Forord

Prioritering av forskning og kunnskapsutvikling er en langsiktig investering for samfunnet. Uten et godt kunnskapsgrunnlag og solid forskning har ikke departementet, underliggende virksomheter eller sektoren for øvrig tilstrekkelige virkemidler for god utvikling av politikk, lovverk, tiltak og tjenester. Forskningens kvalitet, relevans og tilgjengelighet på fagområdene innenfor BFDs sektoransvar er derfor en kritisk faktor for at departementet skal lykkes med å løse samfunnsoppdragene.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har ambisjoner om å forvalte ansvaret for forskning og kunnskapsutvikling på en mer offensiv måte enn tidligere. Ved utløpet av strategiperioden skal kunnskapsutviklingen på departementets områder kjennetegnes ved sterkere forskningsmiljøer, bedre datagrunnlag og mer internasjonalt forskningssamarbeid enn ved oppstart i 2022. Dette er møysommelig arbeid som også vil måtte fortsette utover 2026.

Forskning er et virkemiddel for bedre kunnskap, og ikke et mål i seg selv. Vi har likevel valgt å kalle strategien for en forskningsstrategi og ikke en kunnskapsstrategi. Det er to årsaker til dette. For det første viser utfordringsbildet skissert i denne strategien at det finnes en rekke utfordringer ved forskningstilstanden på BFDs områder. For det andre vil en kunnskapsstrategi, på enkelte av BFDs områder, også inkludere kunnskap fra andre kilder enn forskningen, for eksempel praksisfeltet og brukere. En kunnskapsstrategi vil derfor ha en bredere tilnærming enn denne strategien, som spisses mot utfordringer ved forskningstilstanden.

Strategien må sees i sammenheng med departementets øvrige arbeid. Store deler av departementets portefølje innebærer overordnet ansvar på tvers av departementer og sektorer. Dette krever godt samarbeid om forskning og kunnskapsutvikling. I strategiperioden vil det for eksempel foregå en parallell prosess for å ivareta utsatte barn og unge bedre. Prosessen vil foregå i samarbeid med flere departementer, blant annet gjennom oppfølging av BarnUnge21.