5 Hvordan skal vi komme dit?
Digitaliseringsarbeidet skal understøtte og være en del av den helhetlige styringen av UH-sektoren. Dette oppnås gjennom strategisk styring på flere nivåer. Digitaliseringsstrategien skal revideres i takt med vesentlige endringer i de ytre rammebetingelsene. Departementets overordnede digitaliseringsstrategi skal operasjonaliseres gjennom oppfølging av delstrategiene på områdene forskning, utdanning, infrastruktur, administrative løsninger og informasjonssikkerhet, som UH-sektoren selv har utarbeidet9, jf. kap 2 foran. Delstrategiene skal følges opp i en prosess for kontinuerlig forbedring og revideres med jevne mellomrom, og skal igjen danne grunnlag for utarbeidelse av konkrete handlingsplaner. De viktigste tiltakene i delstrategiene er fremhevet i denne overordnede strategien. På noen områder er det ikke fullt samsvar mellom den overordnede strategien og delstrategiene. Dette skal forbedres i første revisjon av delstrategiene.
Den enkelte institusjon skal styre sitt eget digitaliseringsarbeid gjennom egne mål og strategier som skal tilpasses delstrategiene og den overordnede digitaliseringsstrategien. Forholdet mellom de forskjellige styrings- og strateginivåene er illustrert i figuren på side 19.
Ansvaret for å utarbeide, iverksette og videreutvikle delstrategiene legges til tjenesteorganet og kvalitetsorganene i samarbeid med institusjonene. I delstrategien for forskning er det viktig med et tett samarbeid med Forskningsrådet og med hele forskningssektoren.
5.1 Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning skal revideres innen utgangen av 2018. I prosessen med revideringen av regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning, vil Kunnskapsdepartementet i samråd med andre departementer, vurdere mulighetene og utfordringene digitaliseringen gir og hvordan disse best kan og bør håndteres i en revidert plan.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet
5.2 Digitalisering for kvalitet i utdanning
Universitetene og høyskolene er selv ansvarlige for kvaliteten i utdanningene. Tiltakene i strategien skal bidra til å fremme digitalisering som virkemiddel i institusjonenes arbeid med utdanningskvalitet. De nasjonale kvalitetsorganene vil ha viktige roller i insentivstrukturen for utvikling og sikring av kvaliteten sammen med institusjonene.
5.2.1 Utvikle en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning for å stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene
Kvalitetsmeldingen legger føringer for en nasjonal arena som skal bidra til å møte de utfordringene som har særlig betydning for kvalitetsutvikling:
5.2.1 Gjennom å etablere en samlet nasjonal arena for utdanningskvalitet, hvor dagens ordninger og nye virkemidler kan sees i en strategisk og faglig sammenheng, vil regjeringen bidra til [..] å mobilisere fagmiljøer til kunnskapsbasert utvikling og innovasjon av utdanningene og økt digitalisering av læringsprosesser. Arenaen skal finansiere prosjekter som stimulerer til systematisk utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i høyere utdanning.
Ved å opprette et organ på nasjonalt nivå, kvalitetsorgan S, med samlet ansvar for forvaltning av insentivmidler til kvalitetsutvikling legger regjeringen et godt grunnlag for støtte til institusjonenes arbeid med digitalisering for økt kvalitet, åpenhet, relevans og effektivitet i utdanningene.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og kvalitetsorgan S
5.2.2 Styrke forskningen på sammenhengen mellom kvalitet og endrede læringsprosesser med utgangspunkt i digitalisering
Det er nødvendig med et solid kunnskapsgrunnlag om utdanningsaktiviteter og –resultater, om kvaliteten i høyere utdanning og hvilke metoder og virkemidler som gir best læring for studentene. Regjeringen vil videreføre støtte til produksjon og formidling av god forskning, faglig dokumentasjon og erfaringsbasert kunnskap om teknologi for læring.
