2 Norges vei mot 2030
Norge har gode forutsetninger for å nå bærekraftsmålene. Vi har demokratiske institusjoner, et velfungerende rettsvesen, høyt inntektsnivå, gode offentlige tjenester og relativt små forskjeller mellom folk og regioner. Tilliten i befolkningen er høy sammenlignet med mange andre land. I årene fremover står Norge likevel overfor flere utfordringer knyttet til sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft. Matsystemet skal dreies i en mer klima- og miljøvennlig retning, samtidig som matsikkerhet skal ivaretas. Det er også ønskelig at flere følger myndighetenes kostråd for å redusere risiko for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer. På globalt nivå har matsystemene en rekke utfordringer som Norge skal bidra til å løse gjennom internasjonalt samarbeid.
Hva er matsystemet?
FN beskriver et bærekraftig matsystem som et system som leverer matsikkerhet og ernæring til alle på en slik måte at det økonomiske, sosiale og miljømessige grunnlaget for matsikkerhet og ernæring for fremtidige generasjoner ikke svekkes. Lønnsomhet sikrer økonomisk bærekraft, goder jevnt fordelt i samfunnet sikrer sosial bærekraft, og en positiv eller nøytral innvirkning på naturressursene ivaretar miljømessig bærekraft1.
Matsystemet omfatter produksjon, videreforedling, distribusjon, salg, markedsføring og forbruk, i tillegg til de sosioøkonomiske og miljømessige effektene systemet har på omgivelsene.
Figur 2.1 Matsystemsirkelen
En kort måte å beskrive en matsystemtilnærming på er «fra jord og fjord til bord og tilbake» som skissert i figur 2.1. Dette fanger opp at det ikke kun er verdikjeden for mat frem til forbruker, men også forbrukers rolle og avfallshåndtering som omfattes.
FN har satt bærekraftige matsystemer på den globale dagsorden. Politikkutviklingen i Norge påvirkes også av EUs høye ambisjoner på dette området og spesielt tiltak i EUs Farm to Fork-strategi. Strategien omfatter hele matsystemet og griper inn i landbruks-, havbruks-, fiskeri-, handels-, klima-, miljø-, ernærings-, forbruker- folkehelse- og matpolitikken. Dette viser behovet for å jobbe videre på tvers av sektorer også i Norge.
Noen hovedlinjer i regjeringens arbeid
Det jobbes i dag langs mange linjer også tverrsektorielt for et mer bærekraftig matsystem. Dette er det viktig å bygge videre på og styrke. Regjeringen har igangsatt en rekke meldinger til Stortinget som etter planen legges frem i løpet av 2024. Dette gjelder bl.a. arbeid med ny bærekraftmelding, klimamelding, naturmangfoldsmelding og dyrevelferdsmelding, samt strategi for økt selvforsyning. Det tverrsektorielle arbeidet med matsystemene vil være relevant for disse meldingene.
Med utgangspunkt i matsystemtilnærmingen som er skissert over, jobbes det langs følgende hovedlinjer:
Konkurransekraft i verdikjeden for mat i hele landet
Verdikjeden for mat består av et mangfold av store og små bedrifter som samlet sett har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Den har store muligheter til å utvikle seg videre og bidra til den grønne omstillingen i norsk økonomi. Jordbruksavtalen er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å styrke omstillingskraften i jordbruket og opprettholde en aktiv jordbruksproduksjon. I de siste to jordbruksoppgjørene er det lagt til rette for en vesentlig styrking i inntektsmulighetene til jordbruksnæringen. Dette skal bidra til å styrke norsk jordbruk og selvforsyning. Potensialet for økt inntjening i og i tilknytning til reindriften er fremdeles stort. Reindriftsavtalen skal legge til rette for videreutvikling av en bærekraftig næring.
Det er om lag 40 000 arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien i Norge. En stor del av denne industrien er basert på norsk jordbruksproduksjon og er lokalisert rundt i distriktene. Det er en gjensidig avhengighet mellom produksjon av norske jordbruksråvarer og foredlingsindustrien.
Produksjon av mat fra havet er av stor betydning for norsk økonomi og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. I 2022 var sjømateksporten på 151,4 mrd. kroner. Dette tilsvarer 40 millioner måltid, hver dag, hele året. Allerede før midten av november 2023 var sjømateksporten på 158,2 mrd. kroner.
Ivaretagelse av konkurransekraften for verdikjeden for mat i Norge, med tilhørende samfunnsgoder, krever en aktiv politikk for å bidra til en bærekraftig forvaltning av ressursgrunnlaget.
