Utvalgets mandat

Ved oppnevningen av utvalget ved Kongelig resolusjon av 11. mars 2005, ble utvalget gitt følgende mandat: «Utvalgets hovedoppgave er å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt – en «nasjonal klimavisjon for 2050». Utvalget skal utrede ulike scenarier for hvordan et «lavutslippssamfunn» kan utvikles i løpet av en 50-årsperiode. Utvalget skal blant annet skissere scenarier hvor de nasjonale utslippene av klimagasser reduseres med 50–80 prosent innen 2050. Utvalget skal ha et hovedfokus på mulighetene som ligger i å utvikle og ta i bruk ny teknologi, herunder vurdere hvilke tiltak som kreves for å utløse de teknologiske potensialene. Sentrale utviklingstrekk i samfunnet må vurderes ut fra hvilke muligheter de gir for å skape et «lavutslippssamfunn». Potensialet for utslippsreduksjoner i alle relevante sektorer må vurderes. I tillegg bør utvalget så langt som mulig vurdere kostnader og andre konsekvenser knyttet til de ulike scenariene, også i et makroøkonomisk perspektiv, og herunder sammenlikne kostnadene ved utslippsreduksjoner nasjonalt med kostnader for tilsvarende reduksjoner i andre land. I sitt arbeid må utvalget ha bred kontakt og dialog med det sivile samfunn. Relevante fagmiljøer må inkluderes aktivt i prosessen. Dette kan skje gjennom debattmøter, offentlige høringer og ved at det inviteres til innspill gjennom Internettkonsultasjoner. Sluttproduktet av utvalgets arbeid presenteres i en NOU-rapport. Utvalget gis en tidsramme på 18 måneder.»

Det har kommet inn relativt få merknader til mandatet og utvalgets tolkning av dette i høringsrunden. Statistisk sentralbyrå peker imidlertid på at utvalget ikke følger opp den delen av mandatet som handler om den komparative vurderingen av nasjonale kostnader og kostnader for tilsvarende reduksjoner i andre land. Statistisk sentralbyrå understreker også at utvalget i liten grad har diskutert barrierene mot gjennomføring av tiltak, for eksempel at CO₂-avgiften er innrettet mot utslipp der avgiften har begrenset virkning på aktiviteten (petroleumssektoren og transportsektoren), mens aktiviteter der virkningen ville bli stor som følge av omstilling er unntatt. Klimasamarbeidet i Osloregionen, bestående av Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune mener at utvalget fikk et for snevert mandat. Det trekkes fram som en svakhet ved mandatets utforming at utvalget ikke vurderer virkemidler for å utløse de foreslåtte tiltakene. Dette understrekes også av Statistisk sentralbyrå, Vegdirektoratet, samt Fylkesordføreren i Møre og Romsdal. Innføring av adekvate virkemidler blir en særdeles viktig oppfølgingsoppgave i etterkant. CICERO mener at innstillingen burde ha drøftet mer utfyllende betydningen av utviklingen av klimapolitikken i andre land fordi dette har stor betydning for hvordan vi bør handle i Norge. Stiftelsen Idébanken mener også at et nasjonalt perspektiv er utilstrekkelig i forhold til et voksende vare- og strømforbruk. Framtiden i våre hender, Stiftelsen Idébanken og Norges Naturvernforbund mener blant annet at det på dette grunnlag er behov for en tilleggsutredning om hva Norge kan gjøre for å redusere andre lands utslipp.