I kvalitetsmeldingen er det fremmet tiltak for ytterligere å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennom evaluering og forskning og ved å utvikle en kvalitetsportal for høyere utdanning.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, kvalitetsorganene og institusjonene
5.2.3 Universiteter og høyskoler definerer mål og konkrete tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser og bruk av nye læringsformer for å heve kvaliteten i høyere utdanning
Kvalitetsmeldingens krav er at alle studenter skal møte læringsformer der digitale muligheter utnyttes, og regjeringen forventer at institusjonene løfter utvikling av digitale løsninger til strategisk nivå og definerer mål og forpliktende tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser. Kunnskapsdepartementet vil stille krav i tildelingsbrevene om at institusjonene definerer mål og konkrete tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og institusjonene
5.2.4 Krav om pedagogisk basiskompetanse og undervisningserfaring ved ansettelse i alle faglige stilinger, og suksessivt høyere krav til undervisningskompetanse for tilsetting i stillinger på høyere nivå
Dagens krav til kompetanse for tilsetting i kombinerte undervisnings- og forskerstillinger gir få insentiver til å utvikle undervisningskompetansen utover begynnernivå, eller til å skaffe seg kompetanse til å ta i bruk nye metoder og verktøy i undervisningen. Regjeringen varslet i kvalitetsmeldingen at den vil fastsette nye krav til pedagogisk kompetanse og utdanningsfaglig kompetanse, og også stille strengere krav ved opprykk til professor.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og institusjonene
5.2.5 Krav om meritteringssystemer for utdanningsfaglig kompetanse og pedagogisk utviklingsarbeid ved alle institusjoner
For å stimulere til økt undervisningsinnsats og utviklingsarbeid, og bidra til at utdanningsvirksomhet verdsettes høyere, stiller regjeringen krav om at alle institusjonene i løpet av en to-års periode etablerer meritteringssystemer for utdanningsfaglig kompetanse og pedagogisk utviklingsarbeid.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og institusjonene
5.2.6 Utrede løsninger for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner
Digitalisering gjør det mulig å ta ut potensialet for produksjon, deling, gjenfinning og gjenbruk av læringsressurser. En rekke norske institusjoner har utviklet og også tilgjengeliggjort ressurskilder både for egenprodusert digitalt innhold og innhold som er hentet fra andre kilder10. En felles løsning for tilgang vil gjøre det mulig å forvalte læringsressurser sentralt for å stimulere til økt produksjon og deling av læringsressurser, samt gjøre åpne digitale læringsressurser for høyere utdanning tilgjengelige. Kunnskapsdepartementet vil be kvalitetsorgan S og tjenesteorganet om å utrede løsninger for tilgang til læringsressurser på tvers av utdanningsinstitusjoner.
Ansvar for oppfølging: kvalitetsorgan S, tjenesteorganet og institusjonene
5.3 Digitalisering for en konkurransedyktig forskningssektor, som støtter innovasjon og omstilling
God digital infrastruktur, god brukerstøtte og moderne verktøy vil bidra til å tiltrekke seg gode forskere. Den digitale infrastrukturen vil være avgjørende i utviklingen av nye fremragende forsknings- og innovasjonsmiljøer.
5.3.1 Strategi for åpen tilgang til forskningsdata
For å legge til rette for at forskningsdata deles og gjenbrukes mer, koordinerer Kunnskapsdepartementet et tverrdepartementalt arbeid med å utvikle en nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata og data for forskning. Det er satt ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe med medlemmer fra FIN, NFD, ASD, HOD, KMD og KLD under ledelse av KD. Arbeidsgruppen bygger videre på en rapport som Forskningsrådet utarbeidet på oppdrag fra KD i 2016, i dialog med relevante aktører og tjenestetilbydere i forskningssektoren. Strategien skal legges fram innen utgangen av 2017.
Sentrale spørsmål dreier seg blant annet om arkiver for forskningsdata, behovet for datahåndteringsplaner, finansieringsmodeller/prinsipper og kostnadshåndtering, standarder for systemer for lagring og tilgjengeliggjøring.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet
5.3.2 Ressurser for beregning, analyser, lagring, datakuratering og kommunikasjon som gir norske forskningsmiljøer mulighet til å delta i den internasjonale forskningsfronten
Det er viktig å sikre at norske forskningsmiljøer har infrastruktur for beregning, analyser, lagring, og kommunikasjonsløsninger som gjør det mulig for dem å delta i den internasjonale forskningsfronten. Det er sannsynlig at kostnadene til både dette, avansert brukerstøtte og kuratering av data11 vil øke, og det er stort behov for å utvikle gode modeller for bærekraftig, langsiktig drift. Dette er krevende å håndtere i et system med tidsavgrensede prosjektbevilgninger, samtidig som det vil kunne stilles krav til datalagring som kan gå langt ut over denne perioden. Kostnadene ved drift av forskningsdatainfrastrukturer involverer mer enn investeringene i den fysiske infrastrukturen. Det innebærer også kostnader til drift, kuratering, tilgangshåndtering. Både UNINETT og NSD tilbyr i dag denne type tjenester og har det som det er viktig å ivareta og bygge videre på i den videre utviklingen. Dette er utfordringer som vil måtte håndteres framover. Noen av problemstillingene vil kunne bli håndtert i arbeidet med strategien for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet, tjenesteorganet, NSD og UNINETT i samarbeid med institusjonene.
