3 Regulering for en mer sirkulær økonomi

For å omstille til en mer sirkulær økonomi, er det nødvendig at Norge får på plass nye, tydeligere og mer ambisiøse tiltak. Det er blant annet avgjørende at regelverket bidrar til produkter som kan fremskynde mer sirkulære produksjons- og forbruksmønstre, og at ressursene i avfallet kan utnyttes på en bedre måte. Norge er samtidig en liten og åpen økonomi og vi støtter utviklingen av felleseuropeisk regelverk på dette området. Av hensyn til å nå både nasjonale og internasjonale klima- og miljømål, og av hensyn til norsk næringslivs konkurransevilkår, må Norge forholde seg til regelverksutviklingen ellers i EU/EØS. Mye av regelverket som nå kommer er i kjernen av det indre marked, som Norge er en integrert del av, og vil erstatte og utvide regelverk som i all hovedsak allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Alt nytt regelverk vil bli vurdert for innlemmelse og gjennomføring på vanlig måte.

3.1 Regelverk for bærekraftige og sirkulære produkter og verdikjeder

Gjennom EØS-samarbeidet er Norge med på å utvikle et felleseuropeisk og forsterket regelverk for bærekraftige produkter i hele livsløpet, fra og med uttak og prosessering av råvarer, produksjon, økodesign, samt bruks- og avfallsfasen. Dette er felleseuropeisk regelverk i kjernen av det indre marked. De nye og forsterkede kravene innebærer at bærekraft skal sikres gjennom hele livsløpet til produkter. De kravene som direkte retter seg mot bestemte produkter, gjelder for det første krav til at produkter designes og utformes slik at de er best mulig tilpasset en sirkulær økonomi med minst mulig miljøbelastning og ressursforbruk (økodesign). Det er viktig å komme inn tidlig, fordi så mye som 80 prosent av et produkts totale miljø- og klimabelastning blir avgjort i designfasen.11 Et sentralt grep her er det nye rammeverket for design av bærekraftige produkter (økodesignforordningen) som skal omfatte nær sagt alle slags produkter.

For det andre styrkes kravene til bærekraft spesifikt på prioriterte produktområder av særlig stor økonomisk og miljømessig betydning. På disse områdene stilles krav gjennom hele livsløpet, fra og med produksjonsstadiet, gjennom bruksfasen og til og med avfallsstadiet. Strenge krav til at produktene er designet for lengst mulig varighet og ombruk, og utnyttelse av materialene i avfallet og bruk av sekundær råvare i nye produkter til erstatning for nytt, er et kjernepunkt. Det overordnede målet er å redusere det samlede presset på naturgrunnlaget fra hele verdikjeden til bestemte produkter eller produktgrupper. For å styrke effekten av mer bærekraftige produkter på markedet, legges det videre stor vekt på å styrke markedsfunksjonen og etterspørselssiden i økonomien gjennom sterkere rettigheter for private forbrukere og krav til grønne offentlige innkjøp. Til dette hører et stort løft for dokumentasjon, informasjon og digitalisering. Ut ifra samme formål blir også det europeiske basisregelverket for avfall, industriforurensning og kjemikaliehåndtering revidert og strømlinjeformet.

Ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder

Norges strategi for sirkulær økonomi ligger nært opp til det europeiske arbeidet med mer bærekraftig produksjon og forbruk av produkter og støtter opp om denne utviklingen i Europa. Ny lovgivning i tråd med regjeringens politikk er avgjørende for å fremme en sirkulær økonomi og det grønne skiftet i Norge. Norsk lovgivning har ikke noe motstykke til det forsterkede produktrammeverket som nå utvikles i EU, og som vi bidrar til gjennom EØS-samarbeidet. Forslaget til en helhetlig ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder, skal ha til formål å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder for produkter som bidrar til et ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster og bidrar til omstilling til en mer sirkulær økonomi i Norge. Regjeringen vil fremme loven til behandling i Stortinget i 2024.

En lovgivning som legger til rette for en effektiv gjennomføring av en forsterket kravstilling for bærekraft på produktområdet er noe av det viktigste regjeringen kan gjøre for å fremme sirkulær økonomi og grønn omstilling i Norge. Det er også viktig for å sikre like rammebetingelser for norsk næringsliv i det indre marked i EU/EØS.

