2 Tilstand, utfordringer og mål

2.1 Organisering og finansiering av forskning

Ved inngangen til strategiperioden bidrar departementet med midler til langsiktig kunnskapsoppbygging gjennom Forskningsrådet med formål om å håndtere sentrale samfunnsutfordringer innenfor ulike tema på velferdsområdet. I tillegg forvalter Bufdir en stor andel av BFDs midler til forskning. Disse midlene skal bidra til utvikling av direktoratets ansvarsområder. Bufdir forvalter også tilskudd til en rekke kunnskaps- og kompetansemiljøer innenfor våre områder. Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved Oslo Met har årlig mottatt midler fra BFD til konkrete forvaltningsrelaterte forskningsoppgaver. Målet er å ha et solid kunnskapsgrunnlag om utfordringene forbrukere i Norge møter, som et grunnlag for utforming av forbrukerpolitikken. BFD har i mindre grad tildelt forskningsmidler til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

BFD gjennomfører i liten grad egne anskaffelser for å dekke egne kunnskapsbehov. Denne typen anskaffelser gjelder i hovedsak kunnskapsbehov knyttet til pågående arbeid i departementet. Sammenlignet med andre departementer har vi en lav budsjettandel til forskning. Forskningsrådet beskriver BFD, på bakgrunn av det finansielle bidraget, som et forskningssvakt departement.

2.2 Tilstand og utfordringer

BFDs sektorområder strekker seg over til dels svært ulike felt. Nedenfor peker vi først på noen områdespesifikke beskrivelser av tilstand, og deretter noen utfordringer som gjelder på tvers av våre fagområder.

Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning viser til at det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for politikk- og tjenesteutvikling på barne- og ungdomsområdet, familiepolitikk og vold i nære relasjoner.3 Gjennom arbeidet med BarnUnge21-strategien4 er det gjort et stort arbeid for å identifisere kunnskapsbehov, styrker og svakheter på forskningsområdet utsatte barn og unge. I sin rapport peker strategigruppen på at forskning om utsatte barn og unge har vesentlige svakheter, blant annet er de fleste forskningsmiljøene i Norge små og fragmenterte, datagrunnlaget er svakt og området har omfattende forskningsbehov. Strategiarbeidet viste samtidig en stor interesse for forskning på et av departementets viktigste felt. På oppdrag fra Forskningsrådet ble den rettsvitenskapelige forskningen evaluert i 2021. I evalueringen ble familierett og velferdsrett pekt på som forskningsområder med potensial for utvikling og styrking.5 Det er også behov for styrking av forskning og kunnskapsgrunnlaget for tros- og livssynspolitikken.

Ved inngangen til strategiperioden hadde BFD behov for å få en bedre oversikt over relevant forskning på forbrukerområdet. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag av Forskningsrådet, utarbeidet derfor i 2021 en systematisk kunnskapsoversikt over forbruksforskning.6 Oversikten viser at omfanget av norsk forbruksforskning ikke er stort. Det tilsvarer 1 prosent av norsk samfunnsforskning. NIFU har identifisert 29 fagmiljøer som jevnlig bidrar til forbruksforskning. Blant disse er det Forbruksforskningsinstituttet SIFO som har størst aktivitet. SIFO er det eneste fagmiljøet som konsentrerer sine forskningsaktiviteter om dette feltet. De øvrige fagmiljøene har hovedsakelig forskning på andre felt, men supplerer forbruksforskningen ut fra ulike kompetanser og spesialiseringer.

Med noen unntak er det et ganske sammenfallende bilde som tegnes av utfordringene innen forskningen på BFDs områder. Det er i stor grad enighet om utfordringsbildet blant viktige aktører.7

De fem identifiserte utfordringene er:

Små og fragmenterte forskningsmiljøer

Forskningen på BFDs områder preges av at forskningsmiljøene er små og fragmenterte. Den preges også av at finansieringssituasjonen for forskningsmiljøene er lite forutsigbar, noe som gir lite rom for langsiktighet. Manglende finansiering gjør det mindre attraktivt å forske på våre fagområder.

Mangelfullt kunnskapsgrunnlag for departementets fagområder

På mange av BFDs fagområder mangler et godt kunnskapsgrunnlag for utforming av politikk og lovverk. Manglende forskning preger også tjenestene, som ofte ikke har et etablert kunnskapsgrunnlag om hva som virker. Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er også lite tilgjengelig.

Behov for bedre datakvalitet, datatilgjengelighet og metodemangfold

Ved inngangen til strategiperioden kan datagrunnlaget for forskning til dels beskrives som av for lav kvalitet, vanskelig tilgjengelig, ikke tilrettelagt for forskning eller ikke tilgjengelig for gjenbruk eller kopling mellom datakilder. Dette gjelder både for kvalitative og kvantitative studier.

