2 Etikkrådets virksomhet

Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland er et uavhengig råd som gir anbefalinger til Norges Bank om å utelukke selskaper fra Statens pensjonsfond utland eller sette selskaper til observasjon på grunnlag av retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. De etiske retningslinjene for fondets investeringer har både produktbaserte utelukkelseskriterier som rammer produksjon av tobakk, cannabis, kull og noen våpentyper, og atferdsbaserte utelukkelseskriterier som omfatter for eksempel økonomisk kriminalitet, salg av våpen til visse stater, menneskerettighetsbrudd og miljøskade. Terskelen for utelukkelse skal være høy. Retningslinjene er framoverskuende og gjelder risikoen for pågående eller framtidige uakseptable forhold og er ikke ment å være en mekanisme for å straffe selskaper for handlinger tilbake i tid. Etikkrådets anbefalinger offentliggjøres på rådets nettside så snart Norges Bank har offentliggjort sin beslutning.

Porteføljeovervåkning og innhenting av informasjon

Etikkrådet følger løpende med på om selskaper i fondet har virksomhet som kommer inn under retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU, og arbeider parallelt med mange saker og problemstillinger. Flere konsulenter har i oppdrag å identifisere selskaper som har virksomhet som kan omfattes av utelukkelseskriteriene. I tillegg følger rådet med på en rekke databaser og nettsteder med informasjon om for eksempel korrupsjon, våpensalg eller selskapers krenkelser av menneskerettighetene. Rådet mottar også henvendelser fra organisasjoner eller enkeltpersoner med oppfordring om å vurdere saker. Disse kan komme direkte til rådet eller være videresendt fra Norges Bank.

For produktkriteriene vurderer Etikkrådet alle selskaper som fanges opp i porteføljeovervåkningen. For atferdskriteriene, hvor det er et stort antall saker av svært forskjellig karakter, gjør rådet et utvalg for nærmere undersøkelse basert på normbruddets grovhet og omfang, konsekvensene av normbruddet, om selskapet selv forårsaket eller medvirket til normbruddet, selskapets tiltak for å forebygge eller bøte på skader og risiko for tilsvarende hendelser i framtiden.

Informasjonstilgangen varierer betydelig fra land til land. For å kompensere for at ikke alle alvorlige forhold fanges opp av den daglige porteføljeovervåkningen, gjennomfører Etikkrådet egne undersøkelser av områder med høy etisk risiko. Når Etikkrådet har valgt ut en problemstilling for nærmere undersøkelse, følger rådet gjerne denne over flere år. Rådet har for eksempel fokusert på selskaper som avhender utrangerte fartøy til opphugging ved verft hvor miljø- og arbeidsforhold har vært svært dårlige, siden 2017 og har fulgt nøye med på naturressursutvinning i Vest-Sahara helt siden 2005.

Etikkrådet innhenter informasjon fra blant annet forskningsmiljøer og internasjonale og nasjonale organisasjoner og setter ofte ut konsulentoppdrag for å undersøke konkrete forhold. Rådet har også dialog med selskapene i løpet av vurderingsprosessen.

Tabell 2.1 Nøkkeltall for Etikkrådets virksomhet i årene 2021–2023

Tabellen oppsummerer omfanget av Etikkrådets undersøkelser av selskaper i 2023 sammenliknet med 2022 og 2021. Utelukkelser Norges Bank har besluttet uten tilrådning fra Etikkrådet under kullkriteriet, er ikke inkludert i tabellen. Selskaper som tas av børs, fjernes fortløpende fra listen over utelukkede selskaper. Dette var tilfellet for tre selskaper i 2023.

Oversikt over Etikkrådets virksomhet i 2023

Tabell 2.1 gir en oversikt over Etikkrådets virksomhet de siste tre årene. Utgangspunktet for Etikkrådets arbeid er selskapene i fondet. Ved utgangen av 2023 var fondet investert i noe under 9000 aksjeselskaper, og disse selskapene hadde sitt hovedkontor i mer enn 70 land.

Ved utgangen av 2023 var 92 selskaper utelukket fra fondet på anbefaling fra Etikkrådet, mens tolv sto til observasjon. I tillegg har Norges Bank på eget initiativ utelukket 72 selskaper under kullkriteriet og satt tolv til observasjon. Fra 2022 kan Norges Bank også vurdere selskaper etter klimakriteriet uten tilrådning fra Etikkrådet, men banken har så langt ikke offentliggjort noen slike beslutninger.

