4 Kompetanse, partnerskap og resultatoppfølging
For å lykkes med omstillingen til en mer sirkulær økonomi er kompetanse, kunnskap og samarbeid viktig. En sirkulær økonomi krever nye tilnærminger til produksjon, forbruk og ressursutnyttelse som går utover tradisjonelle lineære modeller. For å sikre fremgang, er resultatoppfølging et viktig styringsverktøy.
4.1 Kompetanseutvikling
Utviklingen av sirkulær økonomi vil kreve nye typer kompetanse. I mars 2023 la regjeringen fram Meld. St. 14 (2022–2023)13: «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» (Utsynsmeldingen). I meldingen varsler regjeringen at kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet er et av de prioriterte områdene i utdannings og kompetansepolitikken framover. Kompetansebehovsutvalgets rapport om fremtidige kompetansebehov: Utfordringer for grønn omstilling i arbeidslivet14 som ble lagt frem i juni 2023 gir også et viktig kunnskapsgrunnlag knyttet til arbeidet med å øke kompetansen om sirkulær økonomi.
Tiltak for å bedre kompetansen som er nødvendig for en sirkulær økonomi, må utvikles på tvers av organisasjoner og verdikjeder, og tverrfaglig samarbeid vil spille en viktig rolle. Gjennom treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling utvikles det etter- og videreutdanningstilbud som skal bidra til økt deltagelse i kompetanseutvikling. Målet med ordningen er blant annet at ansatte i aktuelle bransjer blir bedre rustet til å mestre omstilling. Flere bransjer har lyst ut temaer for å møte grønn omstilling og sirkulær økonomi. Blant annet har bransjeprogram for avfall- og gjenvinningsbransjen et spesielt fokus på hvordan overgangen til en sirkulær økonomi krever endringer i gjenvinningsløsninger.
Rådet for rettferdig omstilling i arbeidslivet
Arbeidslivet som læringsarena spiller en nøkkelrolle i å nå klima- og miljømålene. Tiltak for kompetanseutvikling for sysselsatte som trenger oppdatert eller ny kompetanse kan motvirke varig utenforskap og styrke den grønne omstillingsevnen i norsk økonomi. Regjeringen vil at de politiske veivalgene skal skje på en mest mulig rettferdig måte, uten at forskjellene i samfunnet øker. Det er viktig at vi styrker det generelle arbeidet for et rettferdig og anstendig arbeidsliv, som å legge til rette for videre- og etterutdanning for smidigere overganger for arbeidstakere som søker arbeid i nye grønne næringer.
En rettferdig klimapolitikk handler om at klima- og næringspolitikken må legge til rette for lønnsomme arbeidsplasser i et lavutslippssamfunn for alle. Rådet regjeringen har etablert for rettferdig omstilling med partene i arbeidslivet skal bidra med innspill til en rettferdig omstilling i arbeidslivet drevet frem av miljø- og klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt.
4.2 Partnerskap
Omstilling for å fremme sirkulær økonomi krever økt samordning og samhandling mellom berørte aktører; forvaltningen, næringslivet, kommuner, fylkeskommuner og berørte interesseorganisasjoner. Det er et stort informasjonsbehov om de nye regelverkene for sirkulær økonomi.
Kommunen som tilrettelegger
Kommunene har viktige roller for å tilrettelegge for sirkulære løsninger. De har tydelige roller som pådriver for samfunnsutvikling, innkjøper og planleggingsmyndighet. For eksempel kan de fremme delingsøkonomi, reparasjon, ombruk og materialgjenvinning, og kommuner bør bruke sin innkjøpsmakt til å velge sirkulære varer og tjenester. Arealer er en knapp ressurs, sirkulære løsninger er viktige også knyttet til arealbruk. De kan også samordne informasjon om sirkulære tilbud i lokalsamfunnet. Selv om flere kommuner har ønske om å legge til rette for sirkulær økonomi i sin kommune, kan det være krevende i praksis.
I 2023 har KS utviklet en veileder på sirkulær økonomi for kommunesektoren. Veilederen skal stimulere til samarbeid lokalt og regionalt mellom næringsliv, offentlige aktører, innbyggere og organisasjoner.
Klimapartnerskap
Regjeringen har lansert klimapartnerskap som en arena for strukturert dialog mellom stat og næringsliv på bransjenivå. Formålet er å sette fart på arbeidet med utslippsreduksjoner og grønn omstillingen i næringslivet. Det er også en målsetting med klimapartnerskap å fremme økt bærekraftig verdiskaping, økt konkurranseevne i norsk næringsliv og økt eksport av grønne produkter til internasjonale verdikjeder. Arbeidet med sirkulær økonomi er en integrert del av arbeidet.
Arbeidet skal identifisere og forankre nødvendige utslippskutt og identifisere potensial for styrket innsats for øvrig grønn omstilling i næringen, herunder energi- og ressurseffektivisering og økt sirkularitet. Klimapartnerskap skal legge til rette for systematisk erfaringsutveksling om effekt av virkemidler og behov for endringer i virkemiddelbruken, uten å redusere statens overordnede handlingsrom i klimapolitikken. Det er etablert dialog om klimapartnerskap for tre bransjer, hhv. maritim næring, bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen, og prosessindustrien. Regjeringen arbeider nå med å inngå bransjespesifikke avtaler med disse næringene.