Økodesign

Et viktig grep for å sikre mer sirkulære og bærekraftige produkter er den nye økodesignforordningen.Den innebærer at markedene for produkter i EUs indre marked vil bli vesentlig endret ved at det etter hvert stilles krav til bærekraftsegenskaper ved alle slags produkter, med noen få unntak, herunder for mat og legemidler. Det vil etablere en ny minimumsstandard for produkter i Europa, og gjøre produkter mer tilpasset en sirkulær økonomi fra tidlige faser av livsløpet. Formålet er å gjøre bærekraftige produkter til normen i EU/EØS og vil betydelig heve bærekraftsstandardene i hele det indre marked. Økodesignkrav omfatter også informasjon til forbrukere for å styrke deres tilgang på informasjon om bærekraftige produktvalg, i en lett tilgjengelig og fortrinnsvis digital form. Disse kravene vil konkretiseres gjennom mer detaljerte, underliggende regelverk. Det er varslet en stor mengde produktspesifikke underliggende forordninger når økodesignforordningen er vedtatt. Norge vil følge med på og deltar i utformingen av underliggende rettsakter for prioriterte områder der Norge har viktig kunnskap å dele, eller interesser å ivareta.

De syv prioriterte verdikjedene

Under følger en kort gjennomgang av status for regelverk knyttet til de syv prioriterte verdikjedene, sammen med hvordan regjeringen arbeider med dette. Se nasjonal strategi for sirkulær økonomi, for mer informasjon om de prioriterte verdikjedene.

Batterier og kjøretøy

Batterier

Det grønne skiftet, med omfattende elektrifisering av store sektorer som energi- og transportsektoren, forventes å innebære en massiv økning i behovet for batterier. Den nye forordningen om batterier er Europakommisjonens første store regelverksleveranse under handlingsplanen for sirkulær økonomi. Dette brede grepet setter standarden for en verdikjedebasert reguleringsmåte også på de øvrige prioriterte produktområdene under EUs handlingsplan for sirkulær økonomi.

Norge har et godt utviklet innsamlingssystem og et nyetablert avansert behandlingsanlegg for kasserte batterier fra elbiler, som kan være en konkurransefordel. Etter hvert som mengdene batterier fra blant annet brukte elbiler øker de neste årene, kan Norge spille en viktig rolle i å videreutvikle våre systemer for ombruk og materialgjenvinning av slike. For mer informasjon om regjeringens arbeid med batterier, se Norges batteristrategi.

Kjøretøy

Produksjonen av kjøretøy er en av de mest ressurskrevende industriene. Etter hvert som kjøretøysektoren går over til null-utslippsteknologi og kjøretøyene får mer integrert elektronikk, øker etterspørselen etter kobber og andre kritiske råvarer. Europakommisjonen la i juli 2023 fram forslag til en ny forordning som stiller nye sirkulære krav til design av nye kjøretøy, reparasjoner og håndtering av kasserte kjøretøy. Det foreslås blant annet krav om innhold av materialgjenvunnet råvare i nye kjøretøy og at landene skal innføre insentiver for ombruk av brukte bildeler ved reparasjoner og vedlikehold. Forslaget skal også føre til bedre kontroll med eksport av brukte kjøretøy.

I Norge vil kravene særlig påvirke billeverandører, bilverksteder og behandlingsanlegg for kasserte kjøretøy, gjennom behov for utvikling av kunnskap, nye systemer og metoder. I tillegg vil det være et generelt behov for teknologi- og kunnskapsutvikling for å sikre ombruk og materialgjenvinning med høy kvalitet. Regjeringen vil utvikle insentiver som fremmer økt ombruk av brukte bildeler.

Elektriske og elektroniske produkter

Elektronikk og elektronisk utstyr er en av de raskest voksende avfallsstrømmene i EU. Verdifulle råvarer går tapt som følge av at mindre enn 40 prosent av det elektroniske avfallet i EU materialgjenvinnes i dag. I Norge har avfallsveksten flatet ut og en høy andel av EE-avfallet materialgjenvinnes, men vi har samtidig et høyt forbruk av elektronikk. Elektrisk og elektronisk utstyr reguleres i flere regelverk, blant annet i direktivet for restriksjoner av farlige stoffer i elektronikk (RoHS), direktiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet) og i underliggende rettsakter til dagens økodesigndirektiv. WEEE-direktivet er under evaluering i EU.

Emballasje

Det arbeides for mer materialgjenvinning av emballasje, gjennom blant annet nye krav om utsortering og materialgjenvinning i avfallsforskriften som ble vedtatt våren 2022. Forslag til nye krav om separat utsortering og innsamling av glass- og metall, papp- og papir og tekstiler for husholdningsavfall og lignende næringsavfall har vært på høring. Samtidig har Miljødirektoratet foreslått endringer i dagens produsentansvarsordning for emballasje og emballasjeavfall, med sikte på å gjøre ordningen mer robust, effektiv og at den støtter opp under den sirkulære økonomien.

