2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk

Aktiviteten i verdensøkonomien har tatt seg opp etter tilbakeslaget i finanskrisens kjølvann. Det er imidlertid store forskjeller mellom land og regioner. Veksten har holdt seg godt oppe i Kina, India og flere framvoksende økonomier, og har den siste tiden vært høy også i bl.a. Sverige og Tyskland. Derimot har utviklingen i USA og enkelte andre land den siste tiden vært noe svakere enn tidligere anslått. I mange industriland er aktivitetsnivået fortsatt lavere enn før krisen, og arbeidsledigheten har kommet opp på svært høye nivåer.

I de fleste industriland ble finanspolitikken lagt om i kraftig ekspansiv retning for å motvirke nedgangen i privat etterspørsel under det økonomiske tilbakeslaget. Sammen med bortfall av skatteinntekter som følge av lav aktivitet har dette ført til store budsjettunderskudd og en kraftig økning i offentlig gjeld i mange land. En rekke land har derfor behov for å gjennomføre betydelige innstramminger i finanspolitikken for å unngå sterkt økende gjeld framover. Slike innstramminger vil isolert sett dempe den økonomiske veksten, men kan samtidig bidra til å fremme tilliten til den økonomiske politikken slik at bedrifter og konsumenter øker forbruket og investeringene.

Samlet sett har utviklingen hos Norges handelspartnere den siste tiden vært noe bedre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2010. I denne meldingen legges det til grunn at aktiviteten hos handelspartnerne fortsetter å stige framover, men i et noe svakere tempo enn i første halvår i år. Veksten i BNP hos våre handelspartnere anslås til om lag 3 pst. både i år og neste år, etter et fall på 3 pst. i 2009, jf. figur 2.1. Anslagene forutsetter at utviklingen i privat etterspørsel blir tilstrekkelig selvdrevet til å motvirke effektene av de ventede finanspolitiske innstrammingene, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.2.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, OECD, IMF og Finansdepartementet.

Også i norsk økonomi tar aktiviteten seg opp, etter at BNP for Fastlands-Norge falt med 1,4 pst. i 2009. Oppgangen har så langt vært mer moderat i Norge enn hos flere av våre handelspartnere, noe som må ses i sammenheng med at nedgangen var mindre hos oss enn i de fleste andre industriland. Dette gjenspeiles også i arbeidsmarkedet, der arbeidsledigheten har holdt seg på et historisk sett lavt nivå, og langt lavere enn i de fleste andre land. Som andel av arbeidsstyrken har arbeidsledigheten økt med 1 prosentpoeng siden sommeren 2008, og ligger nå i underkant av 3½ pst.

Etter lav vekst i fastlandsøkonomien ved inngangen til 2010 tok veksten seg igjen opp i 2. kvartal. Det var særlig investeringer både i fastlandsbedriftene og i petroleumsvirksomheten som bidro til å trekke opp veksttakten. Svak utvikling i husholdningenes forbruk bidro til å dempe veksten i BNP for Fastlands-Norge i første halvår i år.

Framover ventes veksten å ta seg videre opp, understøttet av lave renter, økt optimisme blant husholdningene, vekst i petroleumsinvesteringene og økt etterspørsel fra eksportmarkedene. Som årsgjennomsnitt anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge til 1,7 pst. i 2010 og 3,1 pst. 2011, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.4. Arbeidsledigheten, slik denne måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, ventes å holde seg rundt 3½ pst. av arbeidsstyrken både i år og neste år.

Norges Bank har siden oktober i fjor satt opp styringsrenten med 0,75 prosentpoeng, til 2 pst. I den pengepolitiske rapporten fra juni i år publiserte Norges Bank en referansebane for styringsrenten som innebærer at renten holdes uendret fram mot slutten av 2010, for deretter gradvis å øke til 2,7 pst. i 4. kvartal 2011 og 3,6 pst. i 4. kvartal 2012.

Finanspolitikken ble brukt meget aktivt i 2009 for å motvirke fallet i privat etterspørsel som følge av finanskrisen og tilbakeslaget i internasjonal økonomi. Også i inneværende år bidrar finanspolitikken til å øke aktiviteten i fastlandsøkonomien. Det finanspolitiske opplegget for 2011 innebærer at finanspolitikken vil ha en svak kontraktiv effekt på fastlandsøkonomien neste år.

Lønnsveksten i Norge ventes å bli liggende relativt lav i tiden framover, men likevel vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere. Med relativt lave anslag også for veksten i konsumprisen neste år gis den anslåtte lønnsveksten likevel rom for fortsatt økt reallønn.

2.2 Internasjonal økonomi

Etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen er det nå oppgang i verdensøkonomien. Siden bunnen i mai i fjor har verdenshandelen steget med over 20 pst. og er dermed nesten tilbake til nivået forut for finanskrisen. Utviklingen i retning av mer normale forhold må bl.a. ses i sammenheng med at den økonomiske veksten har holdt seg godt oppe i framvoksende økonomier gjennom finanskrisen, og at veksten i de tradisjonelle industrilandene har tatt seg gradvis opp siden høsten 2009.

Sett under ett har utviklingen hos Norges handelspartnere den siste tiden vært noe bedre enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Det skyldes sterkere økonomisk vekst enn forventet i i bl.a. Sverige, Tyskland og i flere framvoksende økonomier. I USA var veksten i første halvår derimot noe svakere enn tidligere anslått, jf. figur 2.2A. Samtidig peker både stemningsbarometre og løpende statistikk for den økonomiske utviklingen i retning av noe svakere vekst i produksjonen framover både i USA og i euroområdet. I lys av utviklingen så langt i år anslås likevel veksten hos handelspartnerne til om lag 3 pst. både i år og neste år, jf. tabell 2.1. For inneværende år er dette ½ prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett.

Arbeidsledigheten er fremdeles svært høy hos mange av våre handelspartnere. I euroområdet har ledigheten vært stabil på 10 pst. siden i vår, mens den i USA har gått litt ned og ligger nå på 9,6 pst., jf. figur 2.2.C. I Sverige har arbeidsmarkedet bedret seg noe, men dagens ledighetsnivå på 8,2 pst. er likevel høyt i et nordisk perspektiv. Gjennomsnittlig arbeidsledighet hos Norges viktigste handelspartnere var 7,7 pst. i 2009 og anslås nå til om lag 8 pst. både i 2010 og 2011. For 2010 er dette noe lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett, noe som må ses i sammenheng med at ledigheten i Europa ikke har steget like mye som tidligere ventet.

Lav kapasitetsutnytting har bidratt til lav konsumprisvekst i industrilandene. I 2009 var gjennomsnittlig tolvmånedersvekst i konsumprisene hos våre handelspartnere 0,7 pst. KPI-veksten anslås nå til 1½ pst. i 2010 og 1¾ pst. i 2011.

Foruten drahjelpen fra framvoksende økonomier, har oppgangen i industrilandene vært drevet av sterke stimulanser fra den økonomiske politikken, med rekordlave renter og svært ekspansiv finanspolitikk. I de fleste industriland har kombinasjonen av aktiv motkonjunkturpolitikk og lavere skatteinngang som følge av lavere aktivitet resultert i en kraftig økning både i budsjettunderskuddene og i statsgjelden. For medlemslandene sett under ett anslo OECD i vår at underskuddet i offentlig sektor vil øke fra 3,3 pst. av BNP i 2008 til 7,8 pst. i 2010, for så å avta til 6,7 pst. i 2011. Offentlig sektors bruttogjeld i OECD-området anslås å øke til om lag 100 pst. av BNP ved utgangen av 2011, mens nettogjelden ventes å komme opp i over 60 pst., jf. figur 2.4.

EU vedtok i desember i fjor at utfasing av finanspolitiske stimulansetiltak i medlemslandene skal starte senest i 2011 og tilsvare minst 0,5 pst. av BNP per år, målt som reduksjon i det strukturelle budsjettunderskuddet. De fleste medlemslandene må imidlertid gjennomføre større innstramminger enn dette for å oppfylle kravene i Stabilitets- og vekstpakten. Også Japan og USA må gjennom betydelige finanspolitiske innstramminger, og mange land må trolig stramme inn finanspolitikken i en situasjon der arbeidsledigheten fortsatt er høy.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i internasjonal økonomi. Tiltakende uro i finansmarkedene bidro gjennom vårmånedene til økt usikkerhet om den økonomiske utviklingen i euroområdet. Usikkerheten var særlig knyttet til bekymring om flere europeiske lands evne til å betjene en stadig voksende gjeld og til bankers eksponering mot statspapirmarkedet. Oppmerksomheten var spesielt rettet mot Hellas, Portugal, Spania, Irland og Italia, og rentene på disse landenes statspapirer økte markert.

Det ble i mai etablert omfattende ordninger fra EU-landene, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale valutafondet (IMF) for å sikre utsatte land tilstrekkelig finansiering. Sammen med stresstestene av europeiske banker som ble offentliggjort i sommer, bidro dette til å stabilisere situasjonen. Annonseringer av planer for innstramminger av offentlige budsjetter i flere land i vår kan også ha bidratt, jf. boks 2.1.

Den siste tiden har imidlertid markedsrentene på statsobligasjoner fra de utsatte landene igjen økt, bl.a. som følge av ny usikkerhet knyttet til bærekraften til offentlige finanser i Irland og Portugal, og til om det irske bankvesenet er tilstrekkelig robust. For ti års greske statslån ligger rentene nå rundt 9 prosentpoeng høyere enn tilsvarende tyske, og de er dermed tilbake på om lag samme nivå som i mai, jf. figur 2.2.B. For de øvrige utsatte eurolandene ligger differansen til tilsvarende tyske renter mellom 1½ og 4½ prosentpoeng. Utviklingen i finansmarkedene er nærmere omtalt i avsnitt 2.3.

Dersom veksten i Kina og andre framvoksende økonomier skulle avta i tiden framover, vil det også dempe veksten i land som eksporterer mye til disse landene, bl.a. Tyskland. For industrilandene utgjør dermed også utviklingen i bl.a. Kina en usikkerhet. Videre er virkningene av de varslede finanspolitiske innstrammingene usikre. Budsjettinnstramminger vil isolert sett bidra til å trekke ned den økonomiske veksten, og styringsrentene kan bli liggende lavt en god stund framover. På den annen side kan vellykkede konsolideringstiltak virke tillitsskapende overfor privat sektor.

Det vil være avgjørende for den økonomiske utviklingen at veksten i privat etterspørsel i industrilandene blir tilstrekkelig selvdrevet. Ut over å videreføre en ekspansiv pengepolitikk, er virkemidlene i den tradisjonelle stabiliseringspolitikken i stor grad uttømt, noe som illustrerer betydningen av tiltak som kan bedre økonomiens virkemåte. Usikkerhetene i anslagene er nærmere omtalt i avsnitt 2.7.

Kilde: Reuters EcoWin og Eurostat.

Kilde: Centraal Planbureau Nederland og Reuters EcoWin.

2.2.1 Nærmere om utviklingen i de tradisjonelle industrilandene

Nedgangen som startet i USA i desember 2007, var ifølge National Bureau of Economic Research over i juni 2009. BNP har steget siden 3. kvartal i fjor, understøttet av sterke stimulanser fra den økonomiske politikken og gjenoppbygging av bedriftenes lagerbeholdninger. Veksten avtok imidlertid noe gjennom første halvår i år. Dette må ses i sammenheng med kraftig økning i importen og lavere bidrag fra lageroppbygging. Bidraget fra private investeringer og offentlig etterspørsel har trukket i motsatt retning. Veksten i det private forbruket har tatt seg noe opp, men utviklingen er fremdeles svak.