Utvalgets helhetsløsning

Grunnleggende tiltak

Utvalget foreslår to grunnleggende tiltak som en forutsetning for de øvrige, tekniske tiltakene. Det foreslås iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon, en vedvarende Klimavettkampanje. Det foreslås også satsing på utvikling av klimavennlige teknologier gjennom langsiktig og stabil støtte til utvalgets teknologipakke. Denne teknologipakken har hovedvekt på teknologier for CO₂-fangst og -lagring, vindkraft (spesielt til havs), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogenteknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Norges forskningsråd støtter opp om teknologipakken, og mener finansiering av teknologisk forskning bør styrkes for å ivareta nødvendig teknologioverføring og kartlegging av forutsetningene for internasjonalt samarbeid. Den samfunnsfaglige forskningen bør også styrkes for å øke kunnskap om virkemiddelbruk i energi- og miljøpolitikken. Det er i stor grad samsvar mellom lavutslippsutvalgets tiltakspakke og de områdeprioriteringer Norges forskningsråd gjør gjennom sine programmer RENERGI og CLIMIT. Ordføreren i Trondheim kommune og Namdalseid fylkeskommune ønsker styrket fokus på lokalsamfunnets og enkeltmenneskets bidrag. Klimavettkampanje ønskes velkommen. Dette tiltaket støttes også av Vestfold fylkeskommune, Havforskningsinstituttet og Landsorganisasjonen i Norge. Natur og Ungdom og Stiftelsen Idébanken mener at potensialet for utslippsreduksjoner er større enn utvalget legger til grunn fordi tiltak som forutsetter holdningsendringer ikke er vurdert av utvalget. Det totale transportomfanget kan derigjennom reduseres, CO₂-avgiften på fossile brensler kan økes, oljeaktiviteten kan reduseres. Bellona mener at det totalt sett er mer utslippsreduksjoner å hente, blant annet gjennom økt bruk av bioenergi, elbiler, CO₂-nøytralt drivstoff og kraft fra land til kontinentalsokkelen enn utvalget har lagt til grunn. Landsorganisasjonen i Norge, Norsk industri, Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) og Enova SF finner det fornuftig at utvalget prioriterer satsing på et begrenset antall allerede kjente teknologier.

Transport

Utvalget foreslår fire tiltak i transportsektoren:

1. Innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy som hybridbiler, lette dieselbiler, elbiler og brenselcellebiler.

2. Innfasing av CO₂-nøytralt drivstoff som bioetanol, biodiesel, biogass og hydrogen.

3. Reduksjon av transportbehovet gjennom bedre logistikk og byplanlegging.

4. Utvikling og innfasing av lavutslippsfartøy.

Folkehelseinstituttet peker på at økt bruk av diesel øker lokal luftforurensning. Trondheim kommune støtter etableringen av et Transnova. Vestfold fylkeskommune oppfordrer staten til en sterkere satsing på kollektivtransport og herigjennom å bidra til innfasing av kjøretøyteknologi og til å påvirke reisemiddelvalg i klimavennlig retning. Dette støttes også av Norsk bonde- og småbrukarlag, Fagforbundet, Landsorganisasjonen i Norge, Norske arkitekters landsforbund og Transportbedriftenes landsforening. Troms fylkeskommune anbefaler at Norge i samsvar med Soria Moria-erklæringen innfører tiltak tilsvarende EUs biodrivstoffdirektiv. Landsorganisasjonen i Norge mener det er nødvendig med en omfattende avgiftsomlegging når biodrivstoff skal innfases. Norges Automobil-Forbund, Norges bondelag og Rederiforbundet støtter forslag om innfasing av biodrivstoff, mens Norsk petroleumsinstitutt mener den tiltakskostnaden for innblanding av biodrivstoff utvalget legger til grunn i sine beregninger er for lav. Vegdirektoratet mener potensialet for energieffektivisering og anvendelse av biodrivstoff er overestimert, og er usikre på realismen i antakelsen om 50 prosent andel nullutslippskjøretøy, særlig i lys av at energieffektivisering av bilparken er avhengig av den internasjonale utviklingen, også i EU-landene. De mener at en realistisk andel biodrivstoff ikke kan ligge på mer enn en tredjedel av det totale drivstofforbruket i 2050. Generelt vurderer Vegdirektoratet det som umulig å redusere vegtrafikkutslippene til under fem millioner tonn CO₂ årlig med de tekniske tiltakene utvalget foreslår. NTNU – Program for industriell økologi mener at det er meget usikkert i hvor stor grad biomassebaserte brensler i transportsektoren fører til en faktisk utslippsreduksjon. Uttrykket CO₂-nøytralt drivstoff bør ikke benyttes. NTNU – Program for industriell økologi mener det ikke er ønskelig å introdusere førstegenerasjons biodrivstoffer. FIVH mener at det arbeides for å sikre at biodrivstoff virkelig blir CO₂-nøytralt. Universitetet for miljø- og biovitenskap anbefaler at regjeringen er forsiktig med å legge til rette for storskala produksjon av diesel fra trefiber før man har analysert nærmere alle realistiske bruksalternativer for trevirket med hensyn til klimaeffekt.

