3 Innkomne fråsegner til NVE si innstilling
Departementet fekk fråsegner frå følgjande instansar til NVE si innstilling: Kommunal- og regionaldepartementet, Universitetet i Oslo, Kvinnherad kommune, Hordaland fylkeskommune og Miljøverndepartementet. I tillegg har konsesjonssøkjaren Kvinnherad Energi gjeve kommentarar til innstillinga frå NVE.
3.1 Kommunal- og regionaldepartementet si fråsegn
Kommunal og regionaldepartementet uttala i brev dagsett 2. juni 2000 at departementet ikkje hadde nokre merknader til saka.
3.2 Fråsegna frå Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo ga følgjande fråsegn i brev dagsett 15. august 2000:
«Vi viser til Universitetet i Oslos brev til NVE, datert 30.04.99, med universitetets høringsuttalelse til søknaden om opprusting og utvidelse av Muradalen kraftverk. De synspunkter som der er gjort gjeldende fra universitetets side, gjøres fortsatt gjeldende i saken. Universitetets brev av 30.04.99 er vedlagt i kopi.
Universitetet i Oslo finner det ikke tilfredsstillende at Norges vassdrags- og energidirektorat har avgitt innstilling til departementet uten å foreta en grundigere gjennomgang av de innsigelser til saksbehandlingen og til vurderingen av sakens realitet som er fremkommet fra mange hold. NVE synes ikke å ha undergitt disse innsigelsene en slik grundig og upartisk vurdering som en må forutsette skal foretas i en så viktig sak.
Universitetet i Oslo konstaterer at de innsigelser som er reist fra vår side ikke er undergitt en bred drøftelse av NVE. NVE hevder fortsatt at Stortinget, gjennom vedtak av Samlet Plan, har akseptert en utbygging av Hattebergvassdraget som vil ødelegge de verneverdige verdier som lå til grunn for stortingsvedtaket om vern av vassdraget gjennom Verneplan IV. UiO mener at NVEs syn på dette punkt har formodningen mot seg.
NVE skriver i sin innstilling på side 110: «Verneplan IV, St. prp. nr. 118 (1992-93) åpnet generelt for opprusting eller modernisering av eksisterende kraftverk i vernede vassdrag. Det kan gis tillatelse etter vassdragslovens §§ 104-105 for små utvidelser som ikke går ut over verneformålet (vår understrekning) (begrenset heving av overvann/senking av undervann, eventuelt sammen med en økning av maskininstallasjon/slukeevne). Det er i stortingsproposisjonen ikke diskutert hvorvidt det i vernede vassdrag kan gis konsesjon etter vassdragsreguleringsloven.»
NVE skriver videre: «For Hattebergvassdraget er det vedtatt unntak fra denne regelen».
For å begrunne denne forståelsen viser NVE til St.prp. nr. 118 (1991-92), og siterer fra denne. Sitatet NVE påberoper seg som grunnlag for sin forståelse av at det for Hattebergvassdraget er «vedtatt unntak» lyder som følger: «Departementet er klar over de betydelige verneverdiene i Hattebergvassdraget både når det gjelder naturvern og friluftsliv og ikke minst de kulturhistoriske verdiene knyttet til baroniet. De mer omfattende kraftutbyggings-planene som tidligere er vurdert synes nå å ha konkretisert seg til en opprusting/utvidelse av det allerede eksisterende kraftverket (vår understrekning). Departementet tilrår at Hattebergvassdraget tas med i verneplanen, men forutsetter at dette ikke er til hinder for en eventuell opprusting av kraftverket (vår understrekning) i Muradalen der en også vurderer magasineringsmulighetene, som omtalt av fylkesmannen.»