Sysselsettingen har falt mer enn produksjonen, og andelen av befolkningen som er sysselsatt, er vesentlig lavere nå enn før krisen. Det er nå om lag 7 mill. færre sysselsatte personer enn i desember 2007. Den markerte nedgangen i sysselsettingen brakte arbeidsledigheten opp i 10 pst. i slutten av 2009. Selv om ledigheten deretter har avtatt til 9,6 pst., er den fortsatt rekordhøy i amerikansk målestokk. Antall langtidsledige har også økt, og over 40 pst. av de arbeidsledige har nå vært uten jobb i over ett halvt år.

USA gikk inn i finanskrisen med underskudd i det føderale budsjettet. I 2009 var underskuddet kommet opp i 11 pst. av BNP, samtidig som statsgjelden nådde sitt høyeste nivå siden 1950-tallet. Den amerikanske administrasjonen har varslet at den vil legge fram tiltak for å redusere budsjettunderskuddet fram mot 2015, og på denne måten stabilisere gjeldsgraden.

For 2010 og 2011 ventes nå en vekst på høyde med gjennomsnittet for de siste 25 årene, dvs. på om lag 2¾ pst. Dette er relativt svakt, det kraftige tilbakeslaget i 2008 og 2009 tatt i betraktning. Nedbygging av gjeld, svak utvikling i arbeidsmarkedet og bankenes stramme utlånspraksis vil trolig dempe veksten i det private forbruket en tid framover. Også konsolidering av offentlige finanser ventes å trekke veksten ned neste år. Veksten i industriproduksjonen har avtatt den siste tiden, og stemningsindikatorer både for forbrukere og næringslivet har falt siden i vår. Dette kan indikere en svakere utvikling framover. Samlet legges det til grunn en vekst på 2¾ pst. i år og 2½ pst. neste år. Arbeidsledigheten ventes å avta framover, og på årsbasis anslås ledigheten til 9½ pst. av arbeidsstyrken i 2010 og 9 pst. i 2011.

¹⁾ Ikke alle innstrammingstiltak referert til i boks 2.1 er hensyntatt i tallene.

Kilde: Europakommisjonen og OECD Economic Outlook 87, mai 2010

Etter den lengste og dypeste nedgangskonjunkturen i EUs historie har den økonomiske situasjonen i euroområdet gradvis bedret seg siden 3. kvartal 2009. Gjeninnhentingen økte noe i styrke mot slutten av første halvår i år. Det er spesielt eksporten som har drevet veksten, men også innenlandsk etterspørsel, herunder privat konsum og lageroppbygging. Investeringene tok seg noe opp i 2. kvartal etter flere kvartaler med fall. De innbyrdes forskjellene i euroområdet er store, og det er spesielt Tyskland som har hatt sterk vekst.

Ulike stemningsbarometre indikerer fortsatt vekst i tiden framover, men noe svakere enn i første halvår i år. Flere faktorer ventes å legge en demper på innenlandsk etterspørsel, herunder at privat sektor har behov for gjeldsnedbygging, og at de offentlige stimulanspakkene nå blir etterfulgt av spareplaner med økte skatter og innstramminger i offentlige tjenestetilbud. Styrkingen av euroen de siste månedene vil dessuten kunne svekke eksportveksten. I motsatt retning trekker vedvarende lav styringsrente og Den europeiske sentralbankens bruk av ekstraordinære likviditetstiltak. Styringsrenten i euroområdet har ligget på 1 pst. siden mai 2009.

Som tidligere omtalt legger myndighetene i de fleste land i euroområdet opp til å stramme inn i budsjettet fra og med 2011. Noen land med spesielt svake statsfinanser, som Hellas, Irland, Portugal og Spania, startet innstrammingene allerede i år. Behovet for budsjettkonsolidering gir lite rom for økt etterspørsel fra offentlig forvaltning, samtidig som den private etterspørselen vil kunne bli dempet som følge av høy arbeidsledighet.

Målt som årsgjennomsnitt var arbeidsledigheten i euroområdet 9,4 pst. av arbeidsstyrken i 2009. Den fortsatte å stige svakt i begynnelsen av 2010, men har de siste fem månedene flatet ut på 10 pst. Også her er de innbyrdes forskjellene store i euroområdet. I Spania steg ledigheten til 20,3 pst. i juli, mens ledigheten i Tyskland gradvis har avtatt gjennom det siste året til 6,9 pst. i juli.

Det legges i denne meldingen til grunn en BNP-vekst i euroområdet på om lag 1½ pst. både i 2010 og 2011 og en arbeidsledighet på 10 pst. i begge år.

Blant annet i lys av den statsfinansielle krisen i Hellas drøfter EU nå tiltak som kan styrke koordineringen av den økonomiske politikken og bidra til langsiktig stabilitet i området. Det arbeides med et opplegg der medlemslandene fra og med 2011 skal legge fram stabilitets- og konvergensprogram om våren, før nasjonale budsjetter legges fram for parlamentene i det enkelte medlemsland. Programmene skal legge mer vekt enn tidligere på gjeldsutviklingen og bærekraften i offentlige finanser.

EUs største økonomi, Tyskland, bidrar nå mest til veksten i euroområdet. Landet ble sterkt rammet av den økonomiske krisen, bl.a. på grunn av sin store eksportindustri. BNP falt med hele 5 pst. i 2009, til tross for sterkt ekspansiv penge- og finanspolitikk. Gjeninnhentingen startet forsiktig i andre halvår 2009 og har fortsatt i første halvår 2010. Veksten, som var meget høy i 2. kvartal, har stort sett vært eksportdrevet. I tillegg har investeringer og privat forbruk bidratt positivt. Forventningsindikatorer peker i retning av fortsatt oppgang, men noe mer moderat enn i 2. kvartal.

Omfattende bruk av midlertidige ordninger for å beholde arbeidskraften i bedriftene har bidratt til at arbeidsledigheten har økt mindre i Tyskland enn i mange andre land. I 2009 var ledigheten i gjennomsnitt 7,5 pst. og har deretter falt til 6,9 pst. i juli i år. Det kan imidlertid være fare for ny oppgang i ledigheten når de midlertidige ordningene fases ut. Finanspolitikken virker fortsatt ekspansivt i 2010, men antas å bidra kontraktivt i 2011, i tråd med regjeringens finanspolitisk konsolideringsplan. Det legges til grunn en BNP-vekst på 3¼ pst. i 2010 og 2 pst. i 2011. Arbeidsledigheten anslås til om lag 7 pst. både i 2010 og 2011.

Med sin store finanssektor ble Storbritannia sterkt rammen av finanskrisen, og BNP falt med nesten 5 pst. fra 2008 til 2009. BNP-nedgangen snudde imidlertid til svak oppgang fra 4. kvartal 2009, og veksten fortsatte i første halvår 2010. Det er spesielt offentlig forbruk, utenrikshandel og gjenoppbygging av lager som har drevet veksten, hjulpet av offentlige stimulanser og et svakt pund. Bedriftsinvesteringene fortsatte å falle gjennom første halvår 2010.

Flere indikatorer peker i retning av fortsatt vekst framover, men noe mer avdempet enn det vi har sett det sist halvåret. Styringsrenten har vært rekordlav i lang tid, til tross for at inflasjonen har ligget mer enn 1 prosentpoeng høyere enn sentralbankens inflasjonsmål på 2 pst. Inflasjonen har falt noe i det siste og ventes å gå videre ned framover bl.a. på grunn av lav kapasitetsutnyttelse. Den nye koalisjonsregjeringen har lagt fram omfattende finanspolitiske innstramningsplaner, jf. omtale i boks 2.1. Det er svært usikkert hvordan disse innstrammingene vil påvirke den økonomiske utviklingen framover. Budsjettunderskuddet på 11,8 pst. av BNP i budsjettåret 2009/10 skal mer enn halveres i løpet av kommende fireårsperiode. Et fortsatt lavt rentenivå og økt eksportetterspørsel ventes å bidra mest til BNP-veksten, som anslås til 1½ pst. i 2010 og om lag 2 pst. i 2011. Arbeidsledigheten var i mai i år kommet opp i 7,8 pst. og ventes å stige litt. Som årsgjennomsnitt antas ledighetene å ligge i underkant av 8 pst. i både 2010 og 2011.

Sveriges industrisektor ble hardt rammet av finanskrisen. Eksporten utgjør en stor andel av svensk BNP, og kraftig fall i etterspørselen etter varer som Sverige produserer relativt mye av, bidro til at BNP falt med over 5 pst. i 2009. Produksjonsfallet avtok mot slutten av 2009, og i første halvår 2010 var det en sterk gjenopphenting. Både privat konsum, investeringer og eksport bidro til dette. Produksjonsnedgangen i 2008 og 2009 førte til kraftig fall i sysselsettingen, og arbeidsledigheten økte fra om lag 6 pst. i 2007 til 9 pst. tidligere i år. Sysselsettingen har økt den siste tiden, og ledigheten var i august 8,2 pst. av arbeidsstyrken.

De offentlige finansene har blitt svekket av finanskrisen, men langt mindre enn under nedgangskonjunkturen på 1990-tallet. I 2009 utgjorde offentlig sektors budsjettunderskudd 0,8 pst. av BNP. Selv om det anslås et underskudd også i 2010 og 2011, er Sveriges offentlige finanser sterke. Målt ved den strukturelle budsjettbalansen har det vært overskudd gjennom krisen.

Svenske husholdninger og bedrifter er ifølge stemningsbarometre optimistiske. Dette kan indikere en betydelig vekst i privat etterspørsel framover. Eksportveksten ser ut til å være en sterk drivkraft i år, men vil trolig bety mindre for BNP-veksten neste år. Samtidig vil stimulansene fra den økonomiske politikken avta. Samlet sett legges det til grunn en BNP-vekst i Sverige på om lag 4¼ pst. i år og 3½ pst. neste år. Ledigheten vil trolig falle videre framover og anslås på årsbasis til henholdsvis 8½ og 8 pst. i 2010 og 2011.

Da finanskrisen rammet Danmark, var landet allerede inne i en lavkonjunktur, og BNP falt i både 2008 og 2009. Aktiviteten har tatt seg gradvis opp det siste året, i stor grad drevet av en ekspansiv økonomisk politikk. Offentlig etterspørsel har bidratt til om lag halvparten av veksten i BNP i denne tiden. Samtidig har det private forbruket tatt seg opp, etter markert nedgang under krisen. Økt eksport og lageroppbygging i bedriftene har også bidratt positivt. Sysselsettingen falt gjennom finanskrisen, og arbeidsledigheten steg gjennom hele 2009. Arbeidsledigheten er nå i underkant av 7 pst.

Danmark må i likhet med flere andre land stramme inn finanspolitikken for å sikre langsiktig bærekraft i offentlige finanser. Den økonomiske veksten i 2011 ventes i større grad å bli drevet av privat etterspørsel og eksport. Samlet anslås BNP-veksten til henholdsvis 1½ og 1¾ pst. i 2010 og 2011. Ledigheten anslås å falle fra 7¼ pst. i 2010 til 7 pst. i 2011.

