Del 1
Sammenfatning av justeringer i virkemidler og rammebetingelser overfor oljenæringen
1 Bakgrunn
Regjeringen la i juni 1998 fram St meld 46 (1997-98), Olje- og gassvirksomheten. Situasjonen i næringen var på dette tidspunktet preget av et høyt aktivitetsnivå. Mange nye utbyggingsprosjekter ble igangsatt på kontinentalsokkelen. Petroleumssektoren har stor betydning for norsk økonomi. Som et viktig bidrag for å unngå overoppheting av økonomien fant regjeringen det derfor nødvendig å forskyve investeringsstart for funn som var under vurdering i 1998 med ett år. Tiltaket har bidratt til å fordele investeringene over flere år.
Situasjonen i dag er annerledes. Perioden med svært lave oljepriser har medført at få nye investeringsprosjekter igangsettes. Virkningen av dette vil kunne bli et bratt fall i aktivitetsnivå og sysselsetting i næringen, når de igangsatte utbyggingsprosjektene er ferdigstilt. Dette kan få stor betydning for videreutviklingen av petroleumsnæringen. Situasjonen for mange lokalsamfunn kan bli alvorlig som følge av en slik utvikling. Da St meld 46 (1997-98) ennå ikke er behandlet i Stortinget, har regjeringen som følge av den endrede situasjonen for næringen funnet det hensiktsmessig å legge fram et tillegg til denne.
Hovedlinjene i petroleumspolitikken som beskrives i St meld 46 (1997-98) ligger fast. Regjeringen foreslår imidlertid i denne melding justeringer i enkelte av virkemidlene i lys av at næringen nå står overfor andre utfordringer.
I dette dokumentet omtales kun de forhold som er av særlig betydning for situasjonen næringen nå er i. Regjeringen vil komme tilbake med en mer helhetlig gjennomgang av sektorens utvikling i meldingen om petroleumsvirksomheten som planlegges forelagt Stortinget våren år 2000.
I del II av meldingen redegjøres det for den betydelige usikkerheten som er knyttet til oljeprisens utvikling. I tråd med hva Statsministeren varslet i Finansdebatten 30. november 1998, redegjøres det også for vårt samarbeid med andre oljeprodusenter både innenfor og utenfor OPEC, og det drøftes hvordan dette samarbeidet kan utvikles og forbedres.
Departementet igangsatte høsten 1998 et prosjekt der en skal vurdere norsk petroleumsvirksomhets konkurransekraft. De lave oljeprisene en har sett det siste året, ressursbasen, kostnadsutviklingen og endringene i investeringsmuligheter oljeselskapene står overfor i konkurrerende petroleumsprovinser, er forhold som har betydning for norsk oljevirksomhets konkurransekraft. Prosjektet går fram mot stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten som planlegges forelagt Stortinget våren 2000.
Enkelte forhold knyttet til denne problemstillingen er imidlertid av en slik art at regjeringen allerede nå finner det hensiktsmessig å foreta justeringer i våre virkemidler overfor næringen. Formålet er å bidra til å avdempe det bratte fallet i aktivitetsnivået som synes å komme, og å styrke grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning. Disse elementene er behandlet i meldingens del III.
Del III dekker således deler av de problemstillinger som regjeringen er bedt om å ta opp i Dok nr 8:3 (1998-99). I dokumentet ber stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Jan Petersen og Jan Johnsen, regjeringen legge fram en stortingsmelding om norsk kontinentalsokkels konkurranseposisjon. I departementets svar til dokument 8:3 (1998-99) konkluderes det med at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang av norsk kontinentalsokkels konkurransekraft våren år 2000.
En har i de siste årene i mange utbyggingsprosjekter fått betydelige kostnadsøkninger i forhold til budsjetterte anslag ved tidspunktet for myndighetsbehandling (plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift). På bakgrunn av dette oppnevnte departementet 29. august 1998 et utvalg for å analysere investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Utvalget overleverte sin innstilling, NOU 1999:11 «Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen», til departementet 3. februar 1999. I meldingens del IV gjennomgås utvalgets konklusjoner og regjeringen foreslår enkelte tilpasninger i politikken.
Utbyggingen i tilknytning til Åsgardkjeden har ført til betydelige høyere investeringer enn man antok på beslutningstidspunktet. Dette har resultert i en vesentlig svakere lønnomhet enn det som lå til grunn på det tidspunktet myndighetene behandlet utbyggingsplanene. Statoil er operatør for utbyggingen. Kostnadsutviklingen for de ulike prosjektene i Åsgardkjeden i forhold til forrige orienteringen i St prp nr 8 (1998-99) høsten 1998, er nærmere drøftet i denne meldingens del V.