Europakommisjonen la i november 2022 frem forslag til ny forordning om emballasje og emballasjeavfall (emballasjeforordningen). Formålet med forslaget er å redusere klima- og miljøbelastning fra alle deler av emballasjens verdikjede, og å harmonisere regelverket for emballasje for EU/EØS-landene. De foreslåtte endringene i forslaget til forordning skal bidra til mindre unødvendig bruk av emballasje, mer ombruk og materialgjenvinning og mindre emballasjeavfall. EU kom til enighet om ny emballasjeforordning i mars 2024, men teksten må formelt godkjennes av Rådet og Europaparlamentet.

Tekstiler

For å redusere de negative påvirkningene fra tekstiler på miljø og klima, er det viktig å få på plass nye krav som fremmer bærekraftige tekstiler gjennom hele livssyklusen, fra uttak av råmaterialer og produksjon, til og med avfallsstadiet. Regjeringen satte høsten 2022 ned en arbeidsgruppe om produsentansvar for tekstiler, med sentrale aktører fra tekstil- og avfallsnæringen og miljøorganisasjoner. Arbeidsgruppen har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag og overleverte i oktober 2023 sin anbefaling til hvordan en produsentansvarsordning for tekstiler i Norge bør utformes. Arbeidsgruppen har også vurdert hvordan digitale produktpass kan utformes for å sikre nyttig informasjon til aktører i hele verdikjeden, både til forbrukere i kjøpssituasjonen, og når produktet skal repareres, ombrukes og materialgjenvinnes. Miljødirektoratet har et oppdrag om å utarbeide et forskriftsforslag til en slik ny produsentansvarsordning. Europakommisjonen foreslo også i juli 2023 krav om utvidet produsentansvar for tekstiler i forslaget til revidert rammedirektiv om avfall. Det vurderes om det er mulig å komme i gang med arbeidet med å få på plass en slik ordning i Norge raskere enn i EU, inkludert om noen elementer av et utvidet produsentansvar kan innføres tidligere. Tekstilavfall er også omfattet av endringer i avfallsforskriften om utsortering som har vært på høring.

EUs strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler ble lagt frem mars 2022. Strategiens formål er å redusere miljøbelastningen fra tekstiler gjennom hele verdikjeden. Her varsler Europakommisjonen at tekstiler vil reguleres i flere regelverk. Særlig viktig er de kommende økodesignkravene til tekstiler gjennom underliggende regelverk til økodesignforordningen. Som del av økodesignforordningen er det vedtatt et EU-forbud mot destruksjon av usolgte tekstiler og fottøy for store og etter hvert mellomstore aktører.

Plast

Produksjon og forbruk av plast bidrar med betydelige klimagassutslipp og andre former for forurensning. Et sentralt regelverk som regulerer plast er direktivet om plastprodukter. Plastemballasje er i dag regulert av direktivet om emballasje og emballasjeavfall. I forslag til ny emballasjeforordning er det foreslått en rekke krav som er knyttet særlig til plastemballasje. Det er oppnådd enighet om en restriksjon om tilsatt mikroplast under kjemikalieregelverket REACH. Europakommisjonen har også foreslått en ny forordning om å forhindre utilsiktede utslipp av plastpellets.

Norge skal også innføre regler om produsentansvar for enkelte plastprodukter som innebærer at produsenter skal dekke kommunenes utgifter til opprydding av disse produktene i offentlige rom. Norge skal også innføre produsentansvar for utstyr som inneholder plast til fiskeri, akvakultur og fritidsfiske.

Mat og næringsstoffer

Matproduksjon og bruk av bioressurser spiller en viktig rolle i overgangen til en mer sirkulær og bærekraftig økonomi. Bioressursene kan utnyttes bedre i sirkulære kretsløp, og de kan redusere bruken av, eller erstatte, ressurser med større klima- og miljøbelastning.

Gjennom EØS-avtalen er det etablert et omfattende og detaljert regelverk på matområdet, blant annet for mat, dyr og innsatsvarer. Dette regelverket har en helkjedetilnærming og er i stor grad laget for en lineær og ikke en sirkulær økonomi. For å øke den sirkulære ressursutnyttelsen i verdikjeden for mat er det nødvendig å innrette regelverket slik at restråstoff utnyttes på høyeste mulig nivå i verdipyramiden, samtidig som hensynet til trygg mat, trygt fôr, god dyre- og plantehelse og klima og miljø ivaretas. Innsatsen for å fjerne unødvendige barrierer for økt ressursutnyttelse innebærer aktiv påvirkning av EUs regelverksprosesser basert på dokumentasjon som viser at mattryggheten er ivaretatt.