Oppvarming

Det foreslås to tiltak for klimagassreduksjoner fra oppvarming:

1. Energieffektivisering i bygg gjennom strengere bygningsstandarder, miljømerking og støtteordninger.

2. Overgang til CO₂-nøytral oppvarming ved økt bruk av biomasse, bedre utnyttelse av solvarme, varmepumper, o.l.

Sør-Trøndelag fylkeskommune mener vi må ha som mål å redusere det norske energiforbruket gjennom blant annet krav om energibevis til nye bygg. Troms fylkeskommune legger vekt på at det er viktig at kommunene har nødvendige virkemidler til å styrke bruken av energi til oppvarming, spesielt i byer og tettbebygde strøk. Fylkestinget understreker betydningen av økt investeringsstøtte til fornybar energiproduksjon, fjernvarmenett og varmedistribusjon. Norsk fjernvarme mener bruk av fjernvarme basert på fornybare energikilder som bioenergi, spillvarme fra avfall og industri og varmepumper basert på geovarme, sjøvann eller kloakk kan redusere norske CO₂-utslipp til beskjedne kostnader. Byggemiljø (Byggenæringens miljøsekretariat) og Architectopia mener at utslippsreduserende tiltak i eksisterende bygg må prioriteres høyere. Landsorganisasjonen i Norge mener potensialet for anvendelse av biomasse må utredes samtidig som det må unngås konflikter når markedet for bioenergi etter hvert utvides. Norsk bioenergiforening foreslår en oppjustering av målene for utslippsreduksjoner ved hjelp av fornybar oppvarming. Norske arkitekters landsforbund mener utvalget ikke tilstrekkelig dokumenterer at redusert forbruk av el til oppvarming vil medføre vesentlige reduksjoner av klimagasser fra byggebransjen. Enova SF viser til gode erfaringer med markedsintroduksjon av lavenergiboliger uten å innføre krav og reguleringer. Enova støtter krav om redusert energiforbruk i offentlige bygninger. Norsk petroleumsinstitutt stiller spørsmål ved hvorvidt utvalgets forslag til vrakpant på oljekjeler er kostnads- og styringseffektivt, da det i dag betales CO₂-avgift på olje til oppvarming og det ikke stilles krav om at olje- og gasskjeler må erstattes av fornybare energikilder.

Jordbruk og avfallsdeponier

Innsamling av metangass fra gjødselkjellere og avfallsdeponier og utnyttelse av dette til energiformål foreslås i denne sektoren. Norges bondelag framhever produksjon av biogass fra husdyrgjødsel som viktig tiltak for å redusere utslipp av metan og lystgass fra landbruket. Økologisk landslag mener derimot at oppsamling av metan fra husdyrgjødsel ikke vil være ressurseffektivt. Lyse energi AS viser til stort potensial for utnyttelse av metangass og annen bioenergi ved å ha felles rørledning for natur- og biogass med nær/fjernvarme. Norsk bonde- og småbrukarlag mener forskning omkring reduksjon av metangassutslipp gjennom tilpasset foring må tilrettelegges. Bioforsk foreslår flere tiltak i jordbrukssektoren (i tillegg til gjenvinning av metan fra husdyrgjødsel): balansert nitrogengjødsel eller redusert mengde nitrogengjødsel, karbonbinding i dyrket jord og fjerning av metanutslipp fra fordøyelsen til husdyr ved biofilter eller forbrenning av ventilasjonsluft. Fylkesmannen i Oppland vil peke på behovet for å unngå at klimatiltak kommer i konflikt med ande miljø- og samfunnsspørsmål. Innen jordbruk vil dette kunne gjelde for utslipp til vann. Her må klimatiltakene samkjøres med nasjonale målsettinger og tiltak om redusert avrenning av næringsstoffer og våre forpliktelser i henhold til Nordsjødeklarasjonen og EUs rammedirektiv for vann. Statens byggtekniske etat ønsker sterkere fokus på mulighetene som ligger i reduksjon av avfallsmengde og bedre utnyttelse av avfallet som oppstår ved nybygg. De peker på at byggavfall er i ferd med å bli en etterspurt ressurs i industrielle prosesser.

