1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

En politikk for arbeid, aktivitet og omstilling

Norge er et land med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Når velstandsnivået i Norge er høyt, er det fordi vi får mye igjen for hver arbeidstime. Vi produserer varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder. Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping.

I møte med det mest alvorlige fallet i olje- og gassprisene på 30 år har regjeringen de siste årene brukt finanspolitikken aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Det har virket etter hensikten. Sammen med lave renter og en markert bedret konkurranseevne har en målrettet finanspolitikk bidratt til at veksten nå er på vei opp og ledigheten er på vei ned, også på Sør- og Vestlandet. Den økonomiske veksten ligger an til å bli på linje med trendveksten i år og høyere enn trendveksten neste år. For inneværende år er dette en betydelig oppjustering fra tidligere anslag, og oppgangen ser ut til å komme raskere enn vi hadde ventet.

Den fremste utfordringen fremover blir å skape nye, lønnsomme arbeidsplasser i næringslivet, i første rekke i virksomheter som møter konkurranse fra andre land. Gjennom flere tiår har petroleumsnæringen vært en viktig drivkraft for den økonomiske veksten i Norge. Etterspørselen fra næringen har trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien og bidratt til høye inntekter og stadig flere godt betalte jobber. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi i lang tid fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn før. Derfor må det legges til rette for ny vekst i andre næringer. Petroleumsnæringen selv har vist vei i omstillingen og leverer i dag lønnsomhet til langt lavere oljepris enn de klarte bare for få år siden.

De siste tiårene har vært en gyllen periode for norsk økonomi og også for offentlige finanser. Viktige økonomiske trender har pekt vår vei. Nå brytes trendene. Pensjonsfondet vil ikke fortsette å vokse like raskt. Avkastningen anslås lavere enn før, og oljeprisen ventes ikke å gå tilbake til gamle høyder. En eldre befolkning fører til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De neste 10–15 årene vil dermed handlingsrommet i finanspolitikken være langt mindre enn vi er blitt vant til. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset på offentlige finanser enda sterkere. Inntektene må opp eller utgiftene ned.

En hjørnestein i det norske samfunnet er høy sysselsetting. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. Samtidig er gode fellesfinansierte velferdsordninger avhengige av balanse mellom hvor mange som bidrar til inntektene og hvor mange som mottar. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet.

For at flere skal kunne delta i arbeidslivet og flere skal kunne stå i jobb lenger når vi lever lenger, må vi bygge kompetanse. Et høyt kunnskapsnivå er viktig for produktiviteten og gir samtidig større valgmuligheter for den enkelte.

Verdier må skapes før de kan deles. Svaret på omstillingsutfordringen er å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat, konkurranseutsatt sektor, ikke å bevare gamle strukturer. Vi skal ha vekstkraft og likeverdige levekår i alle deler av landet. Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem, bedre infrastruktur og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Konkurransedyktige bedrifter vil skape større verdier og trygge arbeidsplasser for fremtiden. Konkurranse fremmer produktivitet og god ressursutnyttelse. For å fremme omstilling er det nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Da må forholdene ligge godt til rette for oppstartsselskap.

Offentlig pengebruk utgjør en stor del av norsk økonomi. Regjeringen legger vekt på at det må være balanse mellom offentlig sektor og næringslivet. Vi må få mer ut av pengene som brukes i det offentlige. Offentlig virksomhet skal bli mer effektiv. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgiftsøkninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor.

Regjeringen har som mål å sikre høy sysselsetting og lav ledighet. Det økonomiske opplegget for 2018 møter utfordringene på kort og på lang sikt:

• Regjeringens politikk støtter opp under aktivitet, arbeid og omstilling. Etter flere år med kraftig økning i bruken av oljeinntekter, tilsier utsiktene for norsk økonomi at finanspolitikken normaliseres i 2018. Det er nå en god økonomisk utvikling i hele landet. Derfor legges det opp til en nøytral finanspolitikk. Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Innretningen av budsjettet, med skattelettelser, satsing på infrastruktur, forskning og innovasjon støtter opp under vekst og omstilling. Det samme gjør pengepolitikken, der en svakere krone enn før oljeprisfallet styrker næringslivets konkurranseevne. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,0 pst., som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

• Regjeringen fortsetter gjennomføringen av skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. Selskapsskattesatsen har blitt redusert fra 28 pst. i 2013 til 24 pst. i 2017, og regjeringen foreslår en videre reduksjon til 23 pst. i 2018. Det foreslås også lettelser i formuesskatten som vil styrke norsk privat eierskap og vri investeringene fra eiendom til arbeidsplasser ved at verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler økes fra 10 pst. til 20 pst. i 2018. Regjeringen fremmer flere forslag som bidrar til å utvide skattegrunnlagene og forbedre skattesystemet. Endringene i skattesystemet vil fremme investeringer i norsk næringsliv, legge grunnlag for økt sysselsetting og gi bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.

• I tråd med regjeringens politiske plattform og budsjettene for de tre siste årene fortsetter satsingen på helse, samferdsel, utdanning og kommunale tjenester. På denne måten prioriterer vi de velferdsordningene folk er avhengige av, samtidig som vi legger til rette for å styrke Norges vekstevne på sikt. Budsjettforslaget innebærer også en fortsatt innsats for å bedre tryggheten og beredskapen i landet, blant annet gjennom investeringer i infrastruktur for politiet og forsvaret.

Regjeringen fører en ansvarlig økonomisk politikk basert på handlingsregelen for bruk av oljepenger. I tråd med handlingsregelen er bruken av oljepenger vridd i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen styrker velferden i dag og trygger Norge for fremtiden.