Veksten i Japan tok seg opp mot slutten av 2009 og inn i 2010, men har nå avtatt igjen, særlig som følge av svakere eksportetterspørsel. Veksten i industriproduksjonen har avtatt noe de siste månedene, og stemningsbarometre indikerer svak vekst framover. Arbeidsledigheten steg gjennom hele 2009 og er nå i overkant av 5 pst. Høy ledighet etter japanske forhold vil trolig holde veksten i det private forbruket nede. Samlet anslås BNP-veksten til 2½ pst. i år og 1¼ pst. neste år. Arbeidsledigheten ventes å falle fra 5 pst. i 2010 til 4¾ pst. i 2011.

2.2.2 Nærmere om utviklingen i framvoksende økonomier

Veksten i framvoksende økonomier og utviklingsland falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen, men veksten fra 2008 til 2009 var likevel positiv for gruppen sett under ett. I første halvår i år tok BNP-veksten i disse landene seg opp til om lag 7½ pst. målt i årlig rate. Samlet ventes det en vekst på 6½ pst. i 2010 og litt lavere i 2011, noe som er betydelig sterkere enn veksten for verdensøkonomien som helhet. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike land og regioner, og også mellom land i samme region. Veksten er sterkest i land i Asia og Latin-Amerika, der det også er tegn til at veksten er blitt mer selvdrevet og ikke lenger avhenger av ekspansiv økonomisk politikk eller gjenoppbygging av lagre. Også i Afrika er utviklingen generelt god, med relativt sterk økonomisk vekst i mange land.

BNP-veksten er høy i alle framvoksende økonomier i Asia, særlig i Kina og India. I Kina var veksten hele 9,1 pst. i 2009. Fall i eksportetterspørselen ble motvirket av en svært ekspansiv økonomisk politikk som ga rask oppgang i offentlig styrte investeringer, særlig i infrastruktur. Så langt i 2010 har offentlige investeringer vokst langsommere enn i fjor, mens eiendomsinvesteringene har tatt seg opp. Det har også vært god vekst i privat forbruk, noe som har ført til at importen har økt. Utenrikshandelen ventes dermed bare å gi et svakt positivt vekstbidrag i år og neste år, til tross for rask oppgang i eksporten siden bunnen tidlig i 2009. Den økonomiske politikken vil trolige bli mindre ekspansiv framover, med allerede innførte begrensninger på kredittgivningen og varslede innstramminger i finanspolitikken neste år. Veksten ventes i økende grad å avhenge av utviklingen i privat innenlandsk etterspørsel framover. Det legges i denne meldingen til grunn en BNP-vekst på 9½ pst. i år og 9 pst. til neste år.

I India var BNP-veksten i fjor 5,7 pst. til, tross for fall i eksporten og i direkteinvesteringene fra utlandet. Ekspansiv økonomisk politikk bidro til å holde veksten oppe. Hittil i 2010 har BNP-veksten vært sterk, drevet av oppgang både i eksporten og i privat og offentlig forbruk. Framover ventes videre oppgang i investeringene og ny vekst i jordbruksproduksjonen å gi viktige vekstbidrag. Indiske myndigheter har strammet inn penge- og finanspolitikken i år, og ytterligere innstramminger ventes neste år. På denne bakgrunn anslås BNP-veksten til om lag 8½ pst. både i 2010 og 2011.

Etter kraftig oppbremsing i 2009, har den økonomiske veksten i Latin-Amerika tatt seg godt opp så langt i år. I Brasil kom omslaget i andre halvår i fjor, drevet av kraftig ekspansiv finans- og pengepolitikk. Oppgang i råvarepriser det siste året har i tillegg ført til bedrede bytteforhold, og det er god vekst i bedriftenes investeringer. Også husholdningenes forbruk øker. BNP-veksten kom i første halvår i år opp i 8,9 pst. målt som årlig rate, men ventes å avta framover etter hvert som den økonomiske politikken blir mindre ekspansiv. På årsbasis legges det til grunn en vekst på 7 pst. i 2010 og 4¼ pst. i 2011.

Med enkelte unntak ventes de nye EU-landene i Sentral- og Øst-Europa å vokse raskere enn de tradisjonelle industrilandene i Europa framover. Veksten vil likevel være langt svakere enn i framvoksende økonomier i andre verdensdeler. Sterkest vekst er ventet i Polen, som er det største av de nye EU-landene. Polen ble mindre hardt rammet av finanskrisen og har hatt nokså jevn vekst siden utgangen av 2008. Sysselsettingen har imidlertid falt litt, og arbeidsledigheten har økt noe. Privat forbruk viser likevel tiltakende vekst. Myndighetene har varslet innstramminger i både penge- og finanspolitikken framover. Det legges til grunn en BNP-vekst på 3 pst. i år og 3½ pst. til neste år.

Etter et fall i BNP på 7,9 pst. i 2009 er det nå igjen vekst i russisk økonomi. Oppgangen kommer som følge av ekspansiv finanspolitikk, økte råvarepriser og den generelle bedringen i internasjonal økonomi. Husholdningenes etterspørsel har økt hittil i 2010, og veksten ventes å fortsette. Bedriftenes investeringer har imidlertid vist en svak utvikling, noe som må ses på bakgrunn av lav kapasitetsutnyttelse og vanskelig tilgang på kreditt. Det knytter seg usikkerhet til i hvor stor grad regjeringen vil reversere den ekspansive finanspolitikken, noe som i tilfelle vil kunne dempe veksten. Det legges til grunn en vekst i russisk BNP på 4¼ pst. i år og 4 pst. til neste år.

I Afrika sør for Sahara ble produksjonsfallet i 2009 samlet sett moderat. Dette skyldes både at mange land ble lite direkte berørt av finanskrisen og at flere land hadde rom for ekspansiv økonomisk politikk. Sterkere vekst i privat etterspørsel og eksport ventes å bidra til at BNP-veksten i 2010 og 2011 vil komme opp i over 5 pst. for regionen sett under ett.

2.3 Nærmere om utviklingen i finansmarkedene

Etter at forholdene bedret seg kraftig gjennom 2009 og våren 2010, blusset uroen i de internasjonale finansmarkedene opp på ny i mai i år. Uroen oppstod som følge av økt usikkerhet om hvorvidt Hellas og andre gjeldstyngede land i Europa ville være i stand til å betjene sine statslån. Rentene på statspapirer til de gjeldstyngede landene økte markert. Uroen smittet over på penge- og obligasjonsmarkedene, der risikopåslagene steg, og til aksje- og råvaremarkedene, der prisene falt. Som omtalt i avsnitt 2.2 var EU, IMF og ESB raskt ute med tiltak, noe som bidro til at situasjonen i finansmarkedene roet seg noe over sommeren.

Rentedifferansen mot tyske statspapirer brukes gjerne som et mål på hvordan markedsaktørene vurderer risikoen for at statsgjelden til de ulike landene i euroområdet kan bli misligholdt. For greske statspapirer med ti års løpetid lå denne differansen i gjennomsnitt på vel 1¼ prosentpoeng i september 2009, men begynte så gradvis å øke. Stigningen tiltok i begynnelsen av mai, da differansen kom opp i nesten 10 prosentpoeng, jf. figur 2.2.B. Også rentene på statspapirer fra andre gjeldstyngede europeiske land, økte i denne perioden, men ikke i samme grad som de greske. De omfattende tiltakene fra EU, IMF og ESB, som er nærmere omtalt i boks 2.2, bidro til at rentedifferansene falt noe over sommeren. Økt bekymring for hvorvidt Hellas og de øvrige landene vil være i stand til gjennomføre de varslede innstrammingstiltakene har imidlertid bidratt til fornyet usikkerhet i finansmarkedene og økt rentedifferanse. De høye risikopåslagene på greske statspapirer har medført at Hellas i praksis er utestengt fra å hente inn langsiktige lån i markedet.

Kilde: Reuters Ecowin.

For land der statsgjelden blir vurdert som relativt sikker av markedsaktørene, har derimot renten på statspapirer med lang løpetid falt markert siden mai, jf. figur 2.5.A. Nedgangen må bl.a. ses i sammenheng med at investorer søker mot såkalte «trygge havner» i tider med økt uro i finansmarkedene. Videre er de lave lange rentene trolig også et uttrykk for at det ventes lav inflasjon og svak vekst framover, og dermed også lave styringsrenter. Renten på ti års statsobligasjoner fra USA og Tyskland er nå på hhv. 2,6 og 2,3 pst. Til sammenlikning har disse rentene i gjennomsnitt vært på vel 4 pst. de siste 10 årene. Også i Norge har obligasjonsrentene falt betydelig den siste tiden. I august var norsk ti års statsobligasjonsrente nede i 3 pst., det laveste nivået noensinne.

Usikkerheten knyttet til statsgjeld i flere europeiske land har også gitt seg utslag i de internasjonale pengemarkedene de siste månedene. Pengemarkedsrentene følger normalt styringsrentene med tillegg av et risikopåslag. Etter at differansene mellom tremåneders pengemarkedsrente og markedsaktørenes forventninger om styringsrenten økte til svært høye nivåer høsten 2008, falt påslagene gradvis gjennom 2009 og inn i 2010. Høsten 2009 og våren 2010 var risikopåslaget i USA tilbake på de lave nivåene fra før finanskrisen brøt ut, mens de i euroområdet og Norge var noe høyere. Da det oppstod uro i markedet for statspapirer i begynnelsen av mai, økte imidlertid påslagene igjen. Påslagene økte mer i Norge enn i de fleste andre land. Myndighetenes tiltak for å stabilisere situasjonen har bidratt til at påslagene har falt noe tilbake. I Norge tilførte Norges Bank ekstra likviditet gjennom fastrentelån for å stabilisere markedene. Påslagene i USA, euroområdet og Norge kan nå anslås til henholdsvis 0,1, 0,3 og 0,6 prosentpoeng.

Utviklingen i risikopåslagene har bidratt til en viss oppgang i pengemarkedsrentene for lån i dollar og euro den siste tiden, fra de historisk lave nivåene tidlig på året. Økningen i eurorentene i sommer må imidlertid først og fremst ses i sammenheng med at ESB i noen grad har redusert omfanget av de omfattende likviditetsoperasjonene banken har gjennomført siden finanskrisen brøt ut. Pengemarkedsrentene er imidlertid fortsatt svært lave sett i et historisk perspektiv. I Norge var tremåneders pengemarkedsrente mot slutten av september på 2,6 pst., knapt 1 prosentpoeng høyere enn bunnivået fra august i fjor. Oppgangen i pengemarkedsrentene i Norge det siste året må ses i sammenheng med Norges Banks renteøkninger.

Også i markedene for bank- og foretaksobligasjoner har usikkerheten økt den siste tiden. Kostnadene ved å finansiere seg langsiktig har gått opp, bl.a. som følge av frykt for bankens eksponering mot utsatt statsgjeld. På forsommeren økte differansen mellom rentene på foretaksobligasjoner med såkalt BBB-rating og statsobligasjoner med fem års løpetid markert både i USA og euroområdet. Oppgangen kom etter at differansene gjennomgående hadde avtatt gjennom 2009 og de første månedene av dette året. De siste ukene har usikkerheten avtatt noe, jf. figur 2.5.B. Rentedifferansen mellom denne typen foretaksobligasjoner og statsobligasjoner varierer vanligvis en god del med konjunkturutviklingen. Både i USA og euroområdet er nivået nå ¼-½ prosentpoeng høyere enn gjennomsnittlig nivå for de siste åtte årene. Nivåene er imidlertid klart lavere enn de var høsten 2008 og våren 2009. Også i Norge økte differansen mellom rentene på foretaksobligasjoner og statsobligasjoner noe i mai, men falt deretter tilbake over sommeren.