Prosessindustri

CO₂-fangst og -lagring fra industri med store punktutslipp, samt gjennomføring av prosessforbedringer i kraftkrevende industri foreslås som sentrale tiltak i prosessindustrien. Næringslivets Hovedorganisasjon ser dette tiltaket som helt avgjørende for at reduksjoner i utslipp i stort omfang skal kunne gjennomføres. Utvalget forutsetter lavere kostnader for CO₂-håndtering av prosessutslipp enn for utslipp fra gasskraftanlegg. Statistisk sentralbyrå peker på at kostnadene ved fangst og lagring av CO₂-utslipp fra prosessindustrien ikke er gjort rede for. Byggutengrenser mener mur- og betongbransjen ikke er tilfredsstillende beskrevet i utvalgets rapport ved at det ikke er tatt hensyn til helhetlig livsløpsvurdering når beste byggemateriale skal vurderes.

Petroleumsvirksomhet

Utvalget foreslår elektrifisering av sokkelen og en økt andel av anleggene plassert på land som viktige tiltak i sektoren. Statnett støtter utvalgets pragmatiske holdning til elektrifisering av sokkelen, basert på kraft fra flytende vindturbiner. WWF mener kontinentalsokkelen kan elektrifiseres ved at kraft frigjøres fra annen anvendelse. Enviro Energi mener elektrifisering av sokkelen må baseres på miljøvennlig, landbasert el. Bellona mener det er større potensial for utslippsreduksjoner ved elektrifisering enn det utvalget legger til grunn.

Elektrisitetsproduksjon

Utvalget foreslår tre tiltak for reduserte klimagassutslipp fra framtidig kraftproduksjon:

1. Utbygging av mer «ny fornybar» kraft gjennom utbygging av vind- og småkraft.

2. Iverksetting av CO₂-fangst og -lagring fra gass- og kullkraftverk.

3. Opprusting og effektivisering av elnettet for å redusere tap i nettet og gi mindre kraftverk lettere tilgang.

Statistisk sentralbyrå mener en reduksjon i CO₂-utslipp av det omfanget utvalget forutsetter, vil måtte innebære en sterk økning av sluttbrukerpriser for energi i ulike former. Dette står i kontrast til utvalgets forslag om subsidiering av fornybar energiproduksjon, som generelt vil gi lavere energipriser. Mens gasskraft ikke blir lønnsomt i de makroøkonomiske framskrivingene Statistisk sentralbyrå gjorde for utvalget, selv uten CO₂-håndtering, legger utvalget likevel til grunn en stor økning i produksjonen. Om gasskraft skal innfases i stor skala, innebærer det ifølge Statistisk sentralbyrå omfattende subsidier til CO₂-håndtering utover det som er lagt inn i beregningene. Østfold fylkeskommune mener Norge bør gjøre mer for å utvikle fornybar bioenergi og peker på potensialet for mer målbevisst høsting av vegetasjon i utmark og bedre skjøtsel av kulturlandskapet. Norsk petroleumsinstitutt påpeker at det felles nordeuropeiske kraftmarkedet innebærer at marginalproduksjon av el ikke med nødvendighet trenger å være utslippsfri. Dersom man i dagens situasjon erstatter olje med el, vil de nasjonale utslippene reduseres, men fordi den marginale kraftforsyningen enten er kull- eller gasskraft, vil de globale utslippene øke eller forbli uendret. Dette underbygges også av Enviro energi ASA og Statnetts høringsuttalelser. Det understrekes også at fossil kraftproduksjon er mest prisfølsom og fleksibel. NTNU mener det er svært uheldig å fokusere innsatsen på CO₂-fangst og -lagring på bekostning av nye, fornybare energiteknologier. Det er fare for at man binder seg til en type teknologi som gis privilegert status i klimapolitikken. Situasjonen er ikke tilstrekkelig moden til å foreta en slik utvelgelse allerede nå. CICERO mener derimot at CO₂-fangst og -lagring virker spesielt velegnet som satsingsområde for Norge, men savner en drøftelse av mulighetene for bioenergikraftverk, eventuelt med CO₂-fangst og -lagring. Energibedriftenes landsforening viser til at elproduksjon i Norge avhenger av utiklingen i andre land. De ser større muligheter innen ny og eksisterende vannkraft, vindkraft og ulike varmeløsninger. Dette synet støttes også av Landsorganisasjonen i Norge. Bellona peker på at bruk av biomasse til energiformål gir store muligheter for reduksjon i utslipp av klimagasser. Tide Tec presiserer de store muligheter Norge har for kraft fra tidevann.

