Rammebetingelser for statens arbeidsgiverpolitikk

Det statlige tariffområdet består av ca. 200 store og små virksomheter over hele landet. Virksomhetene får sine samfunnsoppdrag fra Stortinget og regjeringen, og de ulike virksomhetene har svært ulike formål. De forvalter fellesskapets verdier, utøver myndighet, yter tjenester og skaper gode resultater for samfunnet og innbyggerne.

I overkant av 170 000 personer er ansatt i det statlige tariffområdet. Statsansatte er ikke ansatt i «staten» som sådan, men i den enkelte virksomhet, med de rettigheter og plikter som følger av statsansatteloven, arbeidsmiljøloven mv. Enkelte ansattegrupper omfattes i tillegg av særlover.

Staten har en egen hovedavtale (HA), som skal sikre medbestemmelse og godt samarbeid mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden til beste for virksomheten. I HA er ikke minst virksomhetsleders rolle tydeliggjort. I tillegg reguleres roller, rettigheter, plikter, forventninger og spilleregler for endring og kompetanse i den enkelte virksomhet. Staten har også en rekke særavtaler, som regulerer arbeidstid, permisjoner, lønn, kompetanseutvikling, omstilling, reiser, mv. I tillegg gjennomføres årlige hovedtarifforhandlinger med hovedfokus på lønn.

Ovennevnte gir viktige rammer for virksomhetens personalforvaltning, samt virksomhetsleders og HR-funksjonens samhandling med tillitsvalgte, verneombud og den enkelte medarbeider.

DFD forvalter relevante lov- og avtaleverk, lønnspolitikk, personalpolitiske føringer og retningslinjer. Siden de statlige virksomhetene har ulike oppgaver, ansvar, størrelse og sammensetning av arbeidsstokken, legger arbeidsgiverpolitikken til rette for at virksomhetene kan bruke virkemidler tilpasset disse forskjellene. Av den grunn er virksomhetsleder, sammen med lokale parter, gitt et betydelig lokalt handlingsrom.

Der samfunnsoppdraget beskriver hvilke mål og resultater den enkelte virksomhet skal oppnå, stiller de fire forvaltningsverdiene– demokrati, rettsikkerhet, faglig integritet og effektivitet – krav til hvordan de skal oppnås. Fra disse utledes arbeidsgiverpolitiske verdier som åpenhet, brukerretting, effektivitet, utviklingsorientering, god ledelse og involvering av ansatte. I tillegg har staten Etiske retningslinjer for statstjenesten. For de departementsansatte gjelder også de Syv plikter for embetsverket.

Offentlige myndigheter har, i rollen som myndighetsutøver og tjenesteyter, en plikt til å årlig gjøre rede for hva man gjør for å integrere hensynet til likestilling og ikke-diskriminering i eget arbeid (jf. likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser om aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)). Noen virksomheter har et særskilt ansvar for å følge opp egen sektor, men alle skal – i egenskap av å være arbeidsgiver – jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i egen virksomhet. Arbeidet med ARP skal dokumenteres i årsmelding eller annet offentlig dokument.

Norge skal bidra til at FNs bærekraftsmål oppnås innen 2030. I tillegg til virksomhetenes ansvar for å følge opp mål i egen sektor er flere mål tverrgående. For den statlige arbeidsgiverpolitikken er følgende mål og delmål særlig relevante:

• Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer der beslutninger tas, i det politiske, det økonomiske og det offentlige liv (Delmål 5.5).
• Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid (delmål 8.5).
• Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, inkludert arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, og arbeidstakere i et usikkert arbeidsforhold (delmål 8.8).
• Utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer (delmål 16.6) og sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer (delmål 16.7).
• Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler (delmål 16.10).
• Å samarbeide for å oppnå bærekraftsmålene er avgjørende (mål 17).