Etter å ha falt betydelig fra sommeren 2008 og fram til mars 2009, tok kursene på verdens aksjebørser seg betydelig opp gjennom det neste året. Den positive utviklingen snudde imidlertid i mai i år, da den nye uroen i finansmarkedene bidro til et markert fall i de store aksjeindeksene. Gjennom sommeren har situasjonen roet seg noe. De store aksjeindeksene i USA og Europa er nå om lag på samme nivå som ved starten av året, mens aksjeindeksene i Asia er noe lavere. På Oslo Børs er nivået på hovedindeksen 1½ pst. høyere enn ved inngangen til 2010, men nesten 30 pst. lavere enn toppnivået i mai 2008. Emisjonsaktiviteten på Oslo Børs har imidlertid økt gjennom 2009 og 2010, fra et svært lavt nivå i 2008. Emisjonsomfanget er likevel fortsatt lavere enn i 2006 og 2007.

Også i råvaremarkedene har man merket økt uro den siste tiden. Prisen på nordsjøolje var tidlig i mai oppe i overkant av 520 kroner per fat, det høyeste nivået siden oktober 2008. Samtidig med den fornyede uroen i de internasjonale finansmarkedene i mai, stoppet imidlertid oppgangen i oljeprisen opp, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.6. Etter å ha falt markert i andre halvår av 2008, steg prisene på metaller gjennom 2009 og fram til april i år. I denne perioden steg prisene på nikkel og aluminium med hhv. 115 og 45 pst., målt i kroner. Siden midten av april har imidlertid aluminiums- og nikkelprisene falt noe tilbake igjen. Aluminium og nikkel utgjør om lag hhv. 50 og 20 pst. av norsk metalleksport, og utviklingen i prisene på disse har således stor betydning for norsk industri.

2.4 Norsk økonomi

Oppsvinget i norsk økonomi etter finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget har fortsatt inn i 2010, men i et noe lavere tempo enn gjennom andre halvår i fjor. Det markerte oppsvinget i privat forbruk gjennom de tre siste kvartalene av fjoråret, som var en viktig drivkraft bak omslaget i norsk fastlandsøkonomi i fjor sommer, er blitt avløst av en klart lavere forbruksvekst i inneværende år. Sammen med lavere veksttakt i eksporten av tradisjonelle varer, bidro dette til at BNP for Fastlands-Norge bare økte svakt i 1. kvartal, med 0,2 pst., etter å ha økt med om lag ½ pst. både i 3. og 4. kvartal i fjor. I 2. kvartal tok veksten seg igjen opp til ½ pst., trukket opp av høyere realinvesteringer både i petroleumssektoren, offentlig forvaltning og i fastlandsbedriftene.

Sammenliknet med utviklingen i mange andre industriland har veksten i norsk økonomi vært moderat de siste kvartalene. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at produksjonsnedgangen i kjølvannet av finanskrisen var klart mindre hos oss enn hos våre handelspartnere. Mens BNP falt med over 3 pst. hos våre handelspartnere i 2009, var nedgangen i norsk fastlandsøkonomi på 1,4 pst. De relativt sett beskjedne utslagene i produksjonen har bidratt til at arbeidsledigheten har økt vesentlig mindre i Norge enn i de fleste andre industriland og ledigheten ligger fortsatt på et svært lavt nivå både i historisk og internasjonal sammenheng. Målt ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte arbeidsledigheten fra 3,2 pst. i 2009 til om lag 3½ pst. i første halvår i år, før den falt noe tilbake igjen i juli. Til sammenlikning var ledigheten hos våre handelspartnere i overkant av 8 pst. i første halvår, jf. figur 2.6.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Reuters EcoWin.

Den lave veksten i 1. kvartal innebærer at utviklingen så langt i år har vært noe svakere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Flere forhold kan imidlertid tilsi at veksten vil ta seg opp framover. Økt forbrukertillit, lave renter og fortsatt lav arbeidsledighet trekker i retning av at konsumet vil øke i tiden som kommer, mens utviklingen hos viktige handelspartnere som Tyskland og Sverige ventes å bidra til oppgang i eksporten av tradisjonelle varer. Samtidig peker tallene for 2. kvartal i retning av et omslag oppover i bedriftsinvesteringene, og investeringstellingen for 3. kvartal tilsier høyere petroleumsinvesteringer neste år enn tidligere anslått.

Samlet sett anslås veksten i BNP for Fastlands-Norge å ta seg opp fra 1,7 pst. i år til 3,1 pst. neste år. Anslaget for inneværende år er nedjustert med 0,4 prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett, noe som særlig må ses i sammenheng med den svake utviklingen i 1. kvartal. Usikkerheten i de makroøkonomiske anslagene er imidlertid stor, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.7.

Boks 2.3 Rente- og valutakursframskrivinger

I denne meldingen er det teknisk lagt til grunn at rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene i begynnelsen av september. Uroen i finansmarkedet bidrar imidlertid til høyere og mer ustabile risikopåslag i pengemarkedet, noe som gjør det ytterligere vanskelig å anslå markedsaktørenes forventninger til utviklingen i styringsrentene.

De implisitte terminrentene for inneværende og neste år er lite endret siden Revidert nasjonalbudsjett 2010 ble lagt fram i mai. Terminrentekurven i begynnelsen av september indikerte at tremåneders pengemarkedsrente i gjennomsnitt vil være om lag 2½ pst. i år og 3¼ pst. neste år, jf. figur 2.7.

Tremåneders pengemarkedsrente i Norge er nå om lag 1¾ prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet av de tilsvarende rentene hos våre viktigste handelspartnere. Terminrentene tilsier at denne differansen vil øke noe det nærmeste året, og i gjennomsnitt være vel 2 prosentpoeng i 2011, før den igjen avtar.

Kilde: Norges Bank, Thomson Reuters og Finansdepartementet.

Veksttakten i privat konsum har avtatt betydelig i inneværende år, etter at rentenedgang og økt forbrukertillit bidro til sterk vekst i de tre siste kvartalene av fjoråret, på i gjennomsnitt nesten 1½ pst. per kvartal. Avdempingen må særlig ses i sammenheng med at bilkjøpene, som vokste kraftig gjennom fjoråret, har flatet ut i inneværende år, men også med at veksten i øvrige deler av konsumet har avtatt. Etter en oppgang på ½ pst. i 1. kvartal, falt privat konsum tilsvarende tilbake i 2. kvartal. Det var nedgang både i varekonsumet og i husholdningenes konsum i utlandet, mens tjenestekonsumet økte svakt. Noe av nedgangen i 2. kvartal kan imidlertid tilskrives midlertidige forhold, som lavere elektrisitetsforbruk og redusert lufttransport i kjølvannet av vulkanutbruddet på Island. Også justert for dette var konsumveksten svakere enn ventet.

Utviklingen har hatt sitt motstykke i høy sparing. Husholdningenes sparing i prosent av deres disponible inntekt – spareraten – har gått markert opp i kjølvannet av finanskrisen og ligger nå klart høyere enn sitt historiske gjennomsnitt. Økt usikkerhet internasjonalt kan ha ført til større forsiktighet blant norske husholdninger, og bidratt til å opprettholde den høye sparingen. En forbigående nedgang i tillitsindikatorer i 2. kvartal understøtter et slikt bilde. Samtidig kan den høye sparingen også skyldes et mer strukturelt behov for konsolidering. Samlet sett utgjør husholdningenes brutto gjeld nå mer enn to ganger deres disponible inntekt, noe som er svært høyt både i historisk og internasjonal sammenheng, og mange kan ha behov for å bygge ned sine balanser, jf. nærmere omtale i boks 2.4. Ifølge kredittstatistikken har gjeldsveksten i husholdningene avtatt svakt i inneværende år, og ligger nå på i overkant av 6 pst., målt i årlig rate.

TNS Gallups trendindikator for husholdningene steg markert i 3. kvartal, etter at sammenhengende oppgang i fem kvartaler ble brutt av et fall i 2. kvartal. Indikatoren er nå tilbake på nivået fra før finanskrisen, og innebærer at en klar overvekt av befolkningen er positive til den videre økonomiske utviklingen. Sammen med lave renter, fortsatt lav arbeidsledighet og høy sparing gir økt forbrukertillit grunn til å vente at forbruksveksten vil ta seg opp framover. En relativt sterk oppgang i varekonsumindeksen i juli understøtter dette bildet.

Det er i denne meldingen lagt til grunn at privat konsum øker med 2¾ pst. i 2010 og 3½ pst. i 2011. Anslagene innebærer at forbruksveksten tar seg klart opp gjennom andre halvår i år, for så å ligge på om lag sitt historiske gjennomsnitt gjennom neste år. Anslaget for inneværende år er nedjustert med 1½ prosentpoeng siden Revidert nasjonalbudsjett, noe som må ses i sammenheng med den svake utviklingen i første halvår i år. Med en vekst i disponibel realinntekt på anslagsvis 2 og 2¾ pst. i de to årene, avtar spareraten fra 7,5 pst. i 2009 til anslagsvis vel 6½ pst. i 2010 og om lag 5¾ pst. i 2011.

Avdemping i husholdningenes etterspørsel reflekteres også i boligmarkedet, der boligprisene har flatet ut i inneværende år etter sterk vekst gjennom fjoråret. Ifølge Norges Eiendomsmeglerforbund har boligprisene steget med i underkant av ¼ pst. per måned så langt i år, mens de i gjennomsnitt steg med nesten 1¼ pst. per måned i 2009. Tolvmånedersveksten, som gjennomgående har avtatt siden november i fjor, falt videre i august, til 6,1 pst. Sett i et historisk perspektiv er boligprisene kommet opp på et høyt nivå. Nominelt og sesongjustert er prisene nå nesten 5 pst. høyere enn de var ved forrige topp i juni 2007. Korrigert for inflasjon er prisene imidlertid fortsatt noe lavere enn ved forrige topp.

Etter en tiltakende tendens på nyåret har også igangsettingen av nye boliger flatet ut de siste månedene. I årets syv første måneder ble det igangsatt om lag 6 pst. flere boliger enn i samme periode i fjor, men nivået er fortsatt lavt. Økt ordretilgang, høyere boligpriser og moderat vekst i byggekostnadene tilsier at boligbyggingen vil ta seg opp framover. I denne meldingen legges det til grunn at igangsettingen tar seg opp fra knapt 19 700 boliger i 2009 til 22 000 i 2010 og videre til 24 000 boliger i 2011. Boliginvesteringene, som flatet ut i 2. kvartal i år etter kraftig fall siden 3. kvartal 2007, anslås likevel å falle med 4¾ pst. fra 2009 til 2010. Anslaget må ses i lys av den svake utviklingen i første halvår, og det antas at investeringene øker gjennom andre halvår. Til neste år anslås det en vekst i boliginvesteringene på 6 pst.

Boks 2.4 Husholdningenes finansielle stilling

Norske husholdningers gjeld er nå om lag to ganger så stor som deres disponible inntekt. Dette er høyt i et historisk perspektiv. Gjennom de siste to årene har gjelden som andel av disponibel inntekt, eller gjeldsbelastningen, avtatt noe. Nedgangen kan dels tilskrives konjunkturelle forhold, men også at en del husholdninger har hatt et behov for å betale ned gjeld for å bli bedre i stand til å møte et høyere og mer normalt rentenivå enn den siste tiden.