5.3.3 Digitalisering skal legge til rette for kostnadseffektiv håndtering av forskningspublikasjoner
Regjeringen har satt som mål at alle norske forskningspublikasjoner skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Infrastruktur og støttetjenester bør bidra til lav terskel for forfatterne av forskningspublikasjoner til å få disse tilgjengeliggjort etter nasjonale prinsipper for åpen tilgang. Regjeringen legger til rette for kostnadseffektiv håndtering av forskningspublikasjoner gjennom de nasjonale retningslinjene for åpen tilgang til forskningspublikasjoner og ved å:
- forbedre funksjonaliteten for deponering av artikler via CRIStin.
- utrede hvordan et nasjonalt vitenarkiv skal realiseres.
- bidra til videreutvikling av nye og bærekraftige modeller for finansiering av åpen publisering nasjonalt og internasjonalt.
- utvikle indikatorer og statistikk for åpen tilgang.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og tjenesteorganet i samarbeid med institusjonene og andre forskningsaktører.
5.4 Digitalisering som forbedrer forutsetningene for utdanning og forskning – administrasjon, ledelse og grunnleggende infrastruktur
5.4.1 Et godt skalert og robust nettverk
En forutsetning for å lykkes med digitaliseringsstrategien er et solid og velfungerende nettverk. Dette nettverket, som er summen av forskningsnettet og campusnettene knyttet opp mot nasjonale og internasjonale trafikkutvekslinger, må kontinuerlig videreutvikles som en helhet og tilpasses for å møte økt mobilitet, nye tjenester, en sterkt voksende datamengde, bruk av tjenester i egenregi (bl.a. systemer for studie- og forskningsadministrasjon), offentlig skyinfrastruktur og økt kritikalitet.
Ansvar for oppfølging: UNINETT, tjenesteorganet og institusjonene.
5.4.2 IKT-løsninger som bygger på deling av data
Dagens IKT-løsninger for UH-sektoren har for få muligheter til å hente ut og utveksle data mellom systemer. Data lagres mange steder og systemene snakker ikke godt nok med hverandre. Framtidens IKT-infrastruktur for UH-sektoren må ha enkle, tydelige og standardiserte grensesnitt, baseres på standardisering og harmonisering av data i sektoren, ha høy tilgjengelighet, understøtte økt fleksibilitet, modularitet og mobilitet. Systemene må være kompatible og interoperable. Data bør genereres/lagres én gang og forvaltes i én kilde for så å kunne gjenbrukes. Dataflyt ikke bare innenfor hvert funksjonsområde, men også mellom de administrative løsningene og fagsystemene på utdanning og forskning blir viktig.
Ansvar for oppfølging: tjenesteorganet, UNINETT, NSD og institusjonene.
5.4.3 Utvikling og økt bruk av fellestjenester
Som hovedprinsipp skal støtteoppgaver realiseres som fellestjenester hvis det kan dokumenteres at dette gir økt kostnadseffektivitet eller bedre tjenester. Infrastruktur og tjenester ut over de fagnære (forskning og utdanning) skal søkes organisert som fellestjenester og benyttes av alle aktuelle institusjoner. I dag forvaltes og leveres basis IKT-tjenester som maskinvare, programvare, nettverk, fasiliteter og andre sentrale komponenter som støtter tjenesteleveranser til brukerne, i stor grad lokalt, til tross for at det er lite behov for lokal tilpasning og et stort potensial for fellestjenester. I sentrale komponenter inngår systemer for identitet og autentisering, samt tilgang til sektorspesifikke data.