En mer klima- og miljøvennlig matproduksjon
Naturpanelet og klimapanelet har lagt frem rapporter som viser at vi må ta bedre vare på livsgrunnlaget vårt. Klima- og miljøtiltak i jordbruket er viktige for å redusere miljøbelastninger og fremme miljøgoder. Klima- og miljøtiltak skal, gjennom samspillet med andre virkemidler, bidra til å sikre norsk matproduksjon og leveranser av tilhørende samfunnsgoder også i fremtiden. All matproduksjon fører til utslipp både til luft og vann. I tillegg har matproduksjon stor påvirkning på miljøet og naturmangfoldet. I 2022 utgjorde utslipp fra jordbruk 4,6 mill. tonn CO2-ekvivalenter ifølge SSB2. Dette utgjorde 9,4 pst. av de totale klimagassutslippene i Norge. Siden 1990 er utslippene fra jordbruket redusert med 6,8 pst. SSB har ikke tall på utslippene i den samlede fiskeri- og havbrukssektoren, men ifølge en rapport utarbeidet på oppdrag fra ZeroKyst3 lå de direkte utslippene fra sjømatnæringen et sted mellom 1,6 og 1,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Å redusere utslippene fra fiskefartøy og servicefartøy i havbruksnæringa står sentralt for å redusere de direkte utslippene. I tillegg står fôr til både landdyr og oppdrettsfisk for store indirekte utslipp.
Staten har inngått en avtale med jordbrukets organisasjoner om å arbeide for å redusere klimagassutslippene og øke opptaket av karbon. Det arbeides også målrettet for å redusere avrenning av næringsstoffer til vann, bedre jordhelsen og med å opprettholde kulturlandskap og naturmangfold. Jordbruksavtalen som årlig inngås mellom staten og organisasjonene i jordbruket, skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Klima- og miljøtiltak i jordbruket har blitt betydelig prioritert i de senere års jordbruksoppgjør. Regjeringen har også opprettet Bionova som et verktøy for klimatiltak i jordbruket og for økt verdiskaping gjennom overgang til en mer sirkulær bioøkonomi.
Det er satt i gang et stort arbeid med å følge opp det målrettete samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr, som har som mål at «alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene». Dette vil være et viktig bidrag til de målene Norge har satt innenfor klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping.
Det er viktig å opprettholde ressursgrunnlaget for fremtidig matproduksjon gjennom et aktivt jordvern, forvaltning av forrådet av genetiske ressurser for mat og landbruk som råvare for videre planteforedling og dyre- og fiskeavl, og redusere klima- og miljøpåvirkning fra landbruk og havbruk og sikre bærekraftig høsting av havets ressurser. Reindriftsnæringen utnytter marginale utmarksressurser og er samtidig avgjørende for å bevare samisk kultur og språk. Regjeringen har et mål om en bærekraftig reindriftsnæring.
Trygg og sunn mat
God dyre- og plantehelse, dyrevelferd og mattrygghet, er sentrale forutsetninger for et bærekraftig matsystem. Friske dyr og planter med sunne vekstmiljøer danner grunnlaget for bærekraftig matproduksjon i Norge. Vi har lavt forbruk av antibiotika til dyr og av plantevernmidler.
Det er økt oppmerksomhet på sammenhengen mellom folkehelse, dyrehelse, plantehelse, matproduksjon og miljø (én helse). Norge har generelt en god dyre- og plantehelse, og er i en gunstig situasjon når det gjelder f.eks. forekomst av antimikrobiell resistens (AMR) i dyrepopulasjonen. Statusen forutsetter kontinuerlig arbeid. Spredning av skadegjørere over landegrenser, klimaendringer og utbrudd av smittsomme dyresykdommer er blant de store truslene mot plante- og dyrehelse både i Norge og internasjonalt. Èn helse-tilnærming er sentralt i å oppnå robuste og bærekraftige matsystemer.
Sunn og trygg mat er grunnlaget for en frisk befolkning, som er en viktig forutsetning for en bærekraftig utvikling. I mange tiår har helsemyndighetene i Norge og andre land gitt råd om ernæring og kosthold som ledd i folkehelsepolitikken. Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Selv om kostholdet i Norge over tid har hatt en positiv utvikling, er Norge et stykke fra å nå målsettingene. Inntaket av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk og annen sjømat er for lavt, og inntaket av salt, tilsatt sukker, mettet fett og rødt kjøtt er høyere enn anbefalt. Overvekt og fedme er en stor utfordring. Det er et mål å øke andelen som følger kostrådene og utjevne de sosiale forskjellene innen kosthold, jf. folkehelsemeldingen (Meld. St 15 (2022–2023)). Regjeringen vil derfor vurdere tiltak for å verne barn bedre mot markedsføring av usunn mat og drikke, herunder et forskriftsfestet forbud, i tillegg til å se nærmere på aldersgrense for salg av energidrikker og andre mulige virkemidler for å begrense forbruket av energidrikker. Regjeringen har også satt ned en ekspertgruppe som skal gi råd om effektive virkemidler på kostholdsområdet.
