4 Viktige aktører innenfor forskning og kunnskapsutvikling

Figuren nedenfor viser et bilde av ulike aktører i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget innenfor BFDs områder. Noen av aktørene er tett knyttet til departementet, og spiller en viktig rolle i vår ivaretakelse av sektoransvaret. For andre aktører har vi et mer distansert forhold, men aktørene bidrar likevel på ulike vis i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.

BFD er avhengig av et godt samarbeid med aktørene omtalt i dette kapitlet for å oppnå målene i kapittel 2. Det er særlig de underliggende virksomhetene og Forskningsrådet som spiller en sentral rolle i å oppnå målene og gjennomføre tiltak.

Formålet med denne delen av strategien er å uttrykke hvilke forventninger departementet har til det videre samarbeidet om utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.

Forstørr bilde

Figur 2 – De ulike aktørene som bidrar i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på BFDs områder

4.1 Underliggende virksomheter

BFD har flere underliggende og tilknyttede virksomheter som arbeider med statistikk, forskning og kunnskapsutvikling. De underliggende virksomhetene delegeres ansvar, oppdrag og midler til forskning og kunnskapsutvikling via de årlige tildelingsbrevene.

4.1.1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)

Bufdir er faglig rådgiver for departementet, og et kunnskaps- og kompetanseorgan på sine ansvarsområder for sektoren, andre offentlige virksomheter og allmenheten. Ved å forvalte store deler av BFDs forskningsmidler spiller Bufdir en vesentlig rolle i BFDs ivaretakelse av sektoransvaret for forskning. Ved inngangen til strategiperioden har Bufdir ansvar for og samhandling med flere av aktørene nevnt nedenfor. Dette gjelder kunnskaps- og kompetansesentrene, SSB og Folkehelseinstituttet.

Som fagdirektorat og gjennom styringen av Bufetat, har Bufdir innsikt og kompetanse om innholdet i tjenestene til barn, unge og familier, og nærhet til praksisfeltet og brukerne. Bufdir har dermed gode forutsetninger for å tilgjengeliggjøre relevant forskning, bygge kunnskapsbaserte tjenester og bidra til praksisnær forskning.

I løpet av strategiperioden vil vi arbeide for at det strategiske samarbeidet på forskningsområdet videreutvikles. BFDs forskningsstrategi vil, sammen med Bufdirs langsiktige plan for forskning og evalueringer, danne grunnlaget for samhandlingen. Vi legger opp til at departementet og direktoratet i større grad har en felles dialog med Forskningsrådet og uhi-sektoren slik at kunnskapsbehovene på BFDs områder tydeliggjøres.

Prinsippene og målene skissert i strategiens kapittel 2 er retningsgivende for Bufdirs arbeid med forskning. Tilsvarende gjelder for flere av strategiens tiltak.

Bufdir kan understøtte BFDs arbeid ved å:

• ha oversikt over sektorens kunnskapsbehov
• bidra til forskning og kompetanseoppbygging i sektoren. I dette ligger å formidle kunnskap ved å bygge bro mellom forskning og praksisfeltet gjennom praksisnære utlysninger, og å sammenstille og tilgjengeliggjøre forskningsresultater i form av råd og anbefalinger til tjenestene
• bidra til forskning for politikkutforming og forvaltning
• bidra til å motvirke sektorisering i forskningen om utsatte barn og unge slik at samfunnet ikke går glipp av verdifulle svar og løsninger som gjelder på tvers av sektorer
• arbeide for å videreutvikle og tilgjengeliggjøre gode forskningsdata
• bidra til at utviklingen av kunnskapsgrunnlaget skjer i dialog med departementet. Bufdirs utnyttelse av midlene til kunnskapsinnhenting skal være målrettet, planmessig og samordnet.

4.1.2 Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

AVdir er en sentral kunnskapsleverandør for departementet, og direktoratets kunnskapsarbeid er avgjørende for å sikre god politikkutforming på familie- og oppvekstområdet. Kunnskapsarbeidet gjelder særlig statistikk om og analyse av bruk av overføringsordningene til barnefamiliene, samt jevnlige analyser av fattigdom og levekår i den norske befolkningen. Departementet har også stor nytte av direktoratets øvrige arbeid med forskning og kunnskapsutvikling. I direktoratets FoU-plan for perioden 2021–2025 er spesielt det tematiske satsingsområdet «Sosiale tjenester i NAV» relevant for BFD. Satsingsområdet skal bidra til at utsatte barn og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og vil være en viktig kunnskapsinnsats om barn og unges oppvekst.

