3 Tiltak

I dette kapitlet er det utarbeidet tiltak som skal bidra til å oppnå målene i strategien. Kapitlet vil revideres i løpet av strategiperioden. Listen over tiltak vil endre seg etter hvert som nye tiltak planlegges og etableres, og allerede iverksatte tiltak løper ut. Strategien er langsiktig, og målene vil ta tid å oppnå. Listen er ikke uttømmende, og BFD jobber kontinuerlig med å vurdere konkrete tiltak for å oppnå alle delmålene i strategien. For flere av tiltakene vil underliggende virksomhet spille en rolle i operasjonaliseringen.

Til hvert av tiltakene er det ved hjelp av ikoner indikert hvilke utfordringer og delmål tiltaket er innrettet mot.

1. Vurdere mulighetene for å etablere et overordnet og langsiktig forsknings- og innovasjonsprogram rettet mot utsatte barn og unge
• Som oppfølging av BarnUnge21 vil BFD vurdere å opprette et sektorovergripende forskningsprogram rettet mot utsatte barn og unge. Et slikt program vil ha stor betydning for den helhetlige utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på området, og vil bygge kvalitet, kompetanse og kapasitet hos enkeltforskere og i forskningsmiljøer.
• Programmet kan adressere en rekke behov identifisert av BarnUnge21, som tverrgående problemstillinger, metodisk utvikling, brukermedvirkning, økt internasjonalisering og bedre forskningsformidling. Programmet vil etableres i et tverrdepartementalt samarbeid, og administreres av Norges forskningsråd.
2. Etablere formaliserte, flerårige samarbeid om kunnskapsutvikling på utvalgte tema
• Flerårige avtaler mellom departementet/underliggende virksomhet og ett eller flere forskningsmiljøer vil gi forsterket kunnskapsutvikling. Avtalene kan omhandle forskning på våre ansvarsområder og bidra til å fremme langsiktighet, flytte den nasjonale forskningsfronten, øke internasjonalt forskningssamarbeid, mv. Avtalene kan for eksempel dreie seg om statistikkutvikling eller kunnskapsoppsummeringer. Denne typen avtaler er mest aktuelle for underliggende virksomheter.
3. Prosjektutlysninger som tilrettelegger for økt langsiktighet i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget
• Så langt det er formålstjenlig vil BFD og underliggende virksomheter lyse ut forskningsprosjekter med en økonomisk og tidsmessig ramme som tilrettelegger for større og mer tverrgående problemstillinger. Tiltaket kan bidra til å heve kvaliteten på den praksisnære forskningen og kan redusere silotenkning i departementet og i underliggende virksomheters arbeid.
4. Økt kontakt mellom BFD/ underliggende virksomheter og forskningsmiljøene
• Vi ser behovet for økt kontakt med forskningsmiljøene, for eksempel ved at det etableres flere møteplasser. Tiltaket vil bidra til at pågående arbeid i BFD og underliggende virksomheter er oppdatert på ny forskning. Det vil gi forskerne en ny plattform å formidle forskningen på, skape interesse og oppmerksomhet rundt kunnskapsbehovene på BFDs områder, og det vil gi BFD bedre innsikt i omfang og type forskning som foregår i forskningsmiljøene. For eksempel kan det være relevant med innspill fra forskere i arbeidet med stortingsmeldinger og strategier, eller tidlig i arbeid med større reformer eller tiltak.
• Ved inngangen til strategiperioden mangler det på enkelte av våre områder et tilstrekkelig grunnlag til å utarbeide tiltak for å imøtekomme utfordringene på en god måte. For å få et bedre grep om omfanget av den rettsvitenskapelige forskningen innenfor BFDs områder, kan det for eksempel være aktuelt å etablere kontakt med de juridiske miljøene for å få bedre innsikt i forskningstilstanden, og hva som eventuelt skal til for å øke forskningsinnsatsen.
5. Legge til rette for at forskning tas i bruk
• BFD ser et behov for at forskningen på våre områder i større grad sammenstilles og formidles. Spesielt for BFDs tjenester må relevante funn oppsummeres og kunnskap fra ulike kilder sees i sammenheng, slik at forskningen er lettere tilgjengelig for praksisfeltet og andre relevante aktører.
• BFD vil følge opp tiltaket i departementets utlysninger og i dialog med underliggende virksomheter og Forskningsrådet.
6. Utrede tiltak for bedre og mer tilgjengelige data til forskning innenfor BFDs områder
• Bedre tilgang til og kvalitet på data vil gi mer pålitelig og relevant forskning og innovasjon. Ved inngangen til strategiperioden har ikke BFD tilstrekkelig oversikt over våre datakilder og hvilke muligheter som ligger i en bedre utnyttelse av materialet. Et første steg er å skaffe til veie denne kunnskapen, før vi kan vurdere aktuelle tiltak for et mer tilgjengelig og kvalitetsmessig godt datagrunnlag.
7. Etablere mer varige samarbeidsstrukturer med utvalgte internasjonale aktører
• Dette tiltaket gjelder BFDs kontakt med og bruk av internasjonale aktører i forskningssammenheng, som Nordisk ministerråd med underliggende strukturer og OECD. Ved inngangen til strategiperioden er denne kontakten liten og usystematisk. Det ligger potensielt store gevinster i å benytte disse aktørene, både ved at kunnskapsutviklingen får et nordisk og internasjonalt perspektiv, men også for å bidra til et mer omforent kunnskapsgrunnlag på områder med ulike meninger. Tiltaket kan også innebære økt nordisk samarbeid om felles utvikling av kunnskapsgrunnlaget.
8. Stimulere til, og opprettholde, økt internasjonal deltakelse fra norske forskere innenfor BFDs områder
• Utviklingen av kunnskapsgrunnlaget vil ha nytte av et økt nordisk og internasjonalt perspektiv. Norske forskere på BFDs områder bør derfor i større grad delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet spiller en viktig rolle i stimuleringen av norske forskeres internasjonale deltakelse. Også BFD kan legge inn forventninger om internasjonalt forskningssamarbeid i forskning som finansieres av departementet.