Etikkrådet gir sine anbefalinger, såkalte tilrådninger, til Norges Bank som fatter beslutning i sakene. I 2023 ga Etikkrådet tilrådninger om i alt 15 selskaper. Av disse gjelder ti utelukkelse, to opphevelse av utelukkelse, én observasjon og to avslutning av observasjon.

Ettersom Norges Bank gjør en grundig vurdering av alle tilrådninger og også trenger tid for å selge seg ut av selskaper, er noen av beslutningene som er offentliggjort i 2023, basert på Etikkrådets tilrådninger fra 2022. Av samme grunn er ikke alle tilrådningene fra 2023 offentliggjort ennå. Alle tilrådninger blir offentliggjort på Etikkrådets nettside samtidig som Norges Bank offentliggjør sin beslutning etter at aktuelle verdipapirer er solgt.

Etikkrådet har hele tiden mange saker under arbeid, og det er normalt saker til vurdering under de fleste utelukkelseskriteriene. Det er ikke uvanlig at et selskap kan ha flere saker knyttet til seg. Det er også sakskomplekser som involverer flere enn ett selskap. I 2023 hadde Etikkrådet totalt 223 saker, som gjaldt 209 forskjellige selskaper, under arbeid. Av disse ble 102 saker fanget opp i løpet av året, mens 52 ble fanget opp i 2022. Utredningen av 100 saker ble avsluttet. Dette inkluderer både selskaper der det er gitt en tilrådning til banken, selskaper det ikke har vært grunn til å utelukke eller sette til observasjon, og selskaper fondet ikke lenger er investert i. Fem selskaper som Etikkrådet utredet, gikk ut av fondet uten at det var gitt en tilrådning om utelukkelse.

Figur 2.1 Status for årets nye saker

Forstørr bilde

Figur 2.1 viser hvordan de 102 sakene som ble tatt opp til vurdering i 2023, har blitt behandlet. De fleste sakene ender ikke med en tilrådning om utelukkelse eller observasjon, men legges bort på et tidligere stadium av utredningsprosessen. For åtte av de 102 nye sakene i 2023 er det gitt tilrådninger om utelukkelse, observasjon eller opphevelse av utelukkelse eller observasjon, mens 41 er lagt bort. Utredningen av to av de nye sakene ble avsluttet fordi selskapene ikke lenger var i porteføljen. 24 av sakene utredes fortsatt, mens utredningen av 27 av sakene ennå ikke er i gang.

Risiko for grov korrupsjon i bygg- og anleggsbransjen var vurderingstemaet for 16 av de nye sakene i 2023. Det store antallet skyldes en samlet gjennomgang av korrupsjonssaker knyttet til selskaper i denne bransjen. Andre temaer som går igjen, er blant annet produksjon og salg av våpen, virksomhet i konfliktområder, brudd på arbeidstakerrettigheter eller tap av biologisk mangfold.

Figur 2.2 Regional fordeling av fondets 8859 aksjeinvesteringer ved utgangen av 2023

Forstørr bilde

Figur 2.3 Regional fordeling av selskapene Etikkrådet hadde til vurdering

Forstørr bilde

Figur 2.2 og 2.3 viser den regionale fordelingen av henholdsvis SPUs aksjeinvesteringer ved utgangen av 2023 og selskapene Etikkrådet har hatt til vurdering i løpet av året. Den geografiske fordelingen av selskapene som Etikkrådet utreder, varierer fra år til år. Mens Etikkrådet i tidligere år har hatt en liten overvekt av asiatiske selskaper til vurdering, sammenlignet med andelen asiatiske selskaper i porteføljen, var det i 2023 en tilsvarende overvekt av europeiske selskaper under utredning. Dette skyldes til dels at det mot slutten av året var en nedgang i europeiske selskaper i porteføljen, samtidig som andelen asiatiske selskaper har økt.

