7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Denne stortingsmeldingen skisserer de hovedgrep regjeringen mener bør følges for den videre IKT-utviklingen i helse og omsorgssektoren for å sikre brukervennlige og trygge digitale tjenester for innbyggere og helsepersonell.

Tiltak i meldingen som har budsjettmessige konsekvenser vil bli presentert i departementets budsjettproposisjon. En del av tiltakene er allerede varslet i de ulike departementenes budsjettproposisjoner for 2013. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til oppfølging av meldingen og tiltak som krever bevilgningsøkninger i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Gjennomføring av slike tiltak vil bli vurdert i lys av den økonomiske situasjonen.

Det er som hovedregel den enkelte virksomhet som har ansvar for å anskaffe og drifte egne IKT-løsninger. Nasjonale løsninger som for eksempel kjernejournal og helsenorge.no er et nasjonalt ansvar.

I kapittel 3 ble det beskrevet et behov for større grad av felles IKT-løsninger. For å kunne anbefale løsning, igangsettes et arbeid for å utrede alternative løsninger. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal. Det er lagt opp til at utredningen dekkes innenfor den bevilgning som er foreslått for 2013.

Det er i denne meldingen ikke foreslått tiltak som skal føre til vesentlige administrative eller organisatoriske endringer. Foreslåtte utredninger skal også vurdere organisatoriske konsekvenser og eventuelle behov for endringer.

Kapittel 4 omtaler utvikling av nye digitale tjenester for pasienter og brukere. Etablering av «Min helse» på nett vil gi innbyggerne tilbud om blant annet selvbetjeningsløsninger og mulighet for elektronisk dialog med helsepersonell. Tjenestene skal være tilgjengelig for innbyggerne via helsenorge.no. Regjeringen har i forslag til Prop. 1 S (2012–2013) foreslått midler til videreutvikling av tjenestene i helsenorge.no.

Den nasjonale helseportalen vil som hovedregel være inngangsport til lokale tjenester, for eksempel timebestilling hos fastleger. I slike tilfeller vil grensesnittet mellom løsningene være et nasjonalt ansvar, mens det er et lokalt ansvar å anskaffe eller tilpasse egne systemer og sørge for at de tilfredsstiller kravene til slike grensesnitt.

Lovkrav om bruk av tjenestene og sertifisering av systemer må koordineres med etablering av de nasjonale tjenestene. Eventuell støtte fra nasjonalt hold til utbredelse dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.

Kapittel 5 omhandler styring og koordinering av IKT-utviklingen i sektoren. En helhetlig og effektiv bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren er avhengig av at de ulike tiltak sees i sammenheng og at innføring av nye løsninger koordineres på tvers av de ulike nivåene.

Det er gitt lovhjemler til i forskrift å bestemme at dokumentasjon og kommunikasjon av helseopplysninger skal skje elektronisk. Det er også lovhjemmel til å stille krav til at standardiserte og sertifiserte løsninger skal tas i bruk.

Mange aktører har allerede implementert mange av kravene som vil stilles i forskriften, mens andre aktører har behov for å gjøre tilpasninger i sine systemer. Det er den enkelte virksomhet som selv har ansvar for å anskaffe og drifte egne IKT-løsninger. Investering i IKT må oppfattes som et virkemiddel og en naturlig del av privat og offentlig tjenesteyting av helsehjelp. Dette vil omtales nærmere i forslag til forskrift som skal på høring.

Regjeringen har i forslag til Prop. 1 S (2012-2013) foreslått at dagens test- og godkjenningsordning for meldinger videreutvikles ved at det etableres et eget testsenter for hele helse- og omsorgssektoren i Norsk Helsenett SF.

I kapittel 6 legges det opp til at prosjekter og tiltak som er startet opp skal realiseres. Dette er prosjekter som vil bli videreutviklet innenfor de vedtatte budsjettrammer. Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer i prosjektenes gjennomføringsperiode, omfang og eventuelle budsjettmessige konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.