5 Kravet frå konsesjonssøkaren om at saka vert lagt fram for Stortinget

I brev av 23.01.2002 krev Trollfjord Kraft AS, den gong Hadsel Energiverk AS, at avslaget frå departementet vert lagt fram for Stortinget i medhald av vassdragsreguleringslova § 8, anna ledd. Brevet lyder som følgjer:

«Hadsel Energiverk AS viser til Olje- og energidepartementets avslag i brev av 21.12.2000 på søknad om ovennevnte.

Hadsel Energiverk AS krever med dette departementets avslag forelagt Stortinget til avgjørelse, jf. vassdragsreguleringsloven § 8 annet ledd.

Hadsel Energiverk AS viser til sin konsesjonssøknad, samt innkomne høringsuttalelser.

Innledningsvis vil Hadsel Energiverk AS bemerke at den typen opprustning og utvidelse av kraftverk som selskapet her har søkt om konsesjon for og fått avslag på, inntil 1995 var omfattet av en statlig tilskuddsordning. Opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg var således et av de sentrale myndigheters prioriterte områder for å øke energiproduksjonen i landet og øke driftssikkerheten i kraftsystemet. Det vises her bl.a. til St. meld. nr. 37 (1984-1985), St.meld. nr. 38 (1986-87), samarbeidet mellom OED, NVE og vannkraftbransjen i årene 1986-93 med prosjektet «Opprustning og utvidelse av kraftverk». Det vises også til St.meld. nr. 60 (1991-92) og St.prp. nr. 118 (1991-92) hvor man i forbindelse med Samlet Plan og Verneplan IV søkte å legge til rette for en bedre utnytting av eksisterende vannkraftsystem.

Selv om den statlige tilskuddsordnigen til opprustning og utvidelse av kraftanlegg er bortfalt, har Hadsel Energiverk AS ikke oppfattet at dette innebærer en endring i myndighetens prioriteringer, slik at myndighetene nå har gått bort fra opprusting og utvidelse av kraftverk som et foretrukket virkemiddel for å øke energiproduksjonen og øke driftssikkerheten i kraftsystemet. Hadsel Energiverk AS bemerker således at selskapet lojalt, og som en ansvarlig aktør lokalt, har arbeidet for å få gjennomført en utvidelse som er i tråd med sentrale myndigheters prioriterninger.

Nordland fylke er et overskuddsområde når det gjelder elektrisitet. Dette gjelder imidlertid ikke for Vesterålen og Lofotregionen. Regionene har marginal egenproduksjon i forhold til behovet, og det faktum at regionen i sin helhet består av øyer gjør at egenproduksjonen i regionen er særlig verdifull i forhold til driftssikkerheten i kraftsystemet. Trollfjordanlegget - selv så lite det er - er således en viktig ressurs for kraftsystemet - særlig i Lofotenregionen - i krise- og beredskapssituasjoner.

I løpet av 2002 vil aggregat i Trollfjord I kraftanlegg bli fornyet med turbin, generator og kontrollanlegg. Det blir en effektøkning på 30% med beste turbinvirkningsgrad på 92,6%. Med en slik effektøkning vil magasin utnyttes bedre og konsesjonsøknadens produksjonsøkning på 2,7 GWh vil være svært nyttig i denne sammenheng.

Hensynet til driftssikkerheten i kraftsystemet som er fremhevet i vår konsesjonssøknad, synes imidlertid ikke vurdert, eller i det minste ikke omtalt i departementets avslagsbrev. Departementet har således kun veiet hensynet til natur og miljø opp mot «de fordeler dette vil medføre for kraftproduksjonen og utnyttelsen av kraftverket». Den fordelen reguleringen har for kraftsystemet i Vesterålen og Lofotenregionen synes således ikke vurdert av departementet.

Departementet har avslått vår søknad med at «det er vissheten om at et område som Blåskavlen i det hele tatt blir berørt som er den største ulempen og et sterkt argument mot utbygging».

Hadsel Energiverk AS ser og anerkjenner Blåskavlen som et viktig naturdokument, herunder også det totale systemet som omfatter Blåskavlen og elveløpene ned mot fjorden.

Det er veldokumentert i konsesjonssøknaden at ingen av de omsøkte utvidelsesalternativene innebærer noe som helst inngrep i selve Blåskavlbreen. Isbreen som enestående naturdokument vil således ikke bli berørt av de omsøkte utvidelsesalternativer.

Det er en del av smeltevannet fra breen (Blåskavlen) Hadsel Energiverk AS har søkt om å få overføre til Trollfjordreguleringen. Ettersom det er de natur- og miljømessige forhold som har begrunnet departementets avslag antar Hadsel Energiverk AS at det er Miljøverndepartementets uttalelse om «den store landskapsmessige verdi som Blåskavlelva med sine mange vakre fossefall representerer sett fra riksveien langs Higravfjorden», som har vært utslagsgivende for departementets avslag.