Et viktig element i Europas grønne giv er Farm to Fork-strategien (2020), som beskriver hvordan EU vil jobbe for et mer rettferdig, sunt og miljøvennlig matsystem som ivaretar menneskers tilgang til nok, sunn og trygg mat. Hele matsystemet omfattes, inkludert produksjon, transport, distribusjon, markedsføring og forbruk. Flere av initiativene i strategien er fulgt opp med konkrete forslag, mens noen av initiativene er forsinket og ikke vil bli lagt frem under inneværende kommisjonsperiode. Dette gjelder blant annet et felles rammeverk for bærekraftige matsystemer.

Vi har et felles mat- og fôrregelverk med EU gjennom EØS-avtalen og reglene skal sikre trygt fôr og trygg mat. Samtidig ser vi at det er behov for å tilpasse regelverket bedre til sirkulær ombruk og utnyttelse av nye ressurser. I dag er det for eksempel ikke tillatt å bruke fiskeslam til å oppdrette børstemark og insekter som skal brukes til fôr, fordi man mangler dokumentasjon på om slam er trygt å bruke. Flere departementer og Mattilsynet følger opp dette i samarbeid, hvor det også er behov for gode prosesser inn mot EU. For å kunne tilpasse eksisterende regelverk bedre til en mer sirkulær ombruk og utnyttelse av nye ressurser, har regjeringen styrket Mattilsynet med fem millioner kroner i 2023-2025. Satsingen på til sammen 15 millioner kroner over tre år vil styrke arbeidet med dokumentasjon og regelverk for å legge til rette for at restråstoff og biprodukter fra land og hav kan utnyttes til fôr.

Selv om man prøver å unngå at spiselig mat blir svinn, vil det likevel gjenstå næringsholdige rester både fra produksjon og forbruk av mat, som ikke kan utnyttes på høyere nivå og som det er ønskelig å tilbakeføre som gjødsel i jordbruket, eller til andre formål. Det gjøres for tiden en revisjon av gjødselregelverket, der noe av målet er å sørge for økt utnyttelse av næringsstoffer, samtidig som vi reduserer forurensning og spredning av uønsket innhold.

Bygg og byggevarer

Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er Norges største fastlandsnæring, og står for en betydelig ressursbruk. Næringen er også den største enkeltkilden til avfall i Norge.

Mindre riving, forlenget bruk av bygninger, samt ombruk av materialer kan i mange tilfeller bidra til lavere ressursbruk og utslipp. Regjeringen har innført endringer i plan- og bygningsloven som gjør det enklere å ta eksisterende bygningsmasse i bruk til nye formål, så lenge hensynet til sikkerhet, helse og miljø er ivaretatt. De nye reglene gjelder fra 1. januar 2023. Regjeringen vil nå vurdere om regelverket for planlegging etter plan- og bygningsloven i tilstrekkelig grad tilrettelegger for ombruk av bygninger. I 2022 innførte regjeringen også krav i byggteknisk forskrift om at nye bygg skal være tilrettelagt for å kunne demonteres, og at materialer skal kartlegges for ombruk ved endringer i eksisterende bygg. Videre endret regjeringen i 2022 regelverket om dokumentasjon av byggevarer, slik at det er enklere å selge brukte byggevarer som skal brukes på nytt i et annet bygg. Endringen innebærer at utbyggere og aktører som videreformidler brukte byggevarer, selv kan skaffe nødvendig dokumentasjon for bruk av produktet. Med dette er regelverket blitt mer fleksibelt, og åpner opp for vekst i markedet for brukte byggevarer.

EU er enige i forhandlingene om en revidert byggevareforordning. Hensikten med forordningen er blant annet å sikre trygge byggevarer på markedet, redusere nasjonale handelshindringer, løse problemer knyttet til publisering av standarder og redusere den samlede klima- og miljøbelastningen fra byggevarer. Forordningen er tett koblet til økodesignforordningen.

Regelverk som legger til rette for at forbrukerne kan ta gode miljøvalg

Forbrukere kan spille en nøkkelrolle i omstillingen til sirkulær økonomi. Dette kan skje gjennom endringer i det generelle materielle forbruket, ved gode produktvalg, økt ombruk og at flere produkter blir reparert. Ved å etterspørre bærekraftige produkter er forbrukerne drivere for mer ressurseffektive produksjons- og forbruksmønstre. Dette fordrer at produkter som tilfredsstiller strenge miljøkrav finnes på markedet, og at relevant, kvalitetssikret informasjon er lett tilgjengelig, for eksempel i form av offisielle miljømerker.

