1 Innledning

Atomsikkerhetssamarbeidet med Russland under Regjeringens handlingsplan for atomvirksomhet og miljø i nordområdene (Vedlegg 1), er i det vesentlige en suksesshistorie gjennomført i en periode med store endringer i Russland. Den russiske økonomien har siden 90-tallet utviklet seg i riktig retning og utgjør sammen med russisk vilje og bevissthet om atomutfordringene et sentralt grunnlag for at landet nå i større grad selv bidrar i atomssikkerhetsarbeidet. Det er likevel viktig for Norge å videreutvikle og styrke sikkerhets- og beredskapssamarbeidet med Russland.

Samarbeidet mellom Norge og Russland på dette området preges av noen utfordringer. Norge er en liten aktør i forhold til Russland og må forholde seg til mange ulike russiske myndighetsorganer. Russiske myndigheter avgjør spørsmål om adgang til atominstallasjoner og tilrettelegging av samarbeid på russisk side. Ambisjonene for samarbeidet med Russland må derfor på ethvert samarbeidsområde være realistiske og langsiktige i forhold til rammevilkårene.

Samtidig er atomsikkerhetsutfordringene i Nordvest-Russland mange og komplekse. Ofte vil vi stå overfor avveininger mellom løsninger som ikke er optimale, men hvor utsettelse av tiltak kan vise seg å være enda mer uheldige. Atomsikkerhetsarbeidet er i stadig utvikling, og norske myndigheter arbeider kontinuerlig både med å finne løsninger på forvaltningsmessige utfordringer og å bedre rutinene med kvalitetssikring og kontroll av prosjektene.

Norges innsats på atomsikkerhet i Nordvest-Russland står også høyt på den internasjonale dagsordenen. Toppmøtet i Washington 12. – 13. april 2010 om kjernefysisk sikkerhet, som ble ledet av USAs president Barack Obama, er en viktig bekreftelse på dette.

Denne meldingen gir en oppdatert oversikt over oppnådde resultater av den norske innsatsen i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland de siste fem til ti årene og trekker opp prioriteringene i arbeidet videre fremover.