For husholdningene som gruppe er imidlertid rentebelastningen, dvs. renteutgifter som andel av disponibel inntekt, fortsatt nokså moderat, jf. figur 2.8A. Dette må ses i sammenheng med dagens lave rentenivå. Renteutgiftene utgjorde 5,3 pst. av disponibel inntekt i 2009, mot 8,4 pst. i 2008. 2008-nivået var imidlertid klart lavere enn nivåene forut for bankkrisen på slutten av 1980-tallet.

Samtidig med at husholdningenes gjeld har økt, har også fordringene steget, og samlet sett har husholdningene positive nettofordringer. I 1. kvartal i år tilsvarte nettofordringene nærmere 30 pst. av disponibel inntekt. En god del av de finansielle fordringene er bundet opp som forsikringstekniske reserver mv., som i liten grad kan kompensere for eventuelle økte renteutgifter eller inntekstbortfall. Hvis man ser bort fra disse, er husholdningene i netto gjeldsposisjon. Dette bildet forsterkes dersom en bare tar med rentebærende poster. På den annen side sitter norske husholdninger som gruppe med betydelig realkapital, først og fremst i form av boliger.

Gjennomsnittstallene for husholdningenes finansielle stilling får ikke fram de store forskjellene mellom ulike grupper i befolkningen. Gjeldsbelastningen for unge har vokst særlig kraftig og er langt over nivået ellers i befolkningen, jf. figur 2.8B. For disse husholdningene utgjorde renteutgiftene i 2008 3 prosentpoeng mer av disponibel inntekt enn for gjennomsnittshusholdningen. Det er også en tendens til at rentebelastningen i denne aldersgruppen øker med fallende inntekt. Dette gjør lavinntektsgruppene i dette alderssegmentet særlig sårbare for inntektsbortfall og renteøkning.

Norges Bank har varslet at renten vil øke mot et mer normalt nivå framover. Ved vurdering av opptak av lån er det er viktig at både den enkelte låntaker og bankene tar inn over seg at renten vil stige fra dagens lave nivå. Finanstilsynets nye retningslinjer for boliglån legger til rette for dette.

¹ Mikrodata basert på ligningsstatistikk.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Eiendomsmeglerforbund – ECON Pöyry og TNS-Gallup.

Den ekspansive finanspolitikken i 2009 og 2010 har gitt betydelige etterspørselsimpulser mot fastlandsøkonomien. I 2011 ligger det an til en realvekst i statlige utgifter nær gjennomsnittet for de siste 25 årene, selv om finanspolitikken anslås som svakt kontraktiv beskrevet ved den tradisjonelle budsjettindikatoren, jf. avsnitt 3.1. Basert på det finanspolitiske opplegget i denne meldingen anslås offentlig konsum å øke med hhv. om lag 2¾ og 2 pst. i 2010 og 2011, mens offentlige investeringer anslås å øke med hhv. om lag 3½ og 5 pst. i de to årene.

Bedriftenes investeringer i fast kapital svinger kraftig med konjunkturene. Foreløpige nasjonalregnskapstall tyder nå på at den markerte nedgangen i investeringene i fastlandsbedriftene siden høsten 2008 kan være i ferd med å snu. Etter å ha falt kraftig gjennom 2009 og inn i 2010, økte investeringene betydelig i 2. kvartal, og bidro dermed til oppgangen i aktiviteten i fastlandsøkonomien i dette kvartalet. Særlig i tjenesteytende næringer var det sterk vekst i investeringene, noe som må ses i sammenheng med økt igangsetting av næringsbygg, men også i bygge- og anleggsvirksomhet gikk investeringene opp. I motsatt retning trakk lavere investeringer i industri- og bergverk. Framover er det grunn til å vente at investeringene tar seg videre opp, i lys av produksjonsoppgang, økt lønnsomhet i bedriftene og lettere tilgang på finansiering. Ifølge Norges Banks utlånsundersøkelse for 2. kvartal har bankene lettet på sin kredittpraksis overfor foretak gjennom de fire siste kvartalene, etter kraftig innstramming gjennom 2008 og første halvår av 2009. Dette understøttes av kredittstatistikken som nå viser økte låneopptak fra ikke-finansielle foretak etter kraftig fall i kredittveksten siden våren 2008. Også i Norges Banks regionale nettverk 2/2010, som ble gjennomført i slutten av april og begynnelsen av mai, rapporterte bedriftene at de planlegger høyere investeringer framover. Kapasitetsoppbyggingen i forkant av finanskrisen var imidlertid svært høy, og kan isolert sett tilsi et noe mer begrenset behov for nyinvesteringer.

Målt i volum og korrigert for historisk treffsikkerhet kan Statistisk sentralbyrås investeringstelling for 3. kvartal tilsi et fall i industriinvesteringene på vel 18 pst. i 2010 og en oppgang på om lag 6 pst. i 2011. For elforsyning kan tellingen tilsi en volumvekst på nesten 8 pst. i 2010 og sterk vekst også i 2011. Samlet sett er det i denne meldingen lagt til grunn en nedgang i investeringene i fastlandsbedriftene på om lag 4 pst. i 2010 og en oppgang på vel 3¼ pst. i 2011. Til sammenlikning ble det i Revidert nasjonalbudsjett 2010 anslått en nedgang på i underkant av 8 pst. i 2010.

Petroleumsinvesteringene har gitt betydelige vekstimpulser til fastlandsøkonomien de siste årene. Gjennom perioden 2002-2009 gikk investeringene i petroleumsvirksomheten opp med hele 87 pst., målt i volum. Informasjon fra SSBs investeringstelling i 3. kvartal peker imidlertid i retning av en nedgang i disse investeringene i år. I denne meldingen er det lagt til grunn at petroleumsinvesteringene avtar med 3¾ pst. i år, som er 1¼ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. For 2011 kan tellingen tyde på en kraftig oppgang i petroleumsinvesteringene. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst på 6 pst. neste år. Anslagene for petroleumsinvesteringene er beheftet med stor usikkerhet, jf. omtale i avsnitt 2.7. Petroleumsvirksomheten er nærmere omtalt i avsnitt 2.6.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Eksporten av tradisjonelle varer har vist en relativt svak utvikling så langt i år, etter at en klar oppgang i fjor høst gjorde at mye av nedgangen som fulgte av etterspørselssvikten internasjonalt gjennom 2008 og inn i 2009 ble hentet inn. Utviklingen har imidlertid variert mye mellom ulike næringer. Mens eksportvolumet av metaller, kjemiske og mineralske produkter og kjemiske råvarer har økt kraftig, har eksporten av raffinerte oljeprodukter og verkstedsprodukter falt. Framover ventes eksportveksten å ta seg opp i lys av utviklingen hos viktige handelspartnere som Sverige og Tyskland samt flere land i Asia. Eksportvolumet av tradisjonelle varer anslås nå å øke med om lag 5 pst. både i 2010 og 2011. For inneværende år innebærer dette en oppjustering på knapt ½ prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2010.

Importen av tradisjonelle varer har tatt seg klart opp i inneværende år, etter at den falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Importvolumet er imidlertid fortsatt vesentlig lavere enn forut for nedgangen. I denne meldingen er det lagt til grunn en vekst i importen av tradisjonelle varer på hhv. 5¾ og 5 pst. i 2010 og 2011.

I årene før finanskrisen økte prisene på norsk eksport klart mer enn importprisene. Denne byttesforholdsgevinsten skyldtes særlig den sterke veksten i Kina og andre framvoksende økonomier, som dro opp råvareprisene og prisene på viktige norske eksportprodukter, samtidig som stigende import fra disse landene bidro til å holde veksten i importprisene nede. I perioden 2007-2009 svekket bytteforholdet seg med 8 pst., målt ved forholdet mellom eksport- og importpriser på tradisjonelle varer, jf. figur 2.11. Særlig utviklingen i prisene på nærings- og nytelsesmidler, metaller, og kjemiske råvarer bidro til svekkelsen. I denne meldingen anslås bytteforholdet å bedre seg med hhv. om lag 3½ og 1¼ pst. i 2010 og 2011.

Høye inntekter fra petroleumssektoren har bidratt til betydelige overskudd i driftsregnskapet overfor utlandet i flere år. Lavere oljepris bidro imidlertid til at overskuddet gikk ned fra 449 mrd. kroner i 2008 til 312 mrd. kroner i 2009. Målt som andel av BNP var overskuddet i fjor på 13 pst., som er det laveste nivået siden 2004. For inneværende år anslås overskuddet å øke til vel 16 pst. av BNP, særlig som følge av økt oljepris.

Arbeidsmarkedet ser ut til å ha stabilisert seg gjennom første halvår i år. Nedgangen i sysselsettingen stoppet opp, og arbeidsledigheten holdt seg stabil på om lag 3½ pst., målt ved AKU. I juli utgjorde ledigheten 3,3 pst. av arbeidsstyrken. Det er i denne meldingen lagt til grunn at sysselsettingen øker forsiktig mot slutten av 2010 og inn i 2011. AKU-ledigheten anslås til 3,5 pst. i 2010 og 3,6 pst. i 2011. Utviklingen i arbeidsmarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 2.5.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

På bakgrunn av årets lønnsoppgjør anslås den gjennomsnittlige lønnsveksten i inneværende år til 3¼ pst., det samme som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2010. Oppgjøret i 2011 er et mellomoppgjør. Sett over tid har år med mellomoppgjør i gjennomsnitt hatt noe lavere lønnsvekst enn år med hovedoppgjør. Et høyt kostnadsnivå i Norge og stor usikkerhet knyttet til utviklingen i verdensøkonomien og vekstgrunnlaget for konkurranseutsatt virksomhet framover kan tilsi moderate oppgjør også neste år. Samlet sett anslås det i denne meldingen en lønnsvekst på 3¼ pst. også i 2011.

Lavere lønnsvekst, prisfall på importerte konsumvarer og lavere vekst i husleiene har trukket prisveksten ned i inneværende år. Tolvmånedersveksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) falt fra 2,3 pst. i januar til 1,3 pst. i juli. Høye elektrisitetspriser har likevel bidratt til at veksten i konsumprisene samlet sett (KPI) har vært høyere, jf. figur 2.12. Det er i denne meldingen lagt til grunn en vekst i konsumprisindeksen på 2½ pst. i 2010 og 1¾ pst. i 2011, mens veksten i KPI-JAE anslås til henholdsvis 1½ og 2 pst. i de to årene. Sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2010 er anslaget for prisveksten noe oppjustert for inneværende år, mens det er nedjustert for 2011.

Usikkerheten i de makroøkonomiske anslagene er nærmere omtalt i avsnitt 2.7.

Boks 2.5 Vekstevnen i norsk økonomi og utsiktene på mellomlang sikt

Anslagene i denne meldingen innebærer at aktivitetsveksten i norsk økonomi vil ta seg opp til noe over sitt historiske gjennomsnitt neste år, etter at norsk økonomi har vært inne i en nedgangskonjunktur siden årsskiftet 2007/2008.

Forut for finanskrisen var det en sterk ekspansjon i norsk økonomi, som ble understøttet av kraftig økning i arbeidstilbudet. Gjennomsnittlig årlig vekst i utførte timeverk i årene 2004-2007 var 2,6 pst., mot et historisk gjennomsnitt på 0,5 pst. Den sterke oppgangen i timeverkene ble muliggjort av høy arbeidsinnvandring og en markert oppgang i arbeidstilbudet fra nordmenn.