Norsk økonomi er i bedring, men er fortsatt påvirket av oljeprisfallet

Oljeprisfallet for tre år siden innledet et kraftig tilbakeslag, og norsk økonomi var lenge preget av lav inntektsvekst, oppsigelser og økende arbeidsledighet. Det er nå snudd til en økonomisk oppgang som gradvis har fått bedre feste. Over hele landet melder bedrifter om høyere produksjon. Også husholdningene er blitt mer optimistiske det siste året. Veksten i norsk økonomi har så langt i år vært høyere enn ventet, og arbeidsledigheten går ned. Lave renter, en markert bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har vært viktige drivkrefter.

I de neste par årene vil høyere kjøpekraft i husholdningene og ny vekst i petroleumsinvesteringene bidra til å forsterke oppgangen. Samtidig kan eksporten og investeringene i fastlandsbedriftene ta seg opp etter hvert som bedringen i konkurranseevnen får virke. For neste år venter vi at fastlandsøkonomien vil vokse raskere enn trendveksten, at kapasitetsutnyttelsen i økonomien vil øke, og at bedringen i arbeidsmarkedet vil fortsette.

Oppgangen understøttes av høyere vekst i verdensøkonomien. Sterk vekst i investeringene og fortsatt ekspansiv økonomisk politikk i tradisjonelle industriland bidrar til oppgangen ute. Utviklingen i stemningsindikatorer og i finansmarkedene peker i retning av fortsatt god utvikling fremover. I Europa har veksten omsider tiltatt, og ledigheten i euroområdet har falt de siste tre årene. Veksten i Kina er fremdeles høy, og det er bedring i råvareeksporterende land som Brasil og Russland. I USA har veksten økt i løpet av året, men forventninger om at finanspolitikken ikke blir så ekspansiv som tidligere antatt, trekker vekstanslagene ned fremover. I Sverige har ekspansiv pengepolitikk bidratt til sterk økonomisk vekst.

Her hjemme har den økonomiske politikken gitt kraftige vekstimpulser. Rentenivået på 0,5 pst. er historisk lavt, og finanspolitikken har bidratt med betydelige, målrettede tiltak. En slik respons på det kraftige fallet i oljeprisen har bidratt til at veksten igjen har tatt seg opp.

Ifølge nasjonalregnskapet lå veksten i fastlandsøkonomien over trend både i 1. og 2. kvartal i år. Aktiviteten tiltok i de fleste næringer. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder om økt produksjon de siste månedene og venter videre oppgang fremover, og de vil også investere mer de neste tolv månedene. Andre forventningsindikatorer for næringslivet peker i samme retning.

Petroleumsinvesteringene ligger an til å bli høyere de nærmeste årene enn tidligere ventet, med oppgang allerede neste år. Oljeselskapene fremskynder nå prosjekter fordi det er ledig kapasitet i leverandørindustrien, og kostnadsnivået er kommet ned. Sverdrup- og Castberg-feltene vil stå for en stor andel av investeringene på norsk sokkel i årene fremover. I tillegg kommer en rekke andre utbygginger.

Kronen er blitt markert svakere etter at oljeprisen falt. Det er en klar fordel for eksportbedrifter, leverandører til oljevirksomheten og andre bedrifter som møter konkurranse fra utlandet i det norske hjemmemarkedet. Tilpasning til bedret konkurranseevne tar tid, men turistvirksomhet og havbruk er eksempler på næringer som har hatt sterk vekst i omsetningen. Fremover venter vi at eksporten og investeringene vil ta seg gradvis opp.

Også lav lønnsvekst bidrar til å bedre konkurranseevnen for norske bedrifter. I tråd med utfallet av lønnsoppgjøret i frontfaget anslås den samlede årslønnsveksten i år til 2,4 pst. Kostnadsnivået i Norge er likevel fortsatt vesentlig høyere enn hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere.

Forbrukerne er blitt mer optimistiske i sine vurderinger av de økonomiske utsiktene. Optimismen gjenspeiler også at norsk økonomi er i bedring. Veksten i husholdningenes samlede etterspørsel etter varer og tjenester ventes å ta seg opp i årene fremover. Oppgangen i antallet igangsettingstillatelser for nye boliger trekker i retning av høy vekst i boliginvesteringene i år. Lavere vekst i boligpriser og i befolkningen trekker i retning av at boliginvesteringene blir litt lavere i årene fremover, men nivået vil fortsatt være høyt. Etter sterk vekst i boligprisene gjennom fjoråret har prisene falt de siste månedene, særlig i Oslo. Boligmarkedet preges nå av et høyt antall boliger til salgs, spesielt i Oslo. Det er ikke uventet at prisveksten går ned etter en periode med så høy vekst. Fremover kan den økte boligbyggingen bidra til at boligprisene fortsetter å utvikle seg moderat.

Arbeidsmarkedet er i bedring. Den registrerte ledigheten falt ni måneder på rad til august og lå i september på 2,6 pst. av arbeidsstyrken (sesongjustert). AKU-ledigheten var 4,2 pst. i juli, ned fra 4,7 pst. i 2016. Ledigheten går nå ned over hele landet, også på Sør- og Vestlandet. Sysselsettingen viste lenge en svak utvikling, men har ifølge nasjonalregnskapet tatt seg godt opp hittil i år. Bedringen i arbeidsmarkedet ventes å fortsette etter hvert som aktiviteten i økonomien tiltar videre.

Samlet anslås veksten i BNP Fastlands-Norge til 2,0 pst. i år, som er 0,4 prosentenheter høyere enn anslått i fjor høst. De to neste årene ventes veksten å ta seg opp til 2,5–2,6 pst., klart høyere enn trendveksten i økonomien.

