G8

G8 ( gruppen av åtte) er en koalisjon av de åtte ledende industrinasjonene i verden – Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia, Canada og Russland. Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 etablerte G8-landene Det globale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvåpen og -materiale. Landene forpliktet seg til å sette av 20 milliarder dollar i løpet av 10 år til konkrete tiltak. Norge sluttet seg til partnerskapet i juni 2003 og vil stille til rådighet et bidrag på 100 millioner euro over 10-årsperioden. Under partnerskapet er det etablert en arbeidsgruppe hvor Norge sammen med en rekke andre land deltar. Arbeidsgruppen tjener som et viktig koordinerings- og diskusjonsforum for det internasjonale samarbeidets overordnede spørsmål.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

IAEA spiller en viktig rolle i det internasjonale arbeidet med atomsikkerhet og håndtering av radioaktivt avfall. Under IAEA er det etablert et kontaktforum for medlemslandene som er engasjert i oppryddingsarbeidet i Russland, kalt Contact Expert Group (CEG). Dette er den viktigste møteplassen for koordinering, erfaringsutveksling og løpende utvikling for parter som er involvert i atomsikkerhetssamarbeidet med Russland. Samarbeidet i CEG har ført til at en har fått etablert tematiske koordineringsgrupper mellom russiske myndigheter og andre engasjerte land for innsatsområdene Andrejevbukta og RTG-er. I tillegg har IAEA ansvaret for oppfølgingen av standarder og konvensjoner som er retningsgivende for oppryddingsarbeidet både innenfor sikkerhet, miljø, fysisk sikring og avfallsbehandling. I de fleste tilfeller er både Russland og Norge tilsluttet de aktuelle rammeverkene.

Den nordlige dimensjons miljøpartnerskap (NDEP)

Norge bidrar til multilateral innsats gjennom Den nordlige dimensjons miljøpartnerskap (NDEP-fondet), forvaltet av Den europeiske banken for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Norge har bidratt med 10 millioner euro til fondet, som nå teller over 150 millioner euro. Med finansiering fra NDEP-fondet har EBRD i samarbeid med russiske myndigheter utarbeidet en svært omfattende og detaljert beskrivelse av atomsikkerhetsutfordringene i Nordvest-Russland. Denne såkalte masterplanen (se nedenfor) er et viktig grunnlag også for de prioriteringer som gjøres fra norsk side. Norge deltar i NDEP-fondets styringsorganer. Fondets prioriteringer er i tråd med norske perspektiver på de viktigste utfordringene i Nordvest-Russland.

Den strategiske masterplanen

Håndteringen av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Nordvest-Russland har vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Med finansiering fra NDEP fondet har russisk part utarbeidet en strategisk masterplan da det har vært mangel på overordnede strategier og prioriteringer for håndtering og lagring av radioaktivt avfall. Rosatom har bl.a. slått fast at den etablerte russiske strategien for håndtering av brukt kjernebrensel er å gjenvinne brenselet. Det brukte kjernebrenselet fra Nordvest-Russland skal transporteres bort fra regionen og til Majak for gjenvinning.

Planer for håndtering og lagring av ødelagt kjernebrensel eller kjernebrensel som ikke lar seg gjenvinne, er fortsatt under arbeid. Brukt brensel som ikke lar seg gjenvinne med dagens teknologi skal midlertidig lagres i påvente av nye tekniske løsninger. Strategien for behandling og lagring av fast radioaktivt avfall er at dette skal transporteres til Sajdabukta ved Kolafjorden, hvor det etableres et regionalt senter for behandling og mellomlagring.

MNEPR

I likhet med andre lands bilaterale avtaler er også Norges avtale basert på en multilateral juridisk rammeavtale for innsats til Russland (MNEPR-avtalen). MNEPR-avtalen er et rammeverk som sikrer samarbeidslandet fritak fra skatt, toll, avgifter og ansvar ved ulykker under prosjektgjennomføringen. Avtalen regulerer også spørsmål vedrørende økonomikontroll og inspeksjonsadgang.