Skog

Utvalget har ikke tatt med økt binding i skog som et aktuelt tiltak mot 2050. Universitetet for miljø- og biovitenskap savner fokus på dette tiltaket. CICERO mener at CO₂ lagret i treprodukter bør trekkes inn i et norsk klimamål og i framtidige klimaavtaler. Norges skogeierforbund savner en helhetlig vurdering av skogens betydning og muligheter i klimasammenheng. Dette understrekes også av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fylkesrådene i Nord-Trøndelag og Hedmark peker på at skogens rolle som CO₂-lager er viktig i klimasammenheng og bør utredes og utvikles videre gjennom forskningsbaserte tiltak. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag mener dessuten at Norge bør ta mål av seg til å være pådriver for økt biologisk karbonbinding, blant annet gjennom globale skogplantingsprogrammer. Møre og Romsdal fylke mener at skogpolitikken bør innrettes slik at karbonlagre i trær, jordsmonn og myr bevares.

Øvrige tiltak

Hordaland fylkeskommune mener utredningen har for lite fokus på økt bruk av skinnegående trafikk i og mellom storbyer. Fylkesutvalget mener satsing på høyfartstog er nødvendig. Jernbaneverket etterlyser en drøfting av virkemidler som letter overgangen av godstrafikk fra veg og sjø til bane, samt en drøfting av potensialet for utslippsreduksjon gjennom kapasitetsøkende tiltak på banen. Jernbaneverket savner også drøfting av flere og sterkere virkemidler i tillegg til teknologisk utvikling for å oppnå reduksjon av klimagassutslipp fra luftfart.

Annet

Teori og forutsetninger

Havforskningsinstituttet mener observasjoner viser med all tydelighet at en betydelig del, og sannsynligvis mesteparten, av temperaturøkningen de siste 40 år er en del av de naturlige multidekadiske klimasvingningene. Det er grunn til å anta at vi har nådd et toppunkt i disse svingningene, og at denne svingningen i de neste 20 årene vil motvirke noe av de menneskeskapte klimaendringene. Det er først mot midten av det 21. århundret at de dramatiske endringene vil slå inn. Havforskningsinstituttet mener disse prosessene må formidles til allmennheten for at myndighetene skal framstå med troverdighet, og for å få tilslutning til de nødvendige tiltakene. Statistisk sentralbyrå mener det kan reises spørsmål ved om den teknologiutviklingen utvalget forutsetter også krever at det gjennomføres betydelige tiltak mot utslipp av klimagasser internasjonalt. Generelt synes det scenariet som er utredet å være meget optimistisk med hensyn til ny teknologi. Dette synspunktet underbygges av Norske arkitekters landsforbunds høringsuttalelse.

Lokale initiativ

Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Nordland fylkeskommune ønsker virkemidler som ivaretar det kommunale og regionale initiativet. Dette kan gjøres gjennom regionale klimatiltaksfond. Ordføreren i Trondheim kommune og Namdalseid fylkeskommune ønsker styrket fokus på lokalsamfunnets og enkeltmenneskets bidrag. Nord-Trøndelag fylkeskommune anbefaler at den regionale virkemiddelbruken styrkes, og at deler av nettavgift og CO₂-avgift overføres og forvaltes av regionalt nivå som virkemiddel til konkrete energitiltak. Troms fylkeskommune ser også behovet for styrket lokal og regional virkemiddelbruk, særlig på energifeltet. Universitetet i Oslo – ProSus – mener et eget organ bør få i oppdrag å bistå kommunene i klimaarbeidet, og savner en drøftelse av hvordan koordinering og klargjøring av arbeids- og rollefordeling mellom statlige organer, mellom ulike forvaltningsnivåer og mellom offentlig og privat sektor skal gjennomføres i praksis.

Det private initiativet

Hordaland fylkeskommune, Fylkesordføreren i Møre og Romsdal og Oppland fylkeskommune mener det er viktig å sette fokus på hvordan atferdsendringer kan bidra til reduserte klimagassutslipp, og oppfordrer til en bred debatt omkring særlig transportrettede tiltak, og energi- og oppvarmingstiltak. Statistisk sentralbyrå mener en kostnadseffektiv tilnærming tilsier at utslippsreduksjoner kommer både som følge av teknologiutvikling og atferdsendring.