Plastpartnerskap
Klima- og miljødepartementet har blitt enige med næringslivet om et plastpartnerskap om forbruksreduksjon av enkelte engangsprodukter av plast. De private partene er Næringslivets Hovedorganisasjon, Virke, NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv, NHO Service og Handel, HK Norge og Emballasjeforeningen. Partnerskapet tar utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og Norges forpliktelser etter EUs direktiv om plastprodukter.
Formålet med plastpartnerskapet er å samarbeide om å oppnå en ambisiøs og vedvarende reduksjon i forbruk av engangs matbeholdere for hurtigmat og ta-med-mat og drikkebegre med lokk, som er laget helt eller delvis av plast.
Partene vil arbeide for å fremme en bedre ressursutnyttelse, og for mer bærekraftige og sirkulære løsninger for de aktuelle produktene. Partene skal bidra til holdningsskapende arbeid for å fremme forbruksreduksjon av disse produktgruppene og andre engangsprodukter av plast. Partene vil også jobbe for å rekruttere private og offentlige virksomheter til partnerskapet. Tilsluttede virksomheter gjør selv en vurdering av hvordan de vil bidra til å redusere forbruket av de aktuelle plastproduktene, men skal rapportere på oppnådd forbruksreduksjon. Partnerskapet skal drives av en koordineringsgruppe som vil møtes jevnlig. Partene er innstilt på å videreutvikle partnerskapet i tiden fremover.
Samfunnsoppdrag
Regjeringen vil bruke flere verktøy for å fremme sirkulær økonomi, også målrettede samfunnsoppdrag.
Målrettede samfunnsoppdrag er banebrytende satsinger der målet er å finne løsninger på definerte teknologiske og/eller samfunnsmessige problemer innenfor en angitt tidsfrist. De store samfunnsutfordringene som målrettede samfunnsoppdrag tar mål av seg å løse, har sjelden enkle løsninger. Samfunnsoppdrag må være tydelig forankret på politisk nivå. Samfunnsoppdrag går ofte på tvers av flere politikkområder og krever samarbeid og bred medvirkning av relevante aktører på tvers av ulike sektorer. For at et samfunnsoppdrag skal kunne mobilisere tilstrekkelig innsats fra alle involverte, er det nødvendig å definere målet slik at man kan vite om det er nådd innen angitt tid. Målet for samfunnsoppdraget vil dermed være en kvantitativ størrelse eller et klart definert kvalitativt mål. Arbeidsformen gir en mulighet for å involvere blant annet bedrifter, offentlige tjenesteytere, regulatoriske myndigheter, forskere og befolkningen. Samfunnsoppdragene skal også ta i bruk den kunnskapen som allerede finnes, og resultatene skal reelt iverksettes i samfunnet.
Europakommisjonen har lansert fem samfunnsoppdrag i sitt rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Fire av de fem samfunnsoppdragene, «sunne hav og vann», «klimanøytrale og smarte byer», «tilpasning til klimaendringer» og «jordhelse», er koblet til både EUs politiske ambisjoner om et grønt skifte, FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. Alle disse er direkte eller indirekte relevante for å fremme sirkulære løsninger. Norges deltakelse i EUs samfunnsoppdrag er politisk forankret i regjeringen og Europakommisjonen legger stor vekt på at samfunnsoppdragene også skal iverksettes på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Departementene har en tydelig rolle i oppfølgingen av EUs samfunnsoppdrag fordi det er et stort behov for koordinering på tvers, fordi det er nære koblinger mellom vår nasjonale og internasjonale agenda, og fordi departementene skal bidra til å utvikle regelverk som støtter opp under målene. I tillegg skal nasjonale satsinger og aktiviteter kobles sammen med aktivitetene på EU-nivå.
I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 lanserte Regjeringen et samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget er relevant for å fremme sirkulære løsninger i matsystemene. Produksjon av fiskefôr og kraftfôr til husdyr utgjør i dag en vesentlig del av klimagassutslippene fra matsystemene. Det innebærer at det må utvikles nye fôrressurser som gir et godt fôr for dyrene, trygg mat for konsumentene, og som er mindre belastende for miljøet. Samtidig må ressursene utnyttes mer effektivt og sirkulært. Her vil det være behov for god samhandling og koordinering; fra grunnleggende kunnskapsoppbygging til at nye innovasjoner og teknologiske løsninger tas i bruk. Forskningsrådet har i 2023 ledet arbeidet med å videreutvikle samfunnsoppdraget og leverte forslag til mål og videre organisering i november 2023. Arbeidet igangsettes i 2024.15 Fem departementer deltar i oppfølgingen.