Anslagene er usikre. Brexit-forhandlingene og usikkerhet rundt politikken til den amerikanske administrasjonen bidrar til usikkerhet om de økonomiske utsiktene internasjonalt. Proteksjonisme og økt konfliktnivå mellom land kan raskt svekke oppgangen i verdensøkonomien. På kort sikt kan likevel et kraftig oppsving i optimismen blant bedrifter og husholdninger, særlig i Europa, føre til enda sterkere økonomisk vekst. Den sterke kredittveksten i noen land, blant annet Kina, bidrar til usikkerhet på mellomlang sikt.

Her hjemme kan høy gjeldsbelastning føre til at mange husholdninger må stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle fortsette å falle over en lengre periode. Det kan bremse oppgangen. På den annen side kan oppgangen i næringslivets investeringer bli sterkere enn lagt til grunn etter en lang periode med svak vekst.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Sundvolden-plattformen understreker at bruken av oljepenger skal tilpasses situasjonen i økonomien innenfor handlingsregelens rammer. Ekspansiv finanspolitikk kan motvirke nedgangskonjunkturer, men kan også forsterke svingningene i økonomien dersom politikken ikke legges om i mer nøytral retning når konjunkturene snur.

En viktig del av regjeringens politikk er vekstfremmende lettelser i skatter og avgifter, hvor det normalt tar noe tid før virkningen på økonomien kommer til syne. Den kraftige svekkelsen av kronen bedrer næringslivets konkurranseevne, men også her tar det tid før det slår ut i økt økonomisk aktivitet.

Etter flere år med kraftig økning i bruken av oljeinntekter, tilsier utsiktene for norsk økonomi at finanspolitikken normaliseres i 2018, dvs. en nøytral finanspolitikk. Bruken av oljeinntekter anslås å utgjøre 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, samme nivå som for inneværende år, og noe under den forventede realavkastningen fra fondet.

Det er avgjørende å bevare den bedrede konkurranseevnen. Det tilsier at finanspolitikken strammes til før pengepolitikken. Skulle en fortsatt ekspansiv finanspolitikk føre til at pengepolitikken strammes til tidligere enn det som nå er ventet, øker risikoen for at kronen styrker seg.

Lavere etterspørsel etter varer og tjenester fra oljevirksomheten er en varig, strukturell endring. Norsk økonomi vil derfor trenge flere ben å stå på i årene som kommer. Vår fremste utfordring er å styrke det private næringslivet og legge til rette for vekst og sysselsetting i konkurranseutsatt sektor. Fortsatt ekspansiv finanspolitikk når konjunkturene bedres, vil kunne bremse tilpasningen til et mer konkurransedyktig lønns- og kostnadsnivå, svekke mobiliteten i arbeidsmarkedet og flytte arbeidskraft fra olje- og gassnæringen til skjermet sektor, i stedet for til annen konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt svar på de strukturelle utfordringene norsk økonomi står overfor.

Vi står nå overfor en ny fase i finanspolitikken. Siden handlingsregelen ble innført i 2001 er bruken av oljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. Nå brytes denne trenden.

For det første vil petroleumspriser omkring dagens nivå og gradvis avtakende produksjon i Nordsjøen gi lavere nye innskudd i Statens pensjonsfond utland enn vi er blitt vant til. For det andre er anslaget på forventet realavkastning justert ned fra 4 til 3 pst. i Perspektivmeldingen 2017 som ble lagt frem i mars i år.

Samlet ventes ikke verdien av fondet lenger å øke målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed begrenset. Finanspolitikken bør derfor i gjennomsnitt legges opp om lag nøytralt i årene som kommer, men for det enkelte år skal den fortsatt tilpasses konjunktursituasjonen i norsk økonomi. Et tiår fra nå vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fordi veksten i fondskapitalen ikke holder følge med veksten i fastlandsøkonomien.

Da handlingsregelen ble innført, var det ventet at nye tilførsler av kapital til fondet en dag ville avta og at inntektene fra investeringene i pensjonsfondet ville bli viktigere. Statens inntekter fra pensjonsfondet er nå større enn tilførslene fra oljevirksomheten. Usikkerhet i oljeprisen har dermed gradvis fått mindre betydning, mens usikkerhet om markedsverdien av fondets investeringer betyr mer for statens inntekter. Et markert fall i fondskapitalen tilsier isolert sett redusert bruk av oljeinntekter. Retningslinjene for bruken av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken skal kunne håndtere slike situasjoner og støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet skal jevnes ut over flere år – og det gjelder ved svingninger både opp og ned.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. Stortingsmelding nr. 29 (2000–2001) om retningslinjer for den økonomiske politikken, fremhevet at økningen i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten av økonomien. Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomite til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer. En samlet finanskomite stilte seg også bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. Regjeringen viderefører prioriteringen av disse områdene i budsjettet for 2018.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vennet oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever at arbeidet med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien fortsetter. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom oppfølging av rådene fra Produktivitetskommisjonen som regjeringen satte ned i 2014, og som leverte sine anbefalinger i 2015 og 2016. Både våre egne og andre lands erfaringer tyder på at det kan ta tid før reformer slår ut i økt produktivitet.

Høy arbeidsinnsats er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge har vi høy sysselsetting, men den gjennomsnittlige arbeidstiden er lav. Dermed er arbeidsinnsatsen per innbygger ikke høyere enn gjennomsnittet for EU-landene. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å redusere denne andelen er krevende, men viktig.

Fremover vil aldring av befolkningen gi markert høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert.