NVE siterer ovenstående fra St. prp. 118 som et argument for at Hattebergvassdraget er unntatt fra den generelle regel om hva opprusting/utvidelse normalt anses å omfatte. Det påberopte sitatet viser imidlertid klart at det ikke åpner for konsesjonsbehandling for noen av de omsøkte prosjektene. De omsøkte prosjektene (herunder alternativ 5) er ingen opprusting/utvidelse av eksisterende kraftstasjon, men bygging av ny kraftstasjon med tilhørende veianlegg og tipp på minst 65 000 m3. På denne bakgrunn er det oppsiktsvekkende at NVE, etter å ha gjengitt et sitat som etter universitetets syn ikke holder som begrunnelse for NVEs påstand, på side 119 i innstillingen fremholder: «Diskusjonen om hvorvidt det omsøkte prosjektet kan/bør defineres som opprusting, opprusting og utvidelse eller nybygging, finner NVE mindre aktuelt ettersom vi mener det er gitt unntak for et definert prosjekt. At det i den ene setningen sies opprustning, mens det i foregående setning sies opprustning/utvidelse, innebærer ikke at det er ulike prosjekter som omtales.»
NVEs tolkning av hva Stortinget har tillatt av tiltak i det vernede Hattebergvassdraget er tidligere tilbakevist fra mange hold. Vi viser her til brev til OED fra saksordførerne for Verneplan IV, Samlet plan og nasjonalparkmeldingen, hvor NVEs tolkning er avvist som ugyldig. Alle kraftprosjekter som har vært vurdert i Samlet Plan og som omfatter Svartavatn, er blitt plassert i kategori II eller III. De prosjektene NVE hevder det er åpnet for i Samlet Plan er videre så omfattende at de etter de vanlige regler for behandling av Samlet Plan-saker ville utløse krav om full Samlet Plan-vurdering, og følgelig ikke kan oppfattes som prosjekter som uten videre kan plasseres i kategori 1. Når NVE, som ovenfor, viser til at det skal være gitt «unntak for et definert prosjekt» er det uansett på det rene at dette eller disse definerte prosjektene ikke gjelder det prosjektet (Alternativ 5) som NVE nå tilrår at det gis tillatelse til å gjennomføre.
Universitetet i Oslo ser det slik at NVE i realiteten tar standpunkt til de ovennevnte spørsmål uten nærmere drøfting av disse, og under henvisning til sitater fra regjeringsdokumenter og stortingsbehandling som gir en begrunnelse for den motsatte forståelse av den NVE fremholder. Det sentrale spørsmålet gjelder her om det foreligger juridisk grunnlag for å kunne ta konsesjonssøknaden under behandling. UiO kan ikke se at NVE gjennomfører en grundig drøfting av om vilkårene for å konsesjonsbehandle foreligger, rettslig sett.
Universitetet i Oslo anser ikke at de rettslige vilkårene for å kunne behandle eller innvilge en konsesjonssøknad foreligger. Vi ber Olje- og energidepartementet om å avvise behandling av konsesjonssøknaden, med tilhørende innstilling fra NVE, subsidiært at søknaden avslås.»
3.3 Kvinnherad kommune si fråsegn
Kvinnherad kommunestyre vedtok følgjande fråsegn i møte 31.08.2000:
«Kvinnherad kommune har med interesse studert innstillinga frå NVE. I den samanhangen viser vi til dei kommunale vedtaka om igangsetting av arbeidet med konsesjonssøknad og til kommunen si høyringsuttale til konsesjonssøknaden.
NVE har tilrådd ein noko anna løysing enn den Kvinnherad kommunestyre har gått inn for, men kommunen finn den føreslegne løysinga tilfredsstillande. Vi vil likevel nemna at kommunen ville sjå det som ein stor føremon om det hadde vore tilrådd ei auka regulering av Svartavatnet.
Kvinnherad kommune har i saksbehandlinga si hatt dei same vurderingane som NVE når det gjeld prosjektet si stilling i høve til Stortinget sitt vernevedtak (NVE-innstillinga, s 118, siste avsnitt) og når det gjeld tilhøvet til Nasjonalparkmeldinga (NVE-innstillinga s. 119, 3. avsnitt). Kommunen er difor svært nøgd med at NVE er kome til denne konklusjonen og med grunngjevinga for den.