Europakommisjonen la derfor i 2022/2023 frem tre forslag til regelverk som skal bidra til at forbrukere kan ta mer bærekraftige valg som bidrar til en mer sirkulær økonomi:

• Direktivforslag om styrket forbrukervern i det grønne skiftet(Empowering consumers for the green transition)
• Direktivforslag om miljøpåstander og miljømerker (Green Claims)
• Direktivforslag for å fremme reparasjon av varer (Right to repair)

Direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet ble vedtatt 20. februar 2024. Det skal blant annet sikre bedre informasjon om holdbarhet og reperasjonsmuligheter. Det vil også gi forbrukerne bedre vern mot handelspraksis som motvirker bærekraftig forbruk, f.eks. bruk av villedende miljøpåstander og miljømerker i markedsføringen («grønnvasking») og førtidig produktsvikt. Direktivforslaget om miljøpåstander og miljømerker, som fortsatt er til behandling, vil utfylle direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet ved å fastlegge mer detaljerte og spesifikke krav. Miljøpåstander og merker må underbygges og verifiseres av en tredjepart. Direktivforslaget om retten til å reparere handler om å gi forbrukere nye rettigheter for å få produkter reparert, heller enn byttet ut, også utenfor reklamasjonsfristen. Formålet er økt reparasjon og ombruk. Til dette forslaget ble innspill til EU gitt i form av en felles EFTA-kommentar. Det er oppnådd enighet om dette forslaget, men det er ennå ikke formelt vedtatt.

Videre kan produktinformasjonen som er foreslått å gjøres tilgjengelig i digitale produktpass være nyttig for forbrukerne ikke bare ved kjøp, men også senere i produktets levetid. I tillegg vil Forbrukerrådet videreføre arbeidet med forbrukerinformasjon som legger til rette for gode miljøvalg. Gjennom et kontaktpunkt for forbrukermakt i det grønne skiftet skal Forbrukerrådet spre ideer og metoder for å fremme sirkulær praksis.

3.2 Bærekraftig finans

EUs taksonomi

Omstilling til en sirkulær økonomi, avfallsforebygging og materialgjenvinning er sentralt i EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet (taksonomien). Taksonomiforordningen skal legge til rette for at finansmarkedene kanaliserer kapital til bærekraftige aktiviteter og prosjekter ved å være et verktøy for å identifisere hvilke investeringer som er i tråd med langsiktige klima- og miljømål, samt gi selskaper bedre muligheter til omstilling.

Europakommisjonen fastsetter nærmere taksonomikriterier for når konkrete aktiviteter kan defineres som bærekraftige. I juni 2023 vedtok Kommisjonen et nytt sett med kriterier for aktiviteter som skal bidra i omstillingen til en sirkulær økonomi. Kriteriene omfatter aktiviteter innenfor produksjon av plastemballasje og elektriske produkter, vannforsyning, avløp og avfallsbehandling, byggearbeid, IT-tjenester og kommunikasjon og annen tjenesteyting som reparasjon og salg av brukte materialer/varer m.m. Kriteriene ble innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i forskrift i februar 2024.

Regjeringen arbeider for å ivareta norske interesser i EUs arbeid med å videreutvikle taksonomien. Målet er å sikre at systemet kan være et verktøy for norske virksomheter som omstiller sin virksomhet i en bærekraftig retning eller ønsker å utvide virksomhet som allerede er bærekraftig.

Selskapers bærekraftsrapportering

Tilgang til relevant informasjon er viktig for at aktørene i finansmarkedene skal kunne vurdere og prise avkastningsutsikter og risiko riktig. Dersom finansforetak og investorer skal kanalisere kapital til de virksomhetene som er best rustet til å håndtere klima- og bærekraftsrisiko, er god informasjon avgjørende. Det vil også kunne gi selskapene som rapporterer bedre mulighet til å synliggjøre det de gjør for å bli mer bærekraftige. I desember 2022 ble et nytt direktiv om selskapers bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD) vedtatt i EU. Direktivet skal legge til rette for omstilling til en bærekraftig økonomi. Målet er at det skal finnes tilstrekkelig offentlig informasjon om bærekraftsrisikoen selskaper er eksponert mot, og om hvordan selskapet påvirker mennesker og miljø. Informasjonen i rapporteringen skal være sammenlignbar, pålitelig og enkel å finne for brukerne.

I mai 2023 leverte Verdipapirlovutvalget sin utredning om gjennomføring av direktivet om selskapers bærekraftsrapportering i norsk rett. Utredningen har vært på høring. Finansdepartementet vil i mars 2024 legge frem en proposisjon for Stortinget i tide til at de nye reglene kan innføres i Norge i samme takt som i EU. Direktivet skal utfylles av europeiske rapporteringsstandarder som skal vedtas i delegerte rettsakter av Europakommisjonen. Kommisjonen vedtok i juli 2023 et første sett med standarder, inkludert en standard om ressursbruk og sirkulær økonomi.

Hensynet til sammenlignbar rapportering på tvers av selskaper, sektorer og land tilsier at foretak i så stor grad som mulig bør rapportere etter samme standarder.