Tjenester og infrastruktur skal anskaffes eksternt når dette er kostnadseffektivt. Egenutvikling bør kun skje når sektorens behov er så spesielle at kommersielle løsninger ikke blir funksjonelle nok eller for dyre. Egenutvikling kan også aksepteres når sektoren selv krever full kontroll over data som følge av lover og regler eller av behov for å verne om informasjon som er særlig verdifull for institusjonene.I utviklingen av fellesløsninger bør det også vurderes om løsninger kan utnyttes i grunnopplæringen eller andre deler av kunnskapssektoren og motsatt, at løsninger i andre deler av kunnskapssektoren kan utnyttes i UH-sektoren. Planlegging bør inkludere samarbeid med Direktorat for barnehage, opplæring og IKT eller andre underliggende organer i sektoren.
Tjenesteorganet, UNINETT og institusjonene må sammen ta ansvar for utvikling av felles tjenester og systemer og sørge for at disse blir tatt i bruk. Tjenestene og systemene må kunne kommunisere med hverandre. Det må legges til rette for en utvikling på tvers av hele porteføljen av støttesystemer, og løsninger og kompetanse bør deles mer enn i dag, se boks.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet, tjenesteorganet, UNINETT og institusjonene
Fellestjenester
Når det gjelder de administrative fellestjenestene og -løsningene er disse i dag organisert gjennom BOTT-samarbeidet og gjennom UNINETT som koordinerer tjenestene og løsningene som de øvrige institusjonene med unntak av NHH og NMBU benytter. På lønnsområdet benytter UNINETT-porteføljen seg av lønnstjenester levert av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). DFØ leverer lønns- og regnskapstjenester til statlige forvaltningsorganer og har som mål å være den sentrale leverandøren av disse tjenestene til flest mulig statlige virksomheter. I forbindelse med at BOTT har behov for å fornye sine løsninger er det dialog mellom BOTT, DFØ, Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet for å utrede om DFØ i større grad kan komme inn som en leverandør av lønns- og regnskapssystemer til BOTT. Hovedutfordringen er å avklare om det er aktuelt for Finansdepartementet og DFØ å utvikle og investere i løsninger som er robuste nok til å takle kompleksiteten i UH-institusjonene. Denne prosessen må avklares før det kan legges en videre plan for hvordan de administrative tjenestene i sektoren skal organiseres og utvikles innenfor en digital løsningsramme. Samtidig må arbeidet med å utvikle og utnytte de eksisterende løsningene i UNINETT-porteføljen fortsatt følges opp inntil det har lykkes å etablere en felles løsning for hele sektoren slik strukturmeldingen legger opp til.
5.4.4 Harmonisering og effektivisering av administrative arbeidsprosesser
Digitalisering dreier seg ikke bare om innkjøp av datamaskiner, programvare og annet utstyr eller bytte av eksisterende teknologi med nye IKT-systemer. Innføring av ny IKT-teknologi vil alltid skape organisasjonsendringer der tjenester, prosesser og oppgaver endres. Ofte er prosesser hvor det kjøpes inn ny programvare 20 pst. teknologi og 80 pst. organisasjonsendringer og kompetansetiltak.
Når sektoren har anskaffet IKT-løsninger, har det så langt skjedd ved at løsningene har vært tilpasset kundens arbeidsprosesser. Dette er kostnadsdrivende og krever konsulentbistand ved etablering, og er kostbart ved senere oppgraderinger og vedlikehold. Tilpasning av arbeidsprosessene til hva som må antas å være leverandørenes/markedets beste praksis vil gi bedre utnyttelse av systemene, og dermed også lavere kostnader. Dersom institusjonene harmoniserer sine arbeidsprosesser til beste praksis, vil man unngå tilpasning til hver institusjon, og dermed forenkle felles drift, forvaltning og brukerstøtte. I tilfeller hvor virksomhetsprosesser er for forskjellige er det vanskelig å levere fellesløsninger selv om det ville vært mer effektivt.
For å få innført gode fellesløsninger, er det behov for harmonisering av administrative prosesser, dvs. at arbeidsprosessene ved institusjonene er så like som mulig. Det vil kreve et målrettet arbeid for å sikre at en felles beste praksis blir etablert og forvaltet på en god måte.
En standardisering av arbeidsprosessene er også nødvendig for å utnytte de mulighetene som åpner seg når det gjelder robotisering og automatisering av de administrative arbeidsoppgavene, og som ville kunne utløse betydelige gevinster både når det gjelder kvalitet og effektivitet.
