7 Miljø og klima
I retningslinjenes § 4 heter det at: «Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: […]
- e. alvorlig miljøskade
- f. handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser»
7.1 Alvorlig miljøskade
Under miljøkriteriet har Etikkrådet i 2023 særlig arbeidet med saker som gjelder tap av verdifullt biologisk mangfold, avskoging og gruveforurensning. Dette er en videreføring av temaer og problemstillinger som Etikkrådet har arbeidet med tidligere.
Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) estimerer at en million arter er truet med utryddelse, blant annet som en følge av tap og ødeleggelse av leveområder samt direkte utnyttelse av arter gjennom for eksempel internasjonal handel eller fiske. Truede arter er et viktig tema for Etikkrådets tilrådninger på miljøområdet. I 2023 har Etikkrådet utredet flere selskaper som har virksomhet som utgjør en direkte trussel mot truede arters videre overlevelse. Tilrådningen om utelukkelse av selskapet Power Construction Group of China Ltd er basert på at selskapet medvirker til alvorlig miljøskade gjennom utbygging av vannkraftverket Batang-Toru på Nord-Sumatra i Indonesia. Prosjektet ligger i den siste intakte delen av den kritisk truede Tapanuli-orangutangens leveområde, og Etikkrådet har konkludert med at prosjektet vil utgjøre en alvorlig trussel mot orangutangens videre overlevelse.
Med FNs naturavtale fra 2022 som ramme har Etikkrådet i 2023 arbeidet med å definere hva som er å regne som uakseptabel adferd i miljøsammenheng, og som dermed kan gi grunnlag for utelukkelse av selskaper fra fondet. Et av Naturavtalens hovedmål er innen 2030 å stanse tap av områder som er viktige for biologisk mangfold, inkludert komplekse økosystemer som for eksempel gammel, urørt regnskog. Naturavtalen har satt større fokus på selskapers rolle i bevaringen av biologisk mangfold og skaper en forventning om at det utøves økt aktsomhet fra selskaper som har eller planlegger virksomhet i slike områder. Blant annet forventes store internasjonale selskaper å overvåke, vurdere og dele informasjon om eksponering for naturrisiko og gjøre denne informasjonen åpent tilgjengelig slik at naturrisiko og negativ påvirkning kan reduseres. Etikkrådet har i 2023 fokusert på selskaper som har sin virksomhet i de områdene som anses blant de viktigste for bevaring av biologisk mangfold globalt sett, uavhengig av vernestatus. Etikkrådets mandat åpner for at man i saker som angår verneverdig natur og biologisk mangfold, kan bidra til å sette grenser for hva som er uakseptabel praksis for selskapers utnytting av naturgoder i kommende år.
Etikkrådet har også arbeidet med selskaper som er ansvarlig for alvorlig forurensning, hovedsakelig knyttet til gruvedrift. I 2021 ble det satt ut et konsulentoppdrag for kartlegging av selskaper i fondet som holder på med forurensende gullgruvevirksomhet. Konsulentrapporten resulterte i en liste på 11 virksomheter hvor det var rapportert om alvorlige miljømessige og/eller sosiale konsekvenser av driften. Det var særlig vannforurensing som utmerket seg som problematisk for disse virksomhetene. Etikkrådet har utredet flere av disse selskapene i 2023. Gjennomgangen av gullgruvevirksomhetene har vært relativt tidkrevende da mange av hendelsene det refereres til i konsulentrapporten, ligger noen år tilbake i tid og kun er dokumentert i noen få nyhetsartikler. Det er også ofte lite konkret dokumentasjon på at det faktisk forekommer vannforurensing, og heller ikke de faktiske effektene slik forurensning har på biologisk mangfold og lokalbefolkning er nøye underbygget. Selv i saker hvor det eksisterer vannprøvedata, har det vært utfordrende å etablere en direkte årsakssammenheng mellom gruvedrift og forhøyede verdier av for eksempel metaller i vann, da gullgruver ofte er lokalisert i områder hvor det allerede er høy naturlig forekomst av metaller.
I 2023 har Etikkrådet anbefalt å utlukke fire selskaper etter miljøkriteriet.
7.2 Skipsopphugging
Etikkrådet har i flere år hatt oppmerksomhet mot miljø- og arbeidsforhold innen skipsopphugging. Etter anbefaling fra Etikkrådet har flere rederiselskaper blitt utelukket fra SPU fordi de har latt sine utrangerte fartøy bli hugget ved verft hvor miljø- og arbeidsforhold har vært svært dårlige. Etikkrådet har også påvirket noen rederiselskaper til å endre sin praksis på området, slik at de heretter vil avhende utrangerte fartøy til opphugging på en forsvarlig måte. Innenfor dette temaet har Etikkrådet i 2023 anbefalt å oppheve utelukkelsen av ett selskap og avslutte observasjonen av ett selskap. Ved utgangen av 2023 er to rederiselskaper utelukket fra fondet på grunn av sin praksis med avhending av utrangerte fartøy, og ett selskap er satt under observasjon.
