3 Hvor vil vi?

3.1 Hovedmål

De til enhver tid gjeldende sektormålene for forskning og høyere utdanning, som fastsettes i Prop. 1 S, vil alltid være hovedmålene også for digitalisering og IKT i UH-sektoren:

• Høy kvalitet i utdanning og forskning
• Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling
• God tilgang til utdanning
• Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem

Digitalisering og IKT i UH-sektoren skal understøtte disse målene.

3.1.1 Høy kvalitet i utdanning og forskning

Regjeringen vil at utdannings- og forskingsmiljøene i Norge skal ha høy kvalitet, og at flere norske forsknings- og utdanningsmiljøer skal hevde seg internasjonalt. Kvalitetsmeldingen understreker betydningen av at digitale muligheter utnyttes for at alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer. I tillegg til faglig relevant digital kompetanse skal studenten tilegne seg mer overordnet IKT-kompetanse og digital dømmekraft, som er relevant på tvers av fagområdene. Digitalisering gjør det mulig å utføre forskning mer effektivt og skaper nye muligheter til metodeutvikling, samarbeid, og utvikling innenfor eksisterende og nye fagfelt. Digitaliseringen gir også muligheter til å dele både data og resultater fra forskning på nye måter, men stiller også forskerne overfor nye utfordringer knyttet til datasikkerhet og riktig håndtering av data.

3.1.2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling

Regjeringen har ambisjoner om at Norge skal bli et av de mest innovative landene i Europa. Vi trenger utdanning og forskning som samspiller med omverdenen og møter arbeidslivets og samfunnets behov. Digitaliseringens muligheter for å utføre forskning mer effektivt, til metode- og fagutvikling og IKT-løsninger som legger til rette for smidig samarbeid med aktører utenfor institusjonene nasjonalt og internasjonalt, er avgjørende også her.

3.1.3 God tilgang til utdanning

Regjeringen vil at alle skal ha tilgang og muligheter til å ta høyere utdanning, uavhengig av kjønn, etnisk, sosial, geografisk og økonomisk bakgrunn. Utdanningstilbudet skal legge til rette for god tilgang på arbeidskraft og kompetanse over hele landet. Livslang læring er viktig for å medvirke til nødvendig omstilling og fornyelse for den enkelte og for samfunns- og arbeidslivet. Digitalisering utvider mulighetene for tilgang til utdanning og for samarbeid om utvikling av relevante tilbud. Nye og varierte undervisnings- og læringsformer tas i bruk i ordinære campusbaserte studietilbud ved å kombinere analoge og digitale medier ("blended learning"), og det gis nye modeller for rene nettbaserte studier.

3.1.4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor

En effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem skal medvirke til best mulig måloppnåelse på de tre første målene for UH-sektoren. Universiteter og høyskoler forvalter en betydelig del av midlene til fellesskapet og skal bruke ressursene effektivt og til beste for samfunnet. Institusjonene skal utvikle profilen sin i tråd med styrke og egenart og medvirke til en differensiert sektor med høy kvalitet. Videre skal de møte behovene i samfunnet på ulike områder og medvirke til at Norge kan hevde seg internasjonalt som en fremragende kunnskapsnasjon. Digitalisering er et virkemiddel for grunnleggende endringer i arbeidsformer, -prosesser og -innhold som kan gjøre sektoren bedre i stand til å nå målene om høy kvalitet og relevans i utdanning og forsking og god tilgang til utdanning for alle.

3.2 Målbilder for en ønsket framtid

Målbildene angir en retning som skal være styrende for utvikling av delstrategiene og gjennomføring av tiltak.

3.2.1 Målbilde for studenten

• Studenten møter et akademisk fellesskap av ansatte og studenter der digitale muligheter utnyttes i aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer som skaper best mulig læringsutbytte, og gir de faglige og digitale kvalifikasjonene studentene skal tilegne seg i det enkelte studieprogrammet.
• Studenten får ta del i forskningsprosjekter (forskningsbasert undervisning), og får opplæring i bruk av forskningsverktøy for å kunne delta i og bidra direkte til forskningen.
• Studenten gis mulighet til å utvikle sin digitale kompetanse, får opplæring i bruk av teknologi som fremmer læring og generiske ferdigheter og bevisstgjøres etiske, juridiske og sikkerhetsmessige problemstillinger ved bruk av data og digital teknologi.
• Studenten har tilgang til et moderne, personlig læringsmiljø som legger til rette for individuelle læringsopplegg, effektivitet, samhandling og fleksibilitet i studiene.

