4 Hvorfor et markeringsår for kulturelt mangfold?

Etter regjeringens syn er kulturfeltet et av de viktigste områdene som påvirker betingelsene for fullverdig og kvalifisert deltagelse i et flerkulturelt samfunn. En forutsetning for at kulturfeltet skal spille en slik integrerende rolle, er imidlertid at kulturlivet selv er reelt åpent og relevant for en stadig mer sammensatt befolkning.

Målet bør være å utvikle et reelt flerkulturelt samfunn hvor kulturuttrykk møtes og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes. Moderne samfunn er flerkulturelle fra grunnen av, og moderne kulturer er komplekse og foranderlige. Kulturpolitikken må legge bak seg en begrunnelse som ensidig vil fremme en nasjonal enhetskultur. Det vil virke både begrensende og ekskluderende. Formålet skal være å legge til rette for at kulturlivet kan utvikle seg med utgangspunkt i det mangfoldet som preger dagens kultursituasjon.

I Soria Moria-erklæringen er det slått fast at regjeringen vil synliggjøre det flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer. For å få dette til trengs imidlertid et mer samlet grep om den statlige innsatsen for å fremme kulturelt mangfold som en vesentlig dimensjon i kulturpolitikken.

Regjeringen vil sørge for at det blir et samsvar mellom retorikk og politisk handling og sikre at nødvendige strategier og tiltak for å fremme kulturelt mangfold faktisk blir gjennomført. Som et ledd i slik strategiutforming vil regjeringen derfor bruke 2008 som et år der kulturelt mangfold blir framhevet.

Målet med markeringsåret er at aktiviteter og prosesser gjennom det året skal bidra til å øke innbyggernes muligheter til å delta i og oppleve det mangfold av kulturuttrykk som dagens norske samfunn faktisk kan frambringe. Videre skal året brukes til å utvikle arenaer og tiltak som stimulerer kulturaktørene med bakgrunn henholdsvis i majoritets- og minoritetskulturer til å utvikle samhandlings- og samarbeidsmønster. Institusjoner og organisasjoner som mottar offentlig støtte til kulturaktiviteter, skal i større grad enn i dag avspeile det kulturelle mangfoldet som finnes i dagens Norge. Et mer langsiktig mål er å øke innbyggernes kunnskap om og respekt for kulturelt mangfold som en nødvendig og positiv dimensjon ved det norske samfunnet. Slik sett skal 2008 markere starten på en utvikling der stimulering av kulturelt mangfold blir et markant og gjennomgående trekk ved norsk kulturpolitikk.

En mer utviklet og tydeligere politikk for å fremme kulturelt mangfold innebærer på ingen måte forsøk på å glatte over reelle interessemotsetninger og faglig uenighet. Det ligger i sakens natur at når ulike verdisett og holdninger møtes, vil det kunne være konfliktfylt, enten som konsekvens av reell faglig uenighet, eller på grunn av misforståelser og misoppfatninger. Poenget er at ulikheter og divergerende synspunkter blir kommunisert slik at alle parter kan prøve å forstå og dermed også ha et grunnlag for å respektere, på tross av uenighet. Arbeidet med å fremme kulturelt mangfold skal alltid være forankret i et klart og ufravikelig krav: ingen skal kunne henvise til respekt for kulturelt mangfold for å rettferdiggjøre brudd på menneskerettighetene eller de grunnleggende frihetene som er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i folkeretten.