Departementet ser et potensial i å videreutvikle og styrke kontakten mellom departement og direktorat. Vi har som ambisjon at:

• kontakten mellom departement og direktorat om felles ansvarsområder utvikles til å bli mer systematisk, slik at viktig kunnskapsarbeid på familie- og oppvekstområdet igangsettes og formidles
• FoU-oppdrag som berører befolkningens levekår, tilstanden på arbeidsmarked og bruk av andre velferdsytelser, inneholder et barne- og familieperspektiv som kan bidra til å synliggjøre eventuelle endringer og virkninger for barns oppvekstsvilkår

4.1.3 Forbrukertilsynet

I Forbrukertilsynets arbeid med å gjøre samfunnet enklere og tryggere for forbrukerne gir et solid kunnskapsgrunnlag om utfordringene norske forbrukere møter et godt bidrag til utformingen av forbrukerpolitikken. Kunnskapsfunksjonen på forbrukerområdet er under utvikling. Forbrukertilsynet fikk i 2021 og 2022 i oppdrag å innhente informasjon og utarbeide en analyse om hvilket statistikkgrunnlag som finnes på forbrukerområdet. Resultatet skal legge grunnlaget for det videre arbeidet med kunnskapsgrunnlaget.

Departementet har som ambisjon at:

• dialogen gjennom strategiperioden skal videreutvikles ytterligere slik at departementets og tilsynets innsatser er godt samordnet

4.1.4 Øvrige underliggende og tilknyttede virksomheter

Utover de tre overnevnte virksomhetene, kan vi også nevne Barneombudet, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, Barnesakkyndig kommisjon, Statens helsetilsyn, Forbrukerrådet, stiftelsen Miljømerking Norge, Forvaltningsorganet for opplysningsvesenets fond og statsforvalteren.

Disse virksomhetene bidrar til kunnskapsutviklingen på departementets områder på ulike måter. Selv om de i mindre grad bestiller forskning, kan de både gjennomføre undersøkelser og sammenstille kunnskap, for eksempel fra brukere. På denne måten tilfører virksomhetene nye perspektiver og vinklinger til kunnskapsgrunnlaget. Flere av virksomhetens arbeid bidrar også til datagrunnlaget for forskning og kunnskapsutvikling.

4.2 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er regjeringens og departementenes rådgiver i forskningspolitiske spørsmål. På vegne av departementene forvalter Forskningsrådet om lag en fjerdedel av det offentliges samlede forskningsinnsats. Budsjettmidlene fra BFD skal gi langsiktig kunnskapsoppbygging, og føre til forskning av høy kvalitet og relevans. Forskningsrådet er en viktig aktør for at vi skal lykkes med å nå målene i kapittel 2.

I løpet av strategiperioden vil vi arbeide for at departementets kunnskapsbehov formuleres tydelig og får større gjennomslag i Forskningsrådet. BFDs innsats gjennom Forskningsrådet bør i større grad utvikle forskningsfronten på våre områder.

Forskningsrådet kan understøtte BFDs forskningsstrategi ved at:

• departementets budsjettmidler fører til en helhetlig utvikling av kunnskapsgrunnlaget på tvers av sektorer, ser tverrgående problemstillinger i sammenheng og bygger kvalitet, kompetanse og kapasitet i forskningsmiljøene
• Forskningsrådet bidrar til å motvirke sektorisering i forskningen om utsatte barn og unge slik at samfunnet ikke går glipp av verdifulle svar og løsninger som gjelder på tvers av sektorer
• Forskningsrådet i større grad kjenner utfordringer, svakheter og utviklingsbehov ved kunnskapsgrunnlaget på alle BFDs områder. Dette er en forutsetning for at forskning finansiert av Forskningsrådet kan forutse, forstå og møte samfunnsutfordringer på en bedre måte.
• Forskningsrådet bidrar til god formidling og tilgjengeliggjøring av forskningsfunn på BFDs områder
• Forskningsrådet mobiliserer til økt internasjonal forskningsdeltakelse ved hjelp av virkemidlene Forskningsrådet har rådighet

4.3 Forskningsmiljøer

4.3.1 Universitet, høyskoler og institutter

Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter er de viktigste arenaene for forskningsutvikling. Universiteter og høyskoler skal i tillegg tilby kunnskapsbasert høyere utdanning til tjenesteutøvere.