I tillegg til det prosjektet som omhandler norsk kontinentalsokkels konkurransekraft har departementet igangsatt ytterligere 4 prosjekter som grunnlag for eventuell omtale i den petroleumsmeldingen som planlegges forelagt Stortinget våren år 2000. Innholdet i disse skisseres kort i det følgende.
Norsk gasseksport øker kraftig i de nærmeste årene og vil føre til at norsk økonomi i større grad enn tidligere påvirkes av utviklingen i det europeiske gassmarkedet. Gassmarkedet i EU er i en fase preget av gradvis markedsåpning, omstruktureringer blant aktørene i energisektoren og generelt en økende vektlegging av konkurranse. Dertil er det økt fokus på problemstillinger knyttet til miljø, spesielt utslipp av klimagasser. Disse faktorene vil få betydning for norsk gassvirksomhet, og det er derfor viktig å se nærmere på konsekvensene av disse.
I prosjektet er det valgt å fokusere på to hovedemner: Konkurranseforholdet mellom gass og andre energibærere samt åpningen og liberaliseringen av energimarkedene med endringer i aktørbildet og strukturendringer.
En stadig større del av verdens samlede petroleumsressurser blir gjort tilgjengelig for de internasjonale oljeselskapene. Dette skaper også muligheter for leverandørselskapene. De norske oljeselskapene og vår leverandørindustri er i økende grad deltakende i aktiviteter utenfor Norges grenser. I dette prosjektet om utfordringer av norsk olje- og gassindustri vil en fokusere på problemstillinger som: hvorfor internasjonalisere, internasjonalisering i forbindelse med aktivitet på dypt vann, hjemlandseffekter av utenlandsinvesteringer samt spørsmål knyttet til lokalisering og næringsklynger.
Det tredje prosjektet er knyttet til konsekvensene for oljemarkedet av tiltak rettet mot å begrense utslippene av klimagasser. Siktemålet med prosjektet er å få en større innsikt i konsekvensene for oljemarkedet av de internasjonale bestrebelsene for å redusere faren for farlige menneskeskapte klimaendringer.
Det fjerde prosjektet er en vurdering av statens engasjement i petroleumsvirsomheten, herunder Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og Den norske stats oljeselskap (Statoil). Siktemålet er å skape grunnlag for en mer effektiv organisering som bidrar til en langsiktig verdiskaping og høye statlige inntekter. I den forbindelse har departementet igangsatt flere utredningsarbeider, blant annet en verdivurdering av SDØE.
2 Sammendrag, konklusjoner og tiltak
2.1 Oljemarkedet og norsk politikk
Historien viser at oljeprisen svinger mye og at det er vanskelig å forutsi prisutviklingen på råolje med stor grad av nøyaktighet. Også for framtiden må man regne med store svingninger i oljeprisen. Det er viktig å ha robuste strategier med hensyn til hvordan en skal tilpasse seg til prisutviklingen. Vi må akseptere og lære oss å leve med stor usikkerhet på dette området. Norsk oljemarkedspolitikk må ta som utgangspunkt at prisutviklingen på råolje er usikker og de konsekvenser ustabile og lave oljepriser har for vår økonomi generelt og oljesektoren spesielt.
For Norge er usikkerhet og muligheten for lave oljepriser uheldig fordi vi etter mange års oppbygging av produksjonen nå nærmer oss toppen. Lave oljepriser og inntektstap i denne perioden vil derfor ramme norsk økonomi, og takten i oppbyggingen av oljefondet, sterkt. Dette understreker viktigheten av å avsette store deler av inntektene i Petroleumsfondet for å være mindre sårbar for svingninger i sektoren. Ettersom produksjonen og eksporten vil avta om noen år, er det i vår interesse med en høyere oljepris enn nivået fra 1998 også på kort- og mellomlang sikt.
Det er en legitim oppgave for Norge å bidra til stabilitet i oljemarkedet og til å forhindre at oljeprisen faller til nivåer som truer vår økonomi og petroleumsvirksomhet. Stabile og høye priser sikres blant annet gjennom regulering av tilbudet. For å få dette til er det viktig med utstrakt kontakt med viktige land i og utenfor OPEC. Norsk medlemskap i OPEC er ikke aktuelt, men ensidige tiltak fra norsk side vil ha lite eller ingen effekt.