Ikke-spredning og nedrustning

Med utgangspunkt i IAEAs anbefalinger og internasjonale avtaler, da i særdeleshet ikkespredningsavtalen (NPT), har norske myndigheter vært engasjert i tiltak som kan bringe mer spaltbart materiale under god nok kontroll. Det er spesielt blitt arbeidet med å få kontroll på bruken av høyanriket uran (HEU), som kan brukes direkte i våpen. Isbryterflåten i Murmansk er verdens største enkeltstående sivile bruker av høyanriket uran. Et annet viktig arbeidet for nedrustning og ikke-spredning er IAEAs initiativ for å redusere risikoen for at nye stater starter aktiviteter i forhold til sensitive deler av brenselssyklusen, som anrikning og gjenvinning, noe som kan bidra til spredning av kjernevåpenteknologi.

Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP)

Norge og Russland leder arbeidet på radioaktivitetssiden i AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) under Arktisk Råd. AMAPs mål er å formidle informasjon om det arktiske miljøet, samt fremlegge vitenskapelige råd for de arktiske regjeringene i arbeidet for å fjerne og forebygge forurensning i det arktiske miljø.

Arctic Military Environmental Cooperation (AMEC)

AMEC ble etablert i 1996 som et formalisert trilateralt militært samarbeid mellom USA, Russland og Norge. Storbritannia sluttet seg til samarbeidet i 2003. Formålet med samarbeidet er å sikre forsvarlig håndtering og lagring av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fra militær virksomhet. Etter å ha deltatt aktivt i prosjektsamarbeid har Norge fra høsten 2006 kun observatørstatus i AMEC samarbeidet.

International Scientific and Technology Center (ISTC)

Norge er medlem av International Scientific and Technology Center (ISTC) I Moskva, og gir økonomiske bidrag til senterets innsats for å sysselsette vitenskapsfolk fra rustningsindustrien i de tidligere sovjetrepublikkene.

Østersjørådet

Østersjørådet etablerte i 1992 en ekspertgruppe for kjernesikkerhet og strålevern som skulle fremme samarbeidet mellom de respektive lands myndigheter, identifisere eventuelle kilder til forurensning og koordinere eventuelle tiltak for å effektivt bedre situasjonen i regionen på det området. Norge har de siste årene ledet denne gruppen.

Avtaler Norge har med Russland på området atomvirksomhet og miljø

• Avtale mellom Norge og Russland om tidlig varsling av atomulykker og om utveksling av informasjon om atomanlegg – Bodø, 10. januar 1993

• Avtale mellom Statens strålevern, Norge og Russlands føderale tilsyn for kjerne- og strålingssikkerhet om teknisk samarbeid og utveksling av informasjon vedrørende sikker bruk av atomenergi – Moskva, 20. oktober 1997

• Avtale mellom Det Kongelige Norske Utenriksdepartement og Det føderale atomenergibyrå om samarbeid om kjernefysisk sikkerhet og strålingssikkerhet – Moskva 5. desember 2006

• Avtale mellom Statens strålevern, Norge og Den russiske føderasjons forsvarsdepartement om samarbeid om kjernefysisk- og strålingssikkerhet – Oslo, 12. desember 2007

• Avtale mellom Den russiske føderasjonens Helse- og sosialdepartement og helse- og omsorgsdepartementet I Kongeriket Norge, om samarbeid innen regulering av sikker bruk av atomenergi ved gjennomføring av sanitær- og epidemiologisk tilsyn og kontroll for å sikre gjennomføring av strålingsmessig farlig arbeid – Moskva 28. november 2008

• Den multilaterale rammeavtalen for prosjektinnsats til Russland (MNEPR-avtalen) – Stockholm, 21. mai 2003

• Overenskomst mellom Kongeriket Norges regjering og Den russiske føderasjons regjering om samarbeid på miljøvernområdet, av 3. september 1992