Innen forbruksforskning er Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet det dominerende kunnskapsmiljøet i Norge, SIFO var tidligere tilknyttet BFD. At SIFO er en del av OsloMet innebærer at ansvaret for å sikre den vitenskapelige kvaliteten på forskningen er forankret innenfor universitetssystemet.

I løpet av strategiperioden vil vi arbeide for mer systematisk kontakt med uhi-sektoren i den videre utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på departementets områder. Forskningsmiljøene kan bidra i utviklingen av politikk, forvaltning og lovverk ved å dele forskningsinnsikt om status for fagområdene, store samfunnsutfordringer eller hvordan forskning kan utformes for å for eksempel sikre barn og unges medvirkning i forskningen. Videre vil vi i større grad uttrykke departementets kunnskapsbehov på arenaer hvor også uhi-sektoren deltar. På forbrukerområdet vil vi vurdere hvordan forskningen best skal ivaretas med hensyn til vitenskapelig kvalitet og relevans.

BFD har følgende ambisjoner gjennom strategiperioden:

• økt kvalitet, kapasitet og kompetanse om departementets områder blant forskningsmiljøene. Dette gjelder både for departementets ansvarsområder, men også innenfor fagretningene rettsvitenskap og samfunnsøkonomi hvor det er behov for økt forskningsinnsats. Strategiens delmål 1 og flere av tiltakene innebærer en omdreining av departementets forskningsinnsats, og gir blant annet økt forutsigbarhet og langsiktighet i finansiering og forpliktende samarbeid. Dette bør også resultere i at flere forskningsmiljøer øker sin interesse og forskningsinnsats på BFDs områder.
• økt forskning om utsatte barn og unge som følge av kompetansekrav i barnevernsloven. Prop. 133 L (2020–2021) innebærer at ansatte i barnevernstjenesten i fremtiden skal ha mastergrad for å utføre nærmere bestemte kjerneoppgaver. Undervisning på masternivå vil kreve høyere forskningskompetanse hos de ansatte i universitets- og høgskolesektoren.
• aktiv forskningsformidling og tilgjengeliggjøring av forskningsfunn av forskere innenfor BFDs fagområder

4.3.2 Statistisk sentralbyrå

Statistikk og datainnsamling er viktige bidrag til strategiens delmål 3 om et godt og tilgjengelig datagrunnlag. Statistisk sentralbyrå produserer mesteparten av statistikken i Nasjonalt program for offisiell statistikk 2021–2023. Programmet inneholder flere statistikkområder som hører inn under BFDs ansvarsområder, som barnevern, familievern, krisesenter, offentlige ytelser og overføringer til barnefamiliene, lavinntekt, inntekt, forbruk og gjeld og religion, tro og livssyn. Bufdir og AV-dir deltar i Utvalget for offisiell statistikk, som ledes av SSB. Samarbeidet med SSB om statistikkutvikling på BFDs områder er i stor grad delegert til Bufdir. Samarbeidet er konkretisert gjennom rammeavtaler som sikrer langsiktig og forutsigbar utvikling.

Departementet har som ambisjon at:

• utvikling og vedlikehold av statistikken gir god styringsinformasjon og et godt grunnlag for forskning
• etablerte tidsserier av data vedlikeholdes og gjentas i årene framover

4.3.3 Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet gjennomfører langsiktig forskning på flere tverrgående problemstillinger om familie, samliv, helse og fruktbarhet. FHI har også et eget miljø med særskilt kompetanse på å gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer. Kunnskapsoppsummeringer gir et oppsummert bilde over hva som finnes av forskning om et tema. Ettersom kunnskapsoppsummeringene blant annet kvalitetsvurderer primærforskning, er de viktige bidrag til et godt og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsoppsummeringer vil derfor understøtte strategiens delmål 2. Gjennom sin avtale om kunnskapsoppsummeringer har Bufdir systematisk kontakt med FHI.

Departementet ser det som viktig at:

• forskningen FHI utfører på departementets områder er med på å utvikle forskningsfronten
• kunnskapsoppsummeringene bidrar til kunnskapsbasert utvikling av tjenester og tiltak på BFDs områder

4.4 Kunnskaps- og kompetansesentre

Enkelte kunnskaps- og kompetansesentre på BFDs områder har fått et særskilt ansvar for kunnskapsutvikling og veiledning til praksisfeltet. Det gjelder NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), NUBU (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge), RKBU/RBUP (Regionsenter for barn og unges psykiske helse) og RVTS (Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging). Disse mottar tilskudd over statsbudsjettet. Sentrenes arbeid er viktig for å understøtte strategiens delmål 2.

