4 Veien fremover

Det er et sentralt mål i norsk utenrikspolitikk å utvikle det gode, men tidvis utfordrende, naboskapet med Russland. Mulighetene og utfordringene Norge står overfor i nord kan på mange områder best finne sine løsninger i et konstruktivt samarbeid med Russland. Atomsikkerhetsområdet er et godt eksempel på hvordan vi i fellesskap har utviklet et stadig bedre samarbeid til gjensidig nytte for begge parter.

Det er et felles mål å videreutvikle dette samarbeidet både for å bidra til konkrete og gode løsninger for de gjenværende atomutfordringer i nord, og for å videreutvikle et godt permanent samarbeid mellom de to land på myndighetsnivå.

Trusselbildet innenfor atomberedskapsområdet har endret seg de siste årene, både når det gjelder sårbarhet for det norske samfunnet, sikkerhet ved anlegg i våre nærområder og sannsynlighet for hendelser. Det er blant annet en pågående kjernekraftrenessanse, og denne er også merkbar i Russland. De store utfordringene i atomberedskapssammenheng er likevel fortsatt knyttet til anlegg med store mengder radioaktivt materiale og gamle anlegg med utilfredsstillende sikkerhet. En kan heller ikke utelukke økt skipstransport av brukt brensel og radioaktivt avfall langs norskekysten. I tillegg antas det at antall marine reaktorer også vil kunne øke. Disse utviklingstrekkene følger norske myndigheter nøye.

I årene som kommer forventes kontakten med Russland å bli stadig tettere, blant annet som følge av økende økonomisk samarbeid. Gjennom det regionale samarbeidet i Barentsregionen er det lagt et solid grunnlag for utvidet samarbeid på en rekke områder. Folk til folk-samarbeidet er bredt og omfattende. Det har ført til bedre kunnskap om og kjennskap til nabolandet og nabofolket, og vil kunne stimulere til sterkere satsing på for eksempel næringsutvikling. Russland har i sin fremtidige energisatsing planer om å basere seg i enda større grad på kjernekraft og vil bygge ut denne sektoren vesentlig. Slike perspektiver vil stille store krav til god atomberedskap og til god kunnskap om miljøtilstanden og mulige kilder til fremtidige forurensninger og ulykker. Så lenge det finnes atomaktivitet og potensielle forurensningskilder i våre nærområder er det i Norges interesse å ha et nært samarbeid med Russland på atomsikkerhetsområdet. Det er viktig for Norge fortsatt å ha en dialog om sikkerhet i kjernekraftindustrien og om levetiden for eksisterende reaktorer. Dette er et langsiktig samarbeid, som må revideres med jevne mellomrom.

Det har med vekslende regjeringer og Storting vært bred tverrpolitisk enighet om å prioritere samarbeidet med Russland i nord på atomsikkerhetsområdet høyt. En overordnet målsetning for den norske innsatsen har vært å bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning og hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier. Denne målsetningen står fortsatt fast. De mange tiltakene som har vært finansiert over atomhandlingsplanen, har vært viktige bidrag for å oppfylle dette. I tillegg har innsatsen gitt norske myndigheter viktig kompetanse om forurensningsrisikoen ved flere av de nukleære anleggene i Nordvest-Russland. Innsatsen har således også bidratt vesentlig til beredskapsarbeidet i Norge, samt til beredskapssamarbeidet med Russland.

Samarbeidet har videre gitt god innsikt i russisk forvaltning. Det har medført at vi har fått bedre forståelse av prioriteringer på russisk side, samtidig som samarbeidet har gjort oss i stand til å kunne påvirke hvilke prioriteringer som gjøres. Norske myndigheter har måttet lære av feil som ble gjort innenfor atomsikkerhetssamarbeidet i en tidligere periode, både hva gjelder økonomiforvaltning, resultatstyring og kommunikasjon og samarbeid med russiske partnere. En hovedprioritering fremover vil være å styrke samarbeidet med russiske tilsyns- og forvaltningsmyndigheter på områdene atomsikkerhet, beredskap og miljøovervåkning.

Rammevilkårene har endret seg vesentlig siden oppstarten av det norsk-russiske atomsikkerhetssamarbeidet. En rekke andre land, spesielt G8-landene, har engasjert seg i arbeidet, og Russlands økonomi har de siste årene tillatt langt større russisk egeninnsats enn det som var forventet for få år siden. Denne utviklingen har ført til at atomsikkerhetssamarbeidet med Russland er blitt styrket både nasjonalt og internasjonalt. Viktige forutsetninger for effektiv løsning av store og komplekse oppgaver er dermed nå på plass. Norges innsats må i større grad enn tidligere sees i et internasjonalt perspektiv og bør fortrinnsvis samordnes med prioriteringene til andre samarbeidsland. Norge vil fortsette det viktige og konstruktive samarbeidet i internasjonale fora og koordineringsgrupper og dermed bistå russiske myndigheter i å utvikle planer for arbeidet og å koordinere gjennomføringen av praktiske tiltak.