Denne utviklingen ble brutt under nedgangskonjunkturen i 2008 og 2009. Mot slutten av 2008 og inn i 2009 skjedde en markert nedgang, mens timeverkene holdt seg mer stabile utover i 2009 og første halvdel av inneværende år.

Antall arbeidstimer gikk mindre ned enn aktiviteten i fastlandsøkonomien under nedgangskonjunkturen, slik at arbeidsproduktiviteten falt kraftig. Mens produktivitetsveksten var på 2,2 pst. som gjennomsnitt i årene 2004-2007, avtok den til -0,6 pst. som gjennomsnitt for de to årene 2008 og 2009, jf. figur 2.13A.

Fallet i arbeidsproduktiviteten har trolig sammenheng med at bedrifter har villet holde på kompetanse og kapasitet i påvente av bedrede markedsforhold. Dette har bidratt til at sysselsettingen har holdt seg forholdsvis høy og arbeidsledigheten lav sammenliknet med utviklingen i andre land gjennom tilbakeslaget. Produktivitetsveksten anslås å ta seg opp til 2 pst. som gjennomsnitt i 2010 og 2011. Med en gjennomsnittlig vekst i timeverkene på ½ pst. innebærer dette en årlig vekst i BNP for Fastlands-Norge på omkring 2½ pst. i årene 2010-2011. Ledigheten er ventet å holde seg i overkant av 3½ pst. også i 2011, jf. figur 2.13B.

I årene 2012-2015 er det lagt til grunn en vekst i antall timeverk på om lag ¾ pst. per år, og med en produktivitetsvekst på 1½-2 pst. kan veksten i produksjonskapasiteten i økonomien anslås til om lag 2½ pst.

¹ Anslagene for 2012-2015 er oppgitt som gjennomsnitt for perioden

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.5 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet

Etter en oppgang på hele 300 000 personer gjennom de foregående fem årene gikk sysselsettingen ned med nærmere 40 000 personer fra 3. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Det siste halve året har arbeidsmarkedet vist klare tegn til å stabilisere seg. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall (KNR) var sysselsettingen bare 3 000 – 4 000 personer lavere i 2. kvartal i år enn i fjor høst. Samtidig antyder løpende informasjon fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) at sysselsettingen i fastlandsøkonomien er på vei opp igjen. Også arbeidsledigheten har vært relativt stabil gjennom det siste halve året. Sammenliknet med utviklingen hos de fleste av Norges viktigste handelspartnere synes avdempingen i arbeidsmarkedet dermed å ha vært ganske beskjeden gjennom denne konjunkturnedgangen, og klart mindre enn fryktet i fjor vår.

Nedgangen i aktiviteten i fastlandsøkonomien har slått ulikt ut i de enkelte næringene. I konjunkturfølsomme sektorer som deler av industrien, bygg og anlegg samt innen varehandel mv. har sysselsettingen falt relativt kraftig, jf. figur 2.14 B. Samtidig har sysselsettingen i offentlig sektor fortsatt å øke, noe som har motvirket den samlede nedgangen i sysselsettingen. Mens nedgangen i bygg og anlegg har snudd til forsiktig oppgang det siste kvartalet viser både industrien og varehandelen fortsatt nedgang.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Sterkere vekst i den økonomiske aktiviteten i andre halvdel av 2010 og i 2011 tilsier at sysselsettingen vil stige framover. Tall fra AKU viser en sysselsettingsoppgang på 25 000 personer eller om lag 1 pst. fra 3. kvartal i fjor til juli i år. Utvalgsusikkerhet gjør imidlertid at kortsiktige endringer i sysselsettingen i AKU må tolkes med varsomhet. AKU-tallene fanger heller ikke opp korttidsinnvandrere på samme måte som nasjonalregnskapet. Med fortsatt nedgang i sysselsettingen blant ikke-bosatte innvandrere kan derfor sysselsettingsutviklingen i AKU gi et for positivt bilde av utviklingen i den samlede sysselsettingen. Mens arbeidsinnvandrere på korttidsopphold bidro betydelig til veksten i sysselsettingen fra 2003 til 2008, var bidraget negativt i 2009. Det er nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med at sysselsettingen avtok innenfor industri og bygg og anlegg i 2009.

Etter hvert som konjunkturoppgangen styrker seg, vil sysselsettingsveksten også tilta. Samtidig tar det gjerne noe tid før bedriftene øker antall ansatte når konjunkturene snur. I første omgang benyttes gjerne overtid, samtidig som en del bedrifter kan ha reserver fordi de valgte å holde på arbeidsstokken i lavkonjunkturen i påvente av bedre tider, jf. boks 2.5, som viser at arbeidsproduktiviteten har falt i 2008 og 2009. Etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt relativt lav, og bl.a. har ikke tilgangen av ledige stillinger tatt seg opp etter at den falt markert gjennom 2008. NAVs årlige bedriftsundersøkelse våren 2010 viser imidlertid at bedriftene har noe mer positive forventninger til sysselsettingsvekst enn på samme tid i fjor.

Det er i denne meldingen lagt til grunn at sysselsettingen tar seg opp gjennom andre halvår i år og neste år. Som følge av fallet gjennom fjoråret vil antall sysselsatte personer likevel avta som gjennomsnitt fra i fjor til i år. På årsbasis anslås det nå en sysselsettingsnedgang på 0,2 pst., eller 5 000 personer, fra 2009 til 2010 og en oppgang på 0,6 pst., eller om lag 15 000 personer, fra 2010 til 2011. Antall timeverk falt sterkere enn antall sysselsatte i begynnelsen av konjunkturnedgangen, bl.a. som følge av redusert bruk av overtid, økt sykefravær og flere permitteringer. Det siste året er imidlertid både sykefraværet og bruken av permitteringer redusert. I Gul Bok er det lagt til grunn at det trygdefinansierte sykefraværet, som utgjør hoveddelen av det samlede fraværet, vil avta med 7 pst. fra 2009 til 2010. Samlet sett anslås antall timeverk å øke om lag i takt med antall sysselsatte de nærmeste årene.

Til tross for relativt sterk vekst i befolkningen i yrkesaktiv alder i fjor holdt arbeidsstyrken, dvs. summen av sysselsatte og arbeidsledige, seg stabil. Yrkesdeltakelsen falt dermed klart, og mest for de yngste aldersgruppene. I 2. kvartal i år var 72,5 pst. av befolkningen i alderen 15-74 år yrkesaktive, om lag 1½ prosentpoeng lavere enn på samme tid i 2008. Yrkesfrekvensen i aldersgruppen 15-24 år falt særlig sterkt, med vel 3 prosentpoeng i den samme perioden. Erfaringsmessig velger yngre personer å konsentrere seg om utdanning i perioder med lav etterspørsel etter arbeidskraft og økende arbeidsledighet. For kjernegruppen (25–54 år), med den høyeste yrkesdeltakelsen, har nedgangen i andelen yrkesaktiviteten vært mer moderat fra 2008 til 2010. Andelen som rapporterer at de er uføre/førtidspensjonert har imidlertid økt noe i samme periode. Tall fra AKU viser at det er store strømmer inn og ut av arbeidsstyrken, både i nedgangs- og oppgangsperioder, jf. boks 2.6. Variasjonene i sysselsettingen er særlig store blant ungdom, med betydelige bevegelser inn og ut av arbeidsstyrken i løpet av et år. Fleksibiliteten blant ungdom, med bl.a. stor innstrømming til utdanningssystemet i perioder med svekkelse i arbeidsmarkedet, har bidratt til at arbeidsledigheten ikke har økt så mye som nedgangen i sysselsetting gjennom 2008 og 2009 isolert sett skulle tilsi.

Boks 2.6 Strømmer inn og ut av sysselsetting

Det er store bruttostrømmer i arbeidsmarkedet. Slike bruttostrømmer omfatter arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken som blir sysselsatt, og arbeidstakere som skifter jobb, blir arbeidsledige eller faller ut av arbeidsstyrken. Tall for slike bruttostrømmer gir et mer detaljert bilde av utviklingen i sysselsettingen enn nettotall som vanligvis publiseres i arbeidsmarkedsstatistikken, og gir et bedre inntrykk av dynamikken i arbeidsmarkedet.

Med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå sammenliknes bruttostrømmer for perioden 2. kvartal 2009 – 2. kvartal 2010 med tall for perioden 2. kvartal 2007 – 2. kvartal 2008. Dette er to perioder med nokså ulik etterspørsel etter arbeidskraft. I 2007-2008 var norsk økonomi fortsatt inne i en høykonjunktur med betydelig sysselsettingsvekst og nedgang i arbeidsledigheten. Perioden 2009-2010 har vært preget av svakere etterspørsel etter arbeidskraft.

Tallmaterialet viser at det har vært betydelige strømmer inn og ut av sysselsettingen i begge disse periodene, jf. figur 2.15. Av de som var sysselsatt i 2. kvartal 2009 var det vel 7 pst. som ikke var sysselsatt i det samme kvartalet året etter. Dette gir en beregnet avgang fra sysselsetting på om lag 180 000 personer. Samtidig er det anslått at om lag 170 000 personer ble sysselsatt i den samme perioden. I løpet av det siste året har det dermed vært en betydelig tilgang av nye sysselsatte, selv om den samlede beholdningen av antall sysselsatte har avtatt noe. Oppgangen i nye sysselsatte har imidlertid vært noe lavere det siste året sammenlignet med perioden 2007-2008, da det var sterk nettovekst i sysselsetting. Avgangen fra sysselsetting var også større i den siste perioden enn i 2007 – 2008 da arbeidsmarkedet var svært stramt.

Tilgangen til sysselsettingen forklares i begge perioder hovedsakelig av økt tilstrømming av personer som har stått utenfor arbeidsstyrken. I tillegg består avgang fra sysselsetting i all hovedsak i at personer trekker seg ut av arbeidsmarkedet, og i liten grad går til arbeidsledighet. Denne fleksibiliteten i arbeidsstyrken bidrar derfor til å redusere svingningene i arbeidsledigheten.

Strømmene inn og ut av arbeidsmarkedet er relativt sett større i ungdomsgruppen enn i andre aldersgrupper. Nesten 20 pst. av de sysselsatte i alderen 15-24 år i 2. kvartal 2009 var arbeidsledige eller hadde forlatt arbeidsstyrken året etter, mens tilsvarende tall for aldersgruppen 25-49 år og 50 år og over var henholdsvis 4 pst. og 8 pst. Tilsvarende var tilstrømmingen av personer utenfor arbeidsstyrken til sysselsetting også høyere blant ungdom. Mange unge kombinerer utdanning og deltidsjobb. Det er grunn til å tro at den svekkede etterspørselen etter arbeidskraft har bidratt til at flere unge under utdanning ikke lenger kombinerer dette med deltidsjobb eller at ungdom går rett inn i utdanningssystemet. Fra 2. kvartal 2009 til 2. kvartal 2010 økte bl.a. andelen ungdom som er utenfor arbeidsstyrken og som hovedsakelig er under utdanning, fra 34,6 pst. til 37,2 pst.

Kilde:  Statistisk sentralbyrå.

Ifølge Statistisk sentralbyrås siste befolkningsframskriving vil befolkningen i yrkesaktiv alder øke relativt sterkt framover. Dette, sammen med at tilstrømmingen til arbeidsmarkedet gjerne øker når etterspørselen etter arbeidskraft tar seg opp, tilsier at arbeidsstyrken vil vokse framover.

