6 Selskapers våpensalg til enkelte stater
«Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: [...]
- c. salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene
- d. salg av våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av ordningen for statsobligasjonsunntak omtalt i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland § 2-1 andre ledd bokstav c»
De etiske retningslinjenes § 4 c og d gjelder begge selskapers salg av våpen til enkelte stater.
Etter retningslinjes § 4 c kan selskaper utelukkes dersom det er en uakseptabel risiko for at de selger våpen til en stat som bruker våpnene i strid med humanitærretten. Dette kriteriet ble innført i 2021 etter anbefaling fra Etikkutvalget. Etter retningslinjens ordlyd må det dreie seg om brudd på humanitærretten som både er alvorlige og systematiske. Av forarbeidene fremgår det at kriteriet skal gjelde våpen som særlig kan ramme sivile. Med andre ord åpner ikke kriteriet for en generell utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater som bryter humanitærretten i en væpnet konflikt. Det er også stilt krav om at Etikkrådet skal basere seg på et bredt tilfang av informasjon og rapporter fra autoritative institusjoner som viser at våpnene gjennomgående blir benyttet på måter som ikke samsvarer med folkerettens regler for stridighetene. I sin første vurdering støttet Etikkrådet seg på en rapport fra Geneva Academy of International Humanitarian Law and Human Rights som gjennomgikk dokumentasjon av brudd på humanitærretten for en lang rekke konflikter. Det er likevel Etikkrådet som må vurdere hvilke konflikter og stater kriteriet bør anvendes på, og deretter identifisere de selskapene som selger våpen som rammes av kriteriet.
I mandatet for forvaltningen av SPU er det såkalte statsobligasjonsunntaket inntatt. Hensikten er å avskjære fondets investeringer i statspapirer utstedt av stater som er gjenstand for omfattende internasjonale sanksjoner som Norge har sluttet seg til. Finansdepartementet bestemmer hvilke stater bestemmelsen skal gjelde for, og for tiden er dette Nord-Korea, Syria, Russland og Belarus. Retningslinjenes § 4 d åpner for utelukkelse av selskaper som selger våpen til stater som er omfattet av statsobligasjonsunntaket. Retningslinjens § 4 d gjelder salg av alle våpen og alt militært materiell, og favner på det området dermed vesentlig videre enn § 4 c. Videre er det etter § 4 d ikke forutsatt at det skal vurderes hvordan våpen brukes — det er ikke engang forutsatt at våpnene i det hele tatt blir brukt, ettersom statene som er kjøpere, ikke nødvendigvis er krigførende.
I august 2022 anbefalte Etikkrådet utelukkelse etter retningslinjens § 4 c av to selskaper som selger våpen til myndighetene i Myanmar som kan ha vært brukt i strid med humanitærretten. Disse sakene ble offentliggjort i 2023. Etikkrådet la vekt på at militæret i landet har begått svært alvorlige overgrep mot sivilbefolkningen. Angrepene er tallrike og utgjør slik Etikkrådet ser det, alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for krigføringen.
Etikkrådet vurderer om retningslinjens § 4 c bør anvendes også på selskapers salg av våpen til andre stater, bl.a. i forbindelse med stridighetene på Gaza. Videre overvåker Etikkrådet fondets portefølje med hensyn til selskaper som selger våpen eller militært materiell til stater som er omfattet av statsobligasjonsunntaket. Her er det avgitt tilrådning om utelukkelse av ett selskap i 2023.