Ansvar for oppfølging: tjenesteorganet og institusjonene
Robotisering av administrative oppgaver
De fleste organisasjoner har mange enkle, manuelle prosesser. Å overføre oppgaver og data er eksempler på prosesser som stadig gjentas. Organisasjoner godtar administrative rutineoppgaver fordi det er for dyrt å endre de administrative systemene eller sikre integrasjon mellom de ulike systemene. Administrative roboter er avansert programvare skreddersydd for automatisering av enkle, repeterende og rutinemessige oppgaver med høyt volum. Robotene er programvare, robotbasert prosessautomatisering (RPA), som kan utføre arbeidsprosesser på samme måte som saksbehandlere. Dette innebærer at det ikke er nødvendig å utvikle integrasjoner fra robotløsningene til andre systemer. Robotene har alminnelig brukertilgang og imiterer tradisjonelle brukeres oppførsel. De løser oppgaver mye raskere enn mennesker og leverer med 100% nøyaktighet, er i stand til fleroppgavekjøring i en grad mennesker ikke kan og arbeider 24/7. RPA-løsningene er imidlertid bare et steg på veien når det gjelder robotisering og automatisering. Utvikling av kunstig intelligens og maskinlæring går meget fort, og medfører at det kan utvikles roboter som er mye mer avanserte og kan løse et bredere spekter av støtteoppgaver.
Universitetet i Bergen har iverksatt løsninger med "saksbehandlerroboter", og det er interesse for RPA-løsninger også i andre delere av UH-sektoren.
5.4.5 Studieadministrative løsninger, digitale læringsplattformer og prosesser tilrettelegges for personlige læringsmiljøer og mobile og dynamiske studieløp, og tilpasses mer fleksible opplegg for studiegjennomføring
Læringsprosessene er i endring med økt vekt på aktive læringsformer og bruk av et større spekter av læringsressurser. Det er ønskelig at alle studenter har tilgang til et moderne, personlig læringsmiljø med mulighet til individuelle læringsopplegg, som legger til rette for fleksible og effektive studieløp og for samarbeidslæring i nært samspill med medstudenter og lærer. Det er viktig at utviklingen av de digitale plattformene på dette området sikrer et fellesskap som er nødvendig for å få til en enhetlig funksjonalitet på tvers av institusjonene som legger til rette for å ta fag ved flere institusjoner, og for å dele og utnytte løsninger på tvers.
Ansvar for oppfølging: tjenesteorganet og institusjonene i samarbeid med kvalitetsorgan S
5.4.6 Utrede hvordan generell støtte og avansert brukerstøtte til forskere bør håndteres
Ansvaret for grunnleggende IKT-støtte til forskerne er institusjonenes ansvar. Behovet for disse tjenestene er sterkt økende og kunnskapsdepartementet vil be det nye tjenesteorganet, i dialog med UH- og forskningsinstitusjonene og Forskningsrådet, utrede hvordan avansert brukerstøtte til forskerne bør organiseres. UNINETT og NSD, som begge tilbyr denne type tjenester i dag, bør også trekkes inn.
Ansvar for oppfølging: tjenesteorganet i samarbeid med UNINETT og NSD
5.4.7 Forbedre prosesser og verktøy for forskningsadministrasjon
Den KD-oppnevnte arbeidsgruppens forslag til delstrategi for forskning peker på et behov for bedre støttesystemer for forskningsadministrasjon. Løsningene må støtte arbeidsprosessene i forskningsprosjekter administrativt fra idé til ferdig resultat, og gjøre integrasjon av norsk forskning i internasjonalt samarbeid lettest mulig. Som et grunnlag for å etablere egnede støttesystemer, peker imidlertid forslaget til delstrategi på et behov for at forskningsinstitusjonene hver for seg og i fellesskap kartlegger hva som er behovet og hvilke løsninger som er i bruk i dag, og i fellesskap vurderer egnede verktøy for planlegging, rapportering og økonomi-oppfølging.
Ansvar for oppfølging: tjenesteorganet, UNINETT og institusjonene
5.4.8 Utrede hvordan autentiserings- og autorisasjonsmekanismer bedre kan legge til rette for samarbeid nasjonalt og internasjonalt
UNINETT og tjenesteorganet bør vurdere hvordan man kan styrke og forbedre autentiserings- og autorisasjonsmekanismene i UH-sektoren for å understøtte enda bedre tverrsektorielt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Det bør vurderes om det er mulig å etablere et felles nasjonalt brukeradministrasjonssystem for UH-sektoren, som også bidrar til økt samarbeid.
