9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2012

I dette kapittelet gis det oversikt over den faktiske eksporten av forsvarsmateriell i 2012 basert på verdien av utførsel ved salg av varer, teknologi og tjenester som omfattes av liste I. Oversiktene inneholder ikke opplysninger om midlertidig utførsel av varer for demonstrasjon eller reparasjon, eller om varer som vil bli returnert til Norge.

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og utførte reparasjoner, samt om avslag på søknader om eksportlisens knyttet til liste I er fremstilt i følgende ni tabeller1 og fire figurer:

Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateriell fra 2007 til 2012

Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B- materiell på grupper av land

Tabell 9.3 Detaljer om eksporten fordelt på land og vareposisjoner i liste I

Tabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste I

Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpen

Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens utførsel av eget materiell

Tabell 9.8 Oversikt over flerbruksvarer til militær sluttbruk

Tabell 9.9 Utstyr for humanitær minerydding

Figurer:

Figur 9.1 Fordeling av eksporten av A-materiell på regioner

Figur 9.2 Fordeling av eksporten av B-materiell

Figur 9.3 Utførselen fordelt på posisjonene i Liste I

Figur 9.4 Utviklingen av eksporten av forsvarsmateriell 2002–2012

Meldingen gir også informasjon om utførsel av håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyndighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norge eksporterer ikke militære håndvåpen, og utførselen som er reflektert i kapittel 9.9 gjelder i all hovedsak antikke våpen til samlere, jakt- og konkurransevåpen.

Det gis informasjon om avslag på søknader om eksportlisens (kapittel 9.11). De avslagene som inngår i oversikten er formelle avslag på lisenssøknader som har vært gjenstand for behandling på basis av det norske eksportkontrollregelverket. Det vises også til hvilke kriteria som er bakgrunn for avslagene (jf. retningslinjenes vedlegg A som reflekterer EUs normative kriterier). I 2012 ble 18 søknader om eksportlisens av forsvarsmateriell avslått. På denne måten bidrar Norge til å fremme høy internasjonal standard når det gjelder åpenhet om utførsel av forsvarsmateriell. Disse konkrete saker sier imidlertid lite om det faktiske bildet, da den nære dialogen mellom bedriftene og Utenriksdepartementet om muligheten for å få tillatelse til eksport innebærer at bedrifter sjelden søker om, eller retter henvendelser om mulighet for eksportlisens, til land hvor tillatelse ikke vil kunne påregnes å bli innvilget.

I tillegg gis det også informasjon om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere (kapittel 9.13) og om utførsel av utstyr for bruk i humanitære minneryddingsaksjoner (kapittel 9.14).

En oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2012 finnes i kapittel 9.15. Totalt rapporterte 52 bedrifter om eksport av forsvarsmateriell i 2012.

Den samlede verdien av eksporten i 2012 var i underkant av 4,6 milliarder kroner, hvorav nær 3,9 milliarder utgjorde salg av militære varer. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell 3,3 milliarder og B-materiell ca. 574 millioner kroner. Til sammenligning var verdien av eksporten i 2011 i underkant av 3,9 milliarder kroner, hvorav ca. 3,6 milliarder utgjorde salg. Av dette utgjorde eksporten av A-materiell 2,9 milliarder og B-materiell ca. 719 millioner kroner.

I 2012 var det en økning i eksporten av A-materiell på nesten 446 millioner (16 %), mens eksporten av B-materiell sank med ca. 144 millioner (-20 %).

Verdien av tjenester, overføring av produksjonsrettigheter, formidling og retur av varer til utenlandsk eier utgjorde i 2011 ca. 260 millioner, tilnærmet likt i forhold til i 2010. I 2012 var verdien om lag 279 millioner, en økning på ca. 20 millioner kroner (8 %).

Eksporten av flerbruksvarer (sivile varer beskrevet på UDs liste II) til militær mottaker, beløp seg i 2012 til om lag 404 millioner, en økning fra 2011 på ca. 366 millioner. Økningen i eksporten på dette området kan ha sammenheng med at sivil sektor i økende grad er teknologiutviklere, noe som medfører at flerbrukskomponenter i større grad enn tidligere benyttes i militære systemer.

