2 Hvorfor strategi?

I Perspektivmeldingen7 fremholder regjeringen at et viktig element for en bærekraftig offentlig sektor vil være å utnytte de mulighetene ny teknologi skaper. Offentlig sektor må legge til rette for å utnytte nye verktøy, herunder digitalisering og automatisering av oppgaver. Statlige virksomheter må arbeide systematisk for at investeringer i nye digitale løsninger gir forventede resultater og at gevinster realiseres.

Forbedring av den enkelte offentlige tjeneste vil alltid være innenfor ansvarsområdet til den enkelte virksomhet og fagdepartement. Det samme gjelder ansvaret for å initiere digitaliseringstiltak, foreta interne prioriteringer mellom konkurrerende initiativ og gjennomføre tiltakene. Fagdepartementene og deres underliggende virksomheter er også ansvarlige for å sørge for at gevinster som følger av digitalisering blir fulgt opp og hentet ut.

Samtidig har den enkelte sektor ansvar for å benytte fellesløsninger og følge felles rammeverk og krav. Den enkelte virksomhet og sektor har et ansvar for å lage løsninger som kan deles mellom virksomheter og sektorer. Regjeringen forventer derfor at virksomhetene bestreber seg på å finne løsninger sammen. Dette forutsetter god samordning og styring. Statlige virksomheter skal være pådrivere og ta en koordinerende rolle i arbeidet med å lage gode digitale tjenester på tvers av statlig og kommunal sektor.

Også innenfor UH-sektoren er det behov for å løfte fokuset på digitalisering og IKT som sentrale verktøy for å bidra til samspill, heve kvaliteten og relevansen i forskning og høyere utdanning og som tiltak for å bidra til en mer effektiv, solid og velfungerende høyere utdannings- og forskningssektor. Det er også behov for å sørge for at UH-sektoren er rustet til å møte framtidens digitale utfordringer, for eksempel knyttet til håndtering av forskningsdata.

Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men kan bidra til at vi når målene for utdanning og forskning på en bedre og mer effektiv måte. Å komme dit innebærer lederforankret organisasjonsutvikling og kulturendring. Ledelsen ved institusjonene må i større grad enn før se betydningen av digitalisering for å nå institusjonenes og sektorens mål, ta ansvar for å gripe mulighetene og utnytte gevinsten av å samarbeide godt både seg imellom og med de nye forvaltningsorganene for å sikre gode løsninger som kommer studentene, arbeidslivet og samfunnet til gode.

Gjennomtenkte og godt strukturerte digitaliseringsstrategier på alle nivå er nødvendig for å sikre god kobling av teknologi-, organisasjons- og praksisendringene til virksomhets- og sektormål. Både institusjoner og forvaltningsorganer bør ha egne digitaliseringsstrategier. Det er også behov for at Kunnskapsdepartementet gir en overordnet strategisk retning for UH-sektorens arbeid med digitalisering gjennom tydelige forventninger og fremtidsbilder, avklaring av oppgave- og ansvarsfordeling, og gjennom å initiere felles tiltak og satsninger.

Høyere utdanning og forskning er et komplekst og mangeartet virksomhetsområde og det er derfor behov for å legge de mer operative delene av arbeidet med IKT og digitalisering i UH-sektoren til underliggende forvaltningsorgan og til institusjonene selv – hver for seg og i fellesskap. I departementets overordnede digitaliseringsstrategi for UH-sektoren legges det vekt på å definere overordnede mål og gi en retning for ønsket utvikling. Strategien må anses som det første skrittet på veien – og som et grunnlag som skal videreutvikles ettersom rammebetingelsene endrer seg. De overordnede målene for sektoren er gitt i Prop. 1 S, og hovedmålsettingen for digitaliseringsstrategien er at digitalisering skal bidra til å nå hovedmålene for sektoren. I tillegg beskrives noen målbilder som angir hvilken retning departementet ønsker at utviklingen skal ta. Deretter beskrives de tiltakene man fra departementsnivå anser som mest sentrale for å komme videre i arbeidet med digitaliseringen i UH-sektoren fra der vi står i dag. Til sist beskrives de mest sentrale aktørene og deres ansvar for videre oppfølging og arbeid. Disse oppgave- og ansvarsbeskrivelsene er også ment å utgjøre et rammeverk for styring av digitalisering i sektoren. Utvikling av løsninger som treffer brukernes behov og som kan utnytte ressursene best mulig forutsetter tilstrekkelig nærhet til brukerne på alle nivå.

Kunnskapsdepartementets overordnede digitaliseringsstrategi bygger på et omfattende forslag til IKT-strategi, med delstrategier for utdanning, forskning, infrastruktur, informasjonssikkerhet, administrative funksjoner og organisering av IKT-forvaltningen, utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av departementet og bestående av representanter for UH-sektoren. Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi for UH-sektoren må også sees i sammenheng med krav, føringer og anbefalinger i en rekke ulike rapporter, meldinger, strategier, rundskriv og handlingsplaner. De mest sentrale av disse er NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere utdanning, Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen), Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (kvalitetsmeldingen),Meld. St. 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, Digitaliseringsrundskrivet nr. H-17/15, Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet samt Kunnskapsdepartementets digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021.

Digitaliseringsstrategien for UH-sektoren omfatter ikke tiltak som går direkte på innhold og dimensjonering av studietilbud og forskningsinnsats. Dette vil følges opp i Langtidsplan for forskning og utdanning, årlige budsjettproposisjoner eller særskilte handlingsplaner eller satsninger.