Forord

Luftrommet er en viktig og verdifull del av norsk territorium på linje med landterritoriet og havområdene. Det er en alternativ transportvei til sjø- og landtransport, og arena for en rekke aktiviteter og brukere med svært ulike egenskaper. En stadig vekst i arten og antallet brukere og bruksområder kan imidlertid føre til kapasitetsutfordringer og uklare ansvarsforhold. Det er behov for klare spilleregler for bruken av luftrommet, hensyn tatt til stadig mer avansert teknologi, internasjonale avtaler og forpliktelser, en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og til veletablerte krav til flysikkerhet, security, digital sikkerhet, beredskap og miljø.

På denne bakgrunn etablerte regjeringen i mars 2020 en arbeidsgruppe med medlemmer fra Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet, Forsvaret, Avinor og Luftfartstilsynet. Gruppen hadde bl.a. som mål å kartlegge dagens regulering av luftromsbruken og hvordan internasjonale rammebetingelser – særlig gjennom EU og Single European Sky – påvirker norske myndigheters handlingsrom i regelverksutviklingen. Den skulle også kartlegge tradisjonelle og nye brukere av luftrommet, vurdere hvordan tilgangen til luftrom bør prioriteres mellom brukerne og vurdere samspillet mellom sivil og militær luftfart og luftromsbruk i rammen av NATOs planer og krav. Gruppen skulle også vurdere hva som kjennetegner en sikker og nødvendig infrastruktur for bruken av luftrommet, herunder satellittbasert infrastruktur.

Regjeringen har utarbeidet norsk luftromstrategi basert på gruppens arbeid. Strategien skisserer hovedutfordringene knyttet til luftromsbruken og peker på viktige valg for framtiden.

Knut Arild Hareide

Samferdselsminister

Frank Bakke-Jensen

Forsvarsminister