Hovedtall i budsjettet for 2018

Regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 231,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Det svarer til 2,9 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet anslås til 7,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det utgjør drøyt 43 000 kroner per innbygger. Hver syvende krone som brukes over offentlige budsjetter, hentes nå fra pensjonsfondet. Realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1,0 pst., som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet brukes ofte som et enkelt mål for hvordan budsjettet virker på samlet etterspørsel etter varer og tjenester. Regjeringen har lagt opp til å øke bruken av oljeinntekter med 6 mrd. 2018-kroner fra 2017 til 2018. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet gir statsbudsjettet en impuls på under 0,1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Det betyr at budsjettet virker nøytralt på aktiviteten i økonomien.

Den samlede satsingen på kunnskap, samferdsel og skattelettelser i perioden 2014–2018 har vært klart større enn i perioden 2005–2013, i tråd med denne regjeringens mål. For perioden sett under ett er drøyt 14 pst. av det samlede handlingsrommet i budsjettet brukt til skatte- og avgiftslettelser, mens drøyt 22 pst. er benyttet til satsing på kunnskap og samferdsel. I tillegg har økte utgifter i folketrygden lagt beslag på i underkant av 29 pst. av handlingsrommet, mens rundt 18 pst. er blitt anvendt til å styrke kommuneøkonomien, medregnet satsinger på kunnskap og samferdsel i kommunal regi.

Budsjettpolitikken og utviklingen i offentlige finanser er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 og 3.2.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen vil bruke skatte- og avgiftssystemet til å finansiere fellesgoder, sikre sosial mobilitet, oppnå mer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkår for norsk næringsliv. Det private eierskapet skal styrkes, og det skal lønne seg mer å jobbe, spare og investere.

For å underbygge den positive utviklingen i norsk økonomi prioriterer regjeringen skatte- og avgiftsendringer som styrker vekstevnen i økonomien, letter omstillingene og skaper nye arbeidsplasser. Enigheten i Stortinget om skattereformen følges opp ved at skattebyrden forskyves ytterligere fra selskapsskatt og skatt på sparing og arbeid til andre skatter og avgifter, mens inntektene fra grunnrentenæringene opprettholdes. Dette er i tråd med internasjonale anbefalinger fra blant andre OECD.

Marginalskattesatsen på lønn foreslås redusert for de aller fleste, og mest for dem med de laveste inntektene. Skattesats på alminnelig inntekt for personer og selskap reduseres fra 24 til 23 pst., og verdsettingsrabatten for aksjer og driftsmidler i formuesskatten økes fra 10 til 20 pst.

Regjeringen fremmer flere forslag som forbedrer skattesystemet og bidrar til å finansiere skattelettelser som styrker økonomiens vekstevne. Dette gjelder blant annet endringer i fradragsreglene for kost og losji, avvikling av skatte-klasse 2, avvikling av den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen og økningen av den lave merverdiavgiftssatsen.

For å fremme omstilling er det nødvendig å starte og utvikle nye bedrifter. Regjeringen foreslo derfor i Revidert nasjonalbudsjett en skatteinsentivordning for langsiktige investeringer i oppstartsselskap. I 2018-budsjettet foreslås videre endringer i opsjonsbeskatningen for små, nyetablerte selskap, slik regjeringen varslet i Revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen foreslår også flere endringer som forsterker klima- og miljøinnretningen på avgiftssystemet. Flere av forslagene fra Grønn skattekommisjon følges opp, slik at miljøskader prises på en bedre måte. Regjeringen foreslår blant annet at CO₂-avgiften gjøres mer kostnadseffektiv ved å fjerne fritak og lave satser.

Som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget foreslås det at vektfradraget i engangsavgiften for ladbare hybridbiler differensieres etter elektrisk rekkevidde fra 1. juli 2018. Elbiler gis også fullt vektfradrag når fritaket for elbiler i engangsavgiften nå foreslås opphevet. Med forslaget vil det bare være tunge elbiler, med vekt over to tonn, som vil få engangsavgift. Elbiler vil fremdeles ha betydelige fordeler sammenlignet med biler som bruker fossilt drivstoff.

Den lave satsen i merverdiavgiften foreslås økt fra 10 til 12 pst. Dette bidrar til å styrke merverdiavgiften som en generell avgift på forbruk.

Regjeringen foreslår også flere endringer i eiendomsskattereglene. Blant annet endres verdsettingsreglene for «verk og bruk» i eiendomsskatten slik at produksjonsutstyr og -installasjoner som hovedregel ikke lenger skal kunne ilegges eiendomsskatt.

Samlede nye skatte- og avgiftslettelser i 2018 som følge av regjeringens forslag er om lag 3,0 mrd. kroner påløpt og 0,7 mrd. kroner bokført. Nesten 9 av 10 skattytere får lavere eller uendret skatt.

Skatte- og avgiftsopplegget omtales nærmere i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018.

Regjeringens satsinger

Regjeringen har i budsjettet for 2018 prioritert tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. Tiltakene er tilpasset konjunktursituasjonen og legger til rette for en langsiktig omstilling med nye arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor etter hvert som oljenæringen gradvis vil bli en mindre viktig vekstmotor for økonomien.

• Konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Fallet i etterspørselen fra oljenæringen har satt vår evne til omstilling på prøve. Lavere aktivitet i oljenæringen er ikke bare et kortvarig konjunkturfenomen, men en mer langvarig strukturell endring. Å håndtere denne utfordringen har vært et hovedmål for regjeringens økonomiske politikk. Nå er den økonomiske veksten på vei opp og ledigheten på vei ned. Det viser at regjeringens politikk virker og at næringslivet omstiller seg. Gode generelle rammebetingelser og forbedringer av skattesystemet har bidratt til dette, i første rekke redusert selskapsskatt. Det samme har de målrettede tiltakene for Sør- og Vestlandet. I tillegg kommer særskilte ordninger for å stimulere gründervirksomhet og innovasjon. Skattefunnordningen er utvidet, og bevilgningene til forskning og innovasjon har økt betraktelig de siste årene. Det er satset på brede, landsdekkende ordninger.