Sentrene supplerer forskningsaktiviteten som gjøres i uhi-sektoren, men skiller seg fra disse fordi de også har et særlig ansvar for formidling, støtte og rådgivning opp mot praksisfeltet. Sentrene er dermed en viktig kanal for utvikling og implementering av kunnskapsbaserte tjenester. Bufdir forvalter tilskuddene til sentrene, og har de siste årene arbeidet for å samordne sentrenes tilbud og i større grad utnytte kompetansen deres i tiltaksutvikling. Samtidig peker strategigruppen for BarnUnge21 på flere svakheter ved organisering og innretning av sentre som retter seg mot utsatte barn og unge, inkludert sentrene nevnt ovenfor. Strategigruppen fremhever blant annet at tilbudet er uoversiktlig, at kommunenes bruk av sentrene varierer og at sentrenes kompetanse i liten grad benyttes inn i relevante utdanninger. De fastslår videre at det ikke finnes en systematisk oversikt over hva som er praksisfeltets behov, og om dette samsvarer med sentrenes tilbud.

Departementet har som ambisjon at:

• kunnskapen fra sentrene i større grad systematiseres og tilgjengeliggjøres, slik at det kan brukes i politikkutforming og bidra til kunnskapsbasert praksis i tjenestene. Her spiller Bufdir en viktig rolle.
• sentrene er godt kjent og at tilbudet oppfattes som nyttig i praksisfeltet

4.5 Andre nasjonale aktører

I arbeidet med å bygge opp forskningen og kunnskapsutvikling på BFDs områder er flere nasjonale aktører nyttige partnere. Direkte eller indirekte er disse aktørene med på å påvirke utviklingen av kunnskapsgrunnlaget på BFDs områder. Denne kategorien inneholder aktører som frivillige organisasjoner, KS, Universitets- og høyskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena. Kunnskapsbidragene tilfører nye perspektiver og vinklinger i hvordan en samfunnsutfordring kan forstås, bidrar til innovativ tjenesteutvikling og synliggjør kunnskapsbehov i sektoren, for eksempel fra kommunenes perspektiv.

Gjennom strategiperioden vil BFD større grad invitere til dialog og være synlig og tilstede på seminarer og konferanser for å stimulere til interesse for departementets områder og uttrykke departementets kunnskapsbehov.

4.6 Internasjonale aktører

Økt bruk av og samhandling med internasjonale kunnskapsaktører vil understøtte departementets arbeid med delmål 4. Her nevnes de mest sentrale internasjonale aktørene.

4.6.1 Nordisk ministerråd

Komparativ forskning om de nordiske landene er verdifulle bidrag til departementets kunnskapsgrunnlag. De nordiske landene er like nok til gode sammenligninger, men samtidig ulike nok til gode komparative studier.

BFD har en ambisjon om å:

• benytte Nordisk ministerråd og strukturene under NMR, som for eksempel Nordforsk og Nordens velferdssenter, til mer kontakt mellom nordiske byråkrater og forskere, og til nordisk forskningssamarbeid.

4.6.2 OECD

OECD har særskilt kompetanse på å utarbeide komparative analyser, statistikk og landrapporter, og kan på denne måten identifisere sammenhenger og konsekvenser på tvers av land. OECD har bred tillit i Europa, og kan, på områder hvor det er krevende å etablere et omforent kunnskapsgrunnlag på nasjonalt nivå, bidra til mer konsensus.

BFD har en ambisjon om å:

• etablere systematisk kontakt med OECD og i større grad nyttiggjøre seg den kompetansen som OECD besitter

4.6.3 EU

Innenfor EU foregår det utstrakt arbeid med forskning og kunnskapsutvikling. Av størst betydning for BFDs områder er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og det europeiske forskningsområdet (ERA). Innenfor forbruker-området foregår det i tillegg viktig forskning og kunnskapsutvikling gjennom EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk. BFD ser både et potensial og behov for økt internasjonalt forskningssamarbeid innenfor EUs programmer og strukturer.

BFD har følgende ambisjoner:

• BFD, ved å delta i Norges påvirkningsarbeid overfor EU koordinert av Kunnskapsdepartementet, bidrar til å bedre synliggjøre behovet for forskning og kunnskapsutvikling om barn og unge.
• Forskningsrådet, som besitter flere virkemidler for å stimulere til norsk deltakelse i EUs strukturer for forskning og innovasjon, bidrar til å mobilisere til økt deltakelse fra forskere på BFDs områder.