4 Departementet sitt avslag på konsesjonssøknaden

Ved brev av 21. desember 2000 avslo Olje- og energidepartementet søknaden om løyve. Brevet har følgjande ordlyd:

«Olje- og energidepartementet viser til søknad datert 14.08.98 om utvidelse av Trollfjord kraftverk i Trollfjordvassdraget i Hadsel kommune. Departementet fikk oversendt saken med innstilling fra NVE i brev av 06.01.1999. Innstillingen har vært på høring hos kommunen, fylkeskommunen, berørte departement og andre offentlige instanser og organisasjoner.

Prosjektet har tre alternativ. Hovedalternativet (alt. A) innebærer utvidelse av reguleringen av Trollfjordvatnet med ca. 5 m heving og overføring av Blåskavlelva ved overføringstunnel. Produksjonsøkningen vil maksimalt bli 2,7 GWh.

Blåskavlen er et av få kystnære breområder i regionen, og betraktes som et viktig naturdokument. Trollfjorden er en internasjonalt kjent turistattraksjon ved at Hurtigruta kjører innom fjorden. Overføringen av avløpet fra Blåskavlelva er et teknisk inngrep i et inntakt brevassdrag. Denne typen kystbre karakteriseres som en unik naturtype i regional målestokk. De fysiske endringene som følge av overføringen er først og fremst knyttet til sterkt redusert vannføring i Blåskavlelva ned mot fjorden, og manøvreringen av inntaksmagasinet. Elva fra Blåskavlen renner ned mot Higravfjorden, og den er godt eksponert mot riksveien.

Tunnelmassen fra overføringstunnelen er tenkt lagt ved påhugget i skråningen vest for Isvatnet. Massetippen vil være godt synlig i landskapet rundt vatnet, også fra turisthytta som ligger like ved. Området er imidlertid ikke mye brukt i friluftssammenheng pga den bratte topografien og generelt vanskelig tilgjengelig område. Ingen særlige fiskeinteresser berøres i noen av vassdragene.

Trollfjordvatnet er stort sett nedtappet hvert år. De økte konsekvensene av reguleringsøkning vil derfor være marginale. Et nytt damanlegg ved utløpet blir et nytt teknisk inngrep og vil være negativt for landskapet rundt vatnet. Det vil imidlertid ikke være synlig fra Trollfjorden. Elveleiet ned i Trollfjorden er stort sett tørrlagt i turistsesongen. Økt regulering vil derfor ikke endre nevneverdig på denne situasjonen.

NVE finner i sin innstilling at fordelene med utbyggingen er større enn skadevirkningene og ulempene for allmenne og private interesser. NVE anbefaler derfor at Hadsel Energi får konsesjon til ytterligere regulering av Trollfjordvatn og overføring av Blåskavlelva etter alt. A.

Fylkesrådet i Nordland har ingen merknader til NVEs innstilling og tilrår at konsesjon innvilges i henhold til fylkestingets vedtak om at det blir gitt konsesjon etter alternativ A. Hadsel kommunestyre anbefaler også enstemmig ovenfor vassdragsmyndigheten å gi tillatelse til utvidelse av Trollfjordanleggene.

Aksjonsgruppen for bevaring av Trollfjorden går i mot utbyggingen. Friluftslivets fellesorganisasjon fraråder departementet på det sterkeste om å gi konsesjon for den omsøkte utvidelse av Trollfjorden kraftstasjon, av hensyn til natur og friluftsinteressen i området.

Miljøverndepartementet viser til at både Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmannen i Nordland går i mot de alternativene som berører overføringen av Blåskavlelva, dvs. alternativene A og C. Skadevirkningene er ifølge disse etater vesentlig knyttet til Blåskavlvassdraget inkludert isbreens verdi som enestående naturdokument og uberørt naturområde. I tillegg peker Miljøverndepartementet på den store landskapsmessige verdi som Blåskavlelva med sine mange vakre fossefall representer sett fra riksveien langs Higravfjorden. Miljøverndepartementet frarår sterkt at det gis konsesjon til alternativ A og C. Etter deres erfaring er det «meget sjelden at skadene og ulempene så klart er av større betydning enn de fordeler som reguleringen vil medføre, jf vassdragsreguleringsloven § 8».

Hadsel Energiverk har til disse uttalelsene bemerket at ingen av de tiltak som omfattes av alternativene A, B eller C vil være synlig fra sjøen i Raftsundet eller Trollfjorden. Blåskvavlbreen er ikke synlig fra sjøen noe sted eller fra eksisterende veier, og ingen terrengmessige inngrep eller bygningsmessige konstruksjoner vil være synlige i Higravfjorden eller Austnesfjorden - bortsett fra redusert vannføring der Blåskavlelva har sitt utløp mot Higravsfjorden.

Olje- og energidepartementet bemerker at selv om det isolert sett er relativt små inngrep i forhold til de tekniske inngrepene som allerede er etablert ved Trollfjordvatnet og Isvatnet, er det vissheten om at et område som Blåskavlen i det hele tatt blir berørt som er den største ulempen og et sterkt argument imot en slik utbygging. Den omsøkte utbyggingen gir økt produksjon på 2,7 GWh/år hovedsakelig vinterkraft, og bedre utnyttelse av kapasiteten. Vassdraget er ikke vurdert vernet i Samlet Plan da tilleggspotensialet er mindre enn 5 GWh.

Etter en samlet vurdering er departementet kommet til at hensynet til natur og miljø i denne saken må tillegges avgjørende vekt på bekostning av de fordeler dette ville medføre for kraftproduksjonen og utnyttelsen av kraftverket. Departementet anser derfor at skadene og ulempene for de allmenne interesser er av større betydning enn fordelene ved utbyggingen. På denne bakgrunn avslås søknaden om konsesjon.

Olje- og energidepartementet gjør oppmerksom på at det etter vassdragsreguleringsloven § 8 er adgang til å kreve avslaget forelagt for Stortinget.»