4 Departementets vurdering

En rekke forhold taler etter departementets vurdering for å beholde dagens forbud mot reklame for livssyn og politiske synspunkter i fjernsyn i kringkastingsloven.

Ytringsfriheten er en fundamental verdi i et moderne rettssamfunn. Den hyppigst brukte innvendingen mot forbudet mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn er at det representerer en begrensning av ytringsfriheten. Departementet vil påpeke at formålet med lovforbudet ikke er å begrense ytringsfriheten, men å styrke gode rammer for politisk debatt og en demokratisk valgprosess. Etter departementets vurdering er hensynet til ytringsfriheten, uavhengig av et forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn, godt ivaretatt gjennom de eksisterende muligheter politiske partier, interesseorganisasjoner og religiøse organisasjoner har til å presentere sine standpunkter i den offentlige debatt. Slik det er redegjort for over er heller ikke Grunnlovens ytringsfrihetsvern, § 100, til hinder for at dagens forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn opprettholdes.

Departementet vil videre anføre at skal man ivareta en virkelig ytringsfrihet, er det også viktig å sikre likeverdige vilkår for meningsytring. Fjernsynsreklame er kostbart både å produsere og distribuere. I praksis vil bruk av fjernsynet som reklamekanal derfor hovedsakelig være en mulighet for de få og finansielt ressurssterke interessene. En oppheving av dagens forbud kan særlig skape et sterkt press i retning av å bruke fjernsynsreklame som et virkemiddel i partikonkurransen. Kun få av partiene vil ha ressurser til å kunne føre en reklamekampanje i fjernsyn, noe som vil medføre at partier med store finansielle ressurser vil kunne oppnå langt sterkere eksponering enn andre. Etter departementets vurdering vil følgelig en oppheving av lovforbudet kunne gi kapitalsterke grupper uforholdsmessig stor innflytelse på valgprosesser.

Dagens lovbestemmelse tar hensyn til at fjernsynet fortsatt er et medium med spesielt sterk gjennomslagskraft. En reklamekampanje i fjernsyn antas å ha større innvirkning på meningsdannelsen enn reklame i andre medier. Det vil derfor være uheldig at enkelte aktører på grunn av manglende finansielle ressurser utestenges fra å bidra til publikums meningsdannelse på en så vesentlig medieplattform. På denne bakgrunn mener departementet det fortsatt er legitimt å opprettholde et regulatorisk skille mellom fjernsynet og andre medieplattformer.

Etter departementets vurdering kan en opphevelse av forbudet mot reklame for politiske budskap i fjernsyn også ha uønskede virkninger på hvordan selve den politiske debatten arter seg. Politisk reklame i fjernsyn vil kunne gi sterke føringer i retning av mindre informasjonsbasert valgkamp, der reklamespråket vil styre mye av den informasjon som tilflyter velgerne.

Fjernsynsreklame for henholdsvis livssyn og politiske budskap bør fortsatt reguleres i samme lovbestemmelse. Dette skyldes at det er vanskelig å trekke en klar grense mellom politiske budskap og budskap som fremmer livssyn. Ved å utelate eksempelvis livssynsreklame fra forbudsbestemmelsen vil det kunne oppstå tvilsituasjoner og forsøk på omgåelser av forbudet mot politisk reklame. I praksis vil et slikt skille følgelig være vanskelig å håndheve for tilsynsorganet.

Departementet ser på bakgrunn av disse vurderingene ikke grunnlag for å endre kringkastingslovens bestemmelse om forbud mot reklame for livssyn og politiske budskap i fjernsyn.