Det legges til grunn en vekst i arbeidsstyrken de nærmeste årene om lag på linje med veksten i sysselsettingen, noe som innebærer at yrkesfrekvensene vil holde seg om lag på dagens nivå.

Innføringen av fleksibel alderspensjonering for eldre arbeidstakere og usikkerheten knyttet til utsiktene for videre arbeidsinnvandring tilsier samtidig at det er stor usikkerhet rundt tilbudet av arbeidskraft framover. Veksten i arbeidsinnvandringen avtok klart da arbeidsmarkedet svekket seg i 2008, og utvandringen fra Norge økte. Mange arbeidstakere fra nye EØS-land som kom til Norge under høykonjunkturen tidligere på 2000-tallet, vendte trolig hjem da forholdene i industrien og i bygg og anlegg svekket seg. Arbeidsmarkedet er imidlertid igjen i bedring, og tall fra folkeregisteret viser at innvandringen til Norge det siste året har vært like stor som i årene før lavkonjunkturen, jf. figur 2.16A. Noe større utvandring har imidlertid ført til at nettoinnvandringen er noe lavere enn før nedgangen.

Arbeidsinnvandringen til Norge på 2000-tallet har i hovedsak vært etterspørselsbestemt, og det er sannsynlig at arbeidsinnvandringen vil gi et betydelig bidrag til arbeidstilbudet etter hvert som situasjonen i det norske arbeidsmarkedet bedrer seg. Hvor stor arbeidsinnvandringen til Norge blir, er imidlertid også avhengig av bl.a. situasjonen i arbeidsmarkedene i hjemlandene og av forholdene i andre EØS-land som konkurrerer om denne arbeidskraften.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fallet i yrkesdeltakingen bidro til å dempe oppgangen i arbeidsledigheten da konjunkturene snudde i 2008. Målt ved AKU økte arbeidsledigheten fra 2¼ pst. våren 2008, da ledigheten var på sitt laveste, til 3¼ pst. i fjor høst. I første halvår i år lå AKU-ledigheten, justert for normale sesongvariasjoner, stabilt på rundt 3½ pst. av arbeidsstyrken, mens nivået i siste tremånedersperiode juni-august var på 3,3 pst.

Også antall registrerte helt ledige har holdt seg om lag uendret hittil i år. Det har samtidig vært en nedgang i summen av helt ledige og personer på tiltak rettet mot ledige i den samme perioden.

Ved utgangen av august i år var det registrert 76 100 helt ledige personer. Det er 200 flere enn i august i fjor. Samtidig var det registrert 10 300 på tiltak rettet mot ledige, 1 500 færre enn i samme periode i fjor.

Den klare økningen i innstrømmingen av nye ledige som fant sted gjennom fjoråret har stoppet opp, og korttidsledigheten har de siste månedene ligget noe under tilsvarende periode i fjor. Samtidig har langtidsledigheten økt. Den økte langtidsledigheten må ses i sammenheng med at mange av de som ble ledige i begynnelsen av nedgangskonjunkturen fortsatt har problemer med å komme i arbeid.

Selv om den samlede arbeidsledigheten er svært lav sammenliknet med situasjonen i en rekke andre land, er enkelte grupper utsatt også i Norge. Blant annet er arbeidsledigheten høyere for ungdom enn for andre grupper, og økningen har vært størst for denne aldersgruppen. Samtidig har ungdom erfaringsmessig relativt korte ledighetsopphold enn befolkningen for øvrig.

Om lag to av tre registrerte ledige personer under 25 år har vært ledige under 6 måneder, sammenliknet med én av tre blant personer over 50 år, jf. figur 2.16B. Det vises til avsnitt 3.5 for en beskrivelse av sysselsettingspolitiske tiltak rettet inn mot særskilte grupper.

Det antas at ledigheten vil holde seg relativt stabil framover, og på årsbasis anslås AKU-ledigheten til 3,5 pst. i 2010. Den anslåtte oppgangen i sysselsettingen vil trolig ikke være nok til å redusere arbeidsledigheten neste år fordi bedre økonomiske utsikter gjerne fører til at flere melder seg på arbeidsmarkedet. AKU-ledigheten anslås til 3,6 pst. i 2011.

2.6 Petroleumssektoren

Den sterke oppgangen i verdensøkonomien i årene forut for finanskrisen førte til en markert økning i etterspørselen etter energi og kraftig oppgang i energiprisene. Dette snudde imidlertid da finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget inntraff høsten 2008. Fra et nivå på over 700 kroner per fat i begynnelsen av juli 2008 falt oljeprisen til 230 kroner per fat i slutten av desember samme år, jf. figur 2.17. Gjennom 2009 og første halvår 2010 tok oljeprisen seg gradvis opp igjen, til i overkant av 520 kroner per fat på det høyeste i begynnelsen av mai. Samtidig med at det på ny ble uro i de internasjonale finansmarkedene i mai, stoppet imidlertid oppgangen i oljeprisen. Mot slutten av september var oljeprisen 465 kroner per fat. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært om lag 470 kroner per fat.

Kilde: Reuters EcoWin.

Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i oljeprisen framover. Den økonomiske veksten har holdt seg godt oppe i framvoksende økonomier, som Kina og India, og det ventes her høy vekst også framover. Det legges også til grunn at den økonomiske veksten vil ta seg gradvis opp i industrilandene i årene som kommer. Oljelagrene er imidlertid fortsatt høye i et historisk perspektiv. Ifølge tall fra US. Department of Energy var lagrene av råolje i USA i begynnelsen av september 15 pst. høyere enn det gjennomsnittlige nivået de siste fem årene. Prisingen i terminmarkedet tyder likevel på forventninger om en viss oppgang i oljeprisen framover. Olje for levering i desember i år omsettes nå til 465 kroner per fat, og for levering i desember 2011 til nesten 495 kroner per fat. Hoveddelen av kontraktene i terminmarkedet gjelder imidlertid for de nærmeste månedene, og volumene som blir omsatt lengre fram i tid er beskjedne.

I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 485 kroner både for i år og neste år (faste 2011-kroner). Anslaget for 2010 samsvarer med at oljeprisen holder seg om lag på dagens nivå ut året. Fra og med 2012 beholdes oljeprisforutsetningen fra Perspektivmeldingen, som tilsvarer 416 2011-kroner per fat, jf. figur 2.19B. Med en dollarkurs på 6 kroner svarer dette til i underkant av 70 USD per fat.

Flere utviklingstrekk har ført til store endringer i gassmarkedet den senere tiden. Lavere etterspørsel og økt tilbud av gass førte til at spotprisene på gass falt relativt betydelig i 2009. I år har imidlertid spotgassprisene tatt seg opp igjen. Gjennomsnittlig europeisk spotpris (National Balancing Point) hittil i år har vært om lag 1,4 kroner per standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) Inntektene fra norsk gasseksport påvirkes imidlertid i begrenset omfang av endringer i spotprisene, ettersom hoveddelen av norsk gass selges på langsiktige kontrakter der prisen i stor grad er knyttet til utviklingen i oljeprisen. Gjennomsnittlig pris på norsk eksport av gass i fjor var på 1,87 kroner per Sm³ o.e. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig pris på norsk gasseksport på 1,79 kroner per Sm³ o.e. (faste 2011-kroner) i både 2010 og 2011. Fra og med 2012 beholdes gassprisforutsetningen fra Perspektivmeldingen 2009, som tilsvarer i underkant av 1,85 2011-kroner per Sm³. Utviklingen i gassmarkedet er nærmere omtalt i boks 2.7.

Kilde: Reuters EcoWin, Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Produksjonen av olje på norsk sokkel har gått klart tilbake siden toppen i år 2000, jf. figur 2.19A. På den annen side har produksjonen av gass tatt seg opp, og bidratt til å begrense nedgangen i den totale petroleumsproduksjonen. I 2009 var samlet produksjon av petroleum på norsk sokkel på 239 mill. Sm³ o.e., 25 mill. lavere enn i toppnivået fra 2004. For 2010 ventes det at den totale petroleumsproduksjonen vil avta ytterligere noe, til 234 mill. Sm³ o.e. Anslaget er justert noe ned sammenliknet med tallene i Revidert nasjonalbudsjett 2010. For 2011 ventes det at petroleumsproduksjonen vil avta videre til 231 mill. Sm³ o.e.

I 2008 utgjorde eksportverdien av råolje, naturgass og rørtjenester fra norsk sokkel 635 mrd. kroner, det høyeste nivået noensinne. Lavere oljepris bidro imidlertid til at verdien av petroleumseksporten falt markert i fjor, til 478 mrd. kroner. I denne meldingen anslås det at eksportverdien vil ta seg opp igjen til 509 mrd. kroner i år, før den avtar noe i 2011.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås til om lag 265 mrd. kroner, jf. figur 2.19C. Av dette utgjør betalte skatter og avgifter 156 mrd. kroner, inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) 96 mrd. kroner og utbetalt utbytte fra Statoil 13 mrd. kroner. Anslaget for statens netto kontantstrøm er oppjustert med om lag 3 mrd. kroner siden Revidert nasjonalbudsjett 2010. For 2011 anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten å øke til 288 mrd. kroner.

Ifølge Oljedirektoratet utgjør de totale utvinnbare ressursene på norsk sokkel 13,4 mrd. Sm³ o.e. Av dette er nesten 40 pst. allerede produsert og 24 pst. er reserver som allerede er utbygd eller vedtatt utbygd.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av framtidig årlig kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten fra og med 2011, kan anslås til 4 118 mrd. 2011-kroner. I tråd med tidligere praksis legges det til grunn en realrente på 4 pst. i beregningene av formuen. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 3 569 mrd. 2011-kroner. Den anslåtte formuen gir grunnlag for en permanentinntekt på 165 mrd. kroner, hvorav statens andel utgjør 143 mrd. kroner. Beregningen er basert på de forutsetningene om olje- og gasspriser og produksjonsutvikling som er lagt til grunn i denne meldingen. Avkastningen av kapitalen i Statens pensjonsfond utland inngår ikke i disse beregningene. Tallene for gjenværende petroleumsformue ved utgangen av 2010 anslås nå 652 mrd. kroner lavere enn til Nasjonalbudsjettet 2010 (faste 2011-kroner). Dette må bl.a. ses i sammenheng med at anslaget på utvinnbare gassressurser fra Victoria og Ormen Lange er nedjustert. Videre er investeringsprognosene betydelig oppjustert, noe som trekker i retning av lavere skatteinntekter.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Petroleumsinvesteringene har gitt betydelige vekstimpulser til fastlandsøkonomien de siste årene. Gjennom perioden 2002-2009 gikk volumet av investeringene i petroleumsvirksomheten opp med hele 87 pst., jf. figur 2.19. De siste kvartalene har imidlertid investeringene vist svak utvikling, og det ligger an til nedgang i petroleumsinvesteringene i år. Basert på nye rapporteringer fra selskapene legges det i denne meldingen til grunn en nedgang i volumet av petroleumsinvesteringene på 3,8 pst. fra 2009 til 2010. Ifølge SSBs investeringstelling for 3. kvartal venter oljeselskapene at investeringene i 2011 blir på hele 148,8 mrd. kroner, det høyeste nivået noensinne. Vanligvis undervurderer oljeselskapenes anslag i 3. kvartal de faktiske investeringene i det påfølgende året betydelig. Justert for slike avvik, kan tellingen til SSB indikere høy vekst i petroleumsinvesteringene fra 2010 til 2011. I denne meldingen anslås det at petroleumsinvesteringene vil ta seg opp med 6 pst. til neste år.