3.3 Kjemikalieregelverk

Kjemikaliepolitikken har som mål å stanse bruk og utslipp av miljøgifter og stoffer med tilsvarende grunn til bekymring. For den sirkulære økonomien er det sentralt at de farligste stoffene tas ut av kretsløpet og det må stilles samme krav til produkter produsert av primær og sekundær råvare. Det vil bidra til tryggere materialgjenvinning. Det vil også gi større potensiale for å utvikle nye materialstrømmer og produkter basert på sekundære råvarer, og dermed økt grad av materialgjenvinning. Mer kunnskap om farlige stoffer i materialstrømmene gjennom hele livssyklusen til produkter er nødvendig.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU og er en pådriver i arbeidet med å fase ut de farligste kjemikaliene, både i Europa og globalt. Under EUs kjemikaliestrategi for bærekraft skal kjemikalieregelverkene forenkles og styrkes. Et rammeverk og kriterier for design og redesign av trygge og bærekraftige kjemikalier og materialer skal utvikles, som også skal bidra til sirkulær økonomi. Økodesignforordningen og batteriforordningen har henvisning til disse fremtidige kriteriene.

3.4 Avfallsregelverk

Avfallspolitikken er i stadig i utvikling. Målene i avfallspolitikken gjelder overordnet reduserte avfallsmengder, økt forberedelse til ombruk og økt materialgjenvinning. Det er flere regelverk som regulerer avfall i EU/EØS-landene. Rammedirektivet om avfall og forordningen om grensekryssende forsendelser av avfall er to sentrale regelverk på avfallsområdet som er under revisjon. Det er oppnådd enighet i EU om det sistnevnte regelverket. Samtidig foreslås det nye spesifikke krav til avfallsforebygging og avfallshåndtering i de nye verdikjederegelverkene.

Rammedirektivet om avfall

Rammedirektivet om avfall inneholder blant annet mål om 55 prosent materialgjenvinning av alt husholdningsavfall og lignende næringsavfall i 2025, 60 prosent i 2030 og 65 prosent i 2035. Regjeringen vil i årene fremover foreslå flere virkemidler og tiltak for å øke andelen husholdningsavfall og lignende næringsavfall som forberedes til ombruk eller går til materialgjenvinning, gjennom oppfølging av Miljødirektoratets tiltaksanalyse12. Norske kommuner spiller en viktig rolle i avfallshåndteringen og i å gjennomføre tiltak som må til for å nå materialgjenvinningsmålene. Kommuner og fylkeskommuners rolle i den sirkulære økonomien er ellers beskrevet i Nasjonal strategi for en grønn sirkulær økonomi fra 2021.

I juli 2023 foreslo Europakommisjonen en ny revisjon av rammedirektivet. De største endringene som foreslås i revisjonen er omtalt under kapitlene om verdikjedene tekstiler og mat og næringsstoffer. Det er også varslet en større revisjon av rammedirektivet i 2024. Det er varslet at Europakommisjonen da vil se på tiltak for å fremme økt ombruk, inkludert kvantitative mål for ombruk. De vil også se på muligheten for å innføre andre avfallsforebyggende tiltak, inkludert mål om avfallsreduksjon.

Farlig avfall

Det følger også av rammedirektivet om avfall at landene må ha tilstrekkelig behandlingskapasitet for sluttbehandling av farlig avfall. Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som må tas ut av sirkulasjon og sikres forsvarlige behandlingsløsninger. Kapasitet til å håndtere farlig avfall er viktig også i en sirkulær økonomi, fordi det vil være en rekke avfallstyper som ikke kan materialgjenvinnes når man skal oppnå giftfrie kretsløp. I tillegg vil industri som er viktig i det grønne skiftet kunne kreve kapasitet til å håndtere farlig avfall.

Regelverk for grensekryssende forsendelser av avfall

Europaparlamentet og Rådet har kommet til politisk enighet om ny forordning om grensekryssende transport av avfall (grensekryssforordning), som ventes formelt vedtatt i løpet av våren 2024. Den nye grensekryssforordningen skal i større grad sikre at EU ikke eksporterer sine avfallsutfordringer til tredjeland, gjøre det lettere å transportere avfall til materialgjenvinning og ombruk i EU og forbedre oppfølging av ulovlig transport av avfall. Den skal bidra til at avfall i større grad benyttes som sekundære råvarer og dermed erstatter primære råvarer og bidrar til en mer sirkulær økonomi i det indre markedet. Det nye regelverket innebærer også en innstramming på eksport og import av avfall til sluttbehandling, noe som understreker behovet for nasjonale løsninger, spesielt for håndtering av farlig avfall, og nødvendig infrastruktur. Det blir også strengere kontroll på eksport av avfall til land utenfor EU, blant annet eksportforbud av plastavfall til ikke-OECD land. Regelverket ble ferdigforhandlet i EU i desember 2023.

