1 Innledning
Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som reduserer den samlede miljø- og klimabelastningen og skaper nye arbeidsplasser i hele landet. Ressurser må brukes og ombrukes mer effektivt i giftfrie kretsløp og erstatte uttak av, og produksjon med nye ressurser.
Verdens forbruk av ressurser er den viktigste årsaken til klimaendringer, forurensning og tap av naturmangfold, ifølge FNs ressurspanel. Uttak og bearbeiding av ressurser er mer enn tredoblet de siste 50 årene. Det har gitt store konsekvenser for klima og natur, økt luftforurensning, vannmangel og redusert vannkvalitet. Forbruket av ressurser vil øke med 60 prosent de neste 40 årene, dersom det ikke blir mer effektivt og sirkulært. Det er mulig å gjøre sektorer som bygg, transport, mat og energi mer sirkulære og ressurseffektive, samtidig som vi kan leve gode liv. Dette kommer fram i FNs ressurspanels hovedrapport Global Resources Outlook 2024.1
Varer blir i stor grad solgt på det globale markedet uten at de samfunnsøkonomiske kostnadene som miljøproblemene medfører, er priset inn. Et mangelfullt globalt regelverk, eller manglende håndheving av slikt regelverk, hindrer overgangen til en mer sirkulær økonomi. Det er økende interesse globalt for å snu økonomien i en mer sirkulær retning. Behovet for økt sirkularitet er også et sentralt tema i NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp.2
I sin gjennomgang av Norges innsats for klima og miljø pekte OECD (2022)3 på at Norge har et høyt materielt fotavtrykk per innbygger sammenlignet med andre land. OECD anbefaler at Norge legger bedre til rette for en overgang til en mer sirkulær økonomi, og at det tas hensyn til negativ miljøpåvirkning i andre land som følge av norsk konsum av varer. En raskere omstilling til en mer sirkulær økonomi kan bidra til å redusere Norges globale klima- og miljøfotavtrykk.
Overgangen til en grønn sirkulær økonomi vil på kort sikt innebære omstillingskostnader for næringsdrivende. På sikt vil norsk næringsliv kunne styrke konkurranseevnen samtidig som vi øker mulighetene for å nå nasjonale og internasjonale klima- og miljømål. Mange sirkulære verdikjeder er i en tidlig utviklingsfase, og markedene er preget av en lineær økonomi, der det er rimeligere å kjøpe nye produkter og råvarer enn å bruke sirkulære løsninger og materialer. Ved å være tidlig ute, kan næringslivet gripe nye muligheter og øke konkurransefortrinnet sitt. Estimater fra EU viser at deres handlingsplan for sirkulær økonomi4 kan gi rundt 700 000 nye arbeidsplasser. Det er rimelig å anta at det kan skapes nye arbeidsplasser knyttet til nye, sirkulære verdikjeder også i Norge.
Samfunnsøkonomisk lønnsomhet utgjør et viktig premiss for regjeringen sitt arbeid med sirkulær økonomi. «Sirkularitet» er i dette perspektivet ikke et mål i seg selv, men vil bidra til å realisere en helhetlig ambisjon om økt bærekraft både økonomisk, miljømessig og sosialt. Dette gjelder globalt, men også nasjonalt for Norges del. Myndighetene må vurdere hvilke virkemidler og rammevilkår som effektivt bidrar til den ønskede utviklingen om en mer sirkulær økonomi. Forskning og innovasjon, skatter og avgifter, krav ved offentlige anskaffelser, konkurransepolitikk, regelverk, merkeordninger, standardisering, digitaliseringspolitikk og eierskapspolitikk omtales i kapittel 2 av handlingsplanen.
Det utarbeides nå et nytt regelverk for for sirkulær økonomi gjennom EU/EØS-samarbeidet. Ett av de viktigste nye grepene er et forsterket rammeverk for bærekraftige produkter og verdikjeder. Regelverkene vil høyne bærekraftsstandardene for produkter i hele det indre marked og vil være en helt sentral motor i omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Dette omtales i kapittel 3. I Norge har vi satt i gang en prosess for at regelverket skal kunne gjennomføres og legge til rette for gjennomføring av nye typer krav.
I kapittel 4 presenteres tiltak for kompetanse, partnerskap og resultatoppfølging for å sikre at alle relevante aktører kobles sammen, gis mulighet til å påvirke og utvikle ny kompetanse for å finne den beste veien til en mer sirkulær økonomi. Å omstille til en mer sirkulær økonomi vil bidra til å nå internasjonale, regionale og nasjonale klima- og miljømål. Indikatorer for å måle utvikling vil være avgjørende for å følge med på hvordan omstillingen til en mer sirkulær økonomi går. Regjeringen er i gang med å vurdere indikatorene i EUs rammeverk for måling av sirkulær økonomi, og vil vurdere å innføre nasjonale indikatorer samt ytterligere mål på bakgrunn av dette.
Handlingsplanen utfyller den nasjonale strategien for sirkulær økonomi fra 20215. Regjeringen vil integrere sirkulær økonomi bredt i relevante virkemidler og tiltak, slik at dette arbeidet ikke blir et eget arbeid på siden av øvrig politikkutvikling. Regjeringen vil derfor utvikle politikken for sirkulær økonomi som del av relevante politiske dokumenter som vil presenteres fremover, for eksempel regjeringens klimamelding og naturmelding, og i næringspolitiske strategier.
Figur 1.1 Hva er sirkulær økonomi?
Kilde: Basert på Ellen Macarthur Foundation, ellenmacarthurfoundation.org/circular-economy-diagram
En anerkjent illustrasjon på sirkulær økonomi beskriver to materialsykluser, en for fornybare biologiske ressurser og en for ikke-fornybare ressurser.
I den biologiske materialsyklusen tar vi i bruk biologiske ressurser som kan vokse, høstes og fornye seg så lenge vi forvalter dem godt. Av disse biologiske ressursene får vi mat og biobaserte materialer. Overskudd, rester og sidestrømmer er fornybare råvarer som blir til nye produkter, før de blir ført tilbake til naturen etter å ha blitt brukt i samfunnet, for eksempel gjennom kompostering, nedbryting for produksjon av biogass eller annen utnyttelse av næringsstoffene i materialet. Gjennom prosessene i naturen blir det lagt grunnlag for nye biologiske ressurser.
I den tekniske materialsyklusen sirkulerer produkter, komponenter og materialer som er produsert med egenskaper som gjør dem egnet til å brukes om igjen, enkelt repareres, oppgraderes, moderniseres eller materialgjenvinnes. Materialene kan ha både biologisk og ikke-biologisk opphav. Materialer av biologisk opphav kan først sirkulere i den tekniske syklusen for så, etter endt bruk, bli ført tilbake i den naturlige biologiske nedbrytingssyklusen.