I forhold til i 2011, var det i 2012 en økning i verdien av den totale eksporten på om lag 687 millioner (18 %).

I forhold til i 2011, var det i 2012 nedgang i eksporten til USA (ca 190 millioner), Tyrkia (ca. 184 millioner), Brasil (127 millioner), Sveits (80 millioner), Tsjekkia (66 millioner), Sør-Korea (om lag 48 millioner), Kroatia (nesten 38 millioner), Hellas (ca. 21 millioner) og Luxembourg (15 millioner). I samme periode var det økning i verdien av eksporten til Chile (ca. 231 millioner), Polen (ca. 160 millioner), Australia (ca. 143 millioner), Frankrike (ca. 101 millioner), Italia (nær 79 millioner), Storbritannia (ca. 78 millioner), Malaysia (ca. 57 millioner), Canada (ca. 43 millioner), Nederland (ca. 42 millioner), Danmark (ca. 40 millioner), Singapore (ca. 37 millioner), Tyskland (ca. 23 millioner) og Belgia (ca. 17 millioner).

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge. I 2012 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO landene 66 % og for B-materiell 79 %, og til Finland og Sverige utgjorde den hhv. 12 % og 11 %. I 2011 var eksporten av A-materiell til NATO landene 74 % og for B-materiell 64 %, og til Finland og Sverige hhv. 9 % og 29 %.

Det ble utstedt 1552 lisenser for utførsel av varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester og retur av militære varer til utenlandske eiere i 2012. I samme periode var det 1643 gyldige lisenser.

Fordi større leveranser kan skje i ett år og ikke i et annet, er det naturlig at det oppstår variasjoner i verdien av utførselen av forsvarsmateriell fra år til år.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.4 og tabell 9.1 viser utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell i kategori A og B, samt for utførte tjenester og reparasjoner knyttet til liste I for utlandske oppdragsgivere.

9.2 Utførsel av kategori-A materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.1 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) fordeler seg på grupper av mottakere. Som det fremgår var NATO-landene, Sverige og Finland den desidert største mottaker av forsvarsmateriell i kategori A i 2012 med 78 % av den totale eksport av A-materiell.

9.3 Utførsel av kategori-B materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori B-materiell (annet militært materiell) fordeler seg på grupper av mottakere. NATO-landene, Sverige og Finland var i 2012 den største mottakeren av forsvarsmateriell i kategori B med 90 % av eksporten av kategori B materiell. I oversikten gitt i tabellene 9.2 og 9.3, er det gitt mer detaljert informasjon om mottakerland, eksporterte varer og verdier.

9.4 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten av forsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte mottakerland. Verdien av eksporten er vist i 1000 kr. Tabellen viser også endringer fra 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 for det enkelte land.

9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste I

Figur 9.3 viser hvordan eksporten av forsvarsmateriell i 2012 fordeler seg på vareposisjonene i liste I.

9.6 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 9.3 viser hvilke land som har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i 2012 og hvilke varegrupper som er eksportert. I tillegg er materiellet karakterisert.

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2012. Den samlede verdien av disse tjenestene var i 2012 ca. 195 millioner kroner. I 2011 var verdien på omlag 198 millioner kroner.

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2012. Den samlede verdien av reparasjoner i 2012 var ca. 45 millioner kroner. I 2011 var verdien ca. 62 millioner kroner.

9.9 Utførsel av håndvåpen

Det ble utført 186 stk. håndvåpen i 2012. Tabell 9.6 viser hvem som var mottakere av håndvåpen som ble utført. Det produseres ikke militære håndvåpen i Norge. Utførslene består i hovedsak av konkurransevåpen, jaktvåpen og antikke våpen til samlere.

9.10 Forsvarets utførsler

Oversikten viser forsvarets utførsler av eget materiell i 2012. Det gis informasjon om hvilket land forsvaret har utført materiell til, henvisning til hvilken posisjon i varelisten materiellet referer seg til, samt en beskrivelse av målsetningen med utførselen.

