10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Klimaendringene er blant de største utfordringene i vårt århundre. Temperaturendringer, endringer i nedbørsmønstre og havnivåstigning er blant forholdene som vil prege natur og samfunn i økende grad. Konsekvensene vil gradvis bli mer tydelig i takt med en økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren, og konsekvensene ved utslipp av klimagasser vil øke i framtiden. Klimaendringene kan ha betydelige negative konsekvenser for naturen og for menneskers liv og helse. Virkninger i andre land som er mer utsatt enn Norge kan påvirke internasjonal politikk og handel. I arbeidet med denne stortingsmeldingen er det tatt utgangspunkt i konsekvensene av et endret klima i Norge. Det er ikke vurdert hvordan Norge kan bli påvirket indirekte av klimaendringenes virkninger i andre land og regioner.

Klimaendringene kan medføre store skadevirkninger for natur og samfunn. Endringene i nedbørsmønster de siste tiårene har bidratt til økt skadeomfang på hus og veier. I 2011 utbetalte forsikringsselskapene skadeerstatninger knyttet til vanninntrengning i bygg for over 2 milliarder kroner. Delvis er de økte skadekostnadene et uttrykk for at verdiene av hus og innbo har økt i takt med økte inntekter og velstand i samfunnet.

Samfunnets sårbarhet er blant annet knyttet til viktig infrastruktur som veier, vannforsyning og bygninger. Klimaendringene vil forsterke behovet for vedlikehold og fornyelse av viktig infrastruktur i samfunnet. Klimaet er allerede i endring og manglende vedlikehold av veier og vann- og avløpsanlegg innebærer at deler av samfunnet er dårlig tilpasset dagens klima.

De foreslåtte tiltakene i denne meldingen innebærer en aktiv og koordinert innsats for å gjøre Norge mer robust i møte med klimaendringene. Et sentralt formål med klimatilpasning er å hindre framtidige kostnader, for eksempel knyttet til ulykker, driftsavbrudd og andre skader som følge av klimaendringene. Tiltak som flom- og skredsikring, oppgradering av vann- og avløpsrør og dreneringsløsninger medfører store kostnader. Men dersom anlegg for avløp og drenering som skiftes ut rundt om i norske kommuner i dag ikke dimensjoneres i lys av klimaendringene, risikerer vi at anleggene blir for små til å håndtere framtidige nedbørsmengder. Det vil kunne medføre redusert levetid for anleggene og langt større samfunnsøkonomiske kostnader i framtida. Forebygging av uønskete virkninger av klimaendringene i form av klimatilpasningstiltak, vil kunne bidra til reduserte framtidige kostnader. De konkrete vurderingene av lønnsomhet av klimatilpasning må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

For en nærmere gjennomgang av kostnader og konsekvenser som følge av klimaendringer i Norge vises det til NOU 2010: 10 Tilpassing til eit klima i endring.

Kommunene, fylkeskommuner og statlige myndigheter har et ansvar for å ta hensyn til klimatiske rammebetingelser i relevante deler av sin virksomhet, herunder klimaendringer. Dette er ikke et nytt ansvar, selv om ansvaret for ivaretakelse av hensynet til klimaendringer framheves og konkretiseres i denne stortingsmeldingen. Tiltakene som varsles i denne stortingsmeldingen vil legge til rette for klimatilpasning i det kommunale planarbeidet, blant annet med utviklingen av et nasjonalt senter for klimatjenester.

Det legges til grunn at merkostnadene knyttet til å innarbeide hensynet til klimaendringene i samfunnsplanleggingen ofte vil kunne oppveies av reduserte framtidige skadekostnader. Gjennom utviklingen av klimatjenester og en styrking av kunnskapsgrunnlaget, kompetanse, kartgrunnlag og andre praktiske verktøy for det kommunale arbeidet med klimatilpasning legges det til rette for at kommunene og andre kan ivareta dette ansvaret uten betydelige økonomiske og administrative konsekvenser.