Det er også behov for utvikling av metoder for å få frem barn og unges perspektiver og stemmer i forskningen.

Svak internasjonalisering

Norske forskeres internasjonale forskningsdeltakelse er, med noen viktige unntak, for lav innenfor BFDs områder. Det er et potensial til å hente mer forskningsmidler fra internasjonale finansieringskilder, som for eksempel Horisont Europa, EUs niende program for forskning og innovasjon. Norske forskere bør ha et konkurransefortrinn som følge av god tilgang på nasjonale registerdata sammenliknet med datatilstanden i andre land. Også innenfor det nordiske ligger det et uutnyttet potensial i økt forskningssamarbeid.

Sektorisering og silotenkning og manglende tverrfaglighet

Det er behov for et bedre tverrfaglig samarbeid og unngå sektorisering og silotenkning i forskningen. For flere av våre fagområder mangler det blant annet samfunnsøkonomiske og juridiske perspektiver i forskningen.

I strategien vil mål og tiltak svare på disse utfordringene. For å vise sammenheng vil ikonene for hver av utfordringene gå igjen.

2.3 Prinsipper og mål

Til grunn for denne strategien ligger fire prinsipper, ett hovedmål og fire delmål for BFDs forskningsarbeid.

2.3.1 Prinsipper

Forutsetningen for et velfungerende forskningssystem og en god utvikling av departementets kunnskapsgrunnlag, er transparent og etterrettelig forskning. Forskning innenfor BFDs områder skal derfor bygge på følgende fire prinsipper:

• Forskningen skal ha høy vitenskapelig kvalitet.
• Forskningen skal være relevant og ha nytteverdi (impact).
• Forskningen skal være faglig uavhengig.
• Forskningsresultatene skal være åpne og lett tilgjengelige.

2.3.2 Hovedmål:

Barne- og familiedepartementets arbeid med forskning skal bidra til helhetlig og langsiktig kunnskapsutvikling for utformingen av politikk, tjenester og lovverk

2.3.3 Delmål:

Delmålene skal operasjonalisere hovedmålet, og er spisset inn mot utfordringene skissert i punkt 2.2. Delmålene beskriver ønsket tilstand ved utløp av strategiperioden. Delmålene, i kombinasjonen med prinsippene, skal bidra til god videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget.

BFD har hovedansvar for delmålene, men vi vil ikke lykkes i dette arbeidet alene. For å oppnå god måloppnåelse er departementet avhengig av god samhandling med aktørene skissert i kapittel 4. Departementets innsats og samhandling med andre aktører må tilpasses til hvert enkelt delmål.

Til hvert av delmålene er det ved hjelp av ikoner indikert hvilke utfordringer delmålet er innrettet mot.

De fire delmålene satt for perioden er:

1. Sterke forskningsmiljøer innenfor departementets områder som sikrer god kapasitet og kompetanse
• Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse i forskningsmiljøene er en forutsetning for langsiktig kunnskapsutvikling på departementets områder. Det er også en forutsetning for kunnskapsbaserte tjenester og praksisutøvere med tilstrekkelig kompetanse.
2. Et relevant, godt og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag
• For at forskningsfunn skal ha verdi må de leses, forstås og tas i bruk. God tilgjengeliggjøring er avgjørende, og innebærer at forskningen er åpen og godt formidlet. Samtidig forutsetter denne målsettingen at kunnskapsbehovet vårt er kjent, og at forskningen er relevant for problemstillinger og utfordringer innen våre fagområder.
• For å bidra til god måloppnåelse må vi og underliggende virksomheter kommunisere vårt kunnskapsbehov utad. Videre må forskerne formidle sin forskning, og underliggende virksomheter ta rollen som kunnskapsformidler ved å sammenstille og bruke forskningen som foreligger, særlig i utviklingen av råd og anbefalinger til tjenestene og til departementet.
3. Et tilgjengelig og kvalitetsmessig godt datagrunnlag som tilrettelegger for god forskning
• En velfungerende datainfrastruktur er en forutsetning for forskning som både er kvalitativt god, som kopler sammen problemstillinger og som flytter forskningsfronten. For å bidra til god måloppnåelse må underliggende virksomheter videreutvikle data innenfor sine ansvarsområder. Arbeidet på området må sees i sammenheng med oppfølgingen av datapolitikken mer generelt, herunder deling og gjenbruk også av andre typer data enn forskningsdata.8
4. Internasjonalt samarbeid om forskning og kunnskapsutvikling
• Forskning av høy kvalitet og relevans er avhengig av å utfordres utenfra. Å stimulere til og opprettholde økt internasjonal deltakelse fra norske forskere kan bidra til å utvikle nye problemstillinger, sammenligninger og tiltak på BFDs fagområder.