3.2.2 Målbilde for læreren

• Læreren har god digital og pedagogisk kompetanse (kunnskap om hvordan bruke digitale verktøy for å fremme læring i sitt fag), insentiver til faglig/pedagogisk utvikling av egen undervisning og tilgang til kollegiale fellesskap og støttetjenester for utvikling av studieprogram og deling av digitale læringsressurser.
• Læreren har et bredt tilbud av applikasjoner og digitale verktøy og tjenester som støtter gjennomføringen av utdanningen, fra planlegging via gjennomføring av undervisning og samspill med studenter og kolleger, internt og eksternt, til oppfølging og vurdering av studenter på individ- og gruppenivå.
• Læreren har muligheter for uttelling (i form av opprykk, kvalifisering, lønn), eller tid til å drive utvikling av utdanningsvirksomheten på grunnlag av dokumenterte resultater på utdanningsområdet.

3.2.3 Målbilde for forskeren

• Forskeren har digital kompetanse til å utnytte IKT optimalt i sin forskning - til å kunne utføre sine oppgaver effektivt, og utnytte mulighetene digitalisering gir til å utvikle fagfeltet og til å håndtere forskningsdata på en god og riktig måte.
• Forskeren har tilgang til relevante vitenskapelige publikasjoner, god oversikt over relevante forskere og tilgjengelige forskningsdata for sitt felt.
• Forskeren har tilgang til et oversiktlig applikasjons- og tjenestetilbud, med tilstrekkelige ressurser for lagring, beregninger og avansert brukerstøtte.
• Forskeren møter brukervennlige IKT-støttefunksjoner som fyller behovene i sin hverdag knyttet både til faglige og administrative oppgaver.
• Forskeren har tilgang til infrastruktur og verktøy som gjør det mulig å samhandle effektivt med andre forskere på tvers av sektorer, nasjonalt og internasjonalt.
• Forskeren utnytter verktøy for digital samhandling til å arbeide effektivt i prosjekter og nettverk både internt og eksternt.

3.2.4 Målbilde for ledelsen på alle nivåer

• Ledelsen utnytter de mulighetene digitaliseringen gir til å nå institusjonens mål gjennom å inkludere digitalisering både i planleggingen og i konkrete tiltak og prosesser.
• Ledelsen er bevisst sitt lederansvar og har kompetanse til å lede, motivere og støtte nødvendige endringsprosesser som følge av digitaliseringen.
• Ledelsen utnytter de mulighetene digitaliseringen gir til å effektivisere administrative støttefunksjoner og sikre god forvaltning.
• Ledelsen ivaretar institusjonens verdier og interesser, og følger nasjonale føringer gjennom systematisk arbeid for styrket informasjonssikkerhet.
• Ledelsen sikrer formaliserte systemer for dokumentasjon av, og belønning for arbeid med utvikling av undervisning.
• Ledelsen setter ambisjonsnivå og legger til rette for at hele fagmiljøet, ikke bare ildsjeler, bruker de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i utdanningen.
• Ledelsen sørger for at systemer som velges legger til rette for samhandling internt i UH-sektoren og med aktører utenfor UH-sektoren.
• Ledelsen har god tilgang på informasjon og beslutningsstøtte.

3.2.5 Målbilde for data og infrastruktur

• Data lagres én gang og tilgjengeliggjøres fra én kilde.
• Data er gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare, iht. FAIR-prinsippet.
• Infrastrukturen er fleksibel og legger til rette for mobilitet og utvikling.
• Helhetlig styring og ledelse av informasjonssikkerhet er et fundament for digitalisering og strategiske satsinger, og bygger opp under sektorens målsetninger.

3.2.6 Målbilde for administrative systemer

• Alle tjenester, informasjon og kommunikasjon er så langt det er mulig digitalt tilgjengelige.
• Behov, brukervennlighet og brukeropplevelser er hovedkriteriene for realiseringen av nye løsninger.
• Administrative arbeidsprosesser og brukergrensesnitt er forbedret og effektivisert gjennom standardisering og digitalisering.
• Det er etablert en felles systemportefølje som løser tverrgående administrative behov (budsjett, regnskap, lønn, innkjøp osv.).
• Mulighetene for automatisering og selvbetjening er godt utnyttet slik at tjenestene framstår som enkle, effektive og brukervennlige.