Regelverk om avfall på bygningsområdet

Byggteknisk forskrift stiller krav om at alt avfall fra bygging skal leveres til godkjent avfallsmottak, ombruk eller direkte materialgjenvinning. Regelverket stiller også krav til avfallssortering. I 2022 økte regjeringen kravet til avfallssortering på byggeplasser fra 60 til 70 vektprosent.

En bedre forvaltning av rene overskuddsmasser

Rene overskuddsmasser er en ressurs som bør ombrukes så langt det er mulig. Ombruk av overskuddsmasser reduserer behovet for uttak av nytt byggeråstoff og arealbeslag knyttet til permanente massedeponi. Det kan også redusere transportbehovet og utslipp av klimagasser. En mer bærekraftig forvaltning av overskuddsmasser krever samarbeid mellom offentlige og private aktører, gjerne på tvers av kommunegrenser. Det er foreslått en rekke tiltak som kan bidra til dette i rapporten fra den tverrsektorielle arbeidsgruppen. Rapporten følges opp i ulike prosesser som involverer mange departementer.

3.5 Revidert industriutslippsdirektiv

EU er enige i trilogforhandlinger om revidert industriutslippsdirektiv som inneholder krav som skal bidra til redusert forurensning fra industrien, kutte klimagassutslipp, øke energieffektivitet og fremme sirkulær økonomi. Regelverket inneholder blant annet bindende krav til ressursutnyttelse og krav til industrien om at bedriftene som omfattes av direktivet, innen 2030, skal lage planer om hvordan de skal bidra til overgangen til en bærekraftig, ren, sirkulær, ressurseffektiv og klimanøytral økonomi innen 2050.

3.6 Kritiske råmaterialer

God tilgang til metaller og mineraler er en forutsetning for å gjennomføre det grønne skiftet og omstillingen fra fossil til fornybar energi, og norske distrikter er viktige for at vi kan utvinne slike metaller i Norge. Tilgang til metaller og mineraler er avgjørende for mange industrisektorer, inkludert strategiske og sikkerhetspolitisk viktige sektorer. Det er knapphet på flere metaller og mineraler. Etterspørselen etter mange råmaterialer som er nødvendige for omstillingen, forventes å øke raskere enn utbyggingen av nye gruver samt ny kapasitet for produksjon og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer.

EUs forordning om kritiske råmaterialer (Critical Raw Materials Act (CRMA)), skal styrke verdikjedene for kritiske råvarer for EU-landene, inkludert gjennom å fremme effektivitet og sirkularitet gjennom hele verdikjeden. EU vil redusere forsyningsrisiko, styrke forskning og utvikling, innovasjon og kompetanse. CRMA spesifiserer hva EU anser som kritiske og strategiske råvarer. De regulerte råvarene er knyttet til økonomisk viktighet, forsyningssikkerhet og økt behov i årene framover i forbindelse med det grønne skiftet. Bedre design, økt ombruk og materialgjenvinning kan bidra til å forbedre tilgangen til disse materialene.

Forordningen inneholder felleseuropeiske mål om at EU innen 2030 utvinner minst 10 prosent av strategiske råvarer, prosesserer minst 40 prosent, og at 25 prosent av strategiske råmaterialer som brukes i nye produkter, skal være materialgjenvunnet. I tillegg skal ikke mer enn 65 prosent av EUs årlige forbruk av hvert enkelt strategisk råmateriale komme fra ett enkelt tredjeland. Landene skal utarbeide nasjonale programmer for sirkularitet av kritiske råmaterialer. Forordningen inneholder forslag til tiltak for innsamling og materialgjenvinning av strategiske råmaterialer fra avfall på nasjonalt nivå, for å oppnå økt sirkularitet og bærekraft. Sentralt står også raskere myndighetsprosesser for utvinnings-, prosesserings- og materialgjenvinningsprosjekter for kritiske råmaterialer.

3.7 Brukthandelloven

Dagens brukthandelsregelverk (brukthandellova og brukthandelforskriften) har hatt uheldige sider opp mot utviklingen av nye sirkulære forretningsmodeller. Loven har sitt utspring i handelsloven som ble avviklet i 1999, og som gjaldt all vareomsetning. Ved avvikling av handelsloven ble det innført særregler for handel med brukte og kasserte ting. Loven har som formål å forebygge omsetning av stjålne og ulovlig mottatte gjenstander og å lette politiets arbeid med å spore opp slike gjenstander. Regelverket fastsetter at handelsvirksomhet med brukte varer krever tillatelse fra politiet. Videre stiller forskriften detaljerte krav til hvordan slik virksomhet skal drives. Blant annet må varene som mottas protokollføres i en detaljert protokoll og oppbevares i to uker før de kan destrueres, bearbeides eller videreselges. For gjenstander ment for industriell destruksjon og/eller gjenvinning samt motorvogner, er det unntak for protokollplikten og oppbevaringsplikten. Regelverket er et verktøy for å forebygge heleri. Det gir politiet hjemmel til å påse at aktørene som er underlagt regelverket overholder kravene regelverket setter, og gir rett til innsyn i brukthandelsprotokollen og lokalene der de brukte gjenstandene er lagret.