Materiell som har betydning for personellsikkerhet, eller rikets sikkerhet er i henhold til § 6.1 i Offentleglova ikke inkludert i rapporten. Personlig bekledning og utrustning er således heller ikke tatt inn i denne rapporten.

9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2012

I 2012 ble det gitt 18 avslag på søknader og henvendelser om eksportlisens for forsvarsmateriell og tjenester. Avslagene gjaldt Pakistan, Bangladesh, Libya, Den sentralafrikanske republikk, Yemen, Taiwan, Mongolia, Colombia, Turkmenistan, Uganda, Eritrea, Irak og Hviterussland. Avslagene ble begrunnet i kriteria 2,3,4 og 7 i Utenriksdepartementets kriterier jf. vedlegg A til retningslinjer for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært materiell (EUs felles handling for våpeneksport). Avslagene gjaldt særlig lyddempere, kommunikasjonssystem, flyfartøy, våpenstasjon og nattutstyr.

I 2012 ble det gitt fire avslag på søknad om eksport av flerbruksvarer (liste II) for militær bruk i India, Libanon, Yemen og Colombia. I tillegg ble det gitt tre avslag på utførsel av ikke-listede varer for militær bruk i Irak, Colombia og Eritrea.

Avslag på en søknad om eksportlisens, eller orientering om at lisens ikke kan påregnes innvilget, innebærer ikke et generelt forbud mot eksport av forsvarsmateriell til vedkommende land. Med unntak av gjennomføring av bindende embargovedtak fattet av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til, opererer ikke det norske eksportkontrollsystemet med lister over land som enten kan eller ikke kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Alle søknader om utførselslisens er gjenstand for individuell vurdering fra sak til sak.

9.12 Overføring av produksjonsrettigheter og formidling

Tillatelsene til overføring av produksjonsrettigheter blir gitt i forbindelse med norske bedrifters deltakelse i internasjonalt samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. Verdien av slik utførsel i 2012 var 858 000 kroner. Denne eksporten skjedde på grunnlag av eksporttillatelser innvilget i 2010. Det ble ikke gitt tillatelser til overføring av produksjonsrettigheter eller til formidling av forsvarsmateriell mellom to tredjeland i 2012.

9.13 Oversikt over utførsel av sivile varer til militær bruk i mottakerlandet

Tabell 9.8 viser utførsel av flerbruksvarer, sivile varer, omfattet av departementets vareliste II til militær sluttbruk. Dette dreier seg i h ovedsak om undervannsutstyr og kommunikasjonsutstyr.

9.14 Oversikt over utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding

9.15 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2012

• A-TEC AS

• Berget AS

• Børselars AS

• Cato Composites AS

• Chemring Nobel AS

• Comrod AS

• Dahls Historiske Våpen

• Eidsvoll Electronics AS

• Equipnor AS

• Ericsson AS

• FREC Technology AS

• Galleon Embedded Computing AS

• GKN Aerospace Norway

• Grodås Mønsterteknologi AS

• (Helly Hansen Pro AS) Hansen Protection AS

• Honeywell Safety Products (Nacre AS)

• HTS Maskinteknikk AS

• IKM Haaland AS

• Ing. Ragnar Hansen AS

• Ingeniør Harald Benestad AS

• Jakt & Friluft AS

• Jotron AS

• K.G. Larsen Biathlon

• Keytouch Technology AS

• Kitron AS

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Konsgberg Maritime AS

• Magne Landrø AS

• Mecmar AS

• Metronor AS

• Nammo Bakelittfabrikken AS

• Nammo Raufoss AS

• Natech NSV AS

• Norma AS

• OSI Optoelectronics AS

• Østlandske Lettmetall AS

• Otto Olsen AS

• Pedersens Vaabenlager AS

• Prox Dynamics AS

• Rohde & Schwarz Norge AS

• Saab Technologies Norway AS

• Schou AS

• STX OSV AS

• T&G Elektro AS

• Thales Norway AS

• Tinex AS

• Umoe Mandal AS

• Våpensmia AS

• Vinghøg AS

• Vinghøg/Simrad Optronics Group

• Volvo Aero Norge AS

• XXL Grossist Norge AS