Utredning av nasjonalt samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi
I Stortingets Innst. 170 S (2022–2023) om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning uttalte flertallet i utdannings- og forskningskomiteen at det bør utvikles et samfunnsoppdrag rettet mot sirkulære løsninger og mer bærekraftig bruk av naturen. Regjeringen følger opp dette forslaget og vil i 2024 utrede hvordan et samfunnsoppdrag kan bidra med løsninger for å gjøre økonomien og samfunnet mer sirkulært, i tråd med prioriteringene i Hurdalsplattformen. Klima- og miljødepartementet leder arbeidet i samarbeid med involverte departementer. Det tas sikte på bred involvering, og både underliggende virksomheter og andre tverrfaglige kunnskapsmiljøer vil bidra inn i arbeidet.
Utredningen vil høste erfaringer fra, og sees i sammenheng med, allerede igangsatte samfunnsoppdrag, både nasjonale og europeiske. Det blir særlig viktig å vurdere innretningen av samfunnsoppdraget, slik at retningen på arbeidet er helhetlig og målbart og fremmer sirkulære løsninger samt bred involvering.
4.3 Resultatoppfølging
Mål og indikatorer
Sirkulær økonomi er komplekst og omfattende, og å måle utviklingen i omstillingen til en mer sirkulær økonomi krever et bredt sett av indikatorer. EU lanserte i mai 2023 et oppdatert rammeverk for å måle sirkulær økonomi i EU i helhet og i det enkelte medlemsland. Rammeverket ble oppdatert for å bedre vise koblingene mellom sirkulær økonomi, klimanøytralitet og ambisjonen om null forurensning. En forutsetning da indikatorene ble utformet er at de skal være relevante, troverdige, brukervennlige og robuste, og de skulle ikke pålegge medlemsland økt rapporteringsbyrde. Det nye indikatorrammeverket bygger i stor grad på de samme tematiske områdene som tidligere: produksjon og forbruk, avfallshåndtering, sekundære råvarer, konkurranseevne og innovasjon. I tillegg er global bærekraft og motstandsdyktighet lagt til som et nytt område. Sammen sier indikatorene noe om helheten i den sirkulære økonomien i EU og utviklingen for den enkelte indikatoren over tid. Miljødirektoratet har vurdert indikatorene i rammeverket og anbefalt hvilke av disse som bør brukes som nasjonale indikatorer. Regjeringen jobber videre med disse anbefalingene, og vil på bakgrunn av dette vurdere nasjonale indikatorer.
På bakgrunn av ekspertgruppens helhetlige utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter, vil regjeringen vurdere om det er behov for ytterligere nasjonale mål for sirkulær økonomi. Dette for å sikre en helhetlig tilnærming til sirkulær økonomi. Regjeringen ønsker at eventuelle nye nasjonale mål skal dekke bredden av den sirkulære økonomien, og sette en tydelig og langsiktig retning for omstillingen.
I dag inkluderer indikatorrammeverket til EU tall for Norge der det finnes data, men det mangler data for Norge for flere av indikatorene. Regjeringen tar derfor sikte på å fremskaffe tall for prioriterte indikatorer innen utgangen av 2024.
Statistikk
I tillegg til statistikken som inngår i indikatorrammeverket, er det behov for å utvikle mer detaljert statistikk innenfor spesifikke sektorer, næringer eller andre områder for sirkulær økonomi. Nasjonalt program for offisiell statistikk (2024–2027) inneholder prioriterte statistikker på flere områder, også sirkulær økonomi. Bevilgningene til å utvikle plaststatistikk har økt, men det er store utviklingsbehov også utover dette. For eksempel er ikke dagens offisielle statistikk innen avfall tilfredsstillende. Derfor vil regjeringen styrke utviklingsarbeidet på statistikk for sirkulær økonomi. Tilstrekkelig kvalitet på nasjonal statistikk er avgjørende for å vurdere om vi er på rett vei mot målene for sirkulær økonomi.
Figur 4.1 EUs rammeverk for måling av sirkulær økonomi
Handlingspunkter
- Bruke Klimapartnerskap som en arena for økt samhandling om sirkularitet i næringene
- Gjøre informasjon og veiledning om sirkulær økonomi bedre tilgjengelig
- Bruke Rådet for rettferdig omstilling til å videreutvikle dialogen mellom regjeringen, partene i arbeidslivet og relevante organisasjoner om sirkulær økonomi
- Prioritere forskning og forskningsdrevet innovasjon for sirkulære løsninger og trygg bruk av bioressurser på tvers av næringer, sektorer og fagområder
- Gjennomføre samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr for å utvikle mer sirkulære bionæringer
- Utrede et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi
- Oppdatere norske data til indikatorsettet til EU i løpet av 2024
- Utvikle nasjonale indikatorer på bakgrunn av EUs rammeverk for måling av sirkulær økonomi
- Styrke utviklingsarbeidet på statistikk som er særlig viktig for å måle utviklingen i sirkulær økonomi
- På bakgrunn av ekspertgruppens utredning vurdere om det er behov for ytterligere nasjonale mål for sirkulær økonomi