Verdien i utrangerte fartøy ligger i stålet og andre materialer i skipet som kan gjenvinnes. Fra et ressurs- og miljøperspektiv er det ønskelig at så mye som mulig av disse materialene resirkuleres, forutsatt at selve gjenvinningen skjer på en forsvarlig måte. Uforsvarlig praksis hos huggeverft kan føre til alvorlig miljøskade og innebære svært farlige arbeidsforhold.
En milepæl i det internasjonale arbeidet for å forbedre forholdene i denne industrien ble nådd i 2023 ved at Bangladesh, Pakistan og Liberia ratifiserte Hong Kong-konvensjonen (Hong Kong International Convention for the Safe and Environmentally Sound Recycling of Ships, HKC), slik at konvensjonen vil tre i kraft i 2025.
HKC adresserer flere viktige sider ved gjenvinning av utrangerte skip. Blant annet setter konvensjonen minimumskrav til infrastruktur og operasjoner ved huggeverft for utrangerte fartøy. I 2025 skal all skipsopphugging i India, Pakistan og Bangladesh skje i samsvar med konvensjonens bestemmelser. Til sammen utgjør disse landene en betydelig andel av den globale opphuggingskapasiteten for utrangerte fartøy.
Ved at HKC trer i kraft, legges grunnlaget for forbedringer i skipsopphuggingsindustrien. Dette forutsetter at det skjer virkelige endringer i hvordan arbeidet med skipsopphugging utføres ved et stort antall huggeverft. Noen huggeverft i India og Bangladesh er allerede oppgradert til en standard i samsvar med konvensjonens bestemmelser. Rederiselskaper kan bidra til å fremme en positiv utvikling i denne industrien ved å la sine utrangerte fartøy bli hugget ved disse verftene.
Etikkrådet er oppmerksom på at klasseselskaper, i påvente av at konvensjonen skulle tre i kraft, har utstedt sertifikater på at huggeverft opererer i samsvar med HKCs bestemmelser, såkalte Statements of Compliance with the HKC. Etikkrådets undersøkelser ved huggeveft i Alang, India, har vist at et stort flertall av huggeverft der som kan vise til et slikt sertifikat, ikke er teknisk utstyrt i samsvar med konvensjonens bestemmelser eller de underliggende tekniske veiledningene (IMO’s Technical Guidelines) som konvensjonen viser til. For eksempel har de fleste verftene ikke tilstrekkelige anlegg for drenering og oppsamling av avløp. Disse var enten ufullstendige, defekte eller manglet helt. Etikkrådet har derfor vært bekymret for at slike sertifikater har vært utstedt til huggeverft som i realiteten ikke drives i samsvar med konvensjonens bestemmelser. En annen bekymring har vært at selv om huggeverft kan være teknisk utrustet til å operere i samsvar med konvensjonens bestemmelser, så foregår likevel ikke arbeidet ved verftet nødvendigvis i samsvar med konvensjonen.
Rederiselskaper bør som et minimum ha en policy for opphugging av utrangerte fartøy som samsvarer med HKC, og velge huggeverft som driver sin virksomhet i samsvar med konvensjonens bestemmelser. Videre bør rederiselskaper følge opp arbeidet med opphuggingen etter at skipet er avhendet, enten med egne representanter på huggeverftet eller med en tredjepart, for å sikre at arbeidet skjer på en forsvarlig måte.
HKC etablerer et viktig rammeverk for forbedringer, men etterspørsel fra rederiselskaper vil fortsette å være en viktig driver for forbedringer innen den globale skipsopphuggingsindustrien. Etikkrådet vil ha spesiell oppmerksomhet mot dette når arbeidet innen skipsopphugging videreføres.
7.3 Uakseptable klimagassutslipp
Etikkrådets retningslinjer har inneholdt et kriterium om uakseptable klimagassutslipp siden 2016. Etikkrådet har gitt fem tilrådninger om utelukkelse, og til sammen fire selskap er utelukket etter dette kriteriet. Fra 2022 har Norges Bank i praksis overtatt hovedansvaret for klimakriteriet. Selve kriterieteksten er ikke endret. Etikkrådet vil for en periode følge opp de selskapene som allerede er utelukket, men vil normalt ikke utrede nye selskap under klimakriteriet.