Regjeringens utredning av regelverket har vist at regelverket praktiseres ulikt og har svakheter. Hvilke krav som stilles for å få bevilling er til dels uklare, tillatelsene gis med ulik varighet, og det finnes ikke noen god oversikt over hvem som har tillatelser. Pliktene medfører store byrder for næringsdrivende og gjør det betydelig vanskeligere å drive næringsvirksomhet med brukte varer enn nye. Endringer i brukthandelsregelverket kan bidra til å stimulere til vekst i omsetningen av brukte varer/materialer mellom næringsdrivende og fra næringsdrivende til sluttbrukere innenfor store bransjer som handelsnæringen, industrien og bygg- og anleggsnæringen.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte sommeren 2023 på høring et høringsnotat som skisserer to alternativer – et forslag om å oppheve hele brukthandelregelverket (brukthandellova og brukthandelsforskriften) og et alternativ med en ny lov med et innsnevret virkeområde og mindre byrdefulle krav til næringsdrivende som driver handelsvirksomhet med brukte varer. I høringsnotatet ble forslaget om å oppheve brukthandellova og brukthandelforskriften vurdert som det beste alternativet.

Handlingspunkter

• Fremme for Stortinget ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder i løpet av våren 2024
• Innføre strengere regelverk for bærekraftige og giftfrie produkter og verdikjeder for å bidra til en grønn sirkulær økonomi og like rammevilkår for norsk næringsliv som i hele Europa
• Styrke produsentansvarsordningen for emballasje for å sikre at den er robust, effektiv og tilpasset en sirkulær økonomi
• Innføre nye produsentansvarsordninger for enkelte engangsprodukter av plast og for utstyr i plast fra fiskeri, akvakultur og fritidsfiske
• Innføre en ny produsentansvarsordning for tekstiler
• Vurdere å innføre nye krav til utsortering og separat innsamling av glass- og metallemballasje, papp og papir, og tekstilavfall for husholdningsavfall og lignende næringsavfall med virkning fra 2025
• Foreslå nye virkemidler for å øke andelen husholdningsavfall og lignende avfall fra næringslivet som forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes
• Bruke Norges ledende rolle til å få på plass en ambisiøs internasjonal avtale som stanser plastforurensing og fremmer en sirkulær verdikjede for plast
• Styrke arbeidet med å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030, blant annet med utgangspunkt i matsvinnutvalgets anbefalinger
• Fjerne barrierer for økt ressursutnyttelse i bionæringene gjennom målrettet innsats i EUs regelverksprosesser og utarbeidelse av nødvendig dokumentasjon for å sikre trygghet for mat og miljø
• Gjennomgå virkemidler for bedre ombruk av fosfor
• Legge fram revidert gjødselregelverk
• Vurdere om det er behov for endringer i plandelen av plan- og bygningsloven for å bidra til å gjøre det enklere å rehabilitere og enklere hindre riving av eksisterende bygninger
• Utarbeide en tverrsektoriell veileder om gjeldende regler for massehåndtering i dialog med bygge- og anleggsnæringen
• Vurdere behovet for endringer og harmonisering av regelverk relatert til massehåndtering
• Legge til rette for eller vurdere å etablere markedsplasser for byggeråstoff basert på overskuddsmasser fra mineralutvinning, samferdselsprosjekter og byggeprosjekter
• Stille krav om at andelen overskuddsmasser minimeres i prosesser der det er gjennomførbart, basert på beste tilgjengelige teknologi og beste tilgjengelige forretningsmodeller og drifts- og deponeringsmetoder
• Stille krav om at tiltakshaver skal utarbeide planer for årlig reduksjon av overskuddsmasser, kjemikaliebruk og annen miljøpåvirkning
• Vurdere tiltak for å øke innsamling og materialgjenvinning av avfall med høyt potensial for materialgjenvinning av kritiske og strategiske råvarer
• Gjennomføre regelverk som legger til rette for at forbrukerne kan ta gode miljøvalg, som blant annet skal bidra til at forbrukerne får god og pålitelig informasjon om produkters miljøegenskaper, forhindre «grønnvasking» og førtidig produktsvikt og styrke muligheten til reparasjon
• Gjøre det enklere å drive handelsvirksomhet med brukte varer