Åpenhet, gjensidig tillit og adgang til lukkede områder har vært viktige prinsipper i samarbeidet med Russland. Baser og installasjoner som tidligere var lukket for utenlandske borgere er i dag blitt mer tilgjengelige. Anlegget i Andrejevbukta er et godt eksempel. Norge finansierte allerede i 1998 det første prosjektet ved anlegget, men det var først i 2001 – etter gjentatte anmodninger – at norske representanter fikk besøke området. Siden har både norske og utenlandske representanter og media fått besøke Andrejevbukta. Det viktige prosjektarbeidet for fysisk sikring og rehabilitering av anlegget i Andrejevbukta vil bli videreført med betydelig økt innsats fra norsk og internasjonal side. Brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Andrejevbukta representerer en alvorlig forurensningsrisiko. Anlegget har store tekniske utfordringer og tidsperspektivet strekker seg mot 2030.

Prosjektet med fjerning av radioaktive kilder i fyrlykter i Østersjøen er i gang og vil også være et prioritert område. Dette vil imidlertid kunne ferdigstilles i løpet av tre til fire år. I tillegg vil Norge fortsatt prioritere å ha fokus på sikkerhetstiltak ved russiske kjernekraftverk i våre nærområder. Tiltak som bidrar til økt kompetanse og som kan bidra til sikker stengning av gamle reaktorer vil bli prioritert.

I utviklingen av en norsk nisje i det internasjonale atomsikkerhetssamarbeidet med Russland er samarbeidet om helse, miljø og sikkerhet høyt prioritert. Samarbeidet mellom norske og russiske tilsynsmyndigheter vil derfor være viktig. Dette vil kunne bidra til at internasjonale retningslinjer for atomsikkerhet og strålevern blir integrert i det praktiske arbeidet med avfallshåndtering og atomsikkerhet, og slik at russiske tilsynsmyndigheter har en sterk kontrollfunksjon. Et annet ønsket resultat er å bidra til å styrke det sivile samfunnet i Russland. Her spiller de frivillige miljøorganisasjonene en viktig rolle.

Det vil være naturlig å se norsk innsats utover 2012 som er rammen for virketiden for G8-landenes globale partnerskap. Også andre land som samarbeider med Russland er nå i en prosess der de diskuterer videre engasjement etter 2012. Det er i norsk interesse at det internasjonale engasjementet fortsetter så lenge det er utfordringer i våre nærområder. Det forventes fortsatt betydelig innsats fra russisk side. Et fortsatt sterkt norsk engasjement vil være medvirkende til å opprettholde en fortsatt russisk og internasjonal innsats.

Norges geografiske posisjon skiller oss fra de fleste G8-landene i denne sammenhengen. Som naboland har vi en egen interesse i et godt og åpent samarbeid med Russland om håndtering av atomutfordringene. Det er et grunnleggende prinsipp at Russland har hovedansvaret. Som naboland trenger Norge kunnskap, innsikt og adgang for å kunne ivareta egne beredskapshensyn.

Den norske innsatsen innen atomsikkerhet vil derfor fortsette, samtidig er det naturlig å se for seg en reduksjon av innsatsen etter hvert som viktige oppgaver finner sin løsning. Det vil på sikt være naturlig å legge til grunn at Russand selv må ta hovedansvaret for det videre arbeidet med atomsikkerhet. Det norske bidraget ut over 2012 vil derfor mer og mer knyttes til myndighetssamarbeid og samarbeid om miljøovervåking og beredskap. Innsatsen vil bli dekket innenfor Utenriksdepartementets gjeldende budsjettrammer til atomsikkerhet som går over kap. 118.70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland. Norges innsats vil være mest effektivt ved at den rettes mot områder der vi med våre forutsetninger kan gjøre en forskjell. Norsk innsats de nærmeste årene vil fokusere på utfordringene i Andrejevbukta, ferdigstilling av fyrlyktprosjektene, opplærings- og informasjonstiltak i kjernekraftsektoren og et bredt myndighetssamarbeid innenfor tilsyn, beredskap, miljøovervåkning og sikkerhet for arbeiderne.