?

• Hvordan kan det etablerte kulturlivet i økende grad reflektere det flerkulturelle samfunnet?

• Hvordan legge til rette for nyskaping basert på det kulturelle mangfoldet?

• Hvordan på en best mulig måte integrere kulturpolitiske og minoritetspolitiske prinsipper?

Spørsmålsrekka kan utvides, og svarene er foreløpig få. Som nevnt ovenfor, er det prosesser i gang som viser at sentrale aktører tar utfordringene seriøst, men arbeidet er ennå i en startfase. Gjennom målrettet arbeid i årene som kommer, skal det kulturpolitisk stimuleres til at aktørene kan utvikle mange ulike tilnærmingsmåter for å utvikle og synliggjøre det kulturelle mangfoldet.

Utfordringene kan konkretiseres ytterligere på noen sentrale områder i kulturpolitikken.

Barn og unge

Vi står overfor store utfordringer i forhold til barn og unge med minoritetsbakgrunn. Barn og ungdom som gruppe er langt mer heterogen enn befolkningen som helhet, særlig i bysamfunn. I Oslo har nærmere 40 % av elevene i grunnskolen minoritetsbakgrunn. I enkelte bydeler er dette tallet langt høyere. Dette reflekteres i liten grad i kulturfeltet.

Institusjoner og tiltak i skjæringspunktet mellom utdannings- og kulturfeltet – som Den kulturelle skolesekken, kulturskolene og utdanningsinstitusjonene – vil måtte spille en sentral rolle i denne sammenhengen.

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er Kultur- og kirkedepartementet i gang med arbeidet for å styrke kulturskolene. Så snart evalueringen av Den kulturelle skolesekken foreligger, vil departementet vurdere hvordan denne ordningen kan videreutvikles. Dette er sentrale tiltak som kan bidra til å fremme kulturelt mangfold i kulturformidlingen til barn og unge, og til å styrke bredere rekruttering på tvers av kulturelle, sosiale og økonomiske skiller.

Frivillig innsats i lokalsamfunnene er viktig for å skape kulturelle møteplasser. Regjeringen har gitt tilskudd til ti nye frivillighetssentraler, gjeninnført Frifondsordningen på statsbudsjett og styrket flere andre tiltak rettet mot barn og unge. Ungdom med minoritetsbakgrunn er imidlertid sterkt underrepresentert i det frivillige organisasjonslivet, og det er behov for å vurdere tiltak som kan bedre dette. Barne- og ungdomsorganisasjonsutvalget, som ble nedsatt i september 2005, utreder den statlige støttepolitikken til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Mandatet nevner konkret at utvalget skal se på utfordringene til organisasjoner for unge fra minoritets- og innvandrermiljø og fremme forslag for å styrke rammevilkårene til disse. Utvalget skal overlevere sin utredning til Barne- og likestillingsdepartementet den 30. juni 2006.

Arkiv, bibliotek og museum

Innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet er det behov for å styrke dokumentasjon og formidling av minoritetskulturer og sikre at institusjonene blir steder der minoriteter selv kan forme og oppleve kulturelle trekk som vedrører egen identitet. Like viktig er det at majoriteten får innsikt i minoritetenes kulturer og at kulturelle endringer i det norske samfunnet blir belyst. Samtidig vil det også være aktuelt å drive målrettet informasjon om disse endringene.

Som nevnt ovenfor, er ABM-utvikling og Norsk kulturråd involvert i flere prosjekter som bidrar til slik dokumentasjon og formidling. Dessuten har virksomheter og institusjoner som Internasjonalt kultursenter og museum (IKM) og Norsk Folkemuseum i en årrekke arbeidet for å fremme kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold.

Bibliotekene spiller en sentral rolle for utdanning, informasjonstilgang, litteratur- og kulturformidling. Et vellykket tiltak, som ble styrket i 2006, er Det Flerspråklige Biblioteket ved Deichmanske bibliotek som formidler litteratur og annen informasjon til minoritetsspråklige over hele landet.

Språk

I samarbeid med Kunnskapsdepartementet har Kultur- og kirkedepartementet satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om språk . En helhetlig språkpolitikk for vår tid må ta hensyn til den totale språksituasjonen i landet. I tillegg til norsk språk vil meldingen omfatte samisk som offisielt språk, samt språklige rettigheter for nasjonale minoriteter og alle med minoritetsspråklig tilknytning. Meldingen vil også behandle språkets betydning for inkludering, samt opplæring for minoritetsspråklige barn og unge og kvinner med minoritetsbakgrunn.

Kunstfeltet

Det har vist seg å være er en utfordrende og tidkrevende prosess å oppnå reell likestilling og inkludering i kunstfeltet. En viktig barriere er ulike forståelser av profesjonalitet. For å komme nærmere målet om et inkluderende kunstfelt er det behov for parallell satsing på å bygge opp profesjonalitet og kvalitet i minoritetsmiljøene selv og å skape gjensidig fruktbare møter på etablerte og nye arenaer.

En rekke mindre virksomheter som Nordic Black Theatre, Mela-festivalen og Du Store Verden! – for bare å nevne noen eksempler – besitter en betydelig kompetanse som må videreutvikles. Dette er tiltak som i dag mottar driftsstøtte gjennom Kulturrådet.

Kunstnerpolitikken er viktig i denne sammenhengen. Kultur- og kirkedepartementet vil få gjennomført en bredt anlagt undersøkelse av kunstneres arbeids- og inntektsforhold. Undersøkelsen vil være en del av grunnlagsmaterialet for departementets arbeid med en stortingsmelding om kunstnerpolitikken. Det legges opp til at undersøkelsen også fremskaffer data om kunstneres språk-/minoritetsbakgrunn. Dette vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne utvikle tiltak som kan styrke forutsetningene for yrkesaktivitet blant kunstnere med minoritetsbakgrunn.

Det er avgjørende at de etablerte institusjonene rekrutterer kunstnere med minoritetsbakgrunn og blir tilgjengelige for nye publikumsgrupper. Enkelte institusjoner, som Rikskonsertene, har de siste tiårene satset særskilt på å formidle uttrykk med forankring i ulike deler av verden, og Riksteatret er i ferd med å utvikle strategier for å fremme kulturelt mangfold i sin virksomhet. Likevel gjenspeiles det kulturelle mangfoldet i liten grad i det institusjonaliserte kunstfeltet.

Mye er opp til institusjonene selv for at de skal lykkes i å revurdere og supplere sitt tradisjonelle verdigrunnlag. Samtidig må kulturpolitikken stimulere mer aktivt til et utvidet kulturelt demokrati. Det må sikres gode rammevilkår for institusjonene og stilles krav om fornyelse. Målet er kulturinstitusjoner som har mot og mulighet til å fornye seg i takt med endringene i samfunnet og i kunst- og kulturfeltet. Det langsiktige målet er at kulturelt mangfold skal inngå som en naturlig del av institusjonenes ordinære virksomhet.

Generelt er kompetansen på området hevet de siste årene, ikke minst i kraft av evalueringer av tiltak og prosjekter i regi av Kulturrådet. Og med Regjeringens målsetning for kulturbudsjettet innen 2014 bør det bli rom for en vesentlig styrking av innsatsen for å fremme kulturelt mangfold. Det danner et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.