For de rundt 80 asiatiske selskapene som Etikkrådet har vurdert i 2023, gjelder rundt halvparten av sakene krenkelser av menneskerettigheter, og da hovedsakelig dårlige arbeidsforhold og tvangsarbeid. Ellers har grov korrupsjon og alvorlig miljøskade vært de mest dominerende vurderingstemaene. De asiatiske selskapene undersøkes ofte som ledd i en gjennomgang av temaer som Etikkrådet følger spesielt godt med på fordi den etiske risikoen er stor. Dette gjelder for eksempel risikoen for utnyttelse av migrantarbeidere i flere land, menneskerettighetskrenkelser i Xinjiang og risikoen for at selskaper med virksomhet i Myanmar bidrar til militærjuntaens overgrep. Det er også selskaper som fanges opp i den generelle porteføljeovervåkningen. Elleve av selskapene rådet har gitt tilrådning om i løpet av 2023, er asiatiske.

Rådet har i 2023 arbeidet med nærmere 60 selskaper fra 16 ulike land i Europa. Som de siste par årene er flest saker knyttet til risikoen for korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet samt ulike menneskerettighetskrenkelser. Menneskerettighetssakene gjelder blant annet brudd på arbeidstakerrettigheter, tvangsflytting og brudd på urfolks rettigheter. To av selskapene rådet har gitt tilrådning om i 2023, er europeiske.

For de rundt 50 selskapene som hører hjemme på det amerikanske kontinentet, er krenkelser av menneskerettigheter og grov korrupsjon de dominerende vurderingstemaene. De øvrige sakene er spredt jevnt på de andre kriteriene som Etikkrådet har ansvaret for. Ett av selskapene som rådet har gitt tilrådning om i løpet av 2023, er fra Nord-Amerika.

Figur 2.4 Land med flest selskaper under utredning

Forstørr bilde

Figur 2.4 viser antall selskaper under utredning i 2021, 2022 og 2023 fra de ni landene hvorfra flest selskaper var under utredning i 2023. I 2022 var Malaysia med i en lignende oversikt.

Økningen i antall selskaper fra USA som utredes, har fortsatt i 2023, og sakene er knyttet til en rekke ulike normbrudd fordelt på de fleste kriteriene. Flesteparten av selskapene Etikkrådet vurderer under våpenkriteriene, er hjemmehørende i USA. Det er nå et større samsvar enn tidligere mellom andelen amerikanske selskaper som utredes, og antallet amerikanske selskaper i fondet.

Figur 2.5 Etikkrådets arbeid fordelt på kriteriene

Forstørr bilde

Arbeid under de ulike kriteriene

Figur 2.5 viser hvordan sakene Etikkrådet har arbeidet med, fordeler seg på utelukkelseskriteriene i 2023. Det har vært en markant økning i selskaper som utredes for økonomisk kriminalitet, samtidig som økningen i antall saker som utredes under kriteriene for andre grove brudd og produksjon av visse våpentyper, har fortsatt. Dette skyldes delvis endringene i retningslinjene som følge av Etikkutvalgets utredning der korrupsjonskriteriet ble utvidet til også å omfatte andre former for økonomisk kriminalitet, grove dyrevelferdsbrudd ble plassert tydelig under kriteriet for andre grove brudd, mens det produktbaserte våpenkriteriet ble utvidet til også å inkludere leveringsplattformer for kjernevåpen.

Menneskerettighetssakene har fortsatt en dominerende rolle, etterfulgt av økonomisk kriminalitet. Mange av disse sakene har utgangspunkt i undersøkelser Etikkrådet har initiert, for eksempel basert på antakelser om risikoen for tvangsarbeid i noen land eller korrupsjon i enkelte bransjer. Først kartlegger rådet alle selskaper med en viss virksomhet som er eksponert for denne risikoen. Deretter velger rådet ut selskapene der risikoen synes størst og kontakter dem for å få informasjon som kan bekrefte eller avkrefte Etikkrådets antakelser. I slike undersøkelser gjøres ofte en innledende vurdering av et stort antall selskaper, mens utredningen relativt raskt begrenses til noen få selskaper.

Rundt halvparten av menneskerettighetssakene er relatert til arbeidstakerrettigheter. Brudd på urfolks rettigheter er fortsatt også noe Etikkrådet har særlig oppmerksomhet på. Urfolk er ofte svært utsatte i forbindelse med utvinning av naturressurser og infrastrukturutbygginger, og det er også saker der selskaper har etablert plantasjer på land urfolk gjør krav på. Etikkrådet følger videre fortsatt nøye med på selskaper som avhender utrangerte fartøy til opphugging ved verft hvor miljø- og arbeidsforhold er dårlige. Selskaper som utredes for skipsopphugging, vurderes etter både menneskerettighetskriteriet (svært dårlige arbeidsforhold) og miljøkriteriet (forurensning).