Hadsel Energiverk AS burde naturligvis dokumentert forholdene i Higravfjorden særskilt nøyaktig i konsesjonssøknaden, men man var av naturlige grunner mest opptatt av å påvise forholdene på Raftsund/Trollfjordsiden og ikke på Higrav-/Austnesfjordsiden.

Blåskavelva (elvene) renner ned i en trang dal som ender i en bukt på østsiden i Higravfjorden. Elvene med fossefallene er derfor kun synlig i forholdsvis kort tid for billister langs E 10 på vestsiden av fjorden. Man må vite om elvene for å kunne ha mulighet for å få sett dem når man kjører forbi. Det er ikke anlagt rasteplass eller annen mulighet for stopp annet enn på vegskulderen dersom man vil ta elvene i øyesyn.

Vedlagt følger et videogram som illustrerer det vi har redegjort for ovenfor.

Det hører med til beskrivelsen at det ikke er noe bebyggelse, veier eller stier i det uveisomme terrenget på østsiden av Higravfjorden og i den dalen og bukten elvene fra Blåskavlen kommer ned til havet. Elvene er således utvilsomt en del av et større naturdokument, men det er - i motsetning til det Miljøverndepartementet skriver - et naturdokument som ikke er spesielt tilgjengelig eller synlig for allmennheten. Det må således være den blotte bevisstheten om at et område som Blåskavlen, nærmere bestemt smeltevannet fra elvene, i det hele tatt blir berørt som utgjør departementets begrunnelse for avslaget.

Ettersom Hadsel Energiverk AS helt overraskende fikk avslag på sin søknad, har man naturligvis gått tilbake i sakens dokumenter for å se om man har begått noen feil eller det er forhold for øvrig man burde tatt tak i med større energi.

Hadsel Energiverk AS registrerer først at departementet har tatt Aksjonsgruppen for bevaring av Trollfjordområdets argument om en stor synlig massetipp i skråningen vest for Isvatnet som et faktum. Det vises til at Aksjonsgruppen har operert med mengdeangivelser for utdrevet tunnelmasse som ikke er i samsvar med det som kan drives ut av den tunnelen Hadsel Energiverk AS har søkt om å få anlegge. Hadsel Energiverk AS har søkt om å få bore en tunnel med diameter på 0,5 m. Tunnelen er 650 m lang. Dette gir 250 m3 steinmasse, hvilket er ca. 6 pst. av det masseanslaget Aksjonsgruppa har operert med.

På østsiden av Isvatnet - hvor massetippen er søkt lagt - er det en stor steinur. De beskjedne masser i form av relativt småknust, utboret stein fra overføringstunnelen vil forsvinne helt i ura, og etter et par års tid ikke engang kunne sees. Det bemerkes at Vesterålen Turlag, som fikk overta vår tidligere anleggshytte og som senere har utbygd denne til den omtalte turisthytta (selvbetjeningshytte med 8 soveplasser), har sett at steinmassene fra tunneldrivingen ikke vil innebære noen «visuell genanse» og Turlaget har således ikke hatt innsigelser til Hadsel Energiverk AS' utvidelsessøknad.

Departementet har således her lagt feilaktig faktumopplysning til grunn for sin avgjørelse.

Til spørsmålet om hva Hadsel Energiverk AS kunne gjort annerledes kommer også at man burde sjekket at man hadde mottatt alle høringsuttalelser slik at man kunne kommentert og eventuelt imøtegått dem.

I den forbindelse vil Hadsel Energiverk AS peke på at man ikke tidligere har registrert en feilaktig opplysning på side 24 i NVEs innstilling av 6.01.2000 til departementet.

I tilknytning til et brev av 4.06.1999 til NVE fra Aksjonsgruppen for bevaring av Trollfjordområdet skriver NVE på side 24 i sin innstilling:

«HE ble også tilsendt Aksjonsgruppen for bevaring av Trollfjordområdet sin uttalelse. HE har ikke kommet med kommentarer til denne.»

Dette er ikke korrekt. HE har aldri mottatt kopi av dette brevet fra Aksjonsgruppen fra NVE. Derfor er det heller ikke kommentert av Hadsel Energiverk AS.

Hadsel Energiverk AS har imidlertid i ettertid fått tilsendt dette brevet fra OED. Brevets innhold og anførsler er imidlertid av en slik art og så spekulasjonspreget at Hadsel Energiverk AS ikke finner det formålstjenlig å kommentere det.

