3 Utenriksdepartementets oppgaver knyttet til eksportkontroll
Utenriksdepartementet er ansvarlig for eksportkontrollen med strategiske varer, teknologi og tjenester. Departementet er i forskrift av 18. desember 1987 nr 967 gitt myndighet til å administrere eksportkontrolloven og utarbeide forskrifter og retningslinjer for gjennomføring av kontrollen. Eksportkontrollens ansvarsområde spenner fra politiske beslutninger, et omfattende internasjonalt samarbeid og lovpålagte oppgaver knyttet til lisensiering. I tillegg er departementet ansvarlig for gjennomføring av sanksjonsregimer og relevante styrkede tiltak i denne forbindelse, og som gjennomføres i norsk rett. Det er redegjort nærmere om disse spørsmålene i meldingen.
De siste årene har det funnet sted en substansiell styrking av eksportkontrollområdet i departementet. I 2010 ble en egen fagseksjon gjenopprettet, og det ble tilført to nye stillinger. En hovedgrunn til denne styrkingen var en markant økning i fagområdets oppgaver, både når det gjaldt omfanget av lisenssøknader, økt sakskompleksitet og styrket internasjonalt samarbeid. Fagseksjonen behandler mer enn 4000 henvendelser fra norsk næringsliv i året, herunder ca. 2500 søknader om eksportlisens.
Et skreddersydd og sikkert elektronisk saksbehandlingssystem for eksportkontrollen vil tas i bruk i løpet av 2014. Som ledd i en skrittvis operasjonalisering, har departementet medio 2013 tatt i bruk elektroniske lisenser. Dette har særlig ført til at eksportørene får raskere svar på sine søknader. Når det nye systemet er operativt i 2014, vil departementets arbeid knyttet til lisensiering, ivaretakelse og bruk av betydelige databaser med sensitiv informasjon og utarbeidelse av tallmaterialet i de årlige meldingene til Stortinget bli mer effektivt.
Som en ytterligere effektivisering og styrking av eksportkontrollen, trådte en ny eksportkontrollforskrift i kraft 19. juni 2013. Hovedformålet med den nye forskriften er å sikre gjennomføring av et EØS-relevant direktiv om forenklet lisensiering av forsvarsrelaterte varer til mottakere i EU/EØS. Som følge av en styrket systematikk i vurderingene av mottakerland, med hovedvekt på den interne situasjonen, er Utenriksdepartementets retningslinjer også oppdatert. Det er redegjort nærmere for den nye forskriften samt om oppdatering og det videre arbeidet med retningslinjene i meldingens Kap. 4.
Samarbeidet innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene setter i stor grad rammene for den nasjonale gjennomføringen av eksportkontroll. I regimene foregår bl.a. et omfattende arbeid med sikte på å holde listene oppdatert i forhold til teknologi- og spredningsutvikling. Det er redegjort nærmere om de multilaterale regimene i meldingens kapittel 6.
Når det gjelder forsvarsmateriell, ble det i 2013 besluttet å gå over fra den tidligere nasjonale listen til EUs felles militære liste. Denne forhandles i praksis i en teknisk ekspertgruppe innenfor Wassenaar-samarbeidet, hvor 42 land deltar. I tillegg har departementet tatt i bruk EUs konsoliderte liste over flerbruksvarer, som dekker listene til alle de multilaterale eksportkontrollregimene. På denne måten søker departementet å legge til rette for at norsk næringsliv har mest mulig like vilkår og rammer som konkurrenter i EU-land.
Eksperter fra Utenriksdepartementets seksjon for eksportkontroll deltar aktivt i det omfattende arbeidet som foregår innenfor de multilaterale eksportkontrollregimene. Forhandlingene om listene skjer forløpende og spenner seg over flere uker i året, og krever i tillegg til særskilt teknisk kompetanse at nødvendige menneskelige ressurser er allokert til arbeidet. Vedtak i regimene fattes ved konsensus, og det forutsettes at de til enhver tid gjeldende lister og kontrolltiltak implementeres nasjonalt. Både listene og regimenes felles retningslinjer om kontrolltiltak er omfattende og på et høyt teknisk nivå. Departementet legger stor vekt på å sikre en god og sikker nasjonal gjennomføring. Det krever at departementet besitter adekvat kompetanse, årvåkenhet om anskaffelsestrender, spredningsrisiki og kunnskap om teknologisk utvikling. Evne til etterlevelse på nasjonalt plan har fått stadig større betydning for både eksportlands og eksportørers troverdighet som handelspartnere.
Departementet ser behov for å styrke og målrette informasjons- og årvåkenhetsdialogen fremover. I denne forbindelse vil både forebygging og etterkontroll i bedriftene være viktige tiltak, og Utenriksdepartementet vil samarbeide med PST og Tollvesenet på dette området. Det er Regjeringens mål å fortsatt sikre adekvate ressurser for å kunne ivareta de omfattende oppgavene på eksportkontrollområdet.