4 Tiltak mot sosial dumping i lufttransporten

Foto: Olav Heggø

4.1 Utviklingen av luftfartsmarkedet – nye forretnings- og bemanningsmodeller

Liberaliseringen av lufttransportmarkedet i EU/EØS på 1990-tallet har økt rutetilbudet i Europa kraftig, og redusert billettprisene på måter som har kommet store befolkningsgrupper til gode. Endringene er nært forbundet med introduksjonen av nye og mer effektive forretningsmodeller. De tradisjonelle nasjonale nettverksselskapene med «full service» har blitt supplert og delvis fortrengt av flyselskaper med lave kostnader som en sentral del av forretningsmodellen. Disse blir i dag omtalt både som LCC (Low Cost Carriers) og ULCC (Ultra Low Cost Carriers).

Reduksjonen av kostnadene skyldes både at de tjenestene som ytes har blitt enklere, reelle effektiviseringer og utnyttelse av historiske kostnadsforskjeller mellom de nasjonale transportmarkedene. Fortjenestemarginene er meget små, og mange av kostnadene er vanskelig å påvirke for det enkelte flyselskap (typisk drivstoff).

En av de kostnadsgruppene som har vært mulig å påvirke er kostnader knyttet til bruk av arbeidskraft. Nye lavkostselskaper har vært i stand til å benytte sine ansatte på en mer effektiv måte, og lønningene – særlig for kabinansatte – har i stadig større grad blitt preget av det historisk sett lavere lønnsnivået i Sør- og Øst-Europa. Den raske forflytningen av driftsmidlene i luftfarten (flyene) og personell, skaper store muligheter for å produsere tjenester i høykostland basert på kostnadsnivået i lavkostland.

EU-reglene om utsendte arbeidstakere har nettopp som formål at vertslandet for slik utsending skal kunne kreve etterlevelse av sine nasjonale arbeidsrettslige standarder, men disse reglene har inntil nylig vært viet lite oppmerksomhet innenfor luftfarten. Begrepet utsending er knyttet til midlertidig opphold i vertslandet, og om en arbeidstaker i rettslig forstand er utsendt kan i noen tilfeller være krevende å ta stilling til. Denne uklarheten vil kunne føre til manglene etterlevelse av regler, og dermed til urettferdig konkurranse mellom flyselskapene.

Utviklingen i europeisk luftfart har også vært preget av nye tilknytningsformer. Tradisjonell direkte ansettelse har et stykke på vei blitt erstattet av innleid personell, og i noen grad også ved bruk av formen selvstendig oppdragstaker. I Norge har vi også sett bruk av formen bemanningsentreprise. Dette er modeller som øker fleksibiliteten for flyselskapet ved at volumet på arbeidskraften kan reguleres opp og ned i takt med sesong-, uke- og døgnsvingninger. Samtidig brytes det direkte rettslige båndet mellom den som bruker arbeidskraften og personellet.

Når disse nye bemanningsformene kombineres med at tjenestene ytes på tvers av landegrenser blir den samlede kompleksiteten stor, og faren øker for at reglene i vertslandet ikke etterleves. Fordi Norge er et høykostland, er det kommersielle motivet for å betjene innlandsruter på ikke-norske vilkår særlig sterkt.

4.2 Stortingsmelding om norsk luftfart

Regjeringen har bestemt at det skal lages en stortingsmelding om norsk luftfart. Et av de sentrale temaene i meldingen er sosial bærekraft. Det er ennå for tidlig å si hvilke konkrete tiltak som vil bli foreslått, men den utviklingen som er beskrevet i punkt 4.1 utgjør bakteppet.

Departementet har hatt og har en omfattende involvering av partene i arbeidslivet under hele arbeidet. Arbeidstakerorganisasjonene har i flere omganger bidratt med beskrivelser av hvordan arbeidstakerrettighetene er utsatt for press og hva som etter deres syn kan gjøres for å motvirke negative virkninger av dynamikken i bransjen.

Et viktig mål med meldingen vil derfor være å identifisere de forutsetningene som må være til stede for at alle flyselskap som betjener ruter i det norske innenriksmarkedet i størst mulig grad skal være underlagt like konkurransevilkår for så vidt gjelder kostnader knyttet til bruk av personell.

Parallelt med arbeidet med luftfartsmeldingen følger regjeringen opp flere tilrådinger fra Fougner-utvalget (NOU 2021:9) som har betydning for luftfarten. Det er blant annet vedtatt innstramminger i adgangen til bruk av innleid personell og foreslått klargjøring av grensen mellom innleie og bemanningsentreprise. AID jobber videre med forslag som tydeliggjør arbeidstakerbegrepet og utvider arbeidstakers rettigheter i konsernforhold.

Det beste er generelle regler som også dekker behovene i luftfarten. Samtidig er det viktig med kunnskap om hvordan de generelle reglene samspiller med forretningsmodellene i luftfarten. Det er viktig å ha håndhevingsmekanismer som sikrer avklaring av hvordan reglene er å forstå og faktisk etterlevelse.

Tiltak nr. 39: Regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om norsk luftfart, med sosial bærekraft som et at de sentrale temaene.