• Regjeringen vil bygge landet. Nasjonal transportplan for 2018–2029 (NTP) er lagt frem. Den sterke satsingen på veier, bane og kollektivtransport fortsetter. Reduserte transportkostnader bedrer fremkommeligheten for næringslivet og legger til rette for velfungerende bo- og arbeidsmarkeder over hele landet. Det foreslås nær 61 mrd. kroner til NTP-formål i 2018, dvs. rundt 3 mrd. kroner mer enn i Saldert budsjett 2017. Bevilgningen til utbyggingsselskapet Nye Veier AS økes i tråd med regjeringens ambisjon om 5,3 mrd. kroner i årlig tilskudd til selskapet fra og med 2018. Budsjettforslaget prioriterer oppstart av et stort veiprosjekt som offentlig-privat samarbeid (OPS) i 2018 (rv 3/rv 25 Ommangsvollen – Grundset/Basthjørnet i Hedmark). Det er videre lagt opp til oppstart av tre nye, store riksveiprosjekter under Statens vegvesen i 2018 (E16 Eggemoen – Olum i Buskerud og Oppland, E6 Kapskarmo – Brattås – Lien i Nordland og E69 Skarvbergtunnelen i Finnmark). Satsingen på økt veivedlikehold videreføres slik at veistandarden kan forbedres. Videre foreslås økt tilskudd til statlig delfinansiering av viktige kollektivprosjekter i de største byene. Det er lagt til rette for at det kan startes opp to nye jernbaneprosjekter som en del av indre InterCity, langs Dovrebanen (Venjar – Eidsvoll – Langset) og Østfoldbanen (Sandbukta – Moss – Såstad). Det legges til rette for god fremdrift i igangsatte prosjekter, og det foreslås økte ressurser til planlegging av nye prosjekter. Det høye nivået på drift og vedlikehold av jernbanen videreføres.

• Kunnskap gir muligheter til alle. Kunnskap tilegnes gjennom hele livet. Regjeringen har høye ambisjoner for kvaliteten i alle utdanningsledd – fra barnehage, via skole, til høyere utdanning og forskning. Slik gir vi muligheter for alle og gode forutsetninger for økt konkurransekraft, verdiskaping og velferd. Forslag om å innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å bli hengende etter i opplæringen, var på høring sommeren 2017. Av økningen i kommunenes frie inntekter er 200 mill. kroner begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, samtidig som samme formål styrkes over Kunnskapsdepartementets budsjett. Utvidelsen av perioden for utdanningsstøtte til elleve måneder følges opp ved at heltidsstudenter får utbetalt støtte til ytterligere en kvart måned våren 2018. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning følges opp blant annet med økt bevilgning til forskningsinfrastruktur, økning av stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020 og startbevilgning til nybygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Fremtidens næringsliv skal ha tilgang på tilstrekkelig kompetanse, og det foreslås midler til flere fagskoleplasser og til opptak av nye kull på IKT-studier.

• En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil legge større vekt på frihet for den enkelte. Lavere skatter vil gi den enkelte større frihet til å disponere egen inntekt. Digitalisering åpner for at offentlige tjenester kan gjøres mer brukerrettet og rapportering kan forenkles. Nærmere 70 pst. av næringslivets rapportering til myndighetene skjer nå digitalt, en økning fra vel 50 pst. for fire år siden. Regjeringens forenklingsprosjekt skal identifisere forenklingstiltak i offentlig forvaltning og redusere bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer. Regjeringen har hatt som mål å redusere bedriftenes årlige kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer med 15 mrd. kroner ved utløpet av 2017, sammenlignet med kostnadene i 2011. De årlige besparelser for næringslivet ved starten av 2017 er beregnet til om lag 15,2 mrd. kroner, inkludert regjeringens forslag til endringer i regnskapsloven som skal behandles i Stortinget høsten 2017. Regjeringen foreslår 612 mill. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. For å øke digitaliseringstempoet foreslår regjeringen blant annet 100 mill. kroner til finansiering av kommunale IKT-prosjekter. I tillegg videreføres betydelige IKT-satsinger på flere sentrale områder, herunder modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten, modernisert folkeregister og ny systemløsning for avgiftsforvaltning. I tillegg foreslås det å starte opp et prosjekt for ny digital skattemelding i Skatteetaten. Prosjektet forventes å gi betydelige tidsbesparelser for næringsliv og innbyggere. Folk flest må også kunne sette seg inn i hvordan staten bruker skattepengene. I oktober 2017 lanseres statsregnskapet.no, en ny nettportal som gjør det enkelt for borgere og media å hente ut informasjon fra regnskapene for staten og statlige virksomheter.