Med unntak av punktet om tilleggsregulering av Svartavatnet, voner Kvinnherad kommune at Olje- og energidepartementet vil leggja innstillinga frå NVE til grunn for si avgjerd i saka. Når det gjeld Svartavatnet, er det kommunen sitt ønskje at tilleggsregulering vil bli tillate i samsvar med søknaden. Vi voner også at den vidare saksbehandlinga vil skje raskt, slik at utbyggjaren kan få setja i gang med det store og tidkrevjande planarbeidet som må utførast før prosjektet kan realiserast.»
3.4 Hordaland fylkeskommune si fråsegn
Hordaland fylkeskommune v/Fylkesutvalet gjorde følgjande vedtak i møte 07.09.2000:
«Fylkesutvalet i Hordaland rår til at Kvinnherad Energi vert gjeven konsesjon i samsvar med NVE si innstilling.»
3.5 Fråsegn frå Miljøverndepartementet
Miljøverndepartementet gjorde følgjande fråsegn i brev dagsett 29. september 2000:
«Vi viser til Deres brev av 26.5.2000 vedlagt NVEs innstilling.
Planene foreligger i 6 alternativ. Søker har søkt på alternativene etter denne prioritering: 1, 1A, 5, 1C, 4, 6. NVE anbefaler at Kvinnherad Energi AS innvilges konsesjon etter alternativ 5 men uten økte reguleringer. NVE mener at alternativ 5 (men uten nye reguleringer) er det alternativet som best ivaretar verneverdiene. NVE forutsetter at den gamle stasjonen og tilløpsrørene fjernes og at kraftlinja gjennom dalen erstattes med jordkabel, og mener at dalen da vil framstå som betydelig mer uberørt enn i dagens situasjon. Med de begrensninger som foreslås på driften av stasjonen mener NVE at vannføringen i elva blir minimalt berørt, bortsett fra på selve utbyggingsstrekningen.
Vi har forelagt innstillingen for Fylkesmannen i Hordaland, Riksantikvaren og DN, jf vedlagte uttalelser.
Fylkesmannen konkluderer med at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til verneinteressene i NVEs innstilling. Tiltaket vil særlig ramme verneinteresser i det vernede vassdraget og i det området som vurderes vernet etter naturvernloven. Konfliktene er vesentlig knyttet til endringer i vannføring og de landskapsmessige og biologiske effektene som følger av dette. Fylkesmannen holder fast på sin uttalelse av 18.5.99 til NVE der det ble anbefalt at behandlingen av søknaden ble utsatt i påvente av nye utredninger. Dersom dette ikke ble tatt til følge tilrådde fylkesmannen alternativ 6 med visse forutsetninger.
Riksantikvaren har følgende konklusjon:
«Kraftutbygging etter alternativ 5 utan ytterlegare senking gjev reduserte verknader for Baroniet og for Svartavatnet (samanlikna med omsøkte alternativ med 4 m senking).
Utbygging etter alt 5 inneber framleis store negative konsekvensar for dei nasjonale kulturmiljøverdiane knytt til Muradalen, oppgangen mot fjellet med Ringeriksfossen og dermed samanhengen mellom elementa i heile dette landskapet.
Kraftline, vegframføring og andre tilknytte anlegg vil ha store negative verknader for Muradalen og kulturmiljøet kring Baroniet.
Riksantikvaren konkluderer med at det ikkje bør gjevast konsesjon til utbygging etter alternativ 5.»
Direktoratet for naturforvaltning har følgende konklusjon:
«DN vil på både faglig og prinsipielt grunnlag gå imot at det gis konsesjon i tråd med NVEs innstilling:
Tiltaket vil sterkt forringe de kvaliteter og den identitet vassdraget har som et helhetlig natur- og kulturminneområde fra bre til fjord.
Tiltaket går langt ut over det som kan kalles opprusting i et varig vernet vassdrag, og er derfor ikke i tråd med Stortingets intensjoner med vassdragsvernet.
Unntak gitt for opprusting i Hattebergvassdraget forutsetter at det ikke er konflikt med verneinteressene i området. DN mener konfliktene er store, og tiltaket er ikke forenlig med vern etter naturvernloven.
DN mener man nå bør se på et reelt 0-alternativ, der sikkerhetshensyn ivaretas samtidig som man ikke kommer i konflikt med nasjonale verneverdier.»