Ansvar for oppfølging: UNINETT, tjenesteorganet og institusjonene
5.4.9 Lisensbetingelser som ivaretar nasjonale behov
Tilgang på programvare er en viktig del av infrastrukturen for IKT for forskning. IKT-verktøy som anskaffes av den enkelte institusjon tillater i mange tilfeller bare forskningsoppdrag i regi av institusjonen. Institusjonene og tjenesteorganet må legge til rette for at lisensavtaler for viktig programvare for forskning ivaretar nasjonale behov for tilgang til programvaren til gunstigst mulige betingelser, og legger til rette for et smidig samarbeid med aktører utenfor institusjonen nasjonalt og internasjonalt.
Ansvar for oppfølging: tjenesteorganet og institusjonene
5.4.10 En målrettet styrking av informasjonssikkerheten
Kunnskapsdepartementet har overordnet ansvar for informasjonssikkerheten12 i UH-sektoren og vil fortsette å stille tydelige krav til institusjonene, og følge opp disse kravene gjennom styring og tilsyn. Disse kravene bygger på nasjonale regler og føringer og må forstås som minstekrav til informasjonssikkerhet. Departementet legger vekt på at UH-institusjonene har et bevisst forhold til informasjonssikkerheten som en kritisk suksessfaktor for egne digitaliseringsstrategier og strategiske satsinger. Universitetene og høyskolene er kunnskapsvirksomheter hvor forvaltning og foredling av informasjon/data er en del av kjernevirksomheten. Å videreutvikle denne kjernevirksomheten gjennom en strategisk satsing på digitalisering innebærer også at institusjonene må ha et aktivt forhold til styringen av informasjonssikkerheten, og ha en egen strategisk interesse i å løfte denne høyere enn de nasjonale minstekravene.
UH-sektoren er langt framme på mange områder innenfor informasjonssikkerhet slik som for eksempel utvikling av ledelsessystem, organisering av sektorvist responsmiljø og lokal hendelseshåndtering. På andre områder, som for eksempel innføring av ledelsessystemer på institusjonsnivå, er det fortsatt behov for forbedringer. Kunnskapsdepartementet vil styrke styringen av informasjonssikkerheten på sektornivå gjennom et tydeligere rammeverk for denne styringen. Regjeringen har også besluttet at det skal gjennomføres en utredning av informasjonssikkerheten i kunnskapssektoren. Kunnskapsdepartementet kommer nærmere tilbake til dette.
Ansvar for oppfølging: Kunnskapsdepartementet og alle underliggende virksomheter i UH-sektoren
5.5 Kompetanseutvikling som grunnlag for digitalisering
Digitalisering for kvalitet forutsetter tilstrekkelig faglig, teknisk og administrativ kunnskap om, og ferdigheter i systematisk bruk av relevante teknologiske verktøy.
5.5.1 Styrke lærernes digitale kompetanse til å gjennomføre omlegging og videreutvikling av læringsprosesser med utgangspunkt i de nye mulighetene digitalisering gir
En forutsetning for å kunne følge opp regjeringens forventning om at institusjonene utnytter de mulighetene som digitale læringsressurser gir, er at lærerne har en bredt sammensatt kompetanse av pedagogisk, teknologisk og administrativ karakter. Kvalitativt god IKT-støttet utdanning krever også tydelig lederskap og god kunnskap om hvordan digitalisering inngår i et helhetlig programdesign og i evalueringsformer, og forankres i læringsutbyttebeskrivelsene. Det er institusjonenes ansvar å prioritere ressurser til å utvikle ansattes kompetanse i variert bruk av IKT for å fremme studentenes læring, jf. 3.2.
Ansvar for oppfølging: institusjonene, kvalitetsorganene og tjenesteorganet
5.5.2 Styrke forskernes digitale kompetanse til å utnytte IKT optimalt i sin forskning - til å kunne utføre sine oppgaver effektivt, og utnytte mulighetene digitalisering gir til å utvikle fagfeltet
Bruk av IKT er en forutsetning for deltakelse i et moderne arbeidsliv, dette gjelder også forskere. Det er avgjørende at forskere har tilstrekkelige digitale ferdigheter til å nyttiggjøre seg og utvikle fag – og administrative ressurser, herunder prosjektverktøy som stadig utvikles. Forskere må også ha kompetanse til å samhandle effektivt med forskere fra andre institusjoner, land og andre fag med hjelp av digitale løsninger.
Ansvar for oppfølging: institusjonene