• Trygghet i hverdagen og styrket beredskap. Regjeringen satser på politiet. Budsjettet legger til rette for anskaffelse av tre nye politihelikoptre, etablering av et nytt nasjonalt beredskapssenter og forsterket politiinnsats for integrering i Oslo sør. Samtidig tas det høyde for skjerpede krav til grensekontroller i Schengen-området. Regjeringen vil at ankomstfasen for nyankomne asylsøkere skal være effektiv og forutsigbar. Det foreslås derfor å videreutvikle ankomstsenterfunksjonen. Det legges til rette for økt kapasitet i kriminalomsorgen med etablering av det nye fengselet i Agder, fortsatt leie av fengselsplasser i Nederland, og utvidelse av straffegjennomføring med elektronisk kontroll. Hensikten er kortere soningskøer og raskere overføring av varetektsinnsatte fra politiarrest til fengsel. Anskaffelsen av nye redningshelikoptre fortsetter. Langtidsplanen for forsvaret følges opp med vesentlige økninger til sentrale kapasiteter. Etableringen av et jegerkompani tilknyttet Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter, og midlene til trening og øving i Luftforsvaret og Sjøforsvaret økes. Bevilgningene til objektsikring, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet foreslås økt. Det tas høyde for norske bidrag til NATO- og FN-ledede utenlandsoperasjoner. Ambisjonene for kampflyanskaffelsen videreføres. IKT-sikkerheten bedres, blant annet ved at det legges til rette for flere fiberkabler til utlandet, en pilot for alternativt kjernenett og økte midler til IKT-sikkerhet i petroleumsnæringen. Regjeringen legger opp til at det skal utarbeides forsvarlige planer for fremtidig nedbygging og riving av de norske atomreaktorene, og oppbevaring av nasjonalt atomavfall. I 2018 foreslår regjeringen at det opprettes et nytt forvaltningsorgan for avvikling av atomanlegg og trygg håndtering av atomavfall.

• Et velferdsløft for syke og eldre. Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet. Regjeringen ønsker å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasientene og prioritere tilbudet til pasienter innen psykisk helse og rus. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i pasientbehandlingen på sykehusene på om lag 2 pst., som er en fortsatt høy vekst. Det foreslås investeringslån til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, til utbygging og modernisering av Haugesund sjukehus og til nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet. I tillegg videreføres bevilgningene til investeringslån til prosjekter som allerede er startet opp, herunder nytt sykehus i Drammen. Tilbudet til personer med rusproblemer bedres ved at de regionale helseforetakene skal prioritere tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt at 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Det legges til rette for utbygging av flere heldøgns omsorgsplasser ved at det kan gis tilsagn om investeringstilskudd til 1 800 plasser i 2018.

• Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Vi må hindre at mennesker faller utenfor arbeidsmarkedet og viktige sosiale arenaer. Derfor foreslår regjeringen å videreføre den særskilte ungdomsinnsatsen. Innsatsen er rettet mot personer under 30 år som har vært arbeidsledige i minst åtte uker og som ikke har tilbud om tiltak, utdanning eller arbeid. Det foreslås også å videreføre den økte innsatsen for langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden, slik at flere kan komme tilbake i arbeid. Regjeringen foreslår å etablere en permanent ordning med servicehunder, utvide ordningen med stønad til parykk, utvide stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, og innføre rett til taleflythjelpemidler i folketrygden. Arbeidsgodtgjørelsen til fosterforeldre vil fra 1. januar 2018 ikke lenger medføre avkorting av dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Innsatsen mot vold og overgrep i nære relasjoner økes. Regjeringen forbereder gjennomføringen av barnevernsreformen og vil legge frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet. Budsjettforslaget legger til rette for læringsnettverk mellom kommuner og utvidet tilbud om etter- og videreutdanning for ansatte i det kommunale barnevernet. Barn i barnevernet har større helseutfordringer enn andre. Barnevernet skal i samarbeid med helsetjenesten etablere to institusjoner for barn med behov for langvarig omsorg utenfor hjemmet og behov for psykisk helsehjelp.

• Levende lokaldemokrati. Kommunene har ansvar for helt sentrale velferdstjenester. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes frie inntekter i 2018 på knapt 3,8 mrd. kroner og en vekst i samlede inntekter på 4,6 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå i 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2017. For kommunene begrunnes 300 mill. kroner av veksten i frie inntekter med en satsing på rusomsorg, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak til barn, unge og familier for å ruste kommunene for barnevernsreformen. Av veksten i fylkeskommunenes frie inntekter skal 100 mill. kroner gis en særskilt fordeling til ferjefylkene. Kommunereformen vil gi sterkere kommuner med et bedre grunnlag for å tilby innbyggerne gode tjenester, skape en god utvikling i kommunen, og legge til rette for et styrket lokaldemokrati. Vedtak om kommunereformen innebærer at 121 kommuner slås sammen til 47 nye kommuner. De aller fleste sammenslåingene vil tre i kraft fra 1. januar 2020. Antall kommuner vil da være redusert fra 428 til 354.

• En ambisiøs klimapolitikk. På klima-konferansen i Paris i desember 2015 ble partene enige om en global avtale. Målet er å holde gjennomsnittlig temperaturøkning godt under 2 °C sammenliknet med før-industrielt nivå, og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C. Avtalen setter opp et kollektivt utslippsmål, slik at økningen i de globale klimagassutslippene snarest mulig skal snus til en rask reduksjon. Det siktes mot balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av dette århundret (klimanøytralitet). 160 parter har så langt ratifisert Parisavtalen, som trådte i kraft 4. november 2016. Norge har meldt inn en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenliknet med norsk nivå i 1990. Det er i tråd med anslagene fra FNs klimapanel for hva som kreves for å nå et togradersmål, og det tilsvarer EUs forpliktelse. Norge er i dialog med EU om en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen. Regjeringen la før sommeren frem en strategi for hvordan Norge kan oppfylle klimaforpliktelsen for 2030. Gjennom et samarbeid med EU vil 2030-målet for ikke-kvotepliktige utslipp nås med hovedvekt på innenlandske utslippsreduksjoner og med nødvendig bruk av EU-regelverkets fleksibilitetsmekanismer. Regjeringens strategi for 2030 legger til rette for betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt. Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i klimapolitikken. I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen å gjøre innretningen av CO₂-avgiften mer kostnadseffektiv ved å fjerne fritak og lave satser. Regjeringen arbeider videre med om avfallsforbrenningsanlegg skal innlemmes i EUs kvotesystem eller om de skal ilegges CO₂-avgift. Regjeringen foreslår også flere tiltak på utgiftssiden, herunder å øke tilskuddet til statlig delfinansiering av viktige kollektivprosjekter i de fire største byene, at det bevilges investeringskapital til det nye selskapet med arbeidsnavnet Fornybar AS, og å øke bevilgningene til klima- og miljørettet bistand.