Det er også et element at lave stabile priser ikke vil stimulere til energisparing og utvikling av alternative energikilder. Lave priser medfører også en stor fare for at konsumentlandene øker skattene på oljeprodukter ytterligere, og tar en stadig økende andel av oljerenten.
Man kan heller ikke i framtiden utelukke vanskelige situasjoner i oljemarkedet. En bør ikke nå ta stilling til hvorvidt Norge i en slik situasjon skal iverksette tiltak. Det bør avhenge av markedssituasjonen på det aktuelle tidspunktet og hvilke alternativer vi da står overfor. Den politikk vi har ført vis-a-vis OPEC og andre produsentland i 1998 bør videreføres og videreutvikles kontinuerlig.
2.2 Kontinentalsokkelens konkurransekraft
Det er en betydelig ressursbase på norsk kontinentalsokkel. Dette gjelder både i tilknytning til felt i drift, felt under vurdering og uoppdagede felt. Om lag 72 pst. av ressursene fordrer nye investeringer for å kunne utvinnes. Denne ressursmengden danner således et grunnlag for ny aktivitet, sysselsetting og statlige inntekter innenfor næringen.
I løpet av siste halvdel av 1998 og første halvdel av 1999 har man opplevd en periode med svært lave oljepriser. De lave oljeprisene synes å ha endret aktørenes vilje til å ta risiko i tilknytning til nye olje- og gassprosjekter. Et utslag av dette er at kravene selskapene stiller til nye prosjekters robusthet, også mot vedvarende lave oljepriser, har økt. I kombinasjon med kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel synes dette å være hovedårsaken til at svært få funn under vurdering nå blir besluttet utbygd. Men også andre forhold som Nordsjøens økte modenhet og at viktige selskaper på kontinentalsokkelen har svake resultater samt at de i inneværende år har svak kontantstrøm, kan bidra til at få nye prosjekter igangsettes.
Dagens situasjon gir få driftsinvesteringer, tidlig nedstenging av felt i drift, få nye feltutbygginger samt liten leteaktivitet. Dette gjør et bratt fall i aktivitetsnivået i næringen sannsynlig.
Hovedutfordringen på norsk kontinentalsokkel er at kostnadsnivået er for høyt i forhold til den prisutvikling oljeselskapene legger til grunn for sine beslutninger om videre drift, utvikling av nye felt og leting. Kostnadene må således reduseres for at ressursene på norsk kontinentalsokkel skal utvinnes på en lønnsom måte og derved legge grunnlaget for ny aktivitet, sysselsetting og statlige inntekter.
Industrien har selv indikert at anslagsvis 50 pst. av kostnadsutfordringen er knyttet til ny teknologi, 30 pst. til arbeidsprosesser og organisering,samt 20 pst. til rammeverket. De tiltak regjeringen foreslår tar utgangspunkt i denne tredelingen.
Norsok-prosessen har vist at det er mulig å redusere kostnadene betydelig ved å legge om arbeidsprosessene og effektivisere samarbeidsrelasjonene i næringen. Selv om mye er oppnådd er det grunn til å anta at det fremdeles er store gevinster å hente på dette området.
I den stortingsmeldingen som planlegges forelagt Stortinget våren år 2000, legger regjeringen opp til en nærmere vurdering av styringssystemet, aktørbildet og den statlige deltagelsen på kontinentalsokkelen. Særlig vil man arbeide videre med spørsmål knyttet til vederlag for bruk av infrastruktur og mobiliteten for flyttbare innretninger over sokkelgrensene.
Innenfor følgende, mer avgrensede områder foreslår regjeringen tiltak allerede nå for å legge til rette for samfunnsøkonomisk bedre beslutninger i petroleumsnæringen:
Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner i budsjettet for 1999 for å styrke prosjektrettet teknologiutvikling på kontinentalsokkelen. Målet er å bidra til å sikre nye lønnsomme investeringer i olje- og gassvirksomheten på kort sikt. Programmet legges opp som et samarbeidsprogram med en egen styringsgruppe med representanter fra oljeselskaper, leverandørindustri, forskningsmiljøer og Oljedirektoratet. Departementet vil i samråd med Norges forskningsråd utpeke styringsgruppen og utforme retningslinjer for programmet. Det statlige bidraget kanaliseres som øremerkede midler gjennom Norges forskningsråd. Det forutsettes at industrien selv skal stå for en stor del av finansieringen av programmet.
Regjeringen legger opp til en gradvis avvikling av produksjonsavgiften. Avviklingstempoet vil variere fra felt til felt. Regjeringen vil i nasjonalbudsjettet for år 2000 komme tilbake til konkrete nedtrappingsplaner for de angjeldende feltene.
For den direkte statlige deltagelsen (SDØE) i nye tillatelser i Nordsjøen legger regjeringen følgende til grunn:
SDØE-deltagelsen fastsettes i nye tillatelser som hovedregel lik nivået i den eksisterende tilstøtende tillatelsen, når det er sannsynliggjort grunnlag for felles utnyttelse av ressursene i de to områdene og med samme rettighetshavergruppe.
SDØE vil som hovedregel ikke delta i nye tillatelser i øvrige deler av Nordsjøen, med lite ressurspotensial og svak lønnsomhet. I de tillatelser det er aktuelt å delta, fastsettes SDØE-andelen som hovedregel til 25 pst. For tillatelser med høy lønnsomhet eller stort ressurspotensiale kan andelen settes høyere.
For å sikre gode beslutninger i næringen og dermed høy verdiskaping vil regjeringen føre følgende politikk for forlengelse av utvinningstillatelser:
søknader om forlengelse av en utvinningstillatelse som sannsynliggjør bedre utnyttelse av ressursene, godkjennes med samme eierstruktur, med mindre særskilte forhold tilsier noe annet.
for noen tillatelser kan særskilte forhold som lav statlig eierandel og/eller store gjenværende reserver, tilsi at statens eierandel bør økes eller andre vilkår reforhandles ved forlengelse av utvinningstillatelsen.
For å styrke arbeidet med å internasjonalisere norsk petroleumsindustri foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 2 mill. kroner for budsjettåret 1999. Midlene vil i hovedsak bli kanalisert gjennom stiftelsene Petrad og Intsok.
For å bedre effektiviteten i letevirksomheten legger regjeringen opp å etablere konkrete langtidsplaner - eksempelvis rullerende 5-års planer - for konsesjonsrunder og andre tildelinger. Dette vil bli presentert i petroleumsmeldingen som planlegges forelagt Stortinget våren år 2000.
2.3 Investeringsutvalgets rapport
Investeringsutvalget ble oppnevnt av departementet 29. august 1998 for å analysere investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Bakgrunnen var blant annet at investeringene på kontinentalsokkelen hadde økt kraftig de senere årene og i 1998 var på et historisk høyt nivå. Investeringene i flere av de seneste utbyggingsprosjektene hadde vist seg å være langt høyere enn det som ble lagt til grunn i plan for utbygging og drift. Bakgrunnen for dette synes å være både at prosjektenes omfang var blitt større enn opprinnelig på grunn av tilleggsinvesteringer og at flere prosjekter har opplevd kostnadsoverskridelser. Utvalget leverte sin innstilling 3. februar 1999.
Utvalget har i samsvar med sitt mandat, redegjort for årsaker til kostnadsøkningene og foreslått tiltak som utvalget mener bør gjennomføres for å redusere sannsynligheten for kostnadsøkninger i prosjekter i framtiden.
Utvalget konstaterte at det var 29,9 mrd. kroner i overskridelser da utvalget avleverte sin rapport for de 13 prosjektene i perioden 1994-98 som utvalget særlig har sett på. Dette er 27 prosent overskridelse i forhold til hva som var lagt til grunn i planene for utbygging og drift. Det er registrert ytterligere kostnadsøkninger på noen av de ovennevnte prosjekter etter at utvalget overleverte sin rapport. Prosjektene i Åsgardkjeden har fått en nærmere omtale i meldingens del V.
Av de resultatene som utvalget peker på, er kanskje betydningen av de økte borekostnadene mest iøynefallende. Av kostnadsøkningen på de 13 prosjektene som utvalget særlig har sett på, utgjør økte borekostnader om lag 10 mrd. kroner eller en tredjedel av kostnadsøkningen.
Utvalget har også sett på hvilke resultater som er oppnådd i perioden. Selv om ikke alle Norsoks mål og ambisjoner er nådd, er det lavere utbyggingskostnader og kortere gjennomføringstid enn i tidligere perioder. Disse resultatene er i seg selv meget positive, men ikke tilstrekkelig til å sikre videre utbygging av ressursene på norsk kontinentalsokkel. Det er nødvendig å arbeide videre med å få kostnadene ned i alle faser av virksomheten uten å svekke de øvrige mål og betingelser vi har for virksomheten på kontinentalsokkelen. Utvalget mener også at prosjektene på norsk kontinentalsokkel er på linje både kostnadsmessig og tidsmessig med to anerkjente prosjektgjennomføringer på britisk kontinentalsokkel.
For feltene generelt har det vært mange aktører som har vært involvert og årsakene til kostnadsøkningene er mange. Det kan være relevant å stille spørsmål ved flere av de beslutninger som er tatt før PUD, og om grunnlaget var godt nok til å ta riktige valg i prosessen som ledet fram til PUD. Utvalget mener at årsakene kan knyttes til beslutningsgrunnlag, budsjett og forståelse av risiko, forhold knyttet til boring og komplettering, forhold knyttet til teknologi og forhold knyttet til prosjektgjennomføringen. For å unngå slike omfattende kostnadsøkninger i framtiden, foreslår utvalget tiltak for å bedre holdninger og samarbeid, tiltak for å få mer kvalitet tidlig i prosessen, tiltak for å bedre beslutningsgrunnlag for boring og komplettering, tiltak for å synliggjøre og håndtere HMS-belastninger, tiltak knyttet til beslutningsprosessen ved utbyggingsprosjekter, tiltak for å utfordre etablert praksis, og oppmerksomhet knyttet til aktivitetsnivå.
Utvalgets forslag til tiltak er generelle og til dels vanskelige å operasjonalisere. Dette er en svakhet ved utvalgets arbeid. Det vil være en krevende oppgave for aktørene både i leverandørindustrien, i oljeselskapene og hos myndighetene å konkretisere utvalgets forslag.
De fleste tiltakene som utvalget foreslår, er tiltak som særlig næringen må ta stilling til og gjennomføre. Hovedansvaret for oppfølging av Investeringsutvalgets anbefalinger med hensyn til tiltak påligger operatørene, rettighetshaverne og leverandørene. Noen av tiltakene er av organisasjonsmessig art, noen av dem er knyttet til forholdet aktørene imellom og noen er kyttet til aktivitetsnivået som også næringen må ta hensyn til i sine beslutninger.
Mange av tiltakene utvalget anbefaler synes det være naturlig at Norsok samarbeidsutvalg konkretiserer og operasjonaliserer. Andre av forslagene fra utvalget er det naturlig at selskapene bringer videre. Enkelte av tiltakene er det naturlig at myndighetene følger opp. Oppfølgingen fra myndighetene kan oppsummeres som følger:
Ansvaret for spørsmål som gjelder forbedringer i forholdet mellom aktører og hva som kan oppsummeres som bedre kvalitet i arbeidet med planer og oppfølgingen av dem, tilligger rettighetshaverne og leverandørene. Departementet vil be Norsok samarbeidsutvalg om å følge opp de tiltak som hører inn under samarbeidsutvalgets arbeidsområde. I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vil Olje- og energidepartementet arbeide videre med tiltak som angår bedre beslutningsgrunnlag for boring og komplettering.
Departementet vil utarbeide en ny veileder for plan for utbygging og drift (PUD)og plan for anlegg og drift (PAD) som vil stille krav til innholdet i PUD/PAD.
For at rettighetshaverne skal kunne få bedre framdrift i sine prosjekter og ikke ha unødige forsinkelser, legger departementet opp til at rettighetshaverne skal kunne få et svar på utbyggingsakene som tilfredsstiller kravene til forenklet myndighetsbehandling, innen åtte uker fra innlevering av PUD. Det forutsettes at selskapene drøfter de sentrale spørsmål som gjelder dreneringsstrategi, valg av utbyggingsløsning, og helse miljø- og sikkerhetsaspekter med myndighetene på forhånd.
Departementet tar sikte på å gi Stortinget en samlet redegjørelse om kostnads- og lønnsomhetsutviklingen for de enkelte prosjekter hvor plan for utbygging og drift eller plan for anlegg og drift er blitt forelagt myndighetene. Denne redegjørelsen vil bli gitt en gang per år. Stortinget vil på denne måten kunne følge utviklingen i de enkelte prosjekter nærmere.
Investeringsutvalgets rapport vil danne en del av erfaringsgrunnlaget for arbeidet med petroleumsmeldingen som planlegges forelagt Stortinget våren år 2000.
2.4 Kostnadsoverskridelsene i Åsgardkjeden
Departementet ble i møte 17. mars 1999 muntlig orientert om de nye investeringsanslagene for prosjektene i Åsgardkjeden, som består av Åsgardfeltet, Åsgard Transport, Kårstø-anleggene og Europipe II. Den 19. mars 1999 mottok departementet et brev fra Statoil vedrørende de siste investeringsanslagene. I lys av den siste negative kostnadsutviklingen for prosjektene i Åsgardkjeden, sendte departementet samme dag brev til styret i Statoil. I brevet ble styret bedt om å avgi en skriftlig redegjørelse for hvilke tiltak som har vært satt inn for å sikre en forsvarlig gjennomføring av prosjektene, styrets vurdering av status i prosjektet og hvilke ytterligere tiltak som nå vil settes inn. Samme dag sendte departementet også et brev til Stortingets presidentskap hvor det ble orientert om at departementet hadde mottatt informasjon om nye kostnadsøkninger i Åsgardprosjektet, at styret var bedt om en redegjørelse og at departementet ville komme tilbake og orientere Stortinget om saken. Departementet mottok styrets redegjørelse 7. april 1999. Det ble 19. april 1999 sendt et nytt brev til styret i Statoil hvor det ble bedt om en nærmere redegjørelse vedrørende de siste kostnadsanslagene. Departementet mottok styrets svarbrev 27. april 1999.
Kostnadsutviklingen for de ulike prosjektene i Åsgardkjeden i forhold til den siste orienteringen til Stortinget i St prp nr 8 (1998-99) høsten 1998 er nærmere drøftet i denne meldingen. Økningen i totalanslaget for Åsgardkjeden i forhold til anslagene i St prp nr 8 (1998-99) er på 2.923 mill kroner.
Den siste kostnadsøkningen i Åsgardkjeden er knyttet til Åsgardfeltet og anleggene på Kårstø. Statoils styre forklarer at de siste kostnadsøkningene på feltet i hovedsak er knyttet til Åsgard A (oljeproduksjonsskipet) og Åsgard B (gassplattformen). Økningen på Åsgard A er en konsekvens av at ferdigstillelsesarbeidet har tatt lengre tid og har vært mer omfattende enn forutsatt. For Åsgard B og Kårstøanleggene skyldes de siste kostnadsøkningene, ifølge Statoil, blant annet at tidspress har medført behov for parallelle aktiviteter, som igjen har medført behov for justeringer underveis og derved lavere produktivitet i byggearbeidene.
De totale utbyggingskostnadene for prosjektene i Åsgardkjeden er ifølge Statoil anslått til 66.137 mill kroner. Dette innebærer en kostnadsøkning på 18.115 mill kroner i forhold til anslagene i utbyggingsplanene. Av dette utgjør valutaeffekten 1.427 mill kroner. Dette tilsvarer en kostnadsøkning på 37,7 pst.
Prosjektene i Åsgardkjeden har pådratt seg store kostnadsøkninger siden Stortinget behandlet utbyggingsplanene og dette har medført betydelig reduksjon i lønnsomheten på 23.880 mill kroner - tilsvarende 63,1 pst. Ifølge Statoils beregninger har Åsgardprosjektet i dag en nåverdi på 13.965 mill kroner ved en oljepris på 15 USD/fat og dollarkurs på 7,25 NOK/USD fra og med 1999 og et reelt avkastningskrav til totalkapitalen på 7 pst før skatt. Beregningene inkluderer ikke tilleggsverdien ved at også gass fra andre felt i Norskehavet, herunder Norne og Heidrun, kan skipes i rørledningen Åsgard Transport.
Det er ifølge Statoil og Oljedirektoratet muligheter for at ytterligere kostnadsøkninger kan påløpe, noe som vil kunne medføre en ytterligere reduksjon i lønnsomheten.
Fortsatt gjenstår det betydelige arbeider før utbyggingen av prosjektene er sluttført. I følge redegjørelsen fra Statoils styre, gjenstår per medio april om lag 40 pst. av arbeidet på plattformen Åsgard B, og om lag halvparten av byggearbeidene ved anleggene på Kårstø. Dessuten gjenstår det betydelige arbeider i forbindelse med boring og ferdigstillelse av brønner på feltet. Departementet merker seg også Oljedirektoratets vurderinger om at prosjektet fortsatt står overfor store utfordringer når det gjelder å fullføre utbyggingen innenfor de foreliggende planer og tidsfrister.
Til tross for gjentatte rapporteringen om kostnadsoverskridelser i Åsgardkjeden siden høsten 1996, har Statoil ikke lykkes i å få kontroll med kostnadsutviklingen i Åsgardprosjektet. De tiltak som har vært satt inn har ikke vært tilstrekkelige til å unngå at kostnadsrammene, som operatøren selv har satt opp, gjentatte ganger har blitt overskredet.