Brevet er imidlertid illustrerende for en slags misforstått «rivalisering» og mistenksomhet mellom Lofoten og Vesterålen. Man kan således i ettertid observere en «rød tråd» i høringsuttalelsene vedrørende denne saken som viser at alle høringsuttalelser fra Lofotenregionen er negative til utvidelsesplanene, mens alle fra Vesterålsregionen og Nordland fylke for øvrig er positive til planene. Et ekstra moment er at Trollfjorden med den omsøkte området for utvidelsene på Austvågøya i sin helhet ligger i Hadsel kommune. Hadsel kommune er en vesterålskommuen, men i Lofoten oppfattes hele Austvågøya, og særlig Trollfjorden som en del av Lofoten. Det er naturligvis vanskelig å forholde seg seriøst til en slik regional og følelsesbasert «interessemotsetning», men Hadsel Energiverk AS mener for sin del at lokale oppfatninger om hvor Lofoten «begynner» og Vesterålen «slutter» ikke har noen plass i en sak som denne. Hadsel Energiverk AS må imidlertid for sin del kun konstatere og beklage at interessegrupper i Lofoten, som er den regionen som vil ha beredskapsmessig størst nytte av en utvidelse av Trollfjordanleggene, med bakgrunn i delvis feilaktige og i stor grad spekulative anførsler, har bevirket at departementet har avlått vår søknad.

Det har kostet Hadsel Energiverk AS atskillig overvinnelse å gå til det for selskapet alvorlige skritt å klage departementets avslag inn for Stortinget - og det er ikke med lett hjerte dette gjøres. Helst hadde vi naturligvis sett at departementet selv vurderte sitt opprinnelige vedtak og kom fram til et annet resultat - slik at man slapp å bry Norges Storting med en sak som i nasjonal målestokk er svært beskjeden.

For Hadsel Energiverk AS - og for fremtidige vurderinger og avgjørelser når det gjelder utvidelse av små, men lokalt viktige, kraftstasjoner - føler Hadsel Energiverk AS det er vanskelig å slå seg til ro med departementets avgjørelse uten å ha prøvd alle muligheter.»

Trollfjord Kraft AS har ved brev til Olje- og energidepartementet av 03.07.2003 kome med supplerande merkander i saka. Brevet lyder som følgjer:

«Det vises til Olje- og energidepartementets avslag i brev av 21.12.2000, samt vårt brev av 23.01.2002.

Hadsel Energiverk AS har skiftet firmanavn til Trollfjord Kraft AS. Trollfjord Kraft AS vil med dette orientere departementet om at selskapet nå har gjennomført opprustningen av Trollfjord I kraftanlegg, ved at det er skiftet turbin, generator og kontrollanlegg. Dette utgjør en effektøkning på 30%. Dvs. at de tiltak som ikke behøver ny konsesjon er gjennomført.

Vår anmodning til Stortinget om omgjøring av departementets vedtak for så vidt gjelder nektelsen av konsesjon til å tilføre Trollfjord I kraftanlegg mer vann fra Isvannet og smeltevann fra Blåskavlen, som beskrevet i vår konsesjonssøknad og i vår anmodning til Stortinget av 23.01.2002, står imidlertid fast.

Vi har i vår anmodning til Stortinget nøye redegjort for, og dokumentert med videoopptak, at departementets beskrivelse i avslagsbrevet av 21.12.2000 av Blåskavlen og eksponeringen av elva mot riksveien langs Higravfjorden er påvirket av unøyaktigheter i høringsuttalelser som er negative til prosjektet. Den omtalte Blåskavlelva er, som videoopptaket viser, i realiteten en god del atskilte småbekker. Skal disse småbekkene kunne observeres bør dette skje fra båt fra Higravfjorden, på grunn av at stans med bil på riksveien for å se på bekkene vil skape trafikkfare.

Som nevnt i vår anmodning av 23.01.2002 anerkjenner Trollfjord Kraft AS naturligvis Blåskavlen som et naturdokument, men breen og det uberørte vannfallet fra breen mot sjøen er ikke så unikt som departementet fremholder. Det vises her til at Lofotens og Vesterålens høyeste fjell, Møysalen på Hinnøya, har to breer og breelv som er uberørte fra fjell til fjære. Det vises også til at Møysalen med sine breer og breelv vil inngå i Møysalen nasjonalpark, jf. St. melding nr. 62 (1991-92), og således bli vernet for all fremtid. Avstanden mellom breene under Møysalen og Blåskavlen er få mil i luftlinje.

Trollfjord Kraft AS har tatt for gitt at departementet var innforstått med etableringen av Møysalen nasjonalpark, og at denne inneholder uberørt kystalpin natur med breer og breelv, ettersom departementene er høringsinstanser i slike saker. Ettersom det ikke fremgår noe om dette av departementets avslagsbrev, antar Trollfjord Kraft AS at dette er et nytt moment som departementet ikke har vurdert i saken.»