Virkemidler

Utvalgets mandat omfatter ikke omtale av virkemidler for å utløse de foreslåtte tiltakene. Utvalget har imidlertid foreslått tre overgripende virkemidler som vil bidra til å utløse tiltakspakken:

1. Utarbeiding av sektorvise tiltaksplaner.

2. Arbeide aktivt for at det europeiske kvotehandelssystemet og systemet under Kyotoprotokollen videreutvikles, og at flere land og sektorer tar på seg bindende utslippsforpliktelser.

3. Stimulering av klimavennlige offentlige innkjøp gjennom omfattende motivasjons- og opplæringstiltak blant relevante ansatte og sterkere håndheving av reglene for offentlige innkjøp.

Næringslivets Hovedorganisasjon anbefaler forbedring av Enovas virkemåte for at energiomleggingen skal få tilstrekkelig bredde i Norge. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon savner beskrivelser av potensialet for utslippsreduksjoner i alle sektorer i og med at virkemidlene ikke er vurdert. KS etterlyser forbedret samordning i virkemiddelbruken fra statens side. Næringslivets Hovedorganisasjon mener tiltak og virkemidler må drøftes grundigere før tiltak for å redusere utslippene blir vedtatt. Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune foreslår å opprette et regionalt klimatiltaksfond ved øremerking av en del av CO₂- og elavgiften. De foreslår også et nasjonalt fond ved utvidelse av mandat og resultatkravet til Enova. Vestfold fylkeskommune vurderer bedre samfunnsplanlegging, da særlig knyttet til arealbruk, for å bidra til å utvikle et lavutslippssamfunn. Dette går også fram av Østfold fylkeskommunes og Teknas høringsuttalelse. Fylkeskommunene kan spille en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Jernbaneverket mener bindende sektorvise klimaplaner og pålitelige rapporterings- og oppfølgingssystemer er nødvendig for å nå lavutslippsutvalgets målsetting. Oikos foreslår premiering av driftsformer som fremmer klimavennlig jordbruk gjennom økologiske driftssystemer (binding av CO₂ og lystgass). Forsikringsselskapet Vesta påpeker at lavere forsikringspremier kan tenkes som etterspørselsstimulerende tiltak for klimavennlige løsninger.

Langsiktige mål for reduksjon av klimagassutslipp

Troms fylkeskommune stiller seg bak et mål om reduksjon av utslippene med 30 prosent innen 2020, og 50–80 prosent innen 2050. Norsk petroleumsinstitutt støtter også opp under denne målsettingen dersom andre land påtar seg tilsvarende forpliktelser. Kostnadseffektivitet framheves som et viktig prinsipp for å møte klimautfordringen. Kirkens Nødhjelp, Natur og Ungdom, Greenpeace og WWF støtter utvalgets anbefaling om at det bør opprettes en formell nasjonal reduksjonsmålsetting. Kirkens Nødhjelp mener de norske utslippene må reduseres med minst to tredjedeler i god tid før 2050. Natur og Ungdom anbefaler 50 prosent reduksjon i 2020 og 90 prosent reduksjon i 2050 sammenlignet med 1990. AUF i Averøy, Kristiansund og Akershus, Natur og Ungdom i Oslo, Stavanger, Haugesund, Bergen og Ås samt Oslo studentlag mener alle at det er behov for 50 prosent reduksjon i 2020 sammenlignet med 1990. Stiftelsen Idébanken mener ambisjonsnivået må heves til minst 85 prosent reduksjonsmål innen 2050. WWF anbefaler minst 30 prosent reduksjon innen 2020 og minst 80 prosent innen 2050. Zero anbefaler 50 prosent reduksjon innen 2020 hvor utslippskutt i utviklingsland kommer i tillegg.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Lavutslippsutvalget konkluderer med at den foreslåtte tiltakspakken har minimale samfunnsøkonomiske konsekvenser sett i et makroøkonomisk perspektiv. Den prosentvise endringen i bruttoproduksjon i lavutslippsbanen relativt til referansebanen er beregnet til -0,5 prosent i 2050. Den tilsvarende endringen i privat konsum er beregnet til -0,1 prosent i 2050.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon etterlyser hvem som konkret skal betale for tiltakene og foreslår et miljøskattesystem der forurenser betaler de direkte kostnadene.