Regjeringen vil videreføre avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i 2018. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene frigjør ressurser til prioriterte formål. Regjeringen vil forvalte skattebetalernes penger med respekt og motarbeide sløsing med offentlige midler.

Det vises til nærmere omtale i Gul bok (Prop. 1 S (2017–2018) Statsbudsjettet), samt avsnitt 3.2 om kommuneøkonomien og avsnitt 3.7 om klimapolitikken.

Pengepolitikken

Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting.

Styringsrenten er Norges Banks viktigste virkemiddel, og renten kan endres raskt dersom de økonomiske utsiktene tilsier det. Styringsrenten har ligget på rekordlave 0,5 pst. siden mars 2016. Ifølge Norges Banks renteprognose fra september i år vil styringsrenten holdes om lag på dette nivået en tid fremover, før den gradvis heves til nær 1,5 pst. mot slutten av 2020. Norges Bank anslår at veksten i konsumprisene vil ligge lavere enn inflasjonsmålet de nærmeste årene, mens kapasitetsutnyttingen i fastlandsøkonomien gradvis normaliseres gjennom prognoseperioden.

Regjeringen satte 10. april 2015 ned et offentlig utvalg som skulle fremme forslag til ny sentralbanklov. Utvalget, som ble ledet av Svein Gjedrem, overleverte sin utredning (NOU 2017: 13) til Finansdepartementet 23. juni 2017. Utvalget foreslår en ny sentralbanklov med bestemmelser om bankens formål, oppgaver og organisering mv. Utredningen ble sendt på høring samme dag med frist 15. oktober 2017. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget.

Parallelt med arbeidet i sentralbanklovutvalget har Finansdepartementet arbeidet med en modernisering av forskriften for pengepolitikken. Det har vært en åpen prosess om erfaringene med inflasjonsmål med bidrag både fra akademia og Norges Bank. Regjeringen arbeider videre med saken.

Avsnitt 3.3 redegjør nærmere for pengepolitikken.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Den positive utviklingen i norsk økonomi har styrket inntjeningen i norske finansinstitusjoner. Bankene har bygget opp kapital de siste årene og ligger godt an til å nå fastsatte kapitalkrav, herunder en høyere motsyklisk kapitalbuffer og særskilte krav til enkeltbanker (såkalte pilar II-krav). For livsforsikringsselskaper er kombinasjonen av garanterte ytelser, økt levealder og vedvarende lave renter utfordrende. Innføring av nye soliditetsregler gjør at selskapene over tid blir underlagt kapitalkrav som bedre gjenspeiler den risikoen de står overfor.

Finansielle ubalanser bygges vanligvis opp over lang tid før de eventuelt utløser en krise. De viktigste virkemidlene for å hindre finansiell ustabilitet er rammebetingelser som sikrer at de enkelte finansinstitusjonene er solide hver for seg. Likevel kan ubalanser bidra til økt systemrisiko i finansmarkedene og øke faren for finansiell ustabilitet. De senere årene er det derfor lagt større vekt på behovet for å styrke overvåkingen og reguleringen av finanssystemet som helhet.

Den vedvarende oppgangen i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp. Selv om boligprisene ikke lenger stiger, har høy og fortsatt stigende gjeldsbelastning i husholdningene ført til at den finansielle sårbarheten er høy og vil vare ved en tid. Lavere vekst i boligprisene vil etter hvert bidra til å dempe gjeldsveksten i husholdningene.

Skulle boligprisene falle kraftig over en lengre periode, kan den økonomiske oppgangen bli dempet. Ved tidligere perioder med boligprisfall, som under bankkrisen og finanskrisen, var de makroøkonomiske utsiktene i utgangspunktet svake og bankene hadde begrenset utlånskapasitet og forholdsvis lav kapitaldekning. Det er ikke situasjonen nå. De økonomiske utsiktene er gode, arbeidsledigheten er ventet å avta og bankene har god soliditet og utlånskapasitet.

Regjeringen har satt inn en rekke tiltak for å dempe den finansielle risikoen. Økte kapitalkrav bidrar til å gjøre finanssystemet mer robust overfor et fall i boligprisene. Krav til utlånspraksis bidrar til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Verdsettingsrabatten for sekundærboliger og verdien av gjeld tilordnet sekundærbolig er redusert, med formål å likestille investering i eiendom med investeringer i annen virksomhet, men tiltakene har trolig også bidratt til å dempe boligspekulasjon. I tillegg har regjeringen fremmet forslag for å gjøre det lettere og raskere å regulere til bygging av nye boliger. Boligbyggingen har økt og gitt en bedre balanse i boligmarkedet.

Finansiell stabilitet og boligmarkedet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet står sentralt i regjeringens økonomiske politikk. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for et fleksibelt arbeidsmarked, slik at flest mulig er i arbeid og får brukt sine evner, og slik at bedriftene får tak i den kompetansen de trenger.