Miljøverndepartementets vurdering:
Departementet mener at alle alternativene berører nasjonalt viktige natur-, landskaps- og kulturmiljøverdier i en slik grad at vi vil frarå at det gis konsesjon. Vi viser i denne sammenheng til uttalelsene fra Fylkesmannen i Hordaland, Riksantikvaren og DN. Vår vurdering gjelder både NVEs forslag og alle de omsøkte alternativene.»
3.6 Kvinnherad Energi sin kommentar til innstillinga
Kvinnherad Energi AS ga i brev av 09.08.2000 følgjande kommentarar til innstillinga frå NVE:
«Kvinnherad Energi meiner at NVE si innstilling til konsesjonssøknaden gir det naudsynte økonomiske grunnlaget for å gjennomføra moderniseringa av Muradalen kraftverk. Det alternativet NVE innstiller på gir likevel ei svakare lønsemd i prosjektet enn det alternativet Kvinnherad Energi ynskjer seg.
Utbyggingskostnaden ved det alternativet NVE innstiller på er om lag den same som Kvinnherad Energi sitt hovudalternativ, om lag 120 millioner kroner, men energiproduksjonen i det tilrådde alternativet vert lågare. Dermed stig investeringskostnaden pr. produserte kWh, noko som reduserer lønsemda i prosjektet.
Etter Kvinnherad Energi si oppfatning har NVE i si innstilling gått grundig inn i dei problemstillingane som er knytte til prosjektet. Kvinnherad Energi registrerer at NVE deler synet på det formelle grunnlaget for søknaden, og dermed stadfestar at prosjektet ligg innanfor den ramma som er sett av Stortinget.
Kvinnherad Energi respekterer dei vurderingar som NVE har gjort for val av utbyggingsalternativ og som vart prioritert som nr. 3 av søkjar, men ber departementet vurdera på nytt følgjande:
1. Reduksjon av minstevassføring om sommaren frå 0,6 til 0,4 m3/s og innkorting av tida for slepp frå 15. juni til 15. september som er i samsvar med søknaden.
2. Tilleggsregulering av Svartavatn med 4 m slik det er søkt om.
Vår grunngjeving er:
Betre økonomi i prosjektet
Ringeriksfossen vil etter vårt syn ikkje verta vesentleg endra om minstevassføringa vert redusert til 0,4 m3/s. Iflg. NVE vil dette også vera tilstrekkeleg av omsyn til vegetasjonen. Syner elles til vedlegg 6 i søknaden.
Slepp av vatn frå 15.06. fordi trafikken i området fram til då er svært liten.
NVE vil påleggja utbyggjar jamn drift, utan effektkjøring, men slik at det skal vera nok vatn i magasina til å produsera heilt fram til snøsmeltinga startar om våren. Med noverande regulering av Svartavatn (5,2 mill. m3) er det lite magasinvatn til slik regulering. Ved å tappa dette vatnet 4 m til, vil kapasiteten doblast. Dette vil gjere energiverket betre i stand til å tilfredsstilla NVE sine krav i tillegg til at ein vil kunna halda ei jamnare vassføring i elva nedanfor kraftstasjonen.
I brevet frå departementet av 11.06.96 til Samarbeidsrådet for naturvernsaker heiter det i nest siste avsnitt:
«Departementet kan av den grunn ikke se at en noe større utbygging av Muradalen kraftverk er i strid med Verneplan IV. Departementet mener likevel at en så omfattende regulering som 10 m vil være i strid med vernevedtaket. Hattebergvassdraget er for øvrig det eneste av verneplanvassdragene der det i stortingsvedtaket er gitt åpning for økt magasinering.»
Kvinnherad Energi meiner å tilleggsregulera (senka) Svartavatn med inntil 4 m vil ha små negative konsekvensar, og ber departementet vurdera dette på nytt. Skulle det formelle grunnlaget for ei slik regulering ikkje vera til stades slik NVE hevdar, ber ein om at departementet legg saka fram for Stortinget sidan konsesjonssøknaden likevel skal avgjerast der.»