Under krig- og konfliktkriteriet har rådet også i 2023 vurdert en rekke saker hvor selskaper i fondet har økonomisk samarbeid med selskaper som er kontrollert av militæret i Myanmar. Det er også saker knyttet til Vestbredden og Gaza og selskaper med virksomhet i Russland.

Under miljøkriteriet er tap av biologisk mangfold det dominerende vurderingstemaet, etterfulgt av industriforurensning. De fire selskapene rådet har gitt tilrådning om å utelukke etter miljøkriteriet i 2023, er alle relatert til tap av biologisk mangfold.

Under kriteriet for økonomisk kriminalitet har hovedfokus vært på korrupsjon i bygg- og anleggsbransjen og banker som svikter i sin etterlevelse av lovgivning som skal forhindre og håndtere mistanker om hvitvasking. Det er foretatt en kartlegging av korrupsjonssaker hos en lang rekke selskaper i 2023, og mange av disse ble lagt bort på et tidlig stadium i utredningen.

Under kriteriet for andre grove brudd på grunnleggende etiske normer har rådet særlig sett på risiko for grove dyrevelferdsbrudd. Dette kriteriet anvendes på alle alvorlige normbrudd som ikke faller naturlig inn under de andre kriteriene. Her er derfor spennet mellom saker ganske vidt og har i 2023 strukket seg fra risiko for skade på kulturminner til medvirkning til Russlands krig mot Ukraina.

Kontakt med selskaper

Figur 2.7 og 2.6 gir en oversikt over hvordan selskapene Etikkrådet har kontaktet, fordeler seg på region og utelukkelseskriterium i 2023. Etikkrådet har vært i kontakt med 69 selskaper og hatt møter med 11 av dem. Rådet kontakter selskaper som det etter innledende undersøkelser vil vurdere nærmere. Først ber rådet om informasjon fra selskapene som kan gi et bedre grunnlag for å vurdere deres virksomhet. Alle selskaper som utredes under atferdskriteriene, får anledning til å kommentere et utkast til tilrådning før Etikkrådet eventuelt gir sin anbefaling til Norges Bank.

Figur 2.6 Kontakt med selskaper fordelt på kriteriene

Forstørr bilde

Figur 2.7 Kontakt med selskaper fordelt på regionene der selskapene hører hjemme

Forstørr bilde

Etikkrådet legger vekt på informasjon fra selskaper, og mener at manglende svar fra selskaper kan bidra til å forsterke den etiske risikoen. De fleste selskaper svarer, men det er også noen unntak. Av de 55 selskapene Etikkrådet kontaktet i 2023, var det 19 selskaper som ikke svarte. Noen av disse ble kontaktet sent på året, slik at svar fortsatt kan ventes. Det ble i 2023 gitt tilrådning om utelukkelse av to selskaper som ikke hadde besvart rådets henvendelse.

I 2023 har Etikkrådet hatt en markant økning i sin kontakt med europeiske selskaper. To av disse selskapene står til observasjon, mens utelukkelsen har blitt opphevet for et annet. Antallet asiatiske selskaper rådet har hatt kontakt med, har sunket noe siden 2022, men det speiler den regionale fordelingen av selskaper under utredning.

Når Etikkrådet møter selskaper, skjer dette ofte sent i utredningsprosessen, gjerne på grunnlag av et utkast til tilrådning om utelukkelse, eller i forbindelse med observasjon. Figur 2.8 gir en oversikt over selskapene Etikkrådet møtte i 2023, og kriteriene de ble vurdert under. To av selskapene Etikkrådet møtte i 2023, står til observasjon, mens ett har vært utelukket i flere år.

Figur 2.8 Antall selskaper rådet har møtt fordelt på kriteriene

Forstørr bilde

Vurdering av selskaper som er utelukket eller står til observasjon

Et selskap blir ikke utelukket for en bestemt tidsperiode, og utelukkelsen kan oppheves dersom grunnlaget for utelukkelse faller bort. Norges Bank fatter beslutning om å oppheve utelukkelsen etter tilrådning fra Etikkrådet.

For selskaper som står til observasjon avgir Etikkrådet normalt én eller flere observasjonsrapporter for hvert selskap til Norges Bank i løpet av observasjonsperioden.

I 2023 har utelukkelsen av to selskaper blitt opphevet, og observasjonen av to selskaper har blitt avsluttet.