Arbeidsmarkedstiltak er viktig for å hjelpe ledige med å komme raskt tilbake i jobb og for å unngå at utsatte grupper med svak eller lite etterspurt kompetanse varig faller utenfor arbeidslivet. Antallet tiltaksplasser er trappet betydelig opp de siste årene. Arbeidsmarkedet er i bedring, og det foreslås en viss nedtrapping i antallet plasser rettet mot ledige til neste år. Tiltaksnivået vil likevel være høyere enn i 2014 og 2015.

Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har gått ledig lenge, prioriteres for tiltak i 2018. Regjeringen viderefører derfor innsatsen overfor utsatte unge ledige og personer med nedsatt arbeidsevne under 30 år. Ungdomsinnsatsen sikrer et arbeidsrettet tilbud til personer under 30 år som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller tiltak. Det er særlig viktig å unngå langvarig passivitet, og regjeringen iverksetter derfor en forsterket og mer målrettet innsats for langtidsledige som nærmer seg slutten av dagpengeperioden.

Pensjonsreformen er utformet for å gi økt arbeidstilbud, slik at pensjonssystemet er robust når levealderen øker. Sysselsettingen blant eldre har økt, særlig i privat sektor med AFP, mens effektene av reformen har vært begrenset i offentlig sektor siden offentlig tjenestepensjon ikke er endret i samme grad. Regjeringen har, i forståelse med partene i arbeidslivet, vurdert mulige modeller for offentlig tjenestepensjon som vil være bedre tilpasset prinsippene i pensjonsreformen, og er innstilt på å komme frem til en løsning i samarbeid med arbeidslivets parter.

Gjennomføringen av lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Koordinerte oppgjør, der sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til å holde lønnsveksten innenfor rammer konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvar for at lover og regler legger til rette for et velfungerende og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Tiltak for en mer produktiv og effektiv økonomi

Det siste tiåret har produktiviteten vokst svakere enn tidligere. At vi lykkes med å få stadig mer ut av de ressursene vi bruker, er den viktigste drivkraften bak økt levestandard. Produktivitetsveksten må derfor opp igjen om velstandsveksten skal fortsette. Den økonomiske politikken kan ikke bare ha som mål å fordele statens inntekter, men må legge til rette for omstilling og nyskaping og bidra til at arbeidsinnsats og kapital tas i bruk i nye næringer. En god ressursutnyttelse i privat og offentlig sektor bidrar til høy verdiskaping og er viktig for levestandard og velferdsordningene. Samtidig vil en god omstillingsevne bidra til at norske virksomheter står bedre rustet til å møte internasjonal konkurranse. Regjeringen legger vekt på at effektiviseringsarbeidet skal pågå kontinuerlig.

Både Produktivitetskommisjonen og OECD har pekt på at økt produktivitet kan oppnås gjennom strukturreformer som styrker næringslivets vekstmuligheter og tiltak for å effektivisere offentlig sektor. Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen videreføres, slik at vi kan frigjøre ressurser til prioriterte formål. Regjeringen vil redusere bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte rapporteringskrav og reguleringer. Regjeringen har gjennomført flere forenklinger i plan- og bygningsloven. Arbeidet med digitalisering og forenkling videreføres. Flere omfattende reformer er gjennomført for å få bedre tjenester og mer ut av ressursene i offentlig sektor, herunder kommunereform, jernbanereform, politireform, reform av høyskolesektoren og etablering av selskapet Nye Veier AS. Arbeidet med reformer som bidrar til bedre bruk av samfunnets ressurser både i privat og offentlig sektor, fortsetter.

Regjeringens arbeid for en mer produktiv og effektiv økonomi er tema for kapittel 5.

Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015, representerer en ambisjon om innen 2030 å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Det er også en rekke andre mål. I alt er det 17 hovedmål og 169 delmål. Intensjonen bak målene er å legge til rette for et godt og trygt liv uten fattigdom for alle mennesker.

Regjeringen har utpekt et koordineringsansvarlig departement for hvert av de 17 bærekraftsmålene. De koordineringsansvarlige departementene rapporterer om oppfølgingen av målene i sine budsjettproposisjoner. Finansdepartementet har koordineringsansvar for hovedmål 8 om økonomisk vekst og sysselsetting og hovedmål 10 om å redusere ulikhet.

Kapittel 6 inneholder en sammenfatning av hvordan de ulike målene er fulgt opp, samt en nærmere omtale av mål 8 og 10.

Statens pensjonsfond

Formålet med Statens pensjonsfond er å støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter og sparing for å finansiere pensjonsutgiftene til folketrygden. En langsiktig og god forvaltning legger til rette for at petroleumsformuen kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Målet med investeringene i Statens pensjonsfond er høyest mulig avkastning til en akseptabel risiko. Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor.

Ved utgangen av første halvår 2017 var verdien av Statens pensjonsfond utland 8 018 mrd. kroner og verdien av Statens pensjonsfond Norge 220 mrd. kroner.

I fondsmeldingen for 2016 la regjeringen opp til å øke aksjeandelen i den strategiske referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland fra 62,5 pst. til 70 pst. Regjeringen vil orientere Stortinget etter at innfasingen er sluttført. I lys av beslutningen om å øke aksjeandelen, er det også satt i gang et arbeid med å vurdere sammensetningen av fondets referanseindeks for obligasjoner. Saken vil omtales i fondsmeldingen for 2017, som legges frem våren 2018.

Sentralbanklovutvalget, som leverte sin innstilling 23. juni i år, ble også bedt om å vurdere organiseringen av forvaltningen av Statens pensjonsfond utland. Utvalget foreslår at forvaltningen legges til et nytt særlovsselskap utenfor Norges Bank. Utvalget legger også frem to alternative styringsmodeller dersom forvaltningen skal forbli i banken. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget.

Statens pensjonsfond er nærmere omtalt i kapittel 7.