2.7 Usikkerheten i makroøkonomiske prognoser

2.7.1 Usikkerheten i de makroøkonomiske anslagene

Anslagene i denne meldingen innebærer at veksten i BNP for Fastlands-Norge tar seg opp fra 1,7 pst. i år til 3,1 pst. neste år. For perioden 2012-2015 anslås den årlige veksten i fastlandsøkonomien å være på linje med trendveksten, dvs. vel 2,5 pst. Usikkerheten i slike makroøkonomiske anslag er imidlertid betydelig.

En stor andel av verdiskapingen i norsk økonomi er knyttet til handel med utlandet. Norsk økonomi påvirkes derfor i betydelig grad av aktivitetssvingninger hos våre handelspartnere. Dette så man tydelig da finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget fra høsten 2008 forsterket en allerede påbegynt nedgangskonjunktur her hjemme. Situasjonen internasjonalt framstår fortsatt som en stor usikkerhetsfaktor for utviklingen i norsk økonomi framover.

Høy statsgjeld i flere europeiske land og ny uro i finansmarkedene har bidratt til å øke usikkerheten om den videre utviklingen i verdensøkonomien. I de fleste industrilandene har opphentingen etter finanskrisen i betydelig grad vært drevet av ekspansiv pengepolitikk og høy offentlig etterspørsel. Etter hvert som budsjett- og gjeldssituasjonen tvinger fram innstramminger i finanspolitikken i mange land, vil vekstimpulsene fra offentlig etterspørsel avta. De makroøkonomiske anslagene i denne meldingen forutsetter at etterspørselen i privat sektor vil ta seg tilstrekkelig opp til å kompensere for dette bortfallet. I en rekke store industriland er imidlertid arbeidsledigheten kommet opp på et høyt nivå og lønnsveksten er på vei ned. I tillegg har husholdningene fremdeles behov for å bygge ned gjeld. Sammen med utsikter til noe lavere vekst også i framvoksende økonomier, bidrar dette til at den videre utviklingen i privat etterspørsel er svært usikker. Ettersom styringsrentene jevnt over allerede ligger på historisk lave nivåer, er også handlingsrommet i pengepolitikken begrenset, dersom veksten i økonomien skulle vise seg å ikke være tilstrekkelig selvdreven. Uroen som oppstod i finansmarkedene tidligere i år ble dempet etter omfattende tiltak fra EU, IMF og ESB, i tillegg til stresstester av en rekke europeiske banker. Den siste tiden har det imidlertid igjen oppstått uro, og rentene på de særlig utsatte landenes statsobligasjoner har økt til samme nivåer som i vår. Det er usikkert hvordan den tiltakende uroen vil slå ut i realøkonomien. Det er i denne meldingen lagt til grunn at BNP hos handelspartnerne øker med om lag 3 pst. både i år og neste år, men det kan ikke utelukkes at oppgangen internasjonalt blir svakere enn dette.

Lavere vekst hos våre handelspartnere enn lagt til grunn, vil gi svakere vekstimpulser mot de eksportrettede næringene i Norge. Lønnsomheten vil avta ytterligere dersom prisene på norske eksportprodukter igjen skulle falle. Videre vil lavere aktivitet i de eksportrettede næringene, gjennom redusert etterspørsel mot underleverandører, også påvirke øvrige deler av økonomien. Lav aktivitet i økonomien som helhet vil gi lavere investeringer og sysselsetting. Redusert inntektsvekst i husholdningene vil dempe veksten i privat konsum og boliginvesteringer, sammenliknet med framskrivingene i denne meldingen. Beregninger på den makroøkonomiske modellen MODAG indikerer at ett prosentpoeng lavere vekst hos handelspartnerne kan gi ¼ prosentpoeng lavere vekst i fastlandsøkonomien etter to år. Sterkere utvikling internasjonalt enn lagt til grunn, vil gi tilsvarende positive effekter på norsk økonomi.

Lønnsomheten i norske eksportbedrifter avhenger også av det innenlandske kostnadsnivået og utviklingen i kronekursen. Konkurranseutsatte bedrifter har store deler av sine utgifter til lønn og andre innsatsfaktorer i norske kroner, mens inntektene i hovedsak er i utenlandsk valuta. Høyere lønnsvekst i Norge enn hos handelspartnerne har over tid bidratt til å forverre bedriftenes kostnadsmessige konkurranseevne. I 2009 var lønnskostnadene i industrien 37 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i EU. Det høye kostnadsnivået ble en særlig utfordring da tilbakeslaget i verdensøkonomien ga kraftig nedgang i etterspørsel og priser for viktige norske eksportprodukter høsten 2008. Selv om både etterspørselen, og i noen grad prisene, har tatt seg opp gjennom det siste året, er situasjonen fortsatt vanskelig for mange bedrifter. Sårbarheten overfor en brå styrking av kronekursen er stor.

Økte investeringer i petroleumssektoren og høy aktivitet blant underleverandører til petroleumsnæringen bidro til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi i andre halvår 2008 og gjennom 2009. SSBs investeringstelling for 3. kvartal i år indikerer at investeringene i sektoren vil ta seg opp neste år, og i denne meldingen er det lagt til grunn en vekst på 6 pst. Ifølge beregninger på MODAG trekker en økning i oljeinvesteringene i denne størrelsesorden opp BNP for Fastlands-Norge med nesten ¼ pst. etter ett år. Det knytter seg imidlertid svært stor usikkerhet til dette anslaget. Oljeinvesteringene varierer betydelig fra år til år, og har historisk vist seg vanskelige å anslå presist. Den videre utviklingen vil bl.a. avhenge av utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisen framover, hvor usikkerheten er svært stor. Det kan ikke utelukkes at svakere utvikling i verdensøkonomien gir nedgang i oljeprisen og lavere investeringer enn lagt til grunn.

Det er også knyttet stor usikkerhet til den videre utviklingen i husholdningenes forbruk og sparing. Lav forbruksvekst så langt i år har bidratt til at husholdningenes sparing har holdt seg på et høyt nivå, etter markert oppgang i kjølvannet av finanskrisen, jf. kap. 2.4. Det er i denne meldingen lagt til grunn at forbruksveksten vil ta seg opp og at spareraten vil avta framover, fra 7,5 pst. i 2009 til anslagsvis vel 6½ pst. i 2010 og om lag 5¾ pst. i 2011. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forbruksveksten blir sterkere enn lagt til grunn, og at spareraten avtar raskere enn dette. Særlig dersom den høye sparingen så langt i år har vært forsikringsmotivert, og i hovedsak kan knyttes til den økte usikkerheten internasjonalt, kan spareraten avta raskere enn anslått. Dersom den høye sparingen derimot skyldes et mer strukturelt behov for å bygge ned gjeld, kan nedgangen i spareraten skje mer gradvis. Ifølge beregninger på MODAG vil en økning i spareraten på ett prosentpoeng trekke ned BNP for Fastlands-Norge med om lag ½ pst. etter ett år. Det er særlig innen tjenesteytende næringer at aktiviteten blir lavere, men også den delen av industrien som produserer for det innenlandske markedet påvirkes.

Erfaringsmessig svinger investeringene i fastlandsbedriftene kraftig over konjunktursykler. Gjennom den siste oppgangskonjunkturen økte investeringene i fastlandsbedriftene i gjennomsnitt med over 10 pst. årlig, mens de i fjor falt med over 15 pst. Foreløpige nasjonalregnskapstall tyder på at nedgangen i bedriftsinvesteringene nå er i ferd med å bunne ut. I denne meldingen er investeringene anslått å falle videre med 4 pst. i 2010, for så å øke med 3¼ pst. i 2011. For neste år anslås det en relativt moderat oppgang, bl.a. på bakgrunn av at kapasitetsoppbyggingen i forkant av finanskrisen var svært høy. I lys av at investeringene erfaringsvis svinger kraftigere enn dette, kan det imidlertid ikke utelukkes at omslaget kan bli enda sterkere. Ifølge beregninger på MODAG kan 10 pst. høyere investeringer i fastlandsbedriftene trekke opp BNP for Fastlands-Norge med om lag 1 pst. etter to år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2.7.2 Treffsikkerheten i økonomiske anslag

Usikkerheten knyttet til makroøkonomiske framskrivinger er erfaringsmessig stor. Det er flere grunner til det. Når prognosene utarbeides, er informasjonen om den økonomiske situasjonen mangelfull. Økonomiens virkemåte er heller ikke fullt ut kjent, og det kan inntreffe hendelser som var vanskelige å forutse på prognosetidspunktet. Tabell 2.5 viser ulike institusjoners anslag for utviklingen i noen sentrale makroøkonomiske størrelser i 2011. Alle prognosemakerne tror nå at aktiviteten i fastlandsøkonomien vil ta seg ytterligere opp neste år, men synet på styrken i oppsvinget avviker noe mellom de ulike institusjonene.

I ettertid kan prognosenes treffsikkerhet vurderes ved å sammenstille anslagene med den faktiske utviklingen, slik denne registreres i nasjonalregnskapet og annen statistikk. I figur 2.21 er dette gjort for Finansdepartementets anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge. Figuren viser at det synes å være en klar tendens til at anslagene undervurderer konjunktursvingningene. Prognosefeilene har gjennomgående vært større i oppgangskonjunkturer enn i nedgangskonjunkturer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 2.6 viser gjennomsnittlig vekst i ulike makroøkonomiske størrelser over tid, og hvordan anslag på disse størrelsene fordeler seg rundt de faktiske årlige vekstratene. Nasjonalregnskapstall for perioden 1973-2009 har blitt revidert flere ganger, og de foreløpige nasjonalregnskapstallene avviker til dels betydelig fra de endelige tallene. De såkalte hovedrevisjonene av regnskapet kan strekke seg mange år bakover i tid, samtidig som det innarbeides ny informasjon, og definisjoner kan endres. I tabellen sammenliknes prognosene derfor både med foreløpige og endelige regnskapstall. Gjennomsnittlig vekst i BNP for Fastlands-Norge i perioden 1973-2009 var 0,5 prosentpoeng lavere i de foreløpige enn i de endelige regnskapstallene. For enkeltår var forskjellene større enn dette. De endelige nasjonalregnskapstallene viser også noe sterkere konjunktursvingninger i norsk økonomi enn de foreløpige tallene.

Avviket mellom anslag og regnskapstall illustrerer treffsikkerheten i anslagene. Selv om det kan være betydelige forskjeller i enkeltår, har anslagene i nasjonalbudsjettene på BNP-veksten i Fastlands-Norge i gjennomsnitt vært relativt godt i tråd med de foreløpige nasjonalregnskapene. Sammenliknet med endelige regnskapstall har imidlertid anslagene i gjennomsnitt undervurdert veksten med ½ prosentpoeng. Anslagene for sysselsettingsveksten har i gjennomsnitt vært ½ prosentpoeng lavere enn foreløpige regnskapstall og ¼ prosentpoeng lavere enn endelige nasjonalregnskapstall. Anslagene for konsumprisveksten har i gjennomsnitt vært godt i tråd med de endelige tallene. En viktig grunn til forskjellen mellom anslagene og regnskapstallene er at sentrale etterspørselskomponenter som privat konsum og investeringer svinger kraftig. Veksten i investeringene har vist seg særlig vanskelig å anslå, både for fastlandsforetakene og petroleumssektoren.