Å endre matvaner krever mange ulike tiltak og innsats fra flere aktører og sektorer. Matbransjen samarbeider med helsemyndighetene for å bedre kostholdet gjennom intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. Samarbeidet skal blant annet bidra til å redusere inntaket av salt, tilsatt sukker og mettet fett i befolkningen, og øke forbruket av frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk og sjømat. Gjeldende avtale løper ut 2025.
De nordiske land har samarbeidet om kunnskapsoppsummeringer om ernæringsanbefalinger siden 1980-tallet. Den sjette revisjonen av de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR2023) ble ferdigstilt i juni 2023. I denne utgaven av NNR er også klima- og miljømessig påvirkning av maten vi spiser inkludert. Helsedirektoratet vil, på bakgrunn av NNR2023, revidere de norske kostrådene. Regjeringen har besluttet at de nasjonale kostrådene utelukkende skal baseres på sammenhengen mellom kosthold og helse. Den klima- og miljømessige påvirkningen av ulike matvaregrupper vil bli omtalt, men skal ikke integreres i kostrådene. Reviderte kostråd skal utarbeides i løpet av 2024.
Matsvinn
Matsvinn er sløsing med ressurser. På verdensbasis blir omtrent en tredel av maten som produseres, ødelagt eller kastet. Både FNs bærekraftsmål og de nye naturmålene har tallfestet målet om 50 pst. reduksjon i matsvinn innen 2030. Nasjonalt er det allerede tatt initiativ til en rekke prosesser. Det er stor grad av samstemthet, både når det gjelder mål og de fleste tiltak. Regjeringen har sammen med matbransjen et mål om å halvere matsvinnet i Norge innen 2030.
Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er i dag Norges viktigste virkemiddel for å redusere matsvinnet nasjonalt. I perioden 2015–2020 ble matsvinnet kuttet med 9,5 pst. Delmålet om 15 pst. reduksjon av matsvinn per innbygger i denne perioden ble med andre ord ikke nådd. Skal vi kutte matsvinnet tilstrekkelig må arbeidet mot matsvinn intensiveres i alle ledd i verdikjeden for mat fra primærnæring til forbruker. Flere aktører etterlyser en sterkere virkemiddelbruk og ønsker en matkastelov.
Stortinget har bedt regjeringen om å utrede en matkastelov. I februar 2023 nedsatte Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet et utvalg som har vurdert tiltak og virkemidler som skal sikre at Norge når målet om å redusere matsvinnet med 50 pst. innen 2030, inkludert hvordan en matkastelov skal inngå i en samlet virkemiddelbruk. Rapporten overrekkes landbruks- og matministeren og klima- og miljøministeren på nyåret 2024. Når rapporten fra matsvinnutvalget foreligger vil regjeringen vurdere videre oppfølging.
Norge bidrar globalt
Norge deltar aktivt i det globale arbeidet med å styrke bærekraften i matsystemene blant annet gjennom innsats i FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. Tematiske prioriteringer i det normative arbeidet inkluderer mattrygghet, klimatilpasning, naturmangfold og genetiske ressurser. Svalbard globale frøhvelv er Norges mest sentrale bidrag til å opprettholde genetiske ressurser som et globalt fellesgode.
Matsikkerhet er videre en hovedprioritering i den norske utviklingspolitikken og forankret i strategien Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning. Konflikt, klimaendringer og økonomiske nedgangstider har ført til at matsystemers motstandsdyktighet er blitt sentralt i en helhetlig norsk innsats både i langsiktig bistand og i nødhjelp. Fire prioriterte målsetninger i strategien er 1) Økt, lokal klimarobust matproduksjon gjennom bedret produktivitet og redusert produksjonstap for småskala matprodusenter; 2) Bedret lokal verdiskaping og økt inntekt for matprodusenter gjennom velfungerende verdikjeder og markeder som også legger til rette for små- og mellomstore bedrifter; 3) Redusert feil- og underernæring gjennom bedret tilgang på sunn, variert og trygg mat og rent drikkevann; 4) Redusert omfang av matrelaterte kriser gjennom forebygging og rask helhetlig innsats. Det arbeides også for målrettede tiltak som kan styrke kvinners stilling som matprodusenter globalt. Klimatilpasset matproduksjon er også et av satsingsområdene i regjeringens strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, Klima, sult og sårbarhet.
Mer klimafinansiering skal gå til landbrukssektoren for økt matsikkerhet gjennom å styrke bønders deltagelse og samvirkeorganisering. Den norske erfaringen med en klimaavtale mellom staten og landbrukets organisasjoner har overføringsverdi i globalt perspektiv i en tid der implementering av klimaløsninger er i fokus. I forbindelse med det siste partsmøtet til klimakonvensjonen, COP28, påtok Norge seg en pådriverrolle i initiativet Alliance of Champions for Food Systems Transformation.