1 Oljenæringens syn på situasjonen i næringen

1 Landsorganisasjonen

I dette avsnittet gjengis Landsorganisasjonens vurdering av situasjonen i næringen slik den ble presentert i brev til departementet av 21. april 1999.

«Konkurransekraften på norsk sokkel

LO Industri er bekymret for den senere tids dramatiske utvikling på norsk sokkel. Utfordringen på kort sikt er å sikre arbeidsplassene innen leverandørindustrien - engineering, produksjon og annen offshore kompetansebasert industri.

LO Industri mener at man må søke etter både kortsiktige og langsiktige grep for å sikre fremtidig aktivitet på norsk sokkel. Foreslåtte tiltak må tilfredsstille et krav om samfunnsøkonomisk lønnsomhet. På denne bakgrunn er vi av den oppfatning at det legges opp til en treleddet strategi. Denne er som følger:

1. Utrede en reduksjon av CO₂ avgiften.

2. Få frem enkelte spesifikke og lønnsomme felt som på bestemte vilkår settes i bestilling innen utgangen av 1999.

3. Nedsette et bredt sammensatt utvalg som får i oppdrag å evaluere dagens skatte og avgiftsregime og SDØE andeler på norsk sokkel. Utvalget legger frem anbefalte endringer som utvalget finner nødvendig.

Disse forslagene bygger på en realitetsbetraktning om at stadig nye petroleumsprovinser nå er åpne for internasjonal oljevirksomhet. Norsk sokkel er etter 30 års aktivitet kommet i en moden fase med fallende produksjon og mindre felt. Målet for LO Industri er fortsatt å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig i forhold til attraktive lete og utbyggingsprosjekter i andre nyåpnede geografiske områder.

LO Industri mener det er viktig at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, signaliserer tiltak som på både kort og lang sikt gjør at ny aktivitet på sokkelen ikke stanser opp.

En utdyping av den foreslåtte strategi er som følger:

1. CO₂-avgift.

Konkurransemessig vil enhver særnorsk avgift være uheldig når målet er å tilpasse vilkårene på norsk sokkel med de rammebetingelsene som er på nye attraktive felt som er åpnet for internasjonal konkurranse, leting, utvinning og drift andre steder i verden. På den annen side må bruttoskattene sees i sammenheng med svært gunstige fradragssatser for leting og investeringer. Totalbildet er derfor noe sammensatt når det gjelder den samlede effekten av skatte- og avgiftsnivået på norsk sokkel. Når nå oljeprisen igjen har passert $ 15/fat anbefaler vi derfor at dette spørsmålet utsettes til foreslåtte evaluering/utredning er gjennomført.

Prinsipielt vil det likevel være et krav fra vår side at CO₂ avgiften harmoniseres hvis KYOTO protokollen gjennomføres og at det gis anledning til kvotehandel også for aktiviteter på norsk sokkel.

2. Kortsiktige tiltak for å sikre arbeidsplasser, kompetanse og teknologi innen oljebransjen.

Målet for LO Industri er å peke på de muligheter vi har på kort sikt for å sikre aktivitet på sokkelen og arbeidsplassene innen leverandørindustrien inntil vi har fått frem et nytt balansert fremtidsrettet regime på norsk sokkel.

Vårt mål er å sørge for konkret aktivitet på kort sikt, basert på tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. OED bør derfor gis fullmakt til å gå i forhandlinger m/operatørselskapene for å sikre utbygging av nye felt og forlenge drift (haleproduksjon) på eksisterende felt. LO Industri vil foreslå at OED gis en nødvendige ramme som kan nyttes frem til 1.1.2000 til å kunne forhandle om samlede avgiftslettelser knyttet til vedtak om konkrete prosjekter. Rammen skal regnes i nåverdi av effekten på statens bruttoinntekter inklusive SDØE. (Statens bruttoinntekter inklusiv SDØE for hele feltets levetid regnes om i nåverdi) Det forutsettes at utbyggingsvedtak fattes innen utgangen av året, at valgte prosjekter er samfunnsøkonomisk lønnsomme og at departementet i utvelgelsen av prosjekter legger vekt på effekten på sysselsettingen og aktiviteten i norsk leverandørindustri.

3. Evaluering og utvikling av de langsiktige rammebetingelser for norsk sokkel.

Dagens rammebetingelser ble utviklet i en periode med relativt høye oljepriser og store felt. Vår sokkel var på det tidspunkt i en umoden fase, men vi fant store felt som skapte grunnlag for stor interesse og utbygging. Dagens regime ble med andre ord utviklet for å møte stor usikkerhet og høy investerings risiko på felt og infrastruktur.

Ny virkelighet krever nye virkemidler. Med lavere prospektivitet bør det vurderes endringer i både skatteopplegget og SDØE-andeler. Dette er eksempler som understreker behovet for et bredt sammensatt utvalg for å evaluere og fremme forslag til endringer.

To forhold som er spesielt viktig i denne sammenheng. For det første er det viktig å tilrettelegge for utbygging og utvikling av småfelt. Dernest må rammebetingelser tilpasses slik at en sikrer bedre utnyttelse av haleproduksjon på eksisterende felt. Dette kan på bestemte vilkår skape høyere investeringsnivå på kort og mellomlang sikt, fordi det er stort sett små felt i norsk målestokk som er ferdig kartlagt og klare for utbygging.

Vi må også minne om at dagens investeringsaktivitet i betydelig grad gjøres på eksisterende felt, ikke bare ved nye utbygginger. Investeringsaktiviteten på eksisterende felt må opprettholdes.

Konsesjons- og lisenspolitikken

Statens høye eierandeler i lisenser gjør at det er små gevinster å hente for selskapene ved å investere i små felt. LO Industri mener derfor at regjeringen må utrede et regime hvor statens eierandeler (SDØE) er mindre og hvor selskapene får en lettere adgang til kjøp og salg av lisensandeler, og hvor nye selskaper får anledning til å søke på lisensene. Vi mener at det er svært viktig å gi tilgang for nye selkaper med andre teknologiløsninger, da det kan fremskynde utbygging av flere mindre felt.

Med vennlig hilsen

LO INDUSTRI

Knut Weum

Daglig leder»

2 Norsk oljeforening for rettighetshavere

I dette avsnittet gjengis Norsk oljeforening for rettighetshaveres (Norretts) vurdering av situasjonen i næringen slik den ble presentert i brev til departementet av 19. april 1999.

«Tiltak for å styrke norsk kontinentalsokkels konkurranseposisjon

1. Bakgrunn

Fallet i oljeprisen, det høye skatte- og kostnadsnivå og de store overskridelsene ved utbygging av installasjoner har ført oljeindustrien på norsk kontinentalsokkel inn i en situasjon hvor det er uomgjengelig nødvendig å forbedre rammebetingelsene og senke kostnadsnivået for å gjenopprette konkurransedyktigheten.

Norsk Oljeforening for Rettighetshavere (NORRET) vil innledningsvis gi sin støtte til Oljeindustriens Landsforenings (OLF) forslag om bortfall av CO₂-avgift, produksjonsavgift og vesentlig reduksjon av særskatten, og viser til OLF's begrunnelse. Vi vil understreke at dette er tiltak som må gjennomføres raskt.

NORRET vil samtidig påpeke at kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel også er et hovedproblem, og at dette ikke løses ved skatte- og avgiftsendringer alene. Norsk kontinentalsokkel må fremstå som at attraktivt område for oljeindustrien, det vil si at investeringer her må gi en avkastning som er konkurransedyktig med avkastningen på investeringer andre steder i verden. Taper norsk sokkel i denne vurdering, vil det bli meget vanskelig å opprettholde kompetanse, arbeidsplasser og inntjening.

Oljeprisen som den internasjonale oljeindustri legger til grunn for investeringsbeslutninger har alltid og vil fortsatt variere. Det er lite sannsynlig at investeringer av noe omfang vil finne sted dersom prosjektene ikke tåler en pris i størrelsesorden USD 10-12 per fat. På norsk kontinentalsokkel er det meget få prosjekter som vil bli bygget ut med nåværende oljepris og skatte-, avgifts- og kostnadsnivå. Det er i dag ikke grunnlag for å anta at oljeprisen vil etablere seg på høyere nivå over noe lengre tid.

Etter NORRETs oppfatning er en hovedgrunn til det for høye kostnadsnivå at det er ført en oljepolitikk som gjennom lang tid har svekket konkurransen på norsk kontinentalsokkel. Sammen med det høye marginalskattenivået har dette ført til en tilpasning blant de prefererte aktører hvor kostnadsnivået har vært av underordnet betydning. Hovedelementene i denne oljepolitikk er preferanse av norskeide operatørselskaper og reservering av store lisensandeler for passiv, statlig direkte deltagelse (SDØE).

2. Internasjonal konkurranse

Den norske kontinentalsokkel er fullstendig dominert av tre operatørselskaper: Statoil, Hydro og Saga. Åtte av 10 felt under utbygging, og 18 av 20 felt under vurdering for utbygging er operert av disse tre. Inntrykket blir ytterligere forsterket av at de 4 feltene som ikke har norsk operatør ble tildelt i 1. (1965), 2. (1969) og 10.(1985) runde. Ingen konsesjoner som har ført til utbygginger eller utbyggingsvurderte felt er tildelt med operatøroppgaver til utenlandske oljeselskaper siden 1985!

Det kan ikke være i ressurseierens (Statens) interesse at kompetansen og kapasiteten til ikke-norske selskaper blir systematisk ignorert.

Det er overraskende at denne praksis har fortsatt også etter at Norge ratifiserte EØS-avtalen som forplikter norske myndigheter til likebehandling av alle selskaper i EØS.

Det høye aktivitets- og beskjeftigelsesnivå gjennom de siste 3-4 år har strukket ressursene for de tre norskeide operatørselskapene. Denne belastning av et begrenset miljø har bidratt til kostnadsoverskridelsene. Bredere utenlandsk deltagelse ville ha redusert belastningen samtidig som det hadde blitt lettere å ta opp svingninger i aktivitetsnivået.

Dominansen til de tre norske operatørselskapene, og frykten for å bli utstøtt som følge av kritikk av den offisielle politikken, har gradvis gitt de ikke-norske selskapene en svak posisjon i Norge. Følgen er at det i liten grad er internasjonal konkurranse mellom operatørselskaper på norsk kontinentalsokkel, og det har ledet til ineffektivitet og høyt kostnadsnivå.

3. Statens direkte deltagelse på kontinentalsokkelen (SDØE)

Det fører for langt her å gå inn på historien bak SDØE (1985-forliket). Fra opprinnelig minst 50 % Statoil/SDØE er statens direkte deltagelse blitt gradvis noe redusert, men representer fremdeles et stort problem, særlig for de utenlandske selskapene som erfarer at det er deres deltagerandeler som er redusert som følge av den store direkte statlig andel.

Tiden er nå moden for å avskaffe SDØE-deltagelse i alle nye konsesjoner, og å ta opp til grundig vurdering hva man skal gjøre med de eksisterende andelene.

Det er en rekke grunner til at SDØE-systemet har overlevet seg selv og bør avskaffes i nye konsesjoner fra og med Nordsjøtildelingene i 1999:

• lavere funnsannsynlighet og mindre prospekter gjør det nødvendig å kompensere med større lisensandeler til aktive deltagere, for å oppmuntre disse til å engasjere høykvalitets kompetanse og ressurser på norsk kontinentalsokkel i konkurranse med andre områder i verden.

• aktive og dyktige oljeletere trengs mer enn noensinne på norsk kontinentalsokkel. SDØE-deltagelse reduserer tilgjengeligheten av interessant område for oljeleterne.

• SDØE-deltagelse vanskeliggjør tildeling av deltagerandeler som er store nok til å gi tilfredsstillende volum i tilfelle av eventuelle funn

• som påpekt ovenfor er kostnadsproblemet på norsk kontinentalsokkel et resultat av manglende internasjonal konkurranse. Flere internasjonale aktører trenges for å skaffe denne konkurranse på operatørnivå.

• Staten er tungt eksponert i oljesektoren som ressurseier og skatteoppkrever. Det er grunn til å utvise forsiktighet med ytterligere eksponering som investor i sektoren.

• SDØE-andelene kan ikke utnyttes kommersielt på samme måte som tilsvarende store eierandeler kan i et oljeselskap. Å unnta relativt store deler av verdiene på norsk kontinentalsokkel fra muligheten for aktiv forretningsmessig håndtering kan føre til tap av forretningsmuligheter med verditap for eieren (Staten) som følge.

4. Oppsummering

Mangel på internasjonal konkurranse og mangel på tilgjengelighet av areal på like vilkår for internasjonal oljeindustri utgjør etter vår oppfatning en viktig del av forklaringen på kostnadsproblemet på norsk kontinentalsokkel. Myndighetene har nøkkelen til løsning ved omlegging av oljepolitikken. Dersom problemet ikke løses vil investeringsnivået gå ned med tap av kompetanse, arbeidsplasser og inntekter til følge.

NORRET har i tillegg en rekke saker som hver for seg ikke er av avgjørende betydning, men som samlet vil kunne bidra betydelig i positiv retning. Dette gjelder bl.a. forutsigbarhet i konsesjonspolitikken, konsesjonstidens lengde, felles Nordsjømarked for flyttbare boreenheter, prosjektrettet teknologiutvikling, tredjepartsadgang og prising av installasjoner og rørledninger, finansiering av forskning, «overhead»påslag på operatørkostnader m.fl. Vi har merket oss at det arbeides med de fleste av disse problemstillingene, og vil komme tilbake til disse i forbindelse med Stortingsmelding 2000.

I Storbritannia har myndighetene, i samarbeid med industriens organisasjoner, allerede iverksatt en rekke tiltak. Endringene der påvirker konkurransesituasjonen også på vår side av delelinjen.

Med vennlig hilsen

Norsk Oljeforening for Rettighetshavere

Hugo Sandal

formann

Nils Heilemann

generalsekretær»

3 Oljeindustriens Landsforening

I dette avsnittet gjengis Landsorganisasjonens vurdering av situasjonen i næringen slik den ble presentert i brev til departementet av 23. april 1999.

«Tiltak for å styrke norsk kontinentalsokkels konkurranseposisjon

Oljeindustriens landsforening, OLF viser til tidligere samtaler i referansegruppen for Olje- og energidepartementets konkurransekraftprosjekt. OLF vil i den forbindelse gi en del utdypende synspunkter.

Som grunnlagsmateriale viser OLF til:

• OLFs brev til Olje- og energidepartementet av 8.04.99 om behov for endringer i fiskale rammebetingelser på norsk kontinentalsokkel

• ECONs perspektivanalyse av 7.04.99 vedrørende rammebetingelser og verdiskaping på norsk sokkel

• OLFs brev til Oljedirektoratet av 12.03.99 om kostnadsdrivende krav i regelverket

OLF vil understreke nødvendigheten av at rammebetingelsene for olje- og gassvirksomheten blir endret, slik at norsk sokkel fortsatt vil være konkurransedyktig.

OLF ber om at følgende tiltak gjøres allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett:

• Fullstendig fjerning av CO₂-avgift og produksjonsavgift

• En betydelig reduksjon i særskatten

Slike tiltak vil frigjøre midler og dermed muliggjøre nye investeringer på norsk sokkel. Tiltakene vil styrke tiltroen til norsk sokkel som et fortsatt attraktivt investeringsområde.

I det videre følger som vedlegg en mer inngående beskrivelse av utfordringene slik OLF ser dem.

OLF imøteser en konstruktiv dialog med myndighetene om rammebetingelsene for norsk sokkel i lys av arbeidet med revidert nasjonalbudsjett og i et mer langsiktig perspektiv i forbindelse med Oljemeldingen 2000.

Med vennlig hilsen

Oljeindustriens landsforening

Finn Roar Aamodt

Administrerende Direktør

Vedlegg

Stortingsmelding nr 46 - tilleggsmelding

Norsk sokkel - en moden petroleumsprovins

Petroleumsaktivitet har pågått på norsk sokkel i mer enn 30 år. I løpet av denne perioden er det etablert sterke kompetansemiljøer av internasjonal standard. Dette har bidratt til at oljevirksomheten har økt i omfang og gitt et vesentlig bidrag til verdiskaping i Norge.

En grunnleggende forutsetning for å kunne opprettholde et ønsket aktivitetsnivå på norsk sokkel er at selskapene oppnår en lønnsomhet etter skatt som er tilfredsstillende sett ut i fra den risiko som leting og utvinning av petroleum innebærer.

Norsk sokkel konkurrerer med nye og prospektive petroleumsprovinser om å tiltrekke seg selskapenes midler. Sokkelens relative konkurransekraft er betinget av en rekke faktorer:

Prospektivitet

Norsk sokkel har i løpet av 30 års virksomhet utviklet seg fra å være et område med god prospektivitet, kjennetegnet ved store og relativt hyppige funn, til å bli en mer moden petroleumsprovins. ECON beskriver dette som overgangen til en ny epoke i norsk petroleumsvirksomhet. Feltenes beliggenhet, vanndyp og avstand til markedet gjør leting og utvinning stadig mer krevende. Funnraten, som betegner både hyppigheten av funn og størrelsen på funnene, har vist dramatisk fall. Selskapene sitter derfor på et begrenset antall funn som er aktuelle for utbygging.

Kostnader

Basert på rent geografiske forhold vil norsk sokkel nødvendigvis fremstå som et område med relativt høye kostnader sammenlignet med konkurrerende petroleumsprovinser. Mindre funnstørrelser bidrar til en stadig økning i enhetskostnadene ved utvinning på norsk sokkel.

Selskapene har i samarbeid med myndighetene gjort en vesentlig innsats for å redusere sine kostnader, blant annet gjennom NORSOK-arbeidet. Denne innsatsen må opprettholdes. Oljeindustrien har fokus på teknologiutvikling for å utvikle arbeids- og produksjonsprosesser som er mer kostnadseffektive enn dagens.

Fiskale rammebetingelser

Dagens skattesystem for leting og utvinning av olje og gass på norsk kontinentalsokkel er basert på forutsetninger om en ung oljeprovins og en forventning om en oljepris som ligger langt over dagens nivå. Det eksisterende marginalskattenivå for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel er i utakt med dagens virkelighet, både hva gjelder feltstørrelse, prospektivitet og oljeprisnivå.

I en situasjon med fallende prospektivitet og høye kostnader, er mye av grunnlaget for den eksisterende særskatt på 50 % falt bort. Et lavt prisnivå forsterker uhensiktsmessigheten av dagens skattenivå.

Dagens regelverk, med en marginalskatt på 78 %, gir ikke gevinster for kostnadsbesparelse som står i forhold til selskapenes anstrengelser.

De siste årene har stadig nye petroleumsprovinser blitt åpnet for internasjonal oljevirksomhet. Det er behov for å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig i forhold til attraktive lete- og utbyggingsprosjekter i andre geografiske områder. Det norske skattesystemet fremstår som langt mindre attraktivt enn skattesystem i de land norsk sokkel konkurrerer med.

Andre kostnadsdrivende reguleringer

CO₂-avgiften er, slik den fremstår i dag, et særnorsk fenomen. I dagens situasjon hvor det er betydelig konkurranse om tilgjengelig kapital for leting etter og utvinning av petroleum, vil det være viktig å unngå særnorske miljøavgifter og eller miljøkrav. (Jfr også de pågående VOC-forhandlingene). Etter oljeindustriens oppfatning er den miljømessige effekten av dagens CO₂ avgift svært begrenset. En slik vurdering er underbygget av flere uavhengige studier. De siste års økninger av CO₂-avgiften synes å være foretatt ut i fra rene provenymessige hensyn og demonstrerer helt klart avgiftens manglende miljømessige fundament.

Umiddelbare endringstiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett

Dagens rammebetingelser er ikke tilpasset den rådende situasjonen på norsk sokkel og gjør det krevende å skape lønnsomhet både i eksisterende og i nye prosjekter. Endringer i de forhold som bestemmer den modne sokkels relative attraktivitet som investeringsområde, kombinert med store strukturendringer internasjonalt og forsterket av en lav oljepris, gjør at tiden er inne for en endring av rammebetingelsene. Tilpasninger vil være helt nødvendig for at norske, så vel som utenlandske oljeselskaper, skal velge å investere i olje- og gassvirksomhet i Norge. ECON påpeker i sin analyse nettopp behovet for at den reduserte prospektiviteten må kompenseres på andre måter fra norsk side dersom vi skal forbli like interessante som leteområde.

Få lønnsomme prosjekter, kombinert med en utilstrekkelig kontantstrøm, gjør det vanskelig å forplikte nye investeringer. Dette har allerede resultert i utsettelse av en rekke felt under vurdering. I følge ECONs perspektivanalyse, har oljeselskapene bare siden oktober i fjor nedjustert sine investeringsanslag for de neste fem år med 87 milliarder kroner.

Utilfredsstillende lønnsomhet på norsk sokkel vil på sikt innebære at oljeselskapene velger å flytte investeringer til konkurrerende petroleumsprovinser med bedre utsikter til å oppnå lønnsomhet. Oljeselskapene foretar til enhver tid prioritering i plassering av investeringsmidler. Dette vil i særlig grad være tilfelle i en situasjon hvor selskapene har meget begrensede investeringsmidler til rådighet, slik tilfellet er med en lav oljepris.

For å hindre et dramatisk fall i aktiviteten på norsk sokkel er det helt nødvendig at myndighetene iverksetter tiltak.

OLF anbefaler at følgende endringer fremmes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett:

Fjerning av bruttoskattene (CO₂-avgift og produksjonsavgift)

Bruttoskattene utgjør for mange felt i dag en betydelig andel av driftskostnadene. CO₂-avgiften utgjør alene ca 14 % av driftskostnadene. For enkelte av feltene som ennå betaler produksjonsavgift utgjør dette opp mot 1/3 av driftskostnadene. Et bortfall av disse skattene vil ha en betydelig positiv virkning for selskapenes kostnader, og dermed også lønnsomhet, for eksisterende som for nye feltutbygginger.

Et bortfall av bruttoskattene vil bidra umiddelbart i selskapenes kontantstrøm. Dette vil for mange selskaper, i dagens situasjon, være en grunnleggende forutsetning for ytterligere investeringer på norsk sokkel.

Bruttoskattene vil i dagens form kunne hindre utbygginger av marginale felt og dermed utsettes eller bortfaller investeringer som ville være ønskelig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

CO₂-avgiften og produksjonsavgift kan i gitte situasjoner bidra til suboptimal ressursutnyttelse. For enkelte felt som nå befinner seg i eller nærmer seg en sluttfase, vil opprettholdelse av bruttoskattene lett kunne medføre at tilleggsinvesteringer uteblir, eller at nedstengning skjer tidligere enn ønskelig ut fra samfunnsøkonomiske betraktninger. Dette kan føre til tap av vesentlige tilleggsressurser.

Reduksjon i særskatten

Dagens marginalskattenivå på 78 % bidrar vesentlig til å svekke både norske og internasjonale selskapers interesse for norsk sokkel. Det er avgjørende å snu en slik negativ utvikling før den er kommet for langt.

Stortinget forutsatte ved innføringen av særskatten i 1975 at denne skulle bli revurdert ved endrede markedsforhold. Dette ble gjentatt da særskatten ble økt i 1980 og da den ble redusert i 1986 som følge av dramatisk prisfall. Ved innføring av dagens skattesystem var prisen mer enn NOK 170-98/Fat med stigende prisforventninger. I dagens situasjon er det åpenbart grunnlag for en reduksjon av særskatten.

En rask, betydelig, og vedvarende reduksjon av særskatten vil effektivt kunne øke tiltroen til norsk sokkel generelt, gi et godt grunnlag for nye utbyggingsprosjekter og signalisere et økt gevinstpotensiale i en tid hvor det knytter seg stor usikkerhet til nye investeringer. En slik endring kan iverksettes uten endringer i lov eller forskrift.

Redusert marginalskatt vil også gi insentiv til kostnadseffektivisering, og dermed bidra til en umiddelbar endring i retning av en mer kostnadseffektiv olje- og gass sektor.

Videre vurdering av norsk sokkels konkurransekraft

Vi står overfor utsikter til et dramatisk fall i aktiviteten på norsk sokkel. Industrien erkjenner at det vil kunne ta noe tid å gjennomføre nødvendige endringer i rammebetingelsene for å møte de store utfordringene.

Det er imidlertid helt avgjørende at det iverksettes en del strakstiltak som letter den umiddelbare situasjonen og som bidrar til å gjøre norsk sokkel konkurransedyktig sammenliknet med andre petroleumsprovinser. Slike tiltak er viktige for å tilpasse skatte- og avgiftsnivået på norsk sokkel til dagens markedsmessige klima for internasjonal lete- og utvinningsaktivitet. Det vil stimulere til bedre ressursutnyttelse og bidra til en mer gradvis tilpasning til et lavere aktivitetsnivå.

I arbeidet som vil skje i tilknytning til Oljemeldingen 2000, vil det være naturlig å foreta en mer grunnleggende gjennomgang av petroleumsskattesystemet og de øvrige betingelsene for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel, blant annet vil dette gjelde følgende forhold:

SDØE

Prospektiviteten på norsk sokkel er fallende. SDØE-deltakelse betyr at det blir færre antall selskaper på sokkelen. Med fallende funnstørrelse betyr det også at attraktiviteten ved det enkelte funn blir mindre. Dette forhold taler for at det bør vurderes å fjerne eller foreta en betydelig reduksjon av SDØEs andeler i nye tillatelser.

Regelverk/dokumentasjon

Forvaltningen og industrien må sammen lage et regelverk som ivaretar hensynet til en forsvarlig og effektiv ressursutnyttelse, sikkerhet, helse og miljø, og som samtidig blir et økonomisk konkurransefortrinn for norsk sokkel. Nytten av risikoreduserende tiltak må balanseres mot kostnader.

Industrien og Oljedirektoratet samarbeider for tiden aktivt med henblikk på å forenkle regelverket for norsk sokkel. I denne forbindelse er det viktig at alle parter i langt større grad enn tidligere fokuserer på å eliminere særnorske kostnadsdrivere slik at regelverket stimulerer til kostnadseffektive løsninger. OLF foreslår videre at en tilsvarende prosess initieres av Olje- og energidepartementet med deltakelse fra industriens organisasjoner innenfor det overordnede lov og forskriftsverket, særlig hva gjelder effektivitet i forvaltningen av ressursene på sokkelen.

Krav til dokumentasjon i eksisterende regelverk er ikke tilpasset den nye informasjonsteknologien. En modernisering av regelverket vil kunne gi enklere løsninger uten at myndighetenes behov for innsyn og kontroll svekkes.

Konsesjonspolitikk

OLF er tilfreds med at 16. konsesjonsrunde er skjøvet frem i tid, og finner departementets premisser for nominasjonen og tildeling av areal interessante.

OLF mener imidlertid at det bør åpnes for større konkurranse og markedstilpasning på norsk sokkel.

Dette kan skje gjennom større frihet for selskapene til selv å sette sammen samarbeidende grupper i prosessen fra undersøkelse og leting, søknadsfasen og frem til sammensetningen av rettighetshavergruppen. At gruppen selv velger operatør og samarbeidsmodeller som optimaliserer tilgjengelig kompetanse i gruppen, kan øke effektiviteten og konkurransen på sokkelen.

Færre deltakere i tillatelsen og større andeler til operatøren kan stimulere til økt kostnadseffektivitet.

Det er et økende behov for porteføljeoptimalisering i industrien. Omsetningen av andeler oppleves som tungvint, tidkrevende og lite effektiv. Det bør foretas en gjennomgang av skattereglene for overdragelse av lisenser på sokkelen, virkningene av statens forkjøpsrett i lisensene og praktiseringen av bestemmelsen om at betaling i form av produksjon eller resultat skal regnes som utvinningsinntekt.

Riggmobilitet

Norsk regelverk må tilpasses internasjonale standarder.

Særnorske standarder fører til økte kostnader. I det internasjonale riggmarkedet må rigger som kommer fra andre land oppgraderes til norske sikkerhets- og miljøkrav. Beregninger foretatt av industrien viser at det koster i gjennomsnitt 140 millioner NOK å oppgradere en internasjonalt operert rigg til norske forhold. Av disse utgiftene utgjør tekniske modifikasjoner av helidekket, systemer for automatisk rørhåndtering og elektriske modifikasjoner de største kostnadene. I tallet ligger også personellkostnader blant annet som følge av andre skiftordninger og arbeidsmiljøkrav.

Samlet sett var merkostnadene i 1998 for rigger på norsk sokkel sammenlignet med britisk sokkel 1.3 milliarder NOK.

Teknologiutvikling/arbeidsprosesser

Oljeselskapene vil utvide innsatsen innen teknologiutvikling for å gjøre marginale felt lønnsomme og kunne utvinne enda mer petroleum fra produserende felt. En slik satsing på ny og kostnadseffektiv teknologi må skje i et nært samarbeid mellom oljeselskapene, leverandørbedriftene og forskningsinstitusjonene.

Forbedringer i samhandlingen mellom oljeselskapene og leverandørselskapene må iverksettes. Dette kan skje gjennom å endre arbeidsprosessene og kontraktsforholdene mellom partene. OLF viser her til NORSOK-samarbeidet der det i rapporten «Samspillnormer for oljeindustrien» er foreslått konkrete tiltak for forbedringer.

Andre forhold

Andre forhold som tariffer, gassdisponering, lokalisering og olje/fiskproblematikk bør også vurderes i en samlet gjennomgang av det norske petroleumsregimet.»

4 Norges Rederiforbund

I dette avsnittet gjengis Rederiforbundets vurdering av situasjonen i næringen slik den ble presentert i brev til departementet av 20. april 1999.

«Norsk sokkels konkurransekraft - behov for umiddelbare tiltak

1. Innledning

Norges Rederiforbund avga i februar d.å. høringsuttalelse i tilknytning til Stortingets Energi-og miljøkomite sin behandling av Stortingsmelding nr. 46 om Olje- og Gassvirksomheten. I uttalelsen vektlegges behovet for å gjennomføre endringer som kan sikre norsk sokkel og norsk offshoreindustris konkurranseevne i en situasjon der forventninger om vedvarende lav råoljepris har medført bråstopp i nye utbyggingsprosjekter. Norges Rederiforbund har stor tro på at norsk sokkel vil være et attraktivt investeringsområde i lang tid fremover dersom endringer i rammevilkår og organisering av oljevirksomheten i større grad åpner for nye aktører og ny kompetanse.

Rederiforbundet har respekt og forståelse for at utformingen av den samlede olje- og gasspolitikken er et krevende puslespill med mange motstridende interesser. Dette stiller store krav til utformingen av regelverket og krav til aktørene på sokkelen. Rederiforbundet legger til grunn at kravene til sikkerhets- og miljøstandardene på sokkelen skal ligge fast. I skatte- og avgiftspolitikken legger Rederiforbundet til grunn at «total government take» motvirker såkalt «superprofitt» på sokkelen. Videre legger Rederiforbundet til grunn at myndighetene ønsker å bidra til en langsiktig utvikling som kan sikre norske selskaper og norsk offshore leverandørindustris fremtidige konkurranseevne.

Norsk rederinæring, herunder offshore entreprenørvirksomhet, har store interesser knyttet til alle faser av lete- og produksjonsprosessen i norsk og internasjonal offshorebasert oljeindustri. Norske bore-entreprenører har signifikante markedsandeler på verdensbasis og har verdens nest største flåte av borerigger og andre entreprenørfartøyer. Videre er både tradisjonell oljetransport, shuttletanker-flåten, samt forsynings- og beredskapsflåten direkte engasjert i virksomhet på norsk og utenlandsk sokkel. Norske interesser var blant de første som utviklet design for flytende produksjonsskip (FPSO). De har også vært pionerer i utviklingen av boreskip for dypt vann samt i utvikling av flerfaseskip. Norske dykker- og kranfartøyer er engasjert både på norsk og britisk side av Nordsjø-bassenget. Norske rederiinteresser forventes også i fremtiden å bli engasjert i fjerningsprosessen av utrangerte installasjoner på norsk sokkel.

Norsk oljepolitikk påvirker således forbundets medlemmer direkte gjennom lover og regler og indirekte via oljeselskapenes adferd. Dette er bakgrunnen for at Norges Rederiforbund ønsker å bidra til utformingen av tiltak og en politikk som kan sikre et aktiviteten og sysselsettingen på norsk sokkel, og til at norsk offshore- og leverandørindustri kan være konkurransedyktig internasjonalt.

2. Marked og oljepris

2.1. Markedet

Oljemarkedet har vært gjennom en volatil periode som har resultert i betydelige svingninger i realprisen på olje. Dette har bevirket at oljeselskapene legger til grunn en lavere forventet pris. Per dato må et prosjekt være lønnsomt med en oljepris ned mot $ 10/fat. Det er denne fremtidige prisforventningen som er avgjørende for om en investering faktisk besluttes. Etter nedskjæringen i oljeproduksjonen etter OPECs møte i mars har oljeprisen steget kraftig de siste ukene. På kort sikt vil denne oljeprisstigningen i seg selv ikke medføre at nye prosjekter blir iverksatt så lenge forventningen på lang sikt er at oljeprisen vil være vedvarende lav. Mange ekspertuttalelser fremholder at råoljemarkedet kan gå mot en fremtid som ligner mer og mer på et tradisjonelt råvaremarked; dvs. vedvarende synkende realpris.

Samtidig som dette skjer observerer vi en økt global konkurranse om marginale investeringsbudsjetter. Det gjennomgående inntrykk er at utenlandske oljeselskaper for tiden vurderer norsk sokkel som mindre attraktiv enn andre åpne områder. Norske oljeselskaper gjennomgår også en betydelig internasjonaliseringsprosess, noe som antagelig tilsier at disse selskapene vurderer utenlandske sokler (f.eks. Vest-Afrika) som minst like attraktive som norsk sokkel.

Sammenslåingene av Exxon og Mobile, BP og Amoco og Fina/Total er vitnesbyrd om at den globale oljeindustrien ruster seg til en stadig mer krevende konkurranse i et risikofylt marked der finansielle ressurser og kampen om den beste kompetansen vil bli avgjørende. Det reiser spørsmålet om det norske oljeindustrielle miljøet i dag er tilstrekkelig robust til å møte konkurransen nasjonalt og internasjonalt.

2.2 Norsk sokkel

Norsk sokkel er nå inne i en moden fase, som karakteriseres av små og mellomstore funn. De foreløpige resultatene fra leteboringsprosjektene i 15. runde har, så vidt man vet, til nå ikke påvist strukturer om nye store oljefelt. Til sammenligning er engelsk sokkel inne i en enda mer moden fase enn norsk sokkel. Engelske myndigheter vedtok derfor i 1992 å tillempe skatte- og avgiftspolitikken for å reflektere dette faktum. En planlagt skatteskjerping ble også utsatt forrige år som følge av de lave oljeprisene. De generelle rammevilkår på engelsk sektor synes også å være noe smidigere enn hva tilfellet er i Norge.

Det er per dato knapt noen planlagte felt hvor det er mulig å bygge ut til en totalkostnad (variable kostnader samt kapitalkostnader) på under $12 per fat. En rekke oljeselskaper signaliserer nå at de i fremtiden ikke vil bygge ut felt som ikke gir en tilfredsstillende avkastning på en realpris på rundt 10-12 dollar per fat. Dette er en alvorlig utfordring som både oljeselskaper, entreprenører og myndigheter må møte for å opprettholde konkurranseevnen og aktiviteten på norsk kontinentalsokkel.

NORSOK-initiativet hadde ambisiøse målsettinger. Etter en optimistisk start har entusiasmen rundt NORSOK avtatt. Et utvalg ledet av professor Knut Kaasen dokumenterer at 13 utbyggingsprosjekter i perioden 1994-98 hadde en samlet kostnadsoverskridelse på 30 milliarder kroner, noe som utgjør 27 % kostnadsoverskridelse på disse prosjektene. Overskridelsene tematiserer norsk sokkel som særlig krevende både mht. regelverk og kostnader. Sett i en internasjonal sammenheng er det mange «særnorske» løsninger som preger norsk kontinentalsokkel. Fremtidens utfordring er å sikre at sokkelen fortsatt blir mye «norsk», og mindre «sær». Regelverket må i større grad harmoniseres med regelverket internasjonalt. I første omgang ville en større grad av harmonisering av regelverket mot britisk sokkel være betydningsfull.

2.3. Nødvendige tiltak

2.3.1 NORSOK II

Den siste utviklingen i råoljemarkedet gir klare signaler om at NORSOK må videreføres med ny styrke. Det er behov for et NORSOK II der det i større grad vektlegges at entreprenørindustrien får sin del av den økte verdiskapningen som vellykkede og kostnadseffektive løsninger skaper. Nye samarbeidsformer som gjør at leverandørindustrien i større grad blir gitt muligheten til å dele en del av risikoen i prosjektene mot å få en del av oppsiden dersom dette lykkes, bør fremmes. Slike samarbeidsformer har tilsynelatende vært vellykket på britisk sektor, noe som igjen kan gi gunstige synergieffekter over til norsk sektor. Conoco sitt samarbeid med norske PGS er et godt eksempel på at slike kontraktsformer er effektive både for de involverte selskaper og samfunnet. Gjennom denne kontraktsformen får entreprenør ta del i den verdiskapning som økt produksjon og mer effektiv utbygging skaper. Denne formen for incentivkontrakter gir begge parter sterkere motiv for å gjøre tingene bedre.

Petroleumsskatteloven er ikke godt tilpasset slike samarbeidsformer. Petroleumsskattelovens §5.1.2 gjør at de skattemessige forhold er meget uklare overfor både oljeselskap og entreprenør dersom slike incentivkontrakter initieres. Entreprenørselskaper kan risikere å bli beskattet på inntektssiden på samme måte som et oljeselskap, dvs. 78 % marginalskatt dersom slike kontrakter initieres. En revisjon av lov og rammeverk er påkrevet her.

2.3.2 Fleksibilitet og kreativitet

Norsk kontinentalsokkel er også preget av at det er mange små andeler i de fleste lisenser. Dette gjør beslutningsprosessen mer krevende, samt at problemer med avvikende andeler i tilhørende infrastruktur blir forsterket. En fraksjonering av beslutningsmyndigheten på en rekke lisenser i kombinasjon med statens sterke direkte eierskap er etter Rederiforbundets mening ikke optimalt. Små lisensandeler er et resultat av tidligere års konsesjonspolitikk og et tungrodd regelverk for overføring (salg eller bytte) av lisensandeler. Regelverket på dette området bør derfor vurderes i lys av fremtidens krav til effektiv ressursbruk. Norges Rederiforbund ser derfor positivt på at myndighetene nå åpner for en utvidet bruk av såkalte gruppesøknader for nye lisenser. En slik utvidet adgang bør etter forbundets mening kombineres med en utvidet adgang for nye aktører på norsk sokkel. En utvikling hvor selskapene blir større i Norge gjennom horisontal integrasjon internasjonalt, samtidig som det er store inngangsbarrierer for nye selskaper på norsk sokkel, er antagelig ikke i samsvar med fremtidens krav om mer konkurranse og høyere effektivitet. Utvidet adgang til såkalte gruppesøknader under et slikt regime kan derfor virke mot sin intensjon. Myndighetene bør alternativt legge til rette for en utvikling som fremmer kreativitet og spesialisering fra både eksisterende og nye aktører. Deltakerne på norsk sokkel, både direkte og i mer utvidet forstand, bør selv kunne finne egnede samarbeidsformer og eierkonstellasjoner. Rent praktisk betyr dette at norsk sokkel bør gjøres tilgjengelig for flere aktører, samtidig som det fiskale og lovmessige forhold blir lagt til rette. En forenkling av den såkalte §10 prosessen ved lisensoverføringer er viktig i så måte. Videre bør det skje lempninger i Petroleumsloven i de krav som stilles for nye deltakere på sokkelen.

Per dato er det gjort ca. 150-200 funn av relativt beskjeden størrelse som ikke er vedtatt utbygget. Dette skyldes en rekke sammensatte årsaker. Norges Rederiforbund etterlyser endringer i regelverket som sikrer utbygging av disse småfeltene på kommersiell basis. Noen av disse feltene kan bli gjort drivverdige dersom nye spesialiserte oljeselskaper blir godkjent for operasjon på norsk sokkel. Andre vil kunne bli utbygget som en del av en felles utbygging av flere små felt. Effektiv reallokering av lisensandeler kan være essensielt her. Videre konstaterer forbundet at skattereglene antagelig ikke er optimalt tilpasset utbygging av marginale felt. Separate skattebestemmelser for små felt, eventuelt en geografisk deling av virkeområde for nye og gamle felt, bør vurderes.

2.3 Eie/Leie

Norges Rederiforbund konstaterer videre at en rekke av småfeltene antagelig vil bli utbygget ved hjelp av flyttbare installasjoner. I så måte er det svært viktig at det blir lagt ro om de nye eie/leie-reglene på norsk sokkel. Disse reglene er et godt utgangspunkt for entreprenører og oljeselskaper som tar et lengre perspektiv på en investering i en flytende produksjonsinnretning, blant annet med tanke på å bruke installasjonen på flere felt. Dette vil redusere kostnadene til det enkelte felt og derved realisere en gevinst som både myndigheter og selskaper vil nyte godt av. Norges Rederiforbund ser det som særdeles uheldig at myndighetene varsler en endring i denne forskriften samtidig som den ble fremlagt. Dette skaper enda mer usikkerhet blant oljeselskapene, som igjen gjør at disse vegrer seg for å ta forskriften i bruk. Dette kan føre til en ekstra risikopremie på leide løsninger, hvilket antagelig er motstridende med Stortingets intensjon da forskriften ble vedtatt.

Bruk av eksisterende flyttbare installasjoner på nye feltutbygginger er et annet område som bør vurderes nærmere både teknisk og kommersielt. Dette vil ikke minst kreve en strukturert godkjennelsesprosess for nye felt fra myndighetene sin side. Samfunnsøkonomisk, miljømessig og kommersielt vil dette kunne bidra til økt dynamikk på norsk sokkel.

2.3.4 Royalty/CO₂-avgift og arealavgift

Norges Rederiforbund er også opptatt av at forholdene blir lagt til rette for en optimal utnyttelse av felt som er i en fase med såkalt haleproduksjon. En del felt på norsk sektor har kommet inn i en slik fase av et felts livssyklus. Fiskale avgifter som produksjonsavgift (royalty), arealavgifter og Co ₂-avgift kan i slike tilfeller føre til en for tidlig avstengning av produksjonen, samt at nødvendige investeringer for å forlenge feltenes levetid ikke blir foretatt. Fiskale lettelser vil her være påkrevet.

2.3.5 Generelt brukssamtykke

Videre er Norges Rederiforbund opptatt av å forbedre og effektivisere regelverket og godkjenningsprosessen for flyttbare innretninger på norsk sokkel. Gjeldende regelverk på området er i hovedsak laget for en situasjon med permanent plasserte innretninger som er eid og operert av oljeselskapene selv. Fremtidens innretninger på norsk sokkel forventes derimot i hovedsak å bestå av flyttbare innretninger som er eid og/eller operert av rederier og entreprenørselskaper, og som over enhetenes levetid vil operere for flere ulike operatørselskaper. Dette nødvendiggjør vesentlige endringer i regelverket ut fra hensynet til effektivitet og økonomi.

Norges Rederiforbund mener at regelverket generelt må utformes slik at det gir reder/entreprenør en vesentlig bedre forutsigbarhet enn hva dagens regelverk gjør. Dagens regelverk og godkjenningssystem for innretninger på norsk sokkel virker i praksis unødig kostnadsdrivende for flyttbare innretninger som er eid/operert av rederier/entreprenører. Det er derfor nødvendig å både utvikle et mer forutsigbart regelverk samt etablere en godkjenningsprosess hvor reder/entreprenør for en gitt enhet gis mulighet til å få et forhåndstilsagn fra Oljedirektoratet om at enheten tilfredsstiller relevante norske sokkelkrav. Det er derfor av avgjørende betydning at pågående prosesser på området - Oljedirektoratets regelverksutvikling og arbeidet i arbeidsgruppen «Generelt Brukssamtykke/Forhåndsuttalelse» - gis prioritet med sikte på en snarest mulig implementering.

2.3.6 Fjerning

Avslutningsvis vil Norges Rederiforbund bemerke at det voksende marked for fjerning av eksisterende oljeinstallasjoner vil kunne skape et nytt vekstområde for norsk entreprenørindustri. Nordsjøen har verdens største konsentrasjon av store offshorebaserte installasjoner som i fremtiden vil måtte fjernes. På dette området har norsk industri betydelig kompetanse både teknisk og miljømessig. Det er viktig at myndighetene legger forholdene til rette for at norsk industri kan utvikle kompetanse på dette området, noe som igjen kan skape grobunn for ny kompetansebasert norsk industri.

2.3.7 Norsk virksomhet på utenlandske sokler

Norges Rederiforbunds medlemmer har alltid vært opptatt av at man, i tillegg til hjemmemarkedet, også må satse internasjonalt. I en tid når det forventes lavere aktivitet på norsk sokkel vil det være desto viktigere at man legger til rette for at norsk offshore-relatert industri kan være konkurransedyktig på det internasjonale offshoremarked, og at erfarne offshoreansatte gjennom dette kan få arbeid internasjonalt.

Vi vil i den forbindelse ta opp to saker som er viktige for våre medlemmer. Det ene gjelder forslaget av 1993 fra Næringslovutvalget vedrørende sikkerhetsregelverket for flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten. Forslaget om «generelt brukssamtykke» er omtalt foran. For virksomhet på utenlandske sokler vises til forslagene om flaggstatslovgivningen. Man må få gjennomført at norsk registrerte flyttbare offshoreinnretninger er eksklusivt underlagt sokkelstatens jurisdiksjon når de opererer på andre staters kontinentalsokler. At Norge, som et av de få land i verden, opprettholder full jurisdiksjon over slike innretninger også under oppdrag i utlandet, er den vesentligste årsak til at vi bare har to produksjonsskip under norsk flagg på utenlandske sokler, ikke en eneste borerigg eller annen offshoreinnretning.

Det andre forhold gjelder norske ansatte om bord på flyttbare offshoreinnretninger på utenlandske sokler. I forbindelse med høstens skatteoppgjør ble det foretatt en endring slik at disse mistet sjømannsfradraget. Dette gjør at norske offshoreansatte blir betydelig dyrere dersom de skal opprettholde en nettolønn som står i forhold til leveomkostningene hjemme i Norge. Dette medfører at de blir lite konkurransedyktige. Ikke unaturlig vil for eksempel norske ansatte på et produksjonsskip på kinesisk sokkel finne det svært urimelig at de ikke skal ha sjømannsfradrag, mens ansatte på norske skip i samme området har det. Forholdet berører ikke statens proveny idet slike ansatte for tiden bare utgjør ca. 500 personer. Med det nye skatteregimet risikerer man at dette tallet blir betydelig redusert, mens det burde bli betydelig større på grunn av mindre aktivitet på norsk sokkel og arbeidsledighet blant offshoreansatte her hjemme.

3. «Akutt-tiltak» Tiltak som bør gjennomføres i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett

3.1 Redusere CO₂-avgiften

Norges Rederiforbund vil foreslå at det med umiddelbar virkning gjennomføres en reduksjon av CO₂-avgiften. En reduksjon av CO₂-avgiften vil generelt bidra til økt lønnsomhet i nye utbygginger og vil direkte påvirke beslutninger som knytter seg til haleproduksjon og marginale felt. En reduksjon vil også bidra til å styrke selskapenes inntjening og derved bidra til å skape finansielt grunnlag for nye investeringer.

3.2 Spesifikke prosjekter

For å motvirke den kraftige oppbremsingen av nye prosjekter er det på kort sikt behov for å ty til særskilte og akutte «her-og-nå» tiltak der siktemålet er å få frem beslutninger om igangsetting av prosjekter allerede i inneværende år. Norges Rederiforbund er kjent med at en rekke prosjekter kan tas frem til beslutning om igangsetting dersom det innrømmes feltspesifikke begunstigelser av rammevilkårene. I noen av prosjektene kan det for eksempel være aktuelt å frita for produksjonsavgift, i andre kan fullt fritak for CO₂-avgift være aktuelt. Poenget er å gjennomføre tiltak knyttet til konkrete utbyggingsbeslutninger. Det vil måtte forutsettes at de prosjekter som igangsettes er samfunnsøkonomisk lønnsomme. I enkelte aktuelle saker er det tidskritisk å få frem en beslutning for å sikre en optimal utvinnelse av feltet eller for å utnytte eksisterende infrastruktur. Andre prosjekt er tidskritiske for å motvirke en mulig miljø- eller sikkerhetsrisiko som følge av innsynking av havbunnen.

Norges Rederiforbund vil foreslå at Regjeringen innen 1. januar 2000 initierer nye prosjekter ved å innrømme feltspesifikke avgiftslettelser innenfor en nærmere definert ramme, f. eks. i størrelsesorden 10 milliarder kroner regnet på effekten på kontantstrømmen før skatt på de aktuelle feltene. Det forutsettes at prosjektene som i gangsettes er samfunnsøkonomisk lønnsomme og at effekten på sysselsetting og aktivitet i norsk leverandørindustri vektlegges.

3.2 Oljemelding våren 2000

Norges Rederiforbund vil foreslå at det i forbindelse med den varslede oljemeldingen våren 2000 legges opp til en bred gjennomgang av organisering og regulering av hele sektoren. Herunder bør det fremmes en grundig gjennomgang av skatteregimet. Det bør særlig tas sikte på å fremme tiltak som kan sikre utbygging av småfelt. Videre bør det utarbeides en internasjonal sammenligning av norsk sokkels konkurransekraft. Dette arbeidet bør organiseres slik at industrien, leverandører og arbeidstakerorganisasjoner trekkes med i prosessen.

Med hilsen

Norges rederiforbund

Jon E. Johnsen»

5 Teknologibedriftenes Landsforening

I dette avsnittet gjengis Teknologibedriftenes Landsforenings (TBL) vurdering av situasjonen i næringen slik den ble presentert i henvendelse til departementet av 20. april 1999.

«TBL Offshore

Sak; Stortingsmelding nr. 46 - Tilleggsmelding

Bakgrunn og Sammendrag

Situasjonen for oljeindustrien i Norge er meget bekymringsfull, spesielt grunnet den lave oljeprisen som vi har opplevd den siste tiden. Dette har resultert i at oljeselskapene har lagt sine utbyggingsprosjekter «på is» og leteaktiviteten og teknologiutviklingen er redusert til et alarmerende minimum.

Forholdene har allerede ført til de første nedbemanninger og oppsigelser hos oljeselskapene og i leverandørindustrien. Dette skjer samtidig som det er ordretørke innen skipsbyggingsindustrien.

Problemstillingen for norsk olje- og gassvirksomhet, slik vi i en periode har opplevd den, er i korthet denne:

Norge står her overfor valg av to scenarier:

Valg av scenario burde være innlysende for oss alle.

Ansvaret for å løse utfordringene ligger fordelt på myndighetene, oljeselskapene og leverandørindustrien.

Målsettingen må klart og entydig være å legge forholdene snarest mulig til rette for å gjennomføre utbygginger også på norsk sokkel som kan ha inntjeningspotensiale selv med et oljeprisleie på 8-10 dollar fatet.

Ut fra tidligere erfaringer ligger potensialet til forbedringer i følgende innsatsfundament:

Her må rammebetingelsene først komme på plass, dernest må nye prosjektutbygginger realiseres, og arbeidsprosessene forbedres parallelt med iverksetting av øket teknologisatsing.

Industrien har pekt på de utfordringer og tiltak som er nødvendig å iverksette i rapporter og analyser, og understreket behovet for at beslutninger må tas snarest mulig for å unngå større skadevirkninger for industrien og samfunnet.

Markedssituasjonen

Tilgangen på petroleumsforekomster «world-wide» er større enn markedsbehovet for tiden, og oppdagelsen av nye olje- og gassreserver i gamle og nye områder i verden er betydelige.

Oljeindustrien må leve med store fluktuasjoner i oljeprisen. Sannsynligheten er stor for at den i de nærmeste år vil svinge mellom 10-18 dollar fatet. Norge er i dag en betydelig eksportør av olje og gass. Langsiktige gassavtaler har sikret norske eksportleveranser av gass noen tiår, og setter krav til utbygging av nye gassfelt innen år 2005.

Den siste tidens lave oljeprisleie har gitt dårlig eller ingen fortjeneste for oljeselskapene, og bevirket gjennom selskapenes begrensede kapitaltilgang til en sterk tilbakeholdenhet hva gjelder nye investeringer på norsk sokkel.

Internasjonalt er det mye som tyder på at oljeindustrien har fått større press på seg fra aksjonærhold. Et uttrykk for dette er at næringen kan sies å ha blitt mindre geologidrevet og mer styrt av kortsiktige finansielle resultater. Det legges mer vekt enn tidligere på å optimalisere porteføljene av olje- og gassfelt for å være i stand til fortløpende å tilfredsstille kravene til utbytte og verdiskaping for aksjonærene. I porteføljeoptimaliseringen inngår selvsagt også å vurdere den geografiske globale fordelingen av aktivitetene, og da særlig relatert til nye investeringer.

Norsk sokkels konkurranseposisjon

Til tross for overskridelser i forhold til innleverte PUD-budsjetter, er det i NORSOK-perioden oppnådd fra 10-50 % kostnadsreduksjoner i forhold til kostnadsnivået på tidligere gjennomførte prosjekter, og innleverte PUD-budsjetter. Vi ligger i dag på et internasjonalt konkurransedyktig nivå hva gjelder feltutbyggingskostnader og teknologi.

I kostnadssammenhenger det viktig å sette riktig fokus på sammensetningen av hele totalbildet når tiltakssiden skal vurderes. I denne sammenheng er det på sin plass å gjøre oppmerksom på at utbyggingskostnadene representerer under 25 % av totalkostnadene når priser pr. fat oppgis i de forskjellige scenarier.

De norske rammebetingelsene, og den oppfatning som gjør seg gjeldende om norsk sokkel som et høyskatte-område med manglende forutsigbarhet hva gjelder myndighetsinngripen, sammen med den dårlige «image» vi har skapt på grunn av behandlingen av PUD-overskridelsene, har imidlertid redusert internasjonale investorers interesse for å satse på norsk sokkel. Etablerte oljeselskaper har planer om å trekke seg ut av norsk sokkel, også fordi olje- og gass investeringsobjekter i andre deler av verden nå fremstår som mer økonomisk attraktive.

Olje- og gassvirksomhetens betydning

Petroleumsvirksomheten står for en vesentlig andel av norsk eksport. For de offentlige budsjettene representerer inntektene fra offshore-virksomheten det største bidraget til landets gode økonomi, og investeringsvolumet i næringen bidrar til en betydelig industriell og sysselsettingsmessig verdiskaping. Virksomheten har dessuten meget stor betydning for teknologi- og kompetanseutviklingen for norsk næringsliv generelt. Med sine tidligere nevnte 80.000 ansatte spredt rundt i hele Norge, med tyngdepunktet langs kysten, gir virksomheten basisgrunnlaget for sysselsettingsaktivitet langt ut over tallet for direkte ansatte og virksomheten har stor betydning for inntektene i store deler av distrikts-Norge.

De geografiske tyngdepunktene for virksomheten ligger i Oslo-området, Kongsberg, Tønsberg, Grimstad, Kristiansands-området, Egersund, Stavanger, Haugesund, Stord, Møre og Trøndelag.

Norsk oljeindustri i internasjonal sammenheng

De norske oljeselskaper har med varierende tyngde engasjert seg i internasjonale feltutbyggingsprosjekter. Det samme har mange av bedriftene i leverandørindustrien med de tyngste i føringen.

Men, også en rekke mellomstore og mindre bedrifter, som har utviklet teknologisk avanserte nisjeprodukter, har økt sin markedsmessige slagkraft og eksportandel de seneste årene. Det er innenfor engineering og på nisjeproduktområdet norsk offshore-industri har potensiale for videre eksportekspensjon. For den tyngre fabrikasjonsvirksomheten er mulighetene langt mindre til å gå ut på eksportmarkedene den dagen virksomheten på norsk sokkel må trappes ned. Dette betyr at vi må innse at den samlede virksomhet innen næringen over tid må bygges ned. Men, vi må søke å foreta nødvendige omstillinger i best mulig kontrollerte former for å hindre større skadevirkninger.

Prosjekt- og belastningsutsiktene for norsk sokkel

Investeringsnivået på norsk sokkel var rekordhøyt i 1998 og det vil fortsatt være relativt høyt inntil annet halvår 1999. Fra 1997 til 1998 økte anslagene for fremtidige investeringer, ved nye feltvurderinger, og ved at tidligere investeringsanslag ble oppjustert. Fallet i oljeprisene har imidlertid snudd disse utsiktene kraftig i negativ retning.

Funn pr. letebrønn på norsk sokkel de senere årene bidrar også til at sokkelen har blitt et mindre attraktivt område. Et forhold som kan ha blitt forsterket ved Regjeringens bevisste nedtrapping og begrensing av letevirksomheten.

I lys av denne utviklingen måtte en uansett vente en nedgang i aktivitetsnivået, men den har på grunn av det kraftige oljeprisfallet fått en langt mer dramatisk karakter enn forventet for myndighetene og oljenæringen som helhet.

Hovedtyngden av felt under vurdering i Norge har i dag stort sett balansepriser på mellom $ 10 og 15/fat. Disse felt kan ikke forventes å bli bygget ut uten endringer i dagens situasjon. Noen felt, spesielt satelitter, har lavere balansepriser, med de også står i fare for ikke å bli bygget ut på grunn av kapitalmangel hos noen av lisensdeltakerne. Selskapene har et sterkt behov for å øke kontantstrømmen på kort sikt og å redusere balanseprisene for fremtidige felt om disse skal bygges ut.

Utviklingen i selskapenes planer for drift og utbygging på norsk sokkel har endret seg svært dramatisk de siste månedene.

Investeringsanslag for norsk sokkel, milliarder kroner (1998)

For felt under vurdering er endringene meget markante.

For norsk leverandørindustri vil en utvikling i tråd med selskapenes nåværende vurderinger innebære en betydelig reduksjon i aktivitetene rettet mot sokkelen fra slutten av inneværende år, men særlig gjennom år 2000. I første omgang vil dette merkes i engineeringvirksomheten, deretter ved fabrikasjonsbedriftene.

Den kraftige nedjusteringen av aktiviteten som de oppdaterte investeringsprognosene innebærer, vil få store virkninger for petroleumssektoren i Norge. Dette er særlig alvorlig dersom reduksjonen har sammenheng med at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke blir igangsatt eller utsatt på grunn av rammebetingelser som er tilpasset et annet pris- og lønnsomhetsnivå. Vi bør derfor umiddelbart vurdere tiltak som kan bidra til en mer gradvis tilpasning til et lavere aktivitetsnivå og dermed unngå unødvendige omstillingskostnader og tap av kompetanse, som er vanskelig å erstatte når aktiviteten igjen skal opp.

I tillegg til behovet for å unngå unødvendige store omstillingskostnader, er det viktig å unngå at tidskritiske investeringer i marginale felt eller felt som bør utbygges for å dekke forpliktelsene i gassalgskontraktene ikke blir gjennomført.

Tiltak for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel

Det er ikke uvanlig at belastningsbildet for industrien har en fallende tendens for de nærmeste to år fremover, slik som vist i figuren ovenfor. Men, i motsetning til tidligere er situasjonen nå den at det mangler studieprosjekter under bearbeiding i engineering-miljøet, som senere kommer til utførelse på offshore-verftene tidlig nok. Dette vil føre til ytterligere permitteringer og oppsigelser i større omfang allerede fra annet halvår i år, som vil blir forsterket kraftig utover i år 2000.

Det må settes klare betingelser til at endringer i rammevilkårskravene skal føre til umiddelbar igangsettelse av engineeringaktivitet på de utbyggingsprosjekter som er utsatt med sikt epå innlevering av de første PUD-prosjekt-søknader i inneværende år.

For at norsk sokkels aktører skal møte utfordringen om å bygge ut felt som er inntektsgivende med et oljeprisleie på 8-10 dollar fatet, kreves det, slik som beskrevet i innledende kapittel, innsats og bidrag fra alle parter: myndighetene, oljeselskapene og leverandørindustrien.

Rammebetingelser/regelverk

• Det må foretas vesentlige endringer i de politiske rammebetingelsene og i de norske regelverkene. OLF/ECONs perspektivanalyse behandler de rammevilkår som må revurderes og endres. TBL Offshore slutter seg til forslagene om at det i revidert statsbudsjett i vår blir fremmet forslag til fjerning av bruttoskatter (CO₂-avgift og produksjonsavgift), og at særskattesatsen blir betydelig redusert.

For øvrig anbefaler vi at forholdene knyttet til

• Retningslinjene for det politiske og statlige økonomiske engasjement

• Skatter og avgiftsnivået generelt for oljenæringen

• Styringskriteriene for konsesjonspolitikken

• Sammensetningen i lisensene

• Transporttariffer i rørsystemer og landterminaler

blir nærmere utredet og behandlet i egen stortingsmelding til høsten 1999.

Endring av regelverket er under bearbeiding.

Hovedansvar: Myndighetene

Arbeidsprosesser

• Det må gjennomføres reelle forbedringer i arbeidsprosessene og kontraktsforholdene. Her er det enda mye å hente, spesielt i oljeselskapsfagmiljøene og i fordelingen av oppgavene mellom oljeselskapene og leverandørindustrien i prosjektene.

  I NORSOK-samarbeidsutvalgets rapport «Samspillnormer for oljeindustrien» er det foreslått tiltak for oljeselskapene og leverandørindustrien for å møte disse kravene.

  TBL Offshore har tatt nye initiativ overfor oljeselskapene for å få øket innsatsen og fortgangen i dette arbeidet.

  Det foregår kontraktsforhandlinger mellom partene for å komme frem til enighet om et nytt balansert kontraktsregime. Leverandørindustrien har satt et positivt resultat her som en av sine rammevilkårskrav.

  Hovedansvar: Oljeselskapene og leverandørindustrien

Teknologiutvikling

• Det er behov for en kraftigere satsing på teknologiutvikling, i stedet for nåværende økonomisk reduserte innsats fra alle tre parter. Blant OECD-landene ligger Norge på nest-jumbo plassen hva gjelder FoU-innsats med 1,5 % av BNP. FoU-team Norway har i egen rapport: «Demo 2000» pekt på konkrete initiativ som bør iverksettes for å bringe frem ny teknologi på en rekke områder, og det er fremmet forslag om opprettelse av et eget teknologifond på 1 mrd. NOK.

  Alle parter i næringen arbeider nå aktivt for å forankre ny teknologiutvikling til konkrete utbyggingsprosjekter på norsk sokkel og globalt.

  Hovedansvar: Leverandørindustrien, oljeselskapene, myndighetene

Konklusjon:

Det vi nå trenger er en politikk og rammebetingelser som kan skape et reelt grunnlag for forutsigbarhet og en aktivitetstilpasning over noe tid som blir til minst skade for næringen og norsk økonomi fremover. Kriteriene for rammevilkårsbetingelsene og andre forhold som påvirker kostnadsbildet, må være forankret i langsiktighetsbetraktninger hva gjelder prisforventninger. Det må forventes at oljeselskapene vil legge $ 10-12 pr. fat som grunnlag for sine beslutninger om utbygginger fremover.

Industrien har pekt på de utfordringer vi står overfor, og fremmet konkrete forslag til forbedringer som partene: myndighetene, oljeselskapene og leverandørindustrien må bidra med for å kunne bygge ut felt økonomisk forsvarlig på norsk sokkel, selv med et oljeprisleie på 8-10 dollar.

Endringene i rammebetingelsene og de øvrige foreslåtte tiltakene må iverksettes snarest mulig, slik at ikke «kua dør mens graset gror». De oljeforekomster vi har kan miste sin verdi hvis ikke partene nå kjenner sin besøkelsestid.

Leverandørindustrien forventer at tiltak iverksettes for umiddelbar oppstart av utbyggingsprosjekter og at et nytt balansert kontraktsregime blir etablert.

Kilde og analysemateriale:

Til støtte for forslagene til endringene under de forskjellige punktene og tiltak til forbedringer, har partene utarbeidet følgende materiale:

• TBLs «Norsk oljevirksomhet sett i et globalt perspektiv»

• Rammebetingelser/regelverk

  • OLF/ECONs perspektivanalyse

  • OED - Særnorske krav/harmonisering

• Arbeidsprosesser/kontraktsforhold

  • NORSOK Samarbeidsutvalgets Samspillnormer

  • TBL Offshores: Endringer i strategiske forutsetninger

  • Utvikling av nytt balansert kontraktsregime

• Teknologiutvikling

  • FoU-team NORWAY: «DEMO 2000 - teknologisatsing»

  • Petroleumsinstituttenes notat

TBL Offshores